6-åringen bannet høyt!

Og gjett hvilket banneord han gikk for! 😅

I det siste har jeg skrevet litt om at jeg må slutte å banne for barnas skyld. For det siste jeg vil er at folk skal høre barna mine prate og tro de er etterkommere av nord-norske fiskere.

Men det er ikke lett. For når melkeglasset går i bakken og en eksplosjon av melk sprer seg over hele kjøkkenet, ja da er ikke pappa sen om å by på rikelig med gloser.

Men har man barn, så har man barn, så i det siste har jeg prøvd å virkelig skjerpe meg. Og takket være mine fantastiske lesere har jeg fått en hel haug med nye favoritter:

– Svarte bananer!

– Feskekaka!

– Saltvann!

– Fy Fagernes-bussen!

– Kvinnfolk fra Dovre!

 

Og tidligere denne uka var det endelig duket for den store testen..

Vi var på vei til fotballtrening og tiden hadde for lengst løpt fra oss. Pappa småløper ned til bilen, stresset som vanlig, fotballgutten følger bak. Støvlene har han allerede på.

Men under det forræderske snølaget lusker speilblank is, og plutselig gir fotballknottene etter. Han sklir som bambi på isen og faller rett ned i snøen. Jeg får det ikke med meg der jeg stressetripper ned trappen mot bilen, men hører bare lyden.

Dunk.

Etterfulgt av:

– “Åååh, FAA-“

Oh no. Nå kommer det.

Nå kommer straffen for at jeg ikke har klart å oppføre meg.

Nå får alle naboene høre sannheten. En søt liten gutt med vokabular som en russisk håndballtrener.

Nå skjer det.

– “Ååååh, FAAABIAN STANG!!”

 

He-hey! Pappas nye anti-banning gir resultater 😂✌️

/ 10 poeng til bedehusbanning 👌

P.S. Beklager til Herr Fabian Stang som har blitt redusert til et banneord. Du er sikkert en feiende flott fyr, men navnet ditt er bare så fryktelig bannevennlig. Jeg håper du forstår. Suss og kos, Peter.

Det beste med å reise bort

(Bilde: Vixen)

 

Det beste med å reise bort,

det er å komme hjem til dere igjen.

Mine to små apekatter.

Synke ned i sofaen og bare holde rundt dere.

Vite at gjengen er samlet igjen.

For hver gang vi skal bort, tenker jeg at nå skal det bli godt å komme seg litt bort. Få litt pusterom og bryte opp rutinen.

Men hver gang jeg er borte, tenker jeg bare på dere.

Og når jeg ser dere igjen for første gang, er det som å møte kongen. Kan nesten ikke tro at det er dere.

Den første klemmen føles som en million kroner og det eneste jeg klarer å tenke er at nå blir det lenge til neste gang. Vil ikke reise fra dere igjen. For en dag uten barna, er en dag nærmest tapt.

Jeg liker meg på kjendisfest, koser meg på guttetur. Trives godt i norsk natur og elsker nye byer. Men aller mest koser jeg meg her. Med dere.

/ Borte bra.. ❤️

Ærre hærre ær partty?!

I kveld smeller det!! 😄🎉

Barna er hos barnevakt.

Skjorten er strøket.

Frua har på strømpebukser.

Sminke har blitt påført.

Det kan bare bety én ting: I kveld blir det fest!

For vi er i Oslo og i dag er det endelig duket for influencernes store årlige høydepunkt: Vixen Influencer Awards!!

I år er vi ikke nominert til en eneste pris (frua kom seg til semi-finalen), som betyr at Christina kan puste lettet ut. Og det er kanskje greit, for med oppussing, flytting, barn og sykdommer, har det vært et langt og køddent halvår, så i dag skal det bli fint å bare ha det ball. Møte masse fine kjentfolk, heie på våre favoritter, skåle, skråle og kose oss glugg!

