Til glede for gamle kjennere og nye lesere, her er en ønskereprise av et av mine mest populære innlegg noensinne! 🙂

 

 

I starten av et forhold er alt bare rosenrødt og stjerner i øya. Men så.. på et eller annet tidspunkt endres det, uten at noen egentlig får det med seg, litt på samme måte som med stemmeskiftet. Har dere krysset grensen? Her er 15 ørsmå hint på at dere muligens ikke kan defineres som nyforelsket lenger.

1. Tekstmeldinger
Har gått fra dette…

Til dette…
 

 

2. Sengekos
“Sengekos” går fra å bety intense netter som i en fransk film som får det til å dugge på brillene, til å nå bety utelukkende hvor deilig det er å krype under dyna etter en lang dag. For å sove. Så lenge som mulig.

3. Man slutter å late som
Før eller senere må man bare stikke fingeren i jorda og innrømme at man muligens oversolgte på et par punkter helt i starten. Man slutter å kle seg som om man skal på prisutdeling og bryter ned fasaden bit for bit, til bare joggebuksa står igjen. Man blir nødt til å fortelle at man ikke har truger i kjelleren, elsker spennende toppturer eller drømmer om å bo på et italiensk vinslott.

Først skammer man seg, men så viser det seg heldigvis at partneren er like ille. Hun har på ingen måte tenkt til å gjennomføre det kveldskurset i klassisk massasje, eller lage egen kleskolleksjon.

 

(“Yes, jeg digger å vaske” – løgn fra nyforelsket mann, 2011)

 

4. De små tingene
Alle de små tingene som var så sjarmerende, søte og nusselige i starten begynner å irritere vettet av deg. Som måten han sutter på pistasjenøttskallet på eller det at han tar av seg sokkene sine overalt. Det kan være måten hun kremter på når hun ser på tv, eller at hun aldri finner nøklene sine i den altfor store veska si. Hvordan kunne noe så irriterende noensinne ha vært søtt og nusselig?!

5. Middag
Da dere først møttes var det retter så flotte at Hellstrøm applauderte, laget på råvarer med eksotiske navn som ingen klarte å uttale. Det var appetittlige desserter til hverdags og gallamiddag i helgene.  Du vet dere har kommet et steg videre når det er spaghetti. Igjen. Fordi det er så praktisk. Og fordi alle i husstanden liker det.

6. Hjemlengsel
Du gleder deg til å komme hjem fra jobb for å møte kjæresten din igjen, mest av alt fordi du har kommet opp med et argument som kan sørge for at du vinner den krangelen som du så godt som tapte i går kveld.

 

 

7. Tid
Som nyforelsket ligger man gjerne oppe halve natten og småfniser mens man prater om livet, kjærligheten, alt og ingenting. Man stryker hverandre på ryggen og kan ikke få nok av hverandre. Etter en stund nøyer man seg med et lite godnattkyss, før man snur seg til hver sin side og kjemper om å få mest mulig dyne.

8. Kommunikasjon
Man fortsetter heldigvis å sende søte meldinger og tulle med hverandre, men gjerne over sosiale medier mens begge sitter i samme sofa.

9. Det lille under
Fransk åpning, blonder, frekke detaljer og Victorias hemmeligheter er sånt man bare bryr seg om i starten. I et godt etablert parforhold blir man fornøyd bare man får en kveld uten posete t-skjorter, hullete pansertruser eller den fryktede Sparetrusa. Og for ikke å snakke om barberingssituasjonen, som går fra glatte legger til at dama kryper inntil deg i senga og sier: “Å så deilig… Nå er det så lenge siden jeg har barbert leggene at det ikke stikker lenger…”

 

En klassisk sparetruse i aksjon (@pappahjerte på Instagram)

 

10. Kyss
Romantiske, våte kyss fulle av fyrrig lidenskap og fyrverkeri er erstattet med to kalde nebb som raskt gnisser inntil hverandre i forbifarten.

