Pappahjerte En pappablogg for tøffe menn med myke hjerter

Varme sommerdager som dette krever is og her skal du få en sunn og superenkel oppskrift du lager på 1-2-3!

For is er et av sommerens viktigste tilbehør, men man kan jo ikke spise is så ofte man vil uten at det legger seg rett på magen og hofta som en klengete orangutang.

Så hva gjør man hvis man er skikkelig fysen på is, men ikke har lyst til å forringe sommerkroppen?

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Man pisker sammen en sunn og hjemmelaget variant på null komma svisj!

Du trenger verken ismaskin eller fancy ingredienser, for i utgangspunktet trenger du egentlig bare én ting: Bananer!

Fryste bananer som utgangspunktet for iskrem er utrolig undervurdert!

Et knippe modne bananer + et par valgfrie ingredienser og vipps så har man is som helt seriøst smaker bedre enn den du kjøper i butikken. Helt uten sukker!

Men før vi starter: Finn frem 4 modne bananer, hakk dem opp i passe biter (del bananen i 5-6 biter), hiv dem i en pose og inn i fryseren.

En liten time eller to senere er du klar for en tur til bananishimmelen.

Let´s go!

Seriøst alt du trenger!

HJEMMELAGET SJOKOLADEIS

Du trenger:

• 4 modne bananer
• 2-3 ss kakaopulver (type Freia Regia, altså ekte kakao, ikke Nesquick)
• Ca. 1 dl melk (ku, ris, kokos etc)
• ca. 5-10 dråper vaniljeessens

Dette er grunnoppskriften. I tillegg til dette er det fint å hive oppi diverse smakstilsetninger.

Her er noen forslag:

• En god håndfull bringebær
• 2 ss kakaonibs
• 2 ss kokosmasse
• Bytt ut melk med fløte
• En neve rosiner
• Alle slags bær eller nøtter
• 1 moden avocado (mest for næring, ikke så mye for smak..)

Hele fremgangsmåten ligger ute på min Snapstoy nå 😉 (pappahjerte)

Dette gjør du:

• Du husket å kaste bananene i fryseren? Bra!
• Ta bananene ut av fryseren og legg dem til tining i ca. 10 minutter. Ellers kommer du til å ødelegge…
• Foodprocessoren, som du nå skal hive bananene oppi. Sammen med melk, det gjør jobben lettere og isen litt tynnere.
• Kjør disse sammen til blandingen begynner å få en iskonsistens.
• Bananene kan være sta i begynnelsen, men de gir seg med litt overtalelse.
• Hiv oppi resten av ingrediensene og kjør til alt er godt mikset.
• Deis isen i x antall skåler, finn frem joggebuksa, synk ned i favorittplassen i sofaen og nyt livet.

Denne oppskriften holder til minst to-tre store porsjoner, men obs: Smak på den før du lover at det blir nok til overs til andre 😉
 
Rask notis:

• Jeg lager isen oftest på slump, så målene er bare estimater. Smak til sjæl.
• Du kan som nevnt også trekke fra og legge til dine egne favorittingredienser. Ananas, mango, blåbær, agavesirup etc. Mulighetene er uendelige!
• Selv bruker jeg bare grunnoppskriften + en neve fryste bringebær. Det smaker helt seriøst som non-stop. Bare bedre. Og sunt.

NB: Hvis ikke dette er noe av det beste du har smakt, så gjør du noe feil. Start så på punkt 1 igjen 😉

 Omnomnom!

/ Enjoy!

* Følg Bananishjerte på Facebook *

I 3-årsalderen kommer gullkornene som perler på en snor, men ordene er ikke alltid bare søte små morsomheter. Noen ganger er de også brutalt ærlige …

Lørdag kveld og roen har senket seg over huset. Plutten er ferdig kost, strøket og lagt i senga. På rommet til lillesøster er det visst kvelden allerede.

Stillhet.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg ligger på den store sengen ved siden av den lille sengen til plutten og leser i tussmørket.

Så hører jeg fra hjørnet av rommet:

– Pappa?

– Mjaaa?

– Kan jeg få teppe?