Som alltid gleder jeg meg litt ekstra til å henge med Kristin Gjelsvik og Dennis Poppe Thorsen, to av de triveligste festfolka jeg vet om. Og så håper jeg å ikke gjøre meg bort og si nå så hinsides dumt på kamera at man ender opp på Dagsrevyen 😉

Men nå må vi løpe. Champagnekorkene sprettes og lipglossen påføres i litervis nede ved den røde løperen, så nå er det bare å fise på seg partydressen, kjøre doble doser godlukt og gjøre skoene klare for dans. Ja, for på en festkveld som dette kan selv jeg vurdere å danse 😅

Planlegger du å holde sofaen med joggebukse og ostepop? Følg festen på Snapchat! Både @pappahjerte og @umulius82 kommer til å snappe rikelig, og selvfølgelig by på noen kleine selfies med kjendiseliten 😆✌️

Ha en fantastisk kveld og lykke til alle finalister!!!

Dyrk din egen mat – i vinduskarmen!

Reklame | Den Lille Gartner

Tenk så moro å dyrke sine egne urter og grønnsaker!

Med Den Lille Gartner kommer du i gang på 1-2-3 😊🌱

Det er snart 2 år siden Christina og jeg satt avocadosteiner i vann, for å se om de kunne bli til noe mer.

Det var utrolig gøy å se de små spirene vokse seg til gigantiske planter, men samtidig savnet jeg å kunne høste frukt fra herligheten.

Jeg digger nemlig tanken på å kunne kose seg med selvdyrket frukt og grønt.

Derfor er jeg utrolig glad for at jeg har fått et samarbeid med Den Lille Gartner, som skal lære meg hvordan jeg raskt og enkelt kan dyrke frem både urter og grønnsaker i vinduskarmen.

Og det verste av alt: Det er superenkelt!

Den Lille Gartner tilbyr kursing og videoer som steg for steg viser hvordan du enkelt og greit kan dyrke frem urter og grønnsaker på kjøkkenbenken.

Tenk så moro å ha dette som familieprosjekt med barna! Å sammen få se hvordan de små frøene spirer frem og blir til krydderplanter, chili og agurker.

Så er det også noe fint over å vise barna hvordan ting fungerer. At et lite frø kan bli til urter eller grønnsaker bare den får litt tid, stell og kjærlighet.

Jeg hadde digget å gjøre dette som barn og vet at barna mine kommer til å gjøre det samme 😄

Til nå har jeg tenkt at det må være en komplisert prosess å gjøre frø til frukt, men Den Lille Gartner har lovet meg at stell og pleie med plantene ikke tar mer enn 1 minutt i uka!

Jeg gleder meg veldig til å komme i gang, slik at vi utover året kan nyte godt av egenprodusert mat, krydre middagen med egne urter og selvfølgelig imponere fletta av naboer som går forbi og titter inn på vår botaniske hage.

Den Lille Gartner selger også utstyr spesiallaget for økologisk dyrking med og uten jord, slik som et miniatyrgartneri til kjøkkenbenken (med lys, jord og det hele), men først og fremst tilbyr de forfriskende enkel kursing for alle oss som er blottet for grønne fingre.

Har du også litt lyst til å prøve deg som kjøkkenbenk-gartner? Bli med da vel!

Jeg kommer til å dele fremgangen med kjøkkenhagen på Snapchat (@pappahjerte) utover våren og håper alle som melder seg på kurset gjør det samme tilbake.

SPESIALTILBUD!

Akkurat nå får du introduksjonspris og sterkt rabatterte priserkurs fra Den Lille Gartner. I tillegg får du ytterligere 10% rabatt ved bruk av rabattkoden: “Pappahjerte”.

Så stikk innom nettsiden, meld deg på kurs og gjør deg klar for å nyte friske urter og knasende grønnsaker fra eget kjøkken!

Klikk her og kom i gang!

/ Førstemann til spisemoden agurk! 😄🥒

Kan jeg bli fit med Desirèe??

I går slapp katten endelig ut av sekken – jeg skal bli fit med Desirèe Andersen!

Desirèe er altså Norges kanskje beste treningsblogger og denne våren har hun tatt på seg et skikkelig hårete oppdrag: Piske ikke bare én, men TO utrente bloggere i form!

Og de bloggerne er altså yours truly, Mr. Pappakropp 2018 og den fantastisk morsomme Line Victoria “Supporterfrue” Husby.

Og det starter nå. Med én gang! Som passer utrolig dårlig, med tanke på at jeg var på en skikkelig hamburgersafari i helgen og er i mitt livs verste form. Som selvfølgelig betyr at det egentlig passer veldig bra. Jeg bare.. Det blir så mye blodslit. Det blir så lite sjokolade.