11. Romantikk blir logistikk
Det koselige ved å holde rundt hverandre når man legger seg for kvelden, blir overskygget av alle problemene. Det blir for varmt, man får hår i øynene, det klør, hvor skal man gjøre av den ekstra hånden som blir liggende i klem etc. Romantikk har blitt til logistikk og kjærligheten har forlatt senga.

12. Date night
Dere dropper kinoturer med småkyssing på bakerste rad for å sitte hjemme i sofakroken og se på Hellstrøm rydder opp. Og dere elsker det.

 

 

13. Nå koser vi oss
Kvalitetstid for et nyforelsket par er å tilbringe en time i armkroken med fyr i peisen og litt rolig Celine Dion i bakgrunnen. Etter noen år setter man enormt mye mer pris på litt alenetid på ramma så man får gjort unna noen brett med Angry Birds.

14. Pikante gleder
Lekne tanker om hva man kunne gjort på kjøkkenbenken lever fortsatt i beste velgående. Han kunne tenke seg en matbit og hun skulle gjerne få ryddet litt. At det derimot skulle foregå noe seksuelt på nevnte kjøkkenbenk er derimot altfor uhygienisk, upassende, upraktisk og uaktuelt.

15. Det prompes
Det trenger ikke være i dag, det er ikke nødvendigvis i morgen, kanskje ikke heller i år. Men en eller annen gang vil en av dere bryte stillheten og forholdet vil aldri bli det samme igjen. Det er som en klok kamerat av meg en gang sa det så flott: Det kommer et punkt i et hvert forhold der man slutter å ha sex og begynner å prompe.

 

 

Men til tross for alt dette…
Den største forskjellen på å være nyforelsket og å være i et etablert forhold, er at man holder sammen til tross for alt dette… For det er først når den stormende nyforelskelsen har lagt seg og all sminken er fjernet, at man kan finne ut om det er liv laga. Å være nyforelsket er enkelt, å elske hverandre når alt som er igjen er joggebuksa, det er det som er ekte kjærlighet.

/ Lik eller del hvis du er enig i minst 5 punkter 🙂

 

Les også:
– Ukas krangel – Nyttårsforsetter
– Ukas krangel – På sengekanten

For mer fjas og moro –> *Følg Pappahjerte på Facebook*

For litt over en uke siden, sverget jeg på at jeg skulle gå offline hver eneste kveld kl. 22.00, enn hvor tøft det ville bli. Så hvordan har det egentlig gått?

/ annonse

 

#offlineoclock er et eksperiment igangsatt av If forsikring, som går ut på at man hver kveld i to uker skal koble ut og gå offline fra klokken 22.00 til 06.00. Helt offline. Ikke mobil, ikke nettbrett, ingenting.

Det høres kanskje enkelt ut, men tro meg: Det er tøft. Overraskende tøft! Kanskje ekstra ille siden jeg er en yrkesskadet blogger som stort sett alltid sitter limt til enten mac eller mobil. Men kanskje er det nettopp derfor eksperimentet også har vist seg å ha en vanvittig stor innvirkning på livet mitt!

Og det startet allerede på den aller første kvelden. Jeg var ute og gikk kveldstur med hunden uten mobil i hånda for første gang siden Bondevik satt i ledersetet. Det føltes rart. Stille, kjedelig og rart. Jeg begynte å få kalde føtter til hele opplegget, men så plutselig oppdaget jeg noe. Stjerner! Og lukten av peis. Og månen. Ting jeg ikke har sett på flere måneder! Og da innså jeg kjapt at det var mer til dette prosjektet enn å bare skru av mobilen.

For det handler faktisk om å koble ut verden og gi hjernen hvile. Den er ikke skapt for å være online absolutt hele tiden, den trenger også å koble ut, akkurat som oss. Og det er ikke bare noe jeg sier, for sterkt lys fra mobiler og nettbrett hindrer faktisk produksjon av kroppens eget søvnhormon (melatonin) og narrer hjernen til å tro at det er dag.

