I går var det endelig duket for episoden av Bloggerne der Christina publiserte sitt aller første innlegg på egen blogg. Det var så utrolig morsomt å se igjen de gamle klippene fra i høst og gleden hennes da hun fikk sin første like og kommentar. Jeg digger den ektefølte reaksjonen hennes på den aller første kommentaren på bloggen, der en leser skriver at hun elsker bloggen til Christina:

– “Hva skal jeg svare? Jeg elsker deg og?!”

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

Bak kulissene kan jeg fortelle at dette var en veldig travel, hektisk og kaotisk periode. Altså, veldig veldig. Det var fullt kjør med filming av Bloggerne og det viste seg raskt at det ikke var noen liten oppgave å skulle starte en ny blogg. Vi gikk flere runder på om vi virkelig skulle gå for dette eller ikke, men Christina elsker å skrive, og alle de fantastiske tilbakemeldingene hun fikk på de populære gjesteinnleggene hennes på min blogg, hadde tent en flamme som ikke lot seg slukke.

Så da kjørte vi på, og responsen lot ikke vente på seg. Jeg kan ikke si at jeg er veldig overrasket, for selv om jeg er ganske inhabil, må jeg få si at jeg synes Christina skriver helt fantastisk bra og har noen historier å by på som får meg til å dævve av latter.

Samtidig er hun en veldig jordnær og lite selvhøytidelig dame som ikke er redd for å “bjuda på” og drite ut både meg og seg selv. Og sånt blir det bra blogg av.

Men fytti katta så kaotisk det var i starten. Jeg vet at det kan være vanskelig å forstå, men å skrive blogg er faktisk veldig mye mer omfattende enn mange tror. Og brått gikk vi fra én aktiv blogg til to, og den økte arbeidsmengden tok oss nok litt på senga.

Men når jeg så klippene på Bloggerne i går, er jeg så utrolig glad for at vi gikk for dette, for du kan virkelig se lykken og gleden stråle ut av øynene hennes! Det er jo selvfølgelig mye jobb og stress, men fy flate så moro!

Les mer på: konatil.blogg.no

Samtidig må jeg også få takke alle dere som har sendt oss tilbakemeldinger på vår deltakelse i Bloggerne så langt 🙂 Snapchatten min tok helt av under gårsdagens episode og det er så fantastisk hyggelig å høre fra dere!

Så tusen takk for det! Og fortsett å se på Bloggerne 😉 I kveld kjører vi i gang igjen med livesnapping underveis og masse moro, så husk å følge både Pappahjerte og Umulius82 på Snap!

P.S. Ser du på Bloggerne? Hva synes du om årets sesong så langt?

Snipp snapp snute, så var det første blogginnlegget ute 🙂

Nysgjerrig på mer? Les det aller første innlegget til Kona Til

For faste oppdatering og mer moro fra frua –> Følg Kona til på Facebook

Tenk at du har en venninne, en datter, en kollega, en søster eller en god venn. En jente på rundt 20 år. En dag kommer hun bort til deg og forteller at det har skjedd noe fantastisk! Hun har sommerfugler i magen og det gløder i kinnene. Hun klarer nesten ikke å stå stille, for den gode nyheten bobler inni henne. Til slutt klarer hun ikke å holde på hemmeligheten lenger og i det hun kaster armene i været og jubler ut, får hun endelig fortalt deg det hun har gledet seg til å fortelle deg i mange, lange uker: Jeg er gravid!

Et nytt barn skal komme til verden og hun er verdens lykkeligste. Hun har endelig funnet mannen i sitt liv, og nå skal de ha et kjærlighetsbarn sammen. Barnet var planlagt og hun gleder seg så mye at hun ikke vet hvor hun skal gjøre av seg. Lykken smiler og skinner sterkere enn solen.

Og du ser på henne.

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Og du tenker.

Og etter en god stund svarer du:

– “Din jævla hore!”