For jeg innser at hvis stakkars Desirèe skal ha noen som helst sjanse til å klare å piske meg i form til 23. juni, så må det jobbes. Hardt. Og jeg suuupergira!

For hennes slagord er at “det skal være lett å leve sunt”, og det kan jeg like. For jeg har absolutt ikke noe ønske om å leve på pulversuppe i 5 måneder, men etablere sunne og gode matvaner og hverdagsrutiner som på sikt blir en varig livsstil. En sunn livsstil som gir glede og energi!

Men det er klart, jeg kjenner jo også på motstanden. For i dag laget jeg en slags FØR-video for å ta status før vi setter i gang, og den videoen ble bare så utrolig mye verre enn jeg hadde håpet 🙈

Enda vet jeg ikke så mye om opplegget, men jeg skal møte Desirèe for første gang i morgen og gleder meg til å få vite mer. Og gruer meg. Mest. For Desirèe er et råskinn og jeg er en pudding 😅

Men det må til, for i det siste har energinivået stupt og jeg ønsker ikke å være en sånn fyr. Ønsker å være våken, glad og sunn for barna, ikke ligge og snorke med nesa i pastaskruene hver gang vi har spist middag. Men sånn er det nå.

Og denne FØR-videoen gir en ganske god indikasjon på det… 🙈🙈

Så ja, dette blir sjuuuukt spennende!

Drømmen er selvfølgelig å være så kvikk og rask innen St. Hans at selv Brad Pitt begynner å skrive hatefulle ting om meg på nettet, men samtidig så kjenner jeg jo på sjokoladen som ligger og flørter i skuffen. Den satans sjokoladen. Dette kommer til å bli tøft. Og spennende. Og moro! Og jævlig..

/ Kjør a, Bjarte! 💪

— > Sving innom den inspirerende bloggen til Desirèe Andersen

–> Se den fantastiske FØR-videoen til Line Victoria

Mor på do

Da jeg fikk dette bildet av en følger på Snapchat, begynte jeg umiddelbart å le høyt for meg selv.

For jeg kan ikke huske å ha sett et bilde som på en bedre måte fanger essensen av livet med småbarn i hus.

For vi har alle vært der:

Du må på do og sniker deg av sted. Smetter inn på badet og låser døra forsiktig.

Alt du trenger er noen få minutter! Litt egentid, litt ro, litt do.

Men etter rundt 10 sekunder, hva skjer da..?

Mamma..? Mamma?? Mamma! MAMMA!!!!


/ Takk for dagens latter 😂 God ny uke!

Stor gutt nå ❤️

Jeg husker så godt i barnehagen. Hver eneste dag. Du var så ofte lei deg. Ville ikke gå fra pappa, men jeg måtte gå. Og det rev i hjertet hver gang. Jeg vet at det ikke varte lenge, men akkurat der og da knuste det hjertet mitt. Hver eneste gang.

Men vi fikk rutiner. Mange fine rutiner. Vi sier ha det i gangen, bare oss to alene. Så låner du telefonen min og taster inn noen tall på kalkulatoren, før du vinker i vinduet. Så løper jeg mot bilen mens jeg snur meg og vinker, og sier de samme tingene hver eneste dag. Ha det bra, kos deg i barnehagen, sees etterpå, ha det. Vinke ved porten, vinke fra bilen, kjøre av sted.

Det var sånn så utrolig lenge. Du klamret deg til rutinene, jeg klamret meg med deg.

Men du har blitt eldre. Stor gutt nå. Men hjertet mitt husker deg som den samme og jeg tenker at innerst inne så kanskje du klamrer deg til rutinene fortsatt. Det gjør visst jeg.

For den siste uken har jeg gjort det samme hver eneste dag. Akkurat på samme måten. Satt meg ned på huk og klemt deg. Ønsket deg en fin dag på skolen og gått for en high five. Blitt sittende på huk mens du løper av sted. Ventet på at du skulle snu deg, vinket og sagt ha det. Du snur deg tre ganger før du runder det siste hjørnet, hver gang vinker jeg og sier ha det. Rutinen du klamrer deg til.

Trodde jeg.