I tillegg til tapt nattesøvn fører dette også til dårligere søvnkvalitet, som igjen fører til at man gjerne våkner opp med trøttetryne og føler seg som en råtten agurk. Og det er ikke bare kjedelig, men også helseskadelig og potensielt livsfarlig.

 

 

Men heldigvis finnes det en ganske enkel løsning: Logg av!

På bare en ukes tid føles det seriøst som at jeg har fått deler av livet tilbake. Jeg sier ikke at jeg har blitt helt nyfrelst eller noe, men det er først nå jeg innser hvor mye tid som går med til tv og mobil på kveldstid. Tv-en spiser timer som chips og mobilen på sengekanten forsyner seg grovt av både sovetid og søvnkvalitet.

Jeg skjønte ikke før hvor alle kveldene ble av, men det vet jeg nå. Og all tiden jeg sparer på å ikke ligge foran tv-en som en våt genser til tørk, har jeg blant annet brukt på å lese bok. Hver eneste kveld. Enten på soverommet eller i sofakroken. Gjerne med en kopp te og noe å bite i. Og jeg elsker det!

 

 

Jeg hadde helt glemt hvor mye jeg har savnet å få tid til å lese om kvelden! Og nå som jeg endelig har fått kveldene tilbake, har jeg ingen planer om å gå tilbake til å kaste dem bort igjen. Men men, jeg skal ikke love meg bort heller, jeg er nok bare litt rusa og overgira på søvn, krim og peppermynte-te 😉

 

 

Er du også er lei av å føle deg som en råtten agurk og er klar for å ta kveldene tilbake? Se videoen under og heng deg med på #offlineoclock

 

Endelig er det på tide med en ny episode av Gjesterommet, og denne gangen har vi mye rart å by på! 🙂

 

 

Det er ikke til å stikke under en stol at Team Gjesterommet er rimelig elendig på å få ut podcasten vår så ofte som vi både håper og drømmer, men nå er endelig en ny episode klar for å lage goood stemning i øretrompeten din 🙂

Podcast er faktisk helt genialt når man har en halvtimes tid å svi av og man ønsker litt selskap på reisen. Enten man skal brette klær, ta bussen, kjøre bil, gå tur med hunden eller hva det måtte være – alt blir triveligere med litt lettbeint prat på øret.

Denne episoden skulle vel egentlig være en slags Bloggerne-spesial, men så avstedkom praten, slik den ofte gjør i gode venners lag. Og vårt trivelige lille kaffeslaberas for to er ikke noe annerledes. Plutselig dukket det opp alt fra artige historier om ungdommelig kjærlighet til rare visdomsord og desperate forsøk på å holde seg ungdommelig. Og ikke minst: Christinas veldig overraskende krimhistorie fra virkeligheten!

Mye å glede seg til denne gangen, så hvis du er klar: Finn frem vaskekosten, løp til bussen eller rop på bikkja – plugg oss i øret, så sees vi der 🙂

–> Klikk på bildet under for å høre episoden

 

 

OBS: Følg Gjesterommet på Facebook eller SoundCloud for alle episoder og faste oppdateringer 🙂

/ Enjoy!
 

Altså seriøst, faceswap må jo være det beste som noensinne har hendt menneskeheten!

Her i huset har vi i hvert fall fått helt dilla på å bytte ansikter på alt fra barn og hunder til folk på tv og i avisa. Hele tiden mens vi ler oss så fillete at tårene spruter!