Er ikke det litt spesielt? Jeg mener, ville ikke noe sånt som “Gratulerer” vært mer naturlig?

Burde man ikke være glad på andres vegne når kjærligheten vinner frem, fremfor å gå rett til spekulasjoner, fordømmelse, misunnelse og hat?

Jeg tenker selvfølgelig på bloggeren Anna Rasmussen, aka Mamma til Michelle, som nylig delte nyheten om at barn nummer 3 er på vei. Blir det egentlig noe annerledes når det er snakk om en kjent person? Er det plutselig greit å si nøyaktig hva man vil om kjendiser?

I flere kommentarfelt var dette langt fra unntaket, heller regelen. Og når ondsinnet drittslenging blir toneangivende for et helt kommentarfelt, kan man begynne å lure på hvor vi som rase er på vei. Jeg gidder ikke engang å begynne å snakke om hva som får voksne mennesker til å slenge om seg med slike drittkommentarer, men jeg vil si dette: Er det rart at mobbing har blitt et monsterproblem?!

Når alt man trenger å gjøre er å lese ett kommentarfelt for å se mer jævelskap enn man vil høre på tribunen av en hatkamp mellom to bitre byrivaler.

Jeg mener… seriøst?

Hva faen?

Er det blitt slik her til lands at det ikke er lov til å stikke frem hodet sitt så mye som en centimeter før det står en bataljon av forsmådde drittfolk klare for å hugge det av? Kall det jantelov eller misunnelse eller hva søren du vil, men det er så patetisk og det er i ferd med å bli metodisk. Det gjennomsyrer jo hver eneste sak av denne typen. Er det greit? Nei, det er det faktisk ikke! En stakkar kan ikke engang få lov til å dele sitt lykkeligste øyeblikk med verden uten å få en utedass av dritt tømt over seg. Og man snakker om at mange bloggere er dårlige forbilder?

Om noe, vil jeg si at Anna Rasmussen ved å fortelle dette til verden, fremstår som et fantastisk forbilde! Hun er bare 19 år gammel, men allerede har hun fått til mer enn mange av oss vil få til innen vi når fyrstekake-alder.

Når barn nummer tre kommer til verden vil hun ha tre barn med tre ulike menn, og det ser ut til å være ankerpunktet for kritikken. Til det har jeg dette å si: Hun ble mor i veldig ung alder og det skar seg med barnefar. Det samme skjedde med nestemann. Men nå prøver hun igjen, og denne gangen ser det virkelig ut til at hun har funnet kjærligheten. Vi skal ikke heller ta også heie frem en hardtarbeidende ungjente som har klart å oppdra to nydelige barn i en alder av bare 19 år?

Vi skal ikke heller se for oss hvor flinke 2-barnsforeldre vi selv hadde vært rett etter russetiden? Vi skal ikke heller tenke at her har vi å gjøre med en nevenyttig mor som i tillegg er helsikes flink og suksessrik i jobben sin? Mange bruker ung alder som er argument mot henne, jeg synes så absolutt det er et argument for.

Herregud, om du hadde gitt MEG ansvaret for 2 barn da jeg var 19 år gammel, er det veldig usannsynlig at vi alle tre ville overlevd en hel dag. Og nå går hun på et barn til? Jeg bøyer meg i støvet!

Frua og jeg er to godt voksne mennesker på 30+ og vi har for lengst funnet ut at to barn ser ut til å være mer enn nok for oss. Vi synes det er tøft nok som det er og vi har samarbeidet godt siden dag én. Anna har for det meste hatt barna alene, og nå er hun klar for én til.

Om noe burde hun lagt ut på en landsdekkende foredragsturné for å dele sine triks til hvordan i all videste verden hun får det til.