– Selvfølgelig, gutten min.

Jeg legger fra meg boka, åler meg bort til ham, finner frem det myke, ikke altfor varme teppet og brer over ham. Han ligger halvdøsig og ser på meg med trøtte øyne.

Han er så søt der han ligger.

Jeg lener meg inn og kysser ham mykt på pannen, rufser litt i håret og trekker meg tilbake.

Det tar ikke mange sekunder før han kvekker til:

– Hva lukter det?

Jeg sniffer rundt meg. Ingenting. Jeg svarer ikke, kanskje han bare snakker i halvsøvne.

– Pappa?

– Hmm?

– Hva lukter det?

Jeg tenker meg om. Han tar sjeldent feil i slike tilfeller. Men det lukter jo ingenting?! Jeg var jo akkurat borte hos ham også, det luktet ikke noe der.

Kan det være meg da? Næh, jeg lukter ingenting. Eller.. jeg har jo akkurat spist taco da, men det kan umulig være ånden min han tenker på?

– Pappa?

– Mjaaa?

– Hva lukter det?

– Jeg lukter ingenting jeg pluttis, svarer jeg, fullt klar over at det muligens er min sjenerende hvitløksånde han prøver å røyke ut.

Jeg later som ingenting.

Han ligger og tenker seg om noen sekunder, jeg kan høre hvordan nesa hans jobber. Snapper til seg hvert eneste luktmolekyl som henger igjen i luften, smaker på dem og prøver å finne noe gjenkjennelig.

Så kommet det … Rolig og ettertenksomt, uten et snev av humor i stemmen:

– Pappa?

– Mjaaa?

– Jeg synes det lukter bæsj, jeg.

/ Natta!!

* Følg Bæsjehjerte på Facebook *

Dager som dette altså.

Våknet opp i et lyst rom og følte meg overraskende kvikk.

Så rart å våkne kl. 07 på en lørdag og være godt fornøyd egentlig. For noen år siden ville jeg ikke frivillig lettet på dyna før minst kl. 10-11. Og deretter hadde jeg trengt en 2-3 timer for meg selv til å våkne opp, ligge og knuge i sofaen med en kopp kaffe og ikke sparke i gang dagen før sånn i 13-draget.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Med små barn er det annerledes. Enten du vil eller ikke, du er på jobb. Alltid. Noen dager kan det være litt slitsomt, men andre dager, på dager som dette, er det bare helt fantastisk.

Siden frua både er litt pjusk og hadde gått gjennom en kjip ammenatt, fisket jeg med meg lillesnuppa, tasset ned på kjøkkenet og begynte på frokosten. Toast med grønnsaker, kaffe og te. Kaffe OG te? Ja.

Mens vi sto på kjøkkenet, hørte på Monica Heldal, gnaflet på en skumpinne og slurpet kaffebrygg, spraket det i babycallen og plutten kunne melde om at han var klar for dagen.

– “Har du sovet godt?” spurte jeg fra min lille walkie talkie.

– “JA!” Ropte han med et smil, så hørte jeg det brake i taket over oss i det han hoppet ut av sengen og kom løpende ned trappa. Kort tid etter sto han ved kjøkkendøren med et stort smil, klar som et egg for en ny dag.

På sånne dager er det lett å glemme alt det litt kjipe ved å ha barn. Gråting, våkenetter, skader og trass. På sånne dager er det lett å føle seg som verdens heldigste og lykkeligste mann.

Søskenkjærlighet <3

Storebror er ablegøyemester.

Og lillesnupp følger nøye med 😉

Jeg skulle selvfølgelig ønske at jeg kunne avslutte med noe negativt her, noe med litt schwung som ødela dagen, som at jeg skled på et bananskall og brakk lårhalsen eller noe i den gata, men nei. Det har rett og slett bare vært en helt kvalmende fantastisk dag så langt, ute skinner solen og sommeren er i full anmarsj.

Å våkne opp med to glade barn og ha seg en lang kosemorgen med god tid altså.. Nei, blir det noe særlig bedre nå så dævver jeg 🙂

Disse to asså!