 

 

Og derfor seiler dette opp som årets første påsketips, for jeg kan love dere at det blir god stemning på hytta når barnebarn og besteforeldre bytter ansikt 😉

Bare skru på Snapchat, finn “fjesbytte”-filteret og gjør deg klar til å skifte undertøy ^_^

 

 

 

 

Vi kommer sikkert til å gå lei av dette før eller siden, men det blir nok ikke før laaangt uti 2017 en gang 😉

Noen dager kan man få helt fnatt av å gå rundt hjemme. Veggene presser seg på deg og får deg til å føle deg som en makrell i tomat. Spesielt i disse glade påsketider! I et halvt år har man sittet inne og glodd ut på det iskalde drittværet, men plutselig har været blitt så uforskammet bra at man ikke lenger har samvittighet til å sitte inne og slurpe kaffe bak lukkede gardiner.

Men det er ikke alltid så lett, når kaffekoppen kaller og joggebuksa sender flørtende blikk fra sofaen. Dessuten har man ingen plan, man bare vet at man burde komme seg ut før man går på veggen. På sånne dager er det egentlig bare å spenne på seg skoene og komme seg ut før fnatten tar en. Helt uten mål og mening om du må, bare kom deg ut, det finnes alltids ting å finne på utendørs.

 

 

Vi hadde en sånn dag i helgen. Lillesnuppa var rastløs og lei allerede rett etter frokost, og selv om jeg egentlig ikke var supergira selv, handler det i blant bare om å spenne på seg skoa og få brent av litt krutt. For ingenting kurerer nært forestående fnatt bedre enn å komme seg ut en tur.

Vips så var det som utvilsomt ville blitt en traurig formiddag med rastløshet og fnatt, blitt til en jovial oppdagelsestur for to 🙂

Og siden far var så rutinert at han filmet det hele med mobiltelefonen: Her er en liten videosnupp fra da lillesnupp og jeg la i vei mot lekeplassen for å slå i hjel en time og kurere fnatt 🙂

 

I går kom jeg helt tilfeldigvis over tidenes kanskje beste tips for å bli kvitt søtsuget!

 

 

Det skjedde mens jeg var ute for å lufte både unger og hund. Vi suste rundt i nabolaget og prøvde å brenne av så mye tid som mulig. Og etter en stund kjente jeg et sug i magen. Og akkurat da, på det verst tenkelige tidspunktet kjente jeg en lukt. En lukt jeg kjenner så altfor godt, en lukt som kan trollbinde selv den sureste nese: Lukten av nystekte vafler.

Og jeg snudde meg etter lukten og prøvde å finne ut hvor den kom fra, men da fikk jeg bare solen i ansiktet, og det gjorde det bare enda verre! Sol, vafler og påskestemning – tennene løp i vann!

Jeg er inne i en ganske sunn periode akkurat nå og hadde ingen planer om å la de gode vanene ryke i dag, men når vaffellukten først har inntatt nesen er det lite man kan gjøre. Gode minner kommer dansende foran øynene og hårene i nakken reiser seg for stående ovasjoner.

Det er noe nærmest nasjonalromantisk over lukten av nystekte vafler. Plutselig ser man for seg både fjord og fjell og budeier som serverer vafler rett fra solveggen på en gård høyt oppi en fjellside der man ikke skulle tru at nokon kunne bu. En klatt rømme, en sleiv med syltetøy, kanskje et par drag med brunosthøvelen. Himmel.

Jeg skjønte fort at dette kom til å gå ut over kaloriinntaket for dagen, for så snart vi kom hjem skulle far finne frem vaffelpressa!

Mens jeg sto der og dro nedpå med orgasmiske sniff, fant Teo ut at tiden var moden for å gjøre sitt fornødne i veikanten. Men da jeg gikk for å plukke opp “visittkortet”, ble jeg litt stresset over å ha kontroll på både sykler og unger og hunder og alt. Én unge her, en annen der og brått måtte jeg organisere både sparkesykler og barn som en løvetemmer.

Og det ble litt for mye for den stakkars hjernen, som ganske raskt glemte hva den holdt på med og heller fokuserte på barna. Men det tok ikke mange sekunder før den atter igjen ønsket å kjenne den fortryllende lukten av vafler, bare én siste gang før vi gikk videre.