For i dag gjorde jeg det samme igjen. Satt meg ned på huk, gikk for klemmen og resten av rutinen. Men da du løp av sted og snudde deg for første gang og jeg vinket og sa ha det, kom du tilbake. Var noe galt? Lille gutten min, er noe i veien?

Men du så på meg med et voksent blikk, nesten større enn meg og sa med ydmyk medfølelse:

– ”Pappa.. Jeg har ikke hele dagen på meg til å si ha det til deg”

😄❤️

Dagens spørsmål: Liker du å feste?

Det er det rareste spørsmålet jeg har fått på en stund, men det dukket opp på Snapchat i går.

“Hei.”

“Liker du å feste?”

Først fikk jeg litt creeps, for hvem i all verden spør om noe sånt? Alle liker jo å feste!

Det blir som å spørre om man liker sjokolade eller taco.

Så jeg tenkte, det er jo Snapchat, kanskje det er en slags kamuflert invitasjon til et penisbilde? Det forekommer visst hele tiden. Så jeg hadde lyst til å svare nei. Definitivt nei.

Men så slo det meg: Kanskje han rett og slett bare lurer på om jeg liker å feste? Liker du å møte venner, stikke ut for et glass gjæret frukt og riste litt på hofta?

Først tenkte jeg: Ja, selvfølgelig gjør jeg det!

Men så traff det meg: Njaaaa, det kommer veldig an på festen!

Bare tanken på å dra på byen, betale vanvittige summer for dårlige drinker, stå og prate med en gjeng kleine folk hele kvelden, danse (gud forby) og stå i taxikø til 05.30 om mårran – det er jo faktisk noe av det jeg liker minst.

Den greia der har jeg kjørt i mange år og det er jeg definitivt ferdig med. Og som godt gift småbarnsfar, kjenner jeg at bare tanken på å skulle dra på byen for å sjekke damer, gir meg grøsninger.

“Halla! Sååå.. den buksa der matcher faktisk sengetøyet mitt. Bli med hjem og se?”.

Uærk.

Misforstå meg rett, jeg digger å gå ut og ta et glass med gode venner. Prate skit, ha det spas og spise kebab etter leggetid. Men er det å feste? I mitt hode er en skikkelig fest et hus uten foreldre. Det er alkohol laget på en gård i Spydeberg, det er oppkast, slåssing og DJ Bobo. Og det har jeg rett og slett blitt for gammel for.

Hvis festebegrepet derimot inkluderer nyttårsaften med barn, brus, kalkun, pakkelek, fyrverkeri, gode venner, røverhistorier og litt rolig pappadans når ingen ser på – ja da er det greit. Da elsker jeg å feste!

Og bryllup. Og julefest for voksne eller juletrefest for barn. Og parkvelder med brettspill og latterkrampe. Og pokerkvelder med penger og gambling. Og om en uke, er det jo faktisk Vixen! Det er jo en gigantisk fest!

Hva med en rolig hjemmekveld i joggebuksa, sammen med frua, en stor kopp te, litt ostepop og ”Hver gang vi møtes” på skjermen? Er det fest? I så fall er jeg godt innafor 😊

Så ved nærmere ettertanke ser jeg at jeg muligens var litt rask på avtrekkeren. Jo, jeg liker heldigvis fortsatt å feste.

Bare ikke spør meg om jeg vil være med ut for å danse salsa 😉

Den beste følelsen ❤️

Jeg våkner brått. Det banker på døra.

Ute er det bekmørkt og øynene verker. Det er midt på natten – hvem i all verden er her nå??

Skeptisk, trøtt og nervøs tasser jeg ut i gangen, låser opp døra og åpner. Kalde vintervinder kaster seg over meg og begynner å piske mot huden. Men det er ingen der. Må ha vært noe som falt ned. En plankebit, en kost, et akebrett. Jeg smeller døra fort igjen og spretter hutrende mot soverommet. Kald nå.

Hiver meg under dyna som om noen har kastet en håndgranat på bakken. Fortsatt frossen, skremt og gusten.

Men så kjenner jeg en varme. Ved siden av meg et lite hode.

Et av barna har sneket seg inn på rommet og opp i senga i løpet av natten. Jeg rugger meg bortover til jeg kommer helt inntil den lille varmeovnen som ligger og snorker fredfullt. Slenger en arm rundt og gir en kos i natten. Den varmen. Den lyden. Det er en glede som varmer like mye på kroppen som i hjertet. Og jeg tenker at jeg er verdens heldigste mann.