Og ja, jeg vet at mange reagerer på at hun blogger og bruker det som noe negativt. Men tro meg; blogging er så utrolig mye mer jobb enn det ser ut til. Og hvis du ikke tror meg: Prøv selv. Å nå bloggtoppen og ha rundt 100 000 visninger hver eneste dag, er ikke gjort over natta. Så langt er det vel bare Anna Rasmussen som har klart det mesterstykket over tid, og hun har gjort det med to små barn på fanget. Og en hærskare av drittkastende rævhuer i kulissene. Jeg synes det fortjener en massiv klapp på skulderen, ikke et slag i trynet.

Og ja forresten, kjære Anna og Jan: GRATULERER!!

(foto: Geir Egil Skog/TV2)

/ Hilsen sliten 2-barnsfar som bøyer seg i støvet

Sulten på mer? Les: “Vi har fått MM-virus!”

* Følg Pappahjerte på Facebook *

I går startet #offlineoclock, et eksperiment som enkelt og greit går ut på å skru av, koble ut og gå offline fra kl. 22-06. Ikke en eneste snap, ikke en ørliten scroll på Instagram.

Jeg skal prøve dette i minst to uker og i går var min første kveld, så hvordan gikk det egentlig å gå offline for en pinlig mobilavhengig bloggnerd?

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

En dachs kledd ut som en pølse i brød? Jeg dævver! Like!

Vel, jeg skal ikke lyve: Det var tøft! Veldig mye tøffere enn jeg hadde trodd. Spesielt siden vi var med i vår første episode av Bloggerne på TV2 Livsstil i går! Episoden sluttet rett før klokken 22 og da haglet det med snapper, kommentarer og mailer, men jeg kunne ikke sjekke noen.

Dette hadde jeg gledet meg til helt siden i sommer, men jeg rakk såvidt å svare på et par, før det var dags. Så med mobilen full av ubesvarte meldinger, gikk jeg offline ganske nøyaktig klokken 22. Så gikk jeg kveldstur med Teo. Uten mobil. Det tok meg noen runder med hjernesurr før jeg klarte å slutte å tenke: “Å shit, så rart å ikke skulle bruke telefonen, det må jeg legge ut en snap om!”.

Men, det tok ikke mange minutter før jeg forsto hvilken effekt dette faktisk hadde. Skuldrene senket seg og jeg ble bare pent nødt til å sette resten av verden på pause frem til i dag. Og det har jeg ikke klart å gjøre på gudene vet hvor mange år. Og det føltes faktisk helt fantastisk!

Etter kveldsturen med Teo fant vi frem to skrapelodd som vi skrapte i ro og mak (frua vant 75 flis) før vi tasset i seng rundt halv elleve-ish. Litt pensjonist-aktig, men like fullt ganske digg. Vel fremme i loppekassa fant jeg frem et telys som jeg brukte som lyskilde for å lese noen sider i en spennende krimbok jeg akkurat har begynt på. En bok jeg har skikkelig lyst til å lese, men som kveld etter kveld har måttet vike for mobilscrolling og altfor sene leggetider.

Endelig fikk jeg tid til å både lese og sovne med senkede skuldre uten at klokka tikket løpsk! Det første stresset og uvanen med å ikke ha mobilen tilgjengelig i klypa heeele tiden, ble raskt erstattet av en følelse av underlig velbehag. Og selv om det var opp mange ganger i natt på grunn av syke barn og hurra meg rundt, har det aldri vært så lett å stå opp klokken halv syv som i dag.

MEN: Dette kan være tilfeldig. Det kan være oppstarts-iver, det kan være nybegynnerflaks. Jeg skal ikke etter bare én natt rope halleluja, jeg noterer meg bare en enorm stjerne i taket for eksperimentet og går spent inn i de neste to ukene.

Og kanskje, bare kanskje, kan de blå posene under øynene nå endelig gå fra IKEA-størrelse til vanlig Rema-pose. For der har de ikke vært siden februar 2012 😉

64 uker siden @ukjentperson var på Kypros..? Interessant.

/ God morgen, god natt 🙂

Les også: Genialt triks for bråkete leker!