Så med et voldsomt magedrag dro jeg inn alt jeg maktet.

Helt uten å tenke på at bare 20 centimeter under nesen fiklet hendene med en vidåpen hundepose…

Og sånn blir man raskt og effektivt kvitt søtsuget.

Og lysten på vafler.

Kanskje for alltid.

 

Is it too late now to say sorry?

 

/ Takk skarru ha, Teo! (# sommerkroppen2016)

Les også: “Allergisk mot alt som er rørende”

For mer fjas og moro –> * Følg Vaffelhjerte på Facebook *

Vår første uke som TV-tryner er i boks! På tide med ei litta oppsummering 🙂

 

 

Det begynner å bli snart et år siden TV2 ringte og spurte om vi kunne tenke oss å være med på Bloggerne. Jeg husker godt at hjertet gjorde et kjempehopp og at svaret mitt kom fortere enn en løpsk veddeløpshest:

– “Å herregud, JA!!”

Men da da jeg skulle fortelle de fantastiske nyhetene til frua, kom svaret hennes både overraskende og raskere enn en enda raskere hest med kompresjonstights og joggesko:

– “Å herregud, NEI!!”

Og dermed startet forhandlingene, for det viste seg raskt at frua ikke var like klar som meg for å brette ut livet sitt på TV. Men til slutt, på en eller annen merkelig måte, klarte jeg å overtale henne om at det var en god idé. Herregud, det er jo Bloggerne på TV2, i mine øyne noe av det største man kan oppnå som blogger.

 

 

Og jeg er så utrolig glad for at hun ble med, for nå som serien endelig har kommet på TV er jeg så superfornøyd med vår første uke på Bloggerne!

Det har vært så utrolig morsomt å se igjen alle de rare situasjonene fra i høst, slik som når vi fisker krabber og plutten finner tang og spør: “Er det salat?”.

Og når frua publiserer sitt første innlegg på ny blogg (konatil.blogg.no) og får sin aller første kommentar: “Hva skal jeg svare? Jeg elsker deg og?!”.

Og når far valser ut av huset i grusomt stygge tøfler og hvite tennissokker, og finner en møllspist, gammel brødskive i lomma x-)

Og den kleine par-daten… Får vel kanskje beklage at det gikk på banneordene løs da frua presenterte undertøyet på spa-behandlingen, men en sånn beklemt situasjon er bortimot det aller verste og mest ubekvemme jeg kan komme opp i, og det blir jo ikke noe særlig bedre med kamerateam på slep 😉

Og selvfølgelig det fantastiske øyeblikket da lillesnupp sa sitt aller første ord!

 

 

 

 

Men det kanskje morsomste av alt, er alle de fantastiske tilbakemeldingene fra dere! Det hagler med koselige kommentarer, mailer, snapper og brev, og det er så utrolig hyggelig, for vi har ventet spent og gruet og gledet oss og ikke visst hva vi kunne forvente.

Og da er det så berusende å få så gode tilbakemeldinger! Jeg har blant annet lest flere steder at forholdet vårt er #goals for mange, og et større kompliment tror jeg ikke man kan få i 2016 😉

 

 

Men la oss ikke sprette champagnen helt enda, for vi er med på minst én uke til av Bloggerne, så enda er det godt med tid til å rote til hele det fine førsteinntrykket. Gudene vet hva som venter i neste runde, men kjenner jeg meg selv rett blir det mye moro, stygge tøfler, kos, kaos og hverdagsromantikk.

Og jeg sitter klar med mobilen i hånda for å livesnappe hvert eneste øyeblikk! (følg oss: Pappahjerte & umulius82 på Snapchat).

Så tusen tusen takk for vår første uke på skjermen!! Neste uke er det mye annet å glede seg til på Bloggerne, slik som verdens råeste bergenser StyleConnection og mange andre. Men stygge tøfler og dobbelthaker kommer ikke på igjen før om en uke eller to 😉

God påske!!

