Man vet aldri hva man kan forvente når man har en nysgjerrig plutt i hus som tilsynelatende skal spørre om alt. Og da mener jeg alt!
Hva er det? Hvem er det? Hva heter det der? Hva var den lyden? Hva lukter det?
Og ikke minst, et av de siste spørsmålene i rekken som spratt inn ganske overraskende en morgen rundt frokostbordet:
Er neglelakk bare for jenter?
Spørsmålet tok selvfølgelig frua litt på senga, men i disse kjønnsnøytrale tider svarte hun et halvhjertet nei. Nei da, det er for gutter også det.
Jepp, kjempesmart, hvem tror du skulle ha neglelakk da? Riktig.
Og det er egentlig greit. Jeg har ikke noe problemer med at han må prøve ut alt, problemet er jo selvfølgelig at oppfølgingsspørsmålet kom bare noen strakser senere:
– Pappa?
– Hmmm?
– Du er gutt. Skal du ha neglelakk?
– Hæ? Jeg? Nei for f.. det er jo bare for jen..
… men først da så jeg opp og bort på neglene hans og skjønte at frua hadde vært ute med kosten, slo to og to sammen og innså hva som var på ferde.
Så da ble det å gjøre det eneste riktige da:
– Nei, altså. Uhm.. jeg mener.. Eh, ja.
Og vipps:
Og sånn ble jeg pent nødt til å gå rundt hele dagen helt til han la seg for kvelden.
Ja for vi lyver vel ikke for barna våre, gjør vi vel? 😛
/ Ett hakk nærmere vaskekte rosablogger
* Følg Rosahjerte på Facebook *