For mer moro –> Følg Offline-hjerte på Facebook

Etter altfor mange år med avbrutt søvn og korte netter, er det endelig på tide å ta tak. Bli med på en 2-ukers soveutfordring!

/ samarbeid med If forsikring

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

Høres dette kjent ut? Du går til sengs til vanlig tid, kanskje litt senere enn du egentlig ønsker. Du skal akkurat til å legge inn årene for kvelden, men først tar du en rask sjekk på mobilen. Ikke noe stort, bare svare på et par Snaps. Så svinger du innom Instagram og scroller deg ned et stykke, før du titter innom Facebook. Brått har klokken blitt… Å herregud, er den så mye alt?!

Så hiver du fra deg telefonen og kaster deg ned på puta, vel vitende om at du burde lagt deg for lenge siden. Så våkner du trøtt og muggen neste dag og forbanner at du ikke la deg tidligere. Høres det kjent ut?

Da er du ikke alene, for dette har faktisk gått så langt at det har blitt et samfunnsproblem! Bruken av nettbrett og mobiltelefon på sengen fører til mindre søvn og dårligere søvnkvalitet, og dette skjer blant annet fordi lyset fra skjermene reduserer produksjonen av kroppens eget søvnhormon (melatonin). Dette fører til økt trøtthet, som igjen øker risikoen for sykdom og ulykker (20 % av alle trafikkulykker kan kobles til trøtthet, og for lite søvn øker sannsynligheten for tidligere død med 12 %).

Det er jo egentlig bare logisk. Selvfølgelig blir hjernen stresset av å fylle hodet med nye tanker og ideer, når den egentlig skal koble ut og forberede seg på en real cowboystrekk. Ikke bare det, men det stjeler også masse tid! Tid man egentlig skulle brukt på å sove, går med på å flikke gjennom bilder og se videosnutter halve natten lang.

Og det, kjære leser, begynner jeg faktisk å bli skikkelig drittlei. Jeg sover dårlig nok fra før, om ikke jeg skal gjøre det ekstra ille for meg selv ved å ligge på mobilen og fjase.

Hmmm, lurer på hva han la ut på Instagram i fjor…

Derfor har jeg takket JA til utfordringen fra IF forsikring, om å delta i eksperimentet Offline O´Clock! Dette går rett og slett ut på å koble ut og gå offline fra kl. 22.00 til 06.00. Ingen sosiale media, ingen internett, ingen mobil, ingen skjermer.

På én måte høres det latterlig enkelt ut, men samtidig er jeg jo helt avhengig av både mac og mobil og mac, og tyvlåner veldig ofte noen timer av natten. For å jobbe. Eller scrolle bilder. Hvordan skal dette gå? Kommer hele mitt system til å kræsje eller er det faktisk dette som gjør at jeg alltid henger bakpå?!

I førsteomgang skal jeg gi dette alt jeg har i to uker, for å se om det har noen merkbar forandring. Så tar vi det derfra. Det kommer til å bli vanskelig, men jeg vet jeg kan klare det. Og jeg er ikke alene, for flere kjente profiler og bloggere har nå tatt utfordringen og er klar for å prøve seg på et nytt og bedre liv.

Så gjenstår bare det store spørsmålet: Er du med?

Heng deg på hvis du også er lei av dårlig søvn og er klar for å ta natten tilbake og gå #offlineoclock

 

/ Blir du med å gå Offline O´Clock?

Lese mer om eksperimentet? Klikk her

17 kommentarer

I dag var det opp og hoppe før hanen brøler, for å hilse en ny uke velkommen og si Gooood morgen Norge!

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

I den anledning fikk vi lurt inn en liten guttetur fra søndag til mandag for pluttisen og meg. God Morgen Norge begynner tidlig nok, som om ikke man må ta nattog fra Larvik for å rekke det, så da ble det inn i går kveld og natt på hotell.