Jeg kunne blitt så mye rart her i livet. Og livet, det er så mange tilfeldigheter. Hadde jeg gjort den minste lille ting annerledes, ville jeg ikke vært her nå. Det er skremmende når man tenker på det, men det er også litt fint. For er man på et godt sted, kan man tenke at man aldri trenger å angre på noe, for hadde man gjort noe som helst annerledes, ville man ikke vært der man er.

Og det er en tanke jeg virkelig kan like, her jeg ligger i en seng og smiler. Midt på natten, omgitt av varme folk jeg elsker.

Tenker jeg.

Før jeg sovner.

Med et smil ❤️

FRA 😤 TIL 😄

Jeg var fresende forbannet da jeg satt meg ved tastaturet. Hvor lang tid skal den helsikes bedriften bruke på å svare?!

Det var like før jeg troppet opp på kontoret deres og la igjen en varm ruke på trappa. Jeg har ventet siden 21. desember!!

Ja vel, så har det vært juleferie i mellomtiden, men speilet dere solgte meg var ødelagt og jeg vil ha nytt! NÅ!

Og da jeg ikke kom gjennom på telefonen, tok jeg til tastaturet. Scrollet meg gjennom nettsiden og oppdaget en kundechat. Hah! Nå skal de jævlene få.

”Hei! Jeg sendte dere en klagesak på et speil før jul, men har ikke hørt noe siden 21. desember!! Saken skulle liksom sendes til ”Kategoriansvarlig”, men så ble det stille. Hva skjer??”

Det tok ikke lang tid før jeg fikk svar.

”Navn og ordrenummer?”

Psssh, kjøss meg. Det er bare noe dere sier for å kjøpe dere tid. Du vet like godt som meg at dere ikke har løfta en finger siden midten av desember. Elendige speilsvindlere, tenkte jeg.

Jeg har aldri før vurdert å bruke bloggen min til å sverte en bedrift for dårlig kundeservice, men utålmodig, trøtt og kaffetørst som jeg var, følte jeg at tiden var inne. Andre må advares mot slike bedrifter. Som ikke tar ansvar eller bryr seg om kundene sine. Bare drar ut tiden og håper at du forsvinner.

Det gikk litt tid.

“Hva skjer??” spurte jeg utålmodig. Den gjennomgående bruken av doble spørsmålstegn og utropstegn var tilsiktet. La det ikke være noen tvil: Pappa er drittlei. Nå må dere levere! Ellers…

Så fikk jeg svar:

”Vi har tatt opp dette med kategoriansvarlig og..”

Jeg visste allerede svaret før jeg leste noe mer. Nå kom det noe bullshit.

Men neida:

“… vi skal selvfølgelig ordne et nytt speil til deg!”

Hmm?

Så fulgte en lang utgreiing om speilets opprinnelse, om produkter med CE-godkjenning, fabrikkrutiner og jeg vet ikke hva, men sjeldent har jeg sett en mer røddig og høflig utredning på en surmaget klage.

Og det var selvfølgelig helt krise, for når man allerede har jazzet seg opp, sitter man plutselig der med masse aggresjon, men ingen steder å gjøre av det.

Og jeg var ikke klar for å gi meg helt enda, så jeg prøvde meg med et lite stikk til:

“Jaha, det er jo supert, men hvorfor har jeg ikke hørt om dette før nå?”

Da ble det stille. 1 minutt. Nå har jeg dem, tenkte jeg.

Så tikket det inn en mail.

“Hei, beklager at det tok litt tid, men nå har jeg sendt deg kopi på mailen vi sendte deg 30. desember, der vi bekrefter at klagen tas til følge og at vi sender deg et nytt speil så fort vi kan. Du har også fått oppgradert speilet til en større modell, slik du ønsket, helt uten mellomlegg”

…mail?

Hva for no…

*finkjemmer innboksen*

Åååå søren…

Og det, mine damer og herrer, er selve definisjonen på “opp som en løve, ned som en skinnfell” 😆🙈

Så takk til Right Price Tiles for dagens beste kundeservice 😄

…og sorry for at jeg oppførte meg som en gammal surpung 👴🏻✌️