/ Ha en fantastisk lørdag!

* Følg Smilehjerte på Facebook *

Vi synker ned i sofaen, gir hverandre et smask og et stort smil.

Nu jävlar, endelig er det tid for kjærestekveld!

Vi har rigget oss til med et par brødskiver med godt pålegg, en kopp te, yoghurt med litt knusp i og en heeeel sesong av Game of Thrones.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg fyrer opp macen, chromecaster episoden via tv-en og stua fylles med frysninger i det kjenningsmelodien klasker til.

Ram pam pa pa pam pam!

Å du hellige brunost, det må jo være et år siden sist!

Jeg kjenner frysningene rutsje opp og ned ryggen. Endelig!!!!

Ram pam pa pa pam pam     (bilde: 12dimensions.wordpress.com)

Så spraker det i babycallen …

Vi ser på hverandre.

Pauser serien.

Venter.

Stillhet.

Okei, falsk alarm.

Setter på serien igjen, holder pusten og håper på det beste.

Så går babycallen bananas.

Ikke falsk alarm. Definitivt ikke falsk alarm.

Takk for i kveld.

Og DER var kvelden over.

Men det ble 12 minutter da. Nesten 13! Ikke verst bare det 😉

/ Til helga kanskje. Eller kanskje ikke.

* Følg Babycallhjerte på Facebook *

Den siste tiden har jeg blitt helt hektet på Snapchat!

I den anledning har jeg satt meg ned med en kopp kaffe og tatt en fredagspreik om…

Topp 5 ting folk sender meg på Snapchat!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Så. Mye. Rart 🙂

Og det er litt av hvert skal jeg si deg.

Og ikke minst… en liten bonusting… #flausmiley

Nok sagt. Snurr film!

Jaddaaaaa!!!! Mine damer og herrer, jenter og gutter, hattemakere og statsministere.. Vi har en vinner!

Kampen om det første ordet er avgjort, bare seks dager etter at jeg først skrev om at jeg følte at noe var i gjerdet.

Og nå er det hele avgjort.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

En gang for alle.

… resultatet?

Trommevirvel …

… prrrrrrrrrrrrrr …

Det ble meg.

Det ble pappa.

Hmm… kremt.. la meg bare få legge til en ørliten notis: OH YEEEEEAAAAAAH!!

Og, som en liten digresjon, med fare for å virke en anelse usportselig: In yo´ face, mama!

På vegne av alle menn som i alle år har måttet ta til takke med den sure andreplassen, er det meg en sann ære å kunne dra i land edelt metall som en selvutnevnt representant for alle forsmådde småbarnsfedre der ute. Vi ere en nasjon vi med!

Det er jenta til pappa, det!

Sekunder etter at hun sa det (pappa altså, ikke mamma, men pappa) spratt jeg opp og spant i vei på sokkelesten for å hente et videokamera i håp om å dokumentere den historiske hendelsen.

Og kanskje, bare kanskje, få et vaskekte videobevis av det faktisk ordet attåt.

Resultatet?

Noen ganger skjer det ting i et småbarnsliv som er så søtt at man kjenner at hjertet brister bare littegranne.

Jeg hadde en sånn erfaring her en dag.

Jeg hadde stått opp tidlig for å jogge før resten av huset våknet til. Tenkte jeg skulle være ekstraordinært kvikk og rask og fise rundt min faste runde på en halvtimes tid og være tilbake i god tid før frokost.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Kvikk og rrrrask!

Men mens jeg sto på kjøkkenet og prøvde å få kroppen til å våkne og få så mye som et ørlite grann av løpelyst i seg, begynte jeg å tvile. Kanskje jeg heller skulle bli hjemme? Hva hvis plutten våkner mens jeg er borte og kommer ned til en tom stue? Da blir det garantert ramaskrik. Eller så går han bare rett inn til mamma og vekker lillesnupp når jeg ikke gir lyd fra meg.

Eller så blir han kanskje bare sittende på rommet sitt og rope etter fattern? Uansett, utfallet blir det samme: Frua må opp. Og etter en lang rekke med kjipe netter er det nøyaktig det siste jeg unner henne.