Og vet du, det er så fantastisk hyggelig å være bare oss to gutta på tur! Vi surrer rundt og koser oss, og tar livet helt som det faller seg. Siden vi drar fra to små tuppelurer der hjemme, pleier vi ikke å være borte stort mer enn et døgn, men det er ganske mye man rekker på 24 timer om det ikke er så mye man skal rekke.

Bare “litt” spennende å bo i 24. etage da! 😀 (både for far og sønn)

Røddig utsikt fra rommet.

Den alltid populære “Tråkke på hodet til pappa”-leken.

Ta en titt på Rådhuset, kjøre trikk, kjøpe et nytt puslespill, kanskje en liten bolle. Trenger ikke være så mye mer, for det viktigste med en skikkelig guttetur er tross alt å kose seg underveis. Men et par faste tradisjoner må man ha på plass, så i går ble det take-away sushi på senga, et varmt bad og litt godteri til barne-tv. Er man på tur, så er man på tur.

Selvfølgelig litt viktig å rekke det man faktisk er på tur for å rekke også da 😉 Skal ikke si at jeg var helt enig da alarmen ringte klokken 06.15 og jeg innså at den lange hotellfrokosten jeg hadde drømt om, ble degradert til en rask skive på fjøla, men sånn kan det gå. Greit å ikke kose seg for mye heller, når frua sitter hjemme og følger med på snapchat 😉 (hei til deg)

Livretten til pluttis ^_^

Kortreist, økologisk og sukkerfritt til lunsj i dag. Eller… okei da, det ble en kanelbolle på pluttis 😛

Stor by, liten plutt.

Men nå er snutene vendt hjemover og vi ser frem til en ny og spennende uke. I den anledning må jeg bare minne om en liiiiiten ting…

Husk Bloggerne kl. 21.30 på TV2 Livsstil i kveld!

I dag er det nemlig endelig tid for en rotete småbarnsfamilie fra Larvik å gjøre sin entré, og det kan potensielt bli både kleint, rart, fjasete og gøy. Vet ikke om jeg gleder eller gruer meg mest, men det får bare gå som det går, så er jeg uansett kjempestolt over å få være med på moroa 🙂

/ God morgen Norge! 🙂

Les også: Små barn gjør deg hjerneskadet!

For mer fjas og moro –> Følg Gutteturhjerte på Facebook

Det er først når man er skikkelig underernært på søvn at man innser hvor utrolig viktig søvn faktisk er. Det har jeg for alvor fått kjenne på i dag. For er man trøtt nok, blir alt annet helt ubetydelig. Alt man tenker på er søvn.

Og helt ærlig: Nå begynner jeg å bli skikkelig lei.

For jeg synes det er den samme slitte regla hver eneste dag: “I kveld må vi legge oss tidlig” sier vi og ser på hverandre. Men hver eneste kveld tikker takkene fra oss, og mens vi står og pusser tenner, sjekker en av oss klokka og utbryter: “Aaargh, nå ble det seint i kveld også!! Skal det aldri være mulig å legge seg tidlig?!”

Derfor er det med stor iver og glede jeg ser frem til de neste to ukene, når frua og jeg nå skal duellere i en skikkelig sleep challenge! Der målet ikke bare er å sove godt, men også lenge, og akkurat nå høres det ut som et stort stykke himmel.

Men det får jeg skrive mer om i morgen, for hvis jeg holder meg våken stort lenger nå, kommer noe til å kollapse. Antakeligvis hjernen, og den er allerede utrydningstruet nok fra før 😉

/ God natt, min skatt. Til uka blir det rock n roll, men først en date med sovetroll 🙂

Les også –> “Mann på shopping omkom i ventestol“

* Følg Sovehjerte på Facebook *

Alt jeg trengte var én god natt, men da slo selvfølgelig tingenes iboende faenskap til for fullt.

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

For en stor og spennende uke venter og i morgen fyres den av med en pangstart! Rett før helgen fikk jeg nemlig gleden av å bli invitert til God Morgen Norge! Der skal jeg sparke i gang mandagen sammen med ingen ringere enn den fantastiske Jannecke Weeden for å snakke om reiser med barn og pakketips.

