Stor gutt nå ❤️

Jeg husker så godt i barnehagen. Hver eneste dag. Du var så ofte lei deg. Ville ikke gå fra pappa, men jeg måtte gå. Og det rev i hjertet hver gang. Jeg vet at det ikke varte lenge, men akkurat der og da knuste det hjertet mitt. Hver eneste gang.

Men vi fikk rutiner. Mange fine rutiner. Vi sier ha det i gangen, bare oss to alene. Så låner du telefonen min og taster inn noen tall på kalkulatoren, før du vinker i vinduet. Så løper jeg mot bilen mens jeg snur meg og vinker, og sier de samme tingene hver eneste dag. Ha det bra, kos deg i barnehagen, sees etterpå, ha det. Vinke ved porten, vinke fra bilen, kjøre av sted.

Det var sånn så utrolig lenge. Du klamret deg til rutinene, jeg klamret meg med deg.

Men du har blitt eldre. Stor gutt nå. Men hjertet mitt husker deg som den samme og jeg tenker at innerst inne så kanskje du klamrer deg til rutinene fortsatt. Det gjør visst jeg.

For den siste uken har jeg gjort det samme hver eneste dag. Akkurat på samme måten. Satt meg ned på huk og klemt deg. Ønsket deg en fin dag på skolen og gått for en high five. Blitt sittende på huk mens du løper av sted. Ventet på at du skulle snu deg, vinket og sagt ha det. Du snur deg tre ganger før du runder det siste hjørnet, hver gang vinker jeg og sier ha det. Rutinen du klamrer deg til.

Trodde jeg.

For i dag gjorde jeg det samme igjen. Satt meg ned på huk, gikk for klemmen og resten av rutinen. Men da du løp av sted og snudde deg for første gang og jeg vinket og sa ha det, kom du tilbake. Var noe galt? Lille gutten min, er noe i veien?

Men du så på meg med et voksent blikk, nesten større enn meg og sa med ydmyk medfølelse:

– ”Pappa.. Jeg har ikke hele dagen på meg til å si ha det til deg”

😄❤️

14 kommentarer

Siste innlegg