Så jeg bestemmer meg for å bli hjemme. Løpe kan jeg gjøre senere. Litt kjipt når man allerede har kledd seg i joggeklær og står på trappa til å fise ut, men av en eller annen merkelig grunn har jeg en følelse av at det er det riktige å gjøre.

Jeg er litt skuffet over meg selv. Bruker jeg bare alle disse hypotetiske problemstillingene for å lure meg unna å jogge? Det kommer jo ikke til å bli noe action i dette huset på minst en time til! Men men, nå har jeg da engang bestemt meg.

Litt usikker på beslutningen og en anelse småsnurt fyrer jeg opp kaffemaskinen. Det er fortsatt en stund til sola titter fram. Jeg fisker frem macen og setter meg ved kjøkkenbordet for å tyvstarte på arbeidsdagen, veldig mye tidligere enn normalt.

Men så, som et kall fra oven, går det bare noen få minutter, kanskje ikke det engang, før det spraker i babycallen.

Kan han virkelig være våken allerede? Jeg rister det av meg, det blir stille igjen.

Men så spraker det igjen, jeg tar babycallen til øret og da først hører jeg en usikker stemme som piper forsiktig i mørket:

– “Hallo..? Er det noen der?”

/ Godt valg, pappa 🙂

* Følg Joggehjerte på Facebook *

Yiiiha, i dag ble det comeback på treningsfronten etter et aaaltfor langt opphold!

Og det var fantastisk å være tilbake, men jeg kunne ikke klart det uten hjelp fra Norges aller yngste PT!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Kjør på nå fattern, neste er 3×5 franskpress! Go go go!

For som du kanskje vet eller ikke vet, så har jeg det siste året hatt et treningsprosjekt gående der jeg skulle komme i mitt livs form i løpet av et år med hard trening, sunn mat og hele pakka. Det gikk jo bare sånn midt på treet. Etter en god start, krasjet prosjektet skikkelig da Fersken kom til verden, så plukket det seg opp igjen, men kollapset helt utpå vårparten.

Siden da har det blitt mye stillesitting, rolig surmuling og en ond sirkel av kronisk sofasliting og manglende evne til å komme seg opp på hesten igjen.

Men nå har jeg endelig kommet meg ut av joggebuksa, inn i treningspants og opp i joggeskoa igjen. Og alt takket være min lille PT som har pushet på for å få det til.

For jeg har nemlig tenkt litt. Fra neste uke skal jeg jo ha pappaperm i nesten et halvt år (gradert 50 %) og siden jeg da plutselig får mange timer med romletid midt på dagen, tenker jeg å bruke endel av den tiden til å få dreisen på pappakroppen igjen.

Klok av skade skal jeg absolutt ikke love store resultater, inngå teite veddemål eller gå ut med skyhøye ambisjoner, men jeg tenker at trening kan bli en fin greie å foreta seg med tuppa på slep. Det er også en fin tanke å vise at man kan gjøre litt sånne ting i pappapermen også og ikke bare sitte på kafé og mumse boller. Men det blir nok litt av det også 😉

Just the two of us

Så er det også noe symbolsk flott over at lillesnupp, som jeg til nå ganske ufortjent har gitt deler av skylden for at treningsprosjektet mitt gikk i vasken, blir grunnen til at jeg kan plukke det opp igjen.

For mye av tiden i pappapermen vil både jeg og Christina være hjemme på likt og da er det fint å ha en god grunn til å komme seg ut av huset og finne på noe med snuppelura, slik at hu mor kan få holde på med sitt i fred.

Pluss muligheten for at jeg blir en het potet da. Men det er ikke så farlig egentlig, det viktigste er bare å ha noen knagger å henge pappapermen på og at vi to skal ha noe artig å finne på. Kan jo ikke sitte på kafé hver eneste dag heller 😉

PT-en storkoste seg i dag og ekstra bra var det når treningsøkten var ferdig og vi slo oss ned på en treningsmatte og nøt en bedre smoothie for å booste musklene igjen. Ja, for det er ikke bare bare å ligge på en matte, snurre rundt, løfte på hodet og dytte rundt på tunge poseklips og lekepingviner heller. En skikkelig treningsøkt det også 😉

Ja, dette tror jeg blir topp: Pappaperm blir pappakropp! 🙂

Hun tar kanskje 750 flis i timen, men det er det verdt 😉

/ Gains!