Men God Morgen Norge filmes jo helt ukristelig tidlig, og derfor tenkte jeg å prøve å klokke inn minst én god natts søvn i løpet av helgen i håp om å kanskje kunne dukke opp på skjermen uten å se ut som man har tapt en krig med god margin. Men neida. Selvfølgelig ikke. For akkurat da jeg trengte det som mest, slo tingenes iboende faenskap til som verst.

Det startet selvfølgelig friskt med at jeg la meg altfor sent, fortsatt angremett på tacorester. Greit, jeg tar den på min kappe. Og etter et par timer måtte 4-åringen på do, så da ble jeg med på det. So far, so good. Men så, klokken 04.00, etter imponerende tre og en halv times søvn, var natten brått over!

Da bestemte lillesnupp seg for å ha et kortvarig illebefinnende som raskt og brutalt vekte hele familien. Opptil flere ganger. Og 4-åringen, som allerede sov dårlig nok fordi han gledet seg så fælt til å skulle få bli med pappa på jobb på mandag, synes absolutt ikke det var noe poeng å gå å legge seg igjen. Selv ikke da resten av familien omsider hadde fått orden på alt. Så da… Ja, da var dagen i gang da.

Våkner man kl. 04 er det lov å sutre litt på snapchat 😉 (Pappahjerte)

Og det som skulle bli min store skjønnhetssøvn, har blitt et langdrygt gjesp med et påfølgende kaffekappløp av dimensjoner. For når dagen først er i gang, er det ingen fred å få for far. Så nå sitter jeg her, trøtt som en rumpepinne og med blå poser under øynene så mørke at det ser ut som om jeg har falt ned fra styggetreet og truffet alle greinene på veien.

Du vet det er tidlig når alt som går på tv er pausebilder og tv-shop. Så sitter man der og klør seg i hodet, mens man sjekker innkommende snaps fra folk som fortsatt er på nachspiel. Og man tenker tilbake på den tiden man kunne sove til klokken 11 uten å engang sette pris på det. Og man føler seg litt lurt.

Men men, litt mer kaffe nå, kanskje et par egg og en god dose bacon, så tenker jeg vi er oppe og flyr igjen. Så får jeg bare legge meg etter barne-tv i kveld og håpe at alle barn vet å respektere natten. Hvis ikke synes jeg synd på personen i sminken som skal gå løs på dette krigsherjede fjeset i morgen 😉

P.S. Se God Morgen Norge i morgen ca. kl. 08.15 for å se Norges nye radarpar i aksjon 😉

Sulten på mer? Les: “Fysemys og skammelys” (om å stjele godteri fra barna)

For flere trøtte tryner og tullball –> * Følg Pappahjerte på Facebook *

I dag har vi hatt en sånn dag da alt har gått på skinner. Du vet det er en bra dag når en yrkesskadet blogger ikke har lagt ut et eneste bilde på Snapchat 😉 Vi har rett og slett vært for travle med å kose oss.

Etter en lang frokost og en liten jobbøkt for far, kom farmor og farfar rekende på dagsvisitt for kaffeslaberas og kos. Og når helgen virkelig skal nytes, legger man turen til Nevlunghavn Bakeri & Konditori, for høye smørbrød og kaffe med påfyll. Og is for de minste, selvfølgelig.

Burde selvfølgelig tatt noen bilder derfra, men som sagt: Vi koste oss for mye.

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Og det rareste var at plutten har hygget seg så fælt i dag, at da kvelden endelig begynte å nærme seg, synes han for første gang i historien at det var greit å kubbe en time før tiden. Vi prøvde til og med å si at det var lørdag, muligheter for lørdagsgodteri, mer kos og lek i stua, kanskje en yoghurt, kanskje en pizzabit – men nei. Han var servert for dagen og klar for senga. Haha, det har ALDRI skjedd før!

