For en fantastisk start på det nye året! Etter en kjempehyggelig nyttårsfest med flere familier fra fotball-laget til guttungen i går, våknet vi i dag med et smil om munnen. Nytt år, nye muligheter. Kaffemaskinen putret muntert mens den produserte flytende gull, og mens jeg nøt den første slurken gikk jeg gjennom bunken med post jeg hentet inn før helgen. Og hva fant jeg der? JULEKORT FRA NRK!!

Altså hallo?! Starte det nye året med en hyggelig hilsen fra tre av de største navnene fra Snøfall-produksjonen – kan et år noensinne starte bedre? I think not! Først en hilsen fra Winter for noen dager siden og nå dette? Jeg var i himmelen. Ringte rett til mamma og pappa for å skryte av sønnen deres, og kjøpte umiddelbart en drøss med aksjer i det nye året. 2024 kommer til å bli et rekordår, så her er det bare å komme seg inn tidlig!

Så kom frokosten i gang og vi snakket med barna om nyttårsforsetter. Jeg var jo med på morgensendingen til TV2 på nyttårsaften for å prate om alle forventningene folk har til nyttårsaften og hvorfor det kan være lurt å skru dem litt ned. Bli heller positivt overrasket hvis det blir en kjempekveld, fremfor å brenne av tusenvis av kroner på fyrverkeri og champagne du ikke har råd til, bare for å ende opp med å spise tørr kalkun og fryse nøttene av deg mens du ser på fyrverkeri som forsvinner inn i tåka.

På samme måte mener jeg det er viktig å sette seg nyttårsforsetter som er ambisiøse, men målbare. Ikke si “I 2024 skal jeg komme meg i bedre form”, for det er jo ikke målbart og vanskelig å jobbe mot. Si heller type “Jeg skal trene minst 2 ganger i uka” eller “Jeg skal spise grønnsaker til hver middag”. Det er bedre å bestige stigen ett steg av gangen enn å prøve å hoppe 3 meter rett opp på taket.

Jeg pleier ikke å ha mange nyttårsforsetter, men jeg liker alltid å ha én stor utfordring som holder meg gående hele året. Som å ikke spise sukker et helt år eller ikke drikke brus. I år hadde jeg derimot et annet mål. Ikke banne i hele 2024.

For jeg banner dessverre en del i dagligtalen, så også når jeg blir irritert. Og det hører ingensteds hen når man har to barn som suger til seg alt de hører som svamper. Så derfor fortalte jeg barna om nyttårsforsettet og vi ble enige om å gjøre det til en konkurranse. Ingen i familien skulle banne, ikke engang på tull, og vinneren blir den som holder lengst. Lite vet de at jeg har et konkurranseinstinkt som ikke ligner grisen. Jeg holder LETT en uke eller to minst! Og da har det blitt rutine og brått kan det faktisk holde i hele år!

Tenkte jeg. Men det var før jeg møtte snøfreseren.

For i løpet av natten har hele Nord-Norge rast ned fra himmelen og begravd oss stakkars søringer i metervis med snø. Takk og lov for at man har snøfreser, tenkte jeg og gikk ut i garasjen. Først begynte jeg faktisk å måke for hånd, for litt trening har aldri tatt livet av noen. Men det er så sinnssyke mengder at sterkere lut måtte til. Og ut rullet jeg det illsinte beistet med motor som en lastebil og dekk som en dumper. Nå skal det bli vei i vellinga! Men jeg dro og dro og dro i snora. Ingenting skjedde. Sjekket bensin, filter, olje og alt, byttet mellom kjør og choke, skilpadde og hare, men fortsatt stille som en grav om natten. Og snøen bare veltet inn. Frustrasjonen økte mens jeg sto der og halte og dro som om jeg satt ved åra på et vikingskip. Til vanlig ville jeg bannet ganske høyt for meg selv på dette tidspunktet, men å nei du, ikke i år. 2024 skal bli mitt år! På dette tidspunktet hadde jeg brukt nok tid at jeg kunne håndmåket meg herfra til Gdansk, så frustrasjonen sto i taket og dessuten begynte jeg å få dårlig tid. Vi var invitert på fisefin nyttårslunsj og nå begynte tiden å true. Og nå som jeg hadde brukt halve formiddagen på den forb… fillerns maskinen, så kunne jeg ikke gi meg. Svett, utslitt, stresset og forbannet kastet jeg meg over den igjen.

Og så, som ved et trylleslag ga den liv fra seg! Ikke mye, men et lite kremt. Det er håp! Vi kommer til å rekke lunsjen, det blir et kjempeår, livet er fantastisk! Overivrig og med nyfunnet livsgnist dro jeg i snora med et kjemperøsk, og med et smell som fra en nyttårsrakett så røyk hele skiten.

Og da kjære leser, rullet jeg maskinen inn i garasjen igjen. Uten å si et ord og i full dannet fattethet. Lukket garasjeporten bak meg og forsikret meg om at barna var utenfor rekkevidde. Og da, rundt 2 timer ut i dag 1, røyk årets nyttårsforsett. Med renter 😆

// Godt forbanna nyttår!! 🥳