NB: Se Bloggerne når du vil på TV2 Sumo, eller sikt deg inn på reprisene på TV2 Livsstil.

 

BONUS! Se hele klippet fra den gang lillesnupp sa sitt aller første ord 🙂

Det har blitt helt normalt for kjendiser og toppbloggere å legge seg under kniven for å rette litt på utseendet, og denne gangen er det min tur!

 

 

Silikonpupper, rumpeløft, restylane, botox og en drøss andre operasjoner, alt dette har blitt helt normalt blant både toppbloggere og kjendiser. Klippe litt her, stramme litt der, hva gjør man ikke for å rette litt på utseendet?

Det virker kanskje rart å normalisere risikable operasjoner og inngrep for å korrigere rynker og andre sjenerende alderdomstegn til en leserskare dominert av lett-påvirkelige ungjenter, men dere aner ikke hvilket press vi bloggere er under! Man tar bilder av seg selv hver eneste dag og leserne forventer intet mindre enn perfeksjon. De vil ha noen å se opp til, de vil ha inspirasjon, de vil ha et forbilde. Og da gjør man det som trengs for å blidgjøre massene.

Til nå har jeg tatt sterk avstand fra slike inngrep, men jeg kan liksom ikke se hvordan jeg skal henge med i bloggtoppen hvis ikke jeg også legger meg under kniven og fikser litt. Det har rett og slett blitt så normalt blant oss toppbloggere at jeg merker at for å henge med i rotteracet, er jeg nødt til å ta grep jeg også.

Og derfor er det med litt… ehm… flause i stemmen jeg blir nødt til å innrømme at jeg nå også har bestemt meg for å gjøre det samme. Kall meg gjerne et dårlig forbilde, men det er faktisk MIN kropp og jeg må få lov til å gjøre akkurat som jeg selv vil med den.

Jeg vet ikke om jeg kommer til å angre på denne beslutningen, men jeg har lest så utrolig mye bra om hvordan det føles etterpå, at jeg er villig til å gi det et forsøk. Og derfor har jeg nå bestemt meg for å legge meg under kniven!

 

Tja, vetta søren jeg. Føler meg egentlig ganske lik som før egentlig…

 

Selvfølgelig har jeg ikke tenkt til å kaste meg på operasjonstoget.

Vær deg selv 100 % – drit i alle andre.

 

/ God hælj, med eller uten rynker. Helst med.

Les også: “Av med hatten for ammepatten”

For mer fjas og moro –> * Følg Silikonhjerte på Facebook *

Dette innlegget ble første gang publisert i 2012(!), men til glede for gamle kjennere og nye lesere, her er en ønskereprise av et av mine mest populære innlegg noensinne!

(…bare med nye bilder, siden frua har klart å få lillesnupp hektet på serien).

Enjoy! 🙂

 

(skjermbilde: youtube.com)

 

Du lurer kanskje på om Drømmehagen er noe for deg? Vel, her kommer en rask innføring og et lite skråblikk på dette særdeles psykedeliske barne-TV-konseptet som utvilsomt vil gi varige mén til en hel generasjon.

Før jeg fikk barn selv hadde jeg hørt mye rart om Drømmehagen. Jeg visste at det ble en så massiv seerstorm da NRK tok Drømmehagen av tapetet at de måtte sette det opp igjen. Jeg har dessuten blitt tipset av noen kompiser om at du aldri aldri må se på programmet i ruset tilstand, men det var også stort sett alt. Er Drømmehagen egentlig noe for meg og min lille tass?

Historien er alltid den samme: Vi ser et lite barn som ikke får sove og for å få barnet til å sovne så dikter man opp historier om det merksnodige stedet Drømmeland og alle de rare karakterene som bor der. Det er noe greier med en godnattsang, en båt og en himmel, men det er ikke så farlig. Introen kommer du til å spole over uansett. Stopp når du kommer til den grønne busken. (Kjapp notis: Hvis du ikke har sett ett sekund av serien, se for deg Teletubbies).