… men det kan nok komme til å skje igjen, for da jeg hadde lagt lillesnupp og stakk hodet innom plutten for å si natta, lå han og mamsen på senga og leste. Han så på meg med store øyne og sa:

– “Vi skal lese 10 BØKER!”

– “Hehe, ja det skal dere vel”, svarte jeg nonchalant, for han prøver seg alltid på den der. Han elsker å avslutte dagen med et skikkelig bokbad, men vi pleier å sette en grense på 3 bøker, for å ikke bli liggende der oppe hele kvelden.

Men så tittet jeg bort på frua og så hva som gjemte seg bak boken hun holdt i hendene…

Sånn atte, noe sier meg at det bare blir én til middag i kveld… Jeg pleier i hvert fall å gjespe kjeven ut av ledd etter bare et par sider av den første, og jeg nekter å tro at Christina kan klare å komme seg gjennom 10 bøker uten å sovne midt i en setning 😉

Men uansett om det blir tacorester og armkrok for to eller dobbelt så mye taco for én, er det all grunn til å rope: Hurra for helg! 🙂

/ Goood helg!

Sulten på mer? Les: “Facebook-statusen som beit meg i ræva”

For mer fjas og helgekos –> * Følg Pappahjerte på Facebook *

Jeg skulle akkurat til å poste en skikkelig hissig tirade, men så skjedde det noe fantastisk 🙂

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Lørdag morgen og jeg ligger på sofaen. Scroller hjernedødt gjennom facebook og slurper til en kaffe. Så ser jeg noe som får meg til å kvekke til og sette kaffen i halsen. Sekunder senere står jeg utenfor huset, full av irritasjon og blod på tann. Så stamper jeg i vei til nærbutikken i regelrett krigsmarsj. Nå skal det f… meg bli månelyst!!

I min scrolling kom jeg nemlig over en magasinforside som fikk meg til å fyre på alle plugger:

Men hva f…?!

Jeg ble rett og slett så forbannet av å se hvordan et magasin løfter frem så mange usunne idealer på en og samme forside, at jeg tenkte at nå får det f…. meg være nok. Derfor la jeg i vei for å se hva annet jeg kunne finne i magasinhylla, for hvis forsiden av bare ett magasin kunne være teppebombet med så mye drit og usunne idealer, hvor ille ville det bli med 10?!

Men så skjedde det noe ganske fantastisk. For i min ivrige overtenning, fikk jeg nemlig ikke med meg at bladet var over to år gammelt.

Og akkurat i det jeg var i ferd med å nedskrive håpene for menneskenes fremtid, ankom jeg butikken og møtte et helt annet syn enn forventet. Jeg skjønte det ikke først, for det som møtte gikk så absolutt ikke overens med det jeg hadde sett for meg. Jeg tenkte rad på rad med snuskete oppfordringer om livsfarlige behandlinger og Hollywood-opererte botox-fjes så langt øyet kunne se. Men hva fant jeg? Ingenting!

Ikke et eneste andenebb, rumpeløft eller anti-rynke-tryne. Tvert i mot! Magasin på magasin frontet sunne artikler med strikketips, treningstips, vårens trender, fine kakeoppskrifter og den slags. Og best av alt: Foran de andre, fremhevet fra mengden og markert som “Aktuelt” i butikkens absolutt mest salgsutløsende plassering, fant jeg dette:

Tjora! Et magasin som utelukkende tar for seg å hjelpe norske småbarnsforeldre med å få barna til å lykkes på skolen og takle flere av livets mange utfordringer. Ikke Botox, ikke Restylane, ikke rumpeløft, ikke “Du er ikke god nok, operer deg vakker”.

Jeg kan ha vært heldig, jeg vet ikke om nærbutikken min er representativ for landet, men at vi på bare to år har gått fra botox-guide til sunn mat-guide ga meg brått nytt håp for menneskeheten. Ikke et eneste magasin hadde en eneste nedbrytende artikkel som frontet usunne idealer eller saker som implisitt forteller deg hvorfor du ikke er god nok som du er.