* Følg PT-hjerte på Facebook *

Vi svinger inn på parkeringsplassen.

Det bøtter ned.

Hadde jeg hatt en laks tilgjengelig kunne jeg helt sikkert kastet den ut vinduet og sett den svømme i vei i den regntunge luften.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I det jeg hopper ut av setet og kjenner regnet angripe merker jeg at den sarte kontorkroppen min gråter. Jeg begynner umiddelbart å glede meg til å sitte foran pulten med kaffekoppen, kanskje noen raffe tøfler og være varm, myk og god.

Jeg fisker plutten ut av bilsetet, slenger ham under armen og løper inn i barnehagen.

Vel inne rister vi av oss vannet og konkluderer med at vi overlevde turen. Endelig inne, nå er vi trygge.

Ja ja, tenker jeg, da blir det i hvert fall en fin innedag for barna i dag.

Men neeeida, for noen sekunder senere møter jeg en av de ansatte som kan fortelle at i dag gleder de seg til masse lek og moro og plasking i søledammer.

I mitt stille sinn tenker jeg: HÆ? Men det regner jo?!

Jeg titter ut vinduet og ser et par småttiser som allerede er godt i gang med å løpe i søledammene og kose seg glugg ihjel, godt pakket inn i regntøy.

Jeg grøsser.

Så grøsser jeg litt til, i det jeg innser at disse smårollingene faktisk er hakket tøffere enn meg.

Og så slår det meg at barnehagen er såpass flinke til å ikke være så fordømt værredde at de kommer til å lære ham til å bli en hardhaus som beveger seg ute i all slags vær og ikke skyr selv den mørkeste sky. Han kommer til å bli den reneste Lars Monsen og en sånn “Finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær” type fyr.

Han kommer til å dra meg ut selv når det snør kjerringer og hagler elefanter, og jeg er altfor gammel til å bruke den allment aksepterte unnskyldningen “Jeg får ikke lov til å bli våt av mamma”

Og da grøsser jeg litt til.

Det er ikke lett å skulle være tøff pappa med en kontorkropp som gråter 😉

/ Regn, regn, gå din vei

*Følg Pinglehjerte på Facebook *

Man vet aldri hva man kan forvente når man har en nysgjerrig plutt i hus som tilsynelatende skal spørre om alt. Og da mener jeg alt!

Hva er det? Hvem er det? Hva heter det der? Hva var den lyden? Hva lukter det?

Og ikke minst, et av de siste spørsmålene i rekken som spratt inn ganske overraskende en morgen rundt frokostbordet:

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Er neglelakk bare for jenter?

Spørsmålet tok selvfølgelig frua litt på senga, men i disse kjønnsnøytrale tider svarte hun et halvhjertet nei. Nei da, det er for gutter også det.

Jepp, kjempesmart, hvem tror du skulle ha neglelakk da? Riktig.

Og det er egentlig greit. Jeg har ikke noe problemer med at han må prøve ut alt, problemet er jo selvfølgelig at oppfølgingsspørsmålet kom bare noen strakser senere:

– Pappa?

– Hmmm?

– Du er gutt. Skal du ha neglelakk?

– Hæ? Jeg? Nei for f.. det er jo bare for jen..

… men først da så jeg opp og bort på neglene hans og skjønte at frua hadde vært ute med kosten, slo to og to sammen og innså hva som var på ferde.

Så da ble det å gjøre det eneste riktige da:

– Nei, altså. Uhm.. jeg mener.. Eh, ja.

Og vipps:

Og sånn ble jeg pent nødt til å gå rundt hele dagen helt til han la seg for kvelden.

Ja for vi lyver vel ikke for barna våre, gjør vi vel? 😛

/ Ett hakk nærmere vaskekte rosablogger

* Følg Rosahjerte på Facebook *