 

 

Hvem bor så i denne Drømmehagen?

Drømmehagen er et overflødighetshorn av særdeles tvilsomme karakterer. Hinkelpinkel kan sies å være en slags hovedperson. Ulikt alle andre, nekter han å legge seg på slutten av hver episode. Han er en blåfarget pikenes Jens som har den tøsete Hopsi Deisi rundt lillefingeren. De kliner i stort sett hver eneste episode og kommer alltid hånd i hånd ut fra skogen når man møter dem. Jeg skal ikke si det ene eller andre her, men øy, vi har alle vært russ, vi skjønner greia. Hopsi Deisi vil fra tid til annen danse som den ballerinaen hun tydeligvis aldri ble eller prøve å gjøre sagspon av hjernen din når hun setter igang med å gaule i roperten sin.

Min favorittkarakter i Drømmehagen er Makka Pakka (eller Maddafakka som jeg liker å kalle ham). Makka Pakka er en bifil vaktmester som gladelig kliner med hvem det måtte være. Han bruker stort sett hele arbeidsuka på å vaske steiner og blåse i hornet sitt (ikke det hornet?). Han bor i en steinrøys under en bru og har urovekkende mørke ringer rundt øynene.

 

“Hei døh, har du en tier til kaffe eller?”  (skjermbilde: youtube.com)

 

Tomlingene er en gjeng med meget irriterende partysvensker som bor i et løent kollektiv ute i skogen. De bedriver tiden med å spille instrumenter og flørte med hverandre. Siden det er tre av dem, vil de pipete stemmene deres bore seg inn i hjernen din som en hakkespett, det er bare et spørsmål om tid.

Konglene er en elskverdig innvandrerfamilie med åtte barn. Siden de er knøttsmå blir de ofte oversett og kanskje er det også derfor de stadig står og rister som om de har epileptiske anfall. De er rett og slett rasende. Konglene har røde klær og ved kun ett tilfelle har jeg sett deres rivaler, de blåkledde Vottene, så man får bare anta at Konglene tok innersvingen på dem i en blodig familieaffære.

 

 

Titteiene bør du holde deg langt unna hvis du er litt uttafor en dag. Dette er en ansamling fargerike fugler som dukker opp helt uten forvarsel og byr på ustemte sanger som får tankene til å gå tilbake til den LSD-innsvøpte musikken fra 70-tallet. Hahoene minner sterkt om det narkomane fintfolket man finner susende rundt på Karl Johan. De beveger seg sakte, alltid i flokk og de gjør stort sett aldri noe annet enn å stirre dødt fremfor seg. Fra tid til annen sovner de også stående. Likheten er med andre ord slående.

 

“Hei hei, vi har kommet for å spise opp hjernen din.” (skjermbilde: youtube.com)

 

I hver eneste episode blir vi loset rundt av én av to fremkomstmidler… Ninky Nonk er et vogntog som råkjøres hensynsløst rundt på plenen. Sjåføren av Ninky Nonken kjører som om han skulle være en av Solberg-brødrene men han jobber nok til daglig som bussjåfør i Oslo, for bussen stopper sjeldent lenge nok til at passasjerene kommer seg på og den følger ikke rutetidene for shit.

Med Plinky Plonk er situasjonen enda mer alarmerende og denne flyvende hasarden minner mest om partybåtene man finner vrimlende utenfor Ayia Napa i høysesongen. På dette prompende(…) luftskipet serveres drinker til alle passasjerene mens piloten selv er travelt opptatt med å kræsje i hvert eneste tre han kjører forbi, uten at noen ser ut til å sette spørsmålstegn ved dette. Kanskje ikke så rart, siden de har blitt servert Plinky Plonk juice (les: billig vodka og Red bull), helt siden de gikk om bord.