Derimot fant jeg at “Anti age-spesial” var byttet ut med “Sporty-spesial”. Og Henne, som var selve ankerpunktet for min irritasjon, bød på gratis godis!

Nå sier jeg ikke at gratis godteri er veien å gå, men å gå fra “Kroppen er som en bil uten bremser i bratt nedoverbakke, på tide å få panikk” til “Her, ta deg en sjokoladebit, vær deg selv, les litt og kos deg”, er et stort steg i riktig retning. For når skoletips og strikk trumfer botox og restylane, da er vi faktisk på vei et sted.

P.S. Takk til COOP for å fronte Tjora! 🙂

Klar for en liten latterkule? Les: “Humor for småbarnsforeldre”

/ Faith in humanity restored!

For mer moro og gladsaker –> * Følg Magasinhjerte på Facebook *

Noen ganger har man veldig lyst til å skylde på barna, mens man egentlig bare kan skylde seg selv…

Farmor og farfar på besøk, kaffe i koppen, latter i luften, stemningen er god. Vi sitter i sofaen, eller rettere sagt, de andre sitter i sofaen. Jeg jager lillesnuppa rundt på gulvet, prøver å få henne til å spise. Eller drikke. Eller bare sitte stille et eneste sekund. Sjanseløst. Den lille jenta er født med en blodtrimmet påhengsmotor som aldri går tom for bensin. Det er høyt og lavt og rundt og rundt hele dagen. Absolutt hele dagen!

For det meste er det gøy, men noen dager kan det bli litt mye. Når far er sliten eller sulten eller bare litt drittlei. For det blir man, det må være lov å innrømme. Noen ganger vil man bare få sitte stille i noen minutter for å drikke kaffen sin i fred, uten at noen river ned alt du eier eller tar et karatespark rett i kaffekoppen.

Ofte er det for mye å be om, for hun er som en stor mark med superkrefter og på sånne dager kan man bli litt matt. Spesielt når man har gjester på besøk som man veldig gjerne skulle pratet litt med. Men den lille tuppa har maur i rompa og sitter ikke stille et sekund. Det er en av de dagene man skulle tro hun hadde sniffet sukker til frokost. Hun kaster seg rundt og er overalt hele tiden.

Jeg prøver å løfte henne opp, men hun vrir seg bare løs som en kvelerslange og løper av sted som en rev. Jeg blir litt oppgitt og irritert, sliten etter en lang dag med et tempo høyere enn jeg kan holde. Jeg begynner å tenke på hvor dette kan komme fra, for plutten var jo aldri sånn, han var alltid rolig som skjæra på tunet. Hvor kommer all denne turboenergien til lillesnuppa fra??

Og mens jeg atter igjen prøver å plukke henne opp og står der med en kampklar krokodille i hendene, ser jeg meg over skulderen og spør mot sofaen der mamma sitter og slurper på en kaffekopp:

– “Bah, hun roer seg jo aldri! Jeg skjønner ikke hvor hun har det fra?”

– “Hvor hun har det fra? Det er vel ingenting å lure på..”, humrer mamma.

– “Hæ? Hva mener du?“, spør jeg oppriktig

– “Lurer du virkelig på hvem hun har arvet dette tempoet fra?”, svarer mamma med et hint av skadefryd.

– “Du tuller nå? Seriøst, var jeg sånn her da jeg var yngre?!”

Hun ser på meg med et underlig lurt smil og svarer med en lattermild stemme som etterlater liten tvil og få ubesvarte spørsmål:

– “Peter… du var mye, mye verre.”

Opphav og arving, ikke heeelt ulikt eller? 🙂

/ Teite gener 😛

Lese mer? Sjekk ut –>  “Når virkeligheten sparker deg i balla”

* Følg Krokodillehjerte på Facebook *