 

“Vi tar en bon, bon, bon, bon, bonski!”  (skjermbilde: youtube.com)

 

Moralen som forsvant

Fyllekjøring, meget løssluppen holdning til valg av seksualpartnere og stigmatisering av narkomane… Heldigvis er ikke jeg noen moralens vokter og kan med mitt storsinn se forbi denne lemfeldige behandlingen av det som må kunne anses som en moralsk gråsone. I følge skaperne bak serien er serien ment for å være avslappende og underholdende. Og det er løgn.

Serien kan tidvis være så enerverende at du får lyst til å rive av deg ørene, slik som når nevnte tomlinger går i gang med å spille instrumenter. Men den kan også være avslappende, det skal serien ha, om enn på helt feil vis. Jeg vet ikke om det fordi serien er søvndyssende eller hypnotisk, men i løpet av gårsdagens avsnitt klarte jeg helt seriøst å sovne med øynene åpne!

Det varte bare noen sekunder, men hjernen min hadde rett og slett bare ikke kapasitet til å utstå et eneste sekund til av Makka Pakka og den evinnelige vaskingen hans, så den bare skrudde seg av. Skremmende, men også litt kult. Det fikk meg til å innse at jeg helt sikkert kunne ha blitt hypnotisert av Paul McKenna. Husker dere det programmet? Alltid lurt på om det var ekte vare eller falskere enn wrestling og silikonpupper…

 

 

En slags konklusjon

Man kan si hva man vil om Drømmehagen, men det funker. Når den lille tassen ikke er spesielt interessert i grøt, er det en like sikker vinner som Dan Børge Akerø på lørdagskvelden å sette seg ned med Drømmehagen. Det tar vekk oppmerksomheten fra maten og får ham til å spise på måfå. Veldig fint triks å ha i lomma når han far er på siste skanse, for Drømmehagen er en skikkelig sansefanger for små hoder.

Det er skarpe lyder, mange farger og ikke så altfor mye som skjer i løpet av en episode, så det passer perfekt for barn fra ca. 1-3 år. Dessuten varer det bare en liten halvtime og etter én episode innser du at det er mer enn nok for én dag. Jeg er rimelig sikker på at hvis du ser to episoder av Drømmehagen etter hverandre, så vil hjernen til forvandles til ihjelkokt velling.

Sånn, da er du offisielt informert/advart.

/high-five

 

 

P.S. Drømmehagen kan du for øvrig sjekke ut på statskanalens egne nettsider HER

Les også –> “Endelig egen musikkvideo (m/ video!)”

For mer moro og foreldrefjas –> * Følg Drømmehagehjerte på Facebook *

I kveld fikk jeg det som muligenst vil bli min favoritt-kommentar gjennom tidene!

 

 

Jeg mener… som blogger får man høre ganske mye rart i løpet av en dag, men dette, kjære Nina, tar kaka.

Kommentaren er for øvrig skrevet til Christina og tikket inn på bloggen hennes under innlegget “Hyttetur og Tøffelhelt”.

Here goes:

 

 

Du Nina, du Nina… Du har så rett! Med denne kommentaren treffer du spikeren rett på nøtta og jeg blir helt varm i hjertet. Siden jeg er sammen med en sur nerd er det lite med lovord å hente i hverdagen, og derfor fikk jeg både roser i kinnene og sommerfugler i magen av komplimentene dine.

Helt ærlig, det aller første jeg tenkte da jeg leste det var:

– “Å herregud, endelig en som har skjønt det! Å kjære Nina, vil du gifte deg med meg?!”

… men så kom jeg på at jeg beklageligvis er forlovet med muttern.

/ Pokkern ass!

 

Les et av mine favorittinnlegg på bloggen til muttern –> “Krampelatter og flauepute”

* Følg Sønnen til på Facebook *