Jaddaaaaa!!!! Mine damer og herrer, jenter og gutter, hattemakere og statsministere.. Vi har en vinner!
Kampen om det første ordet er avgjort, bare seks dager etter at jeg først skrev om at jeg følte at noe var i gjerdet.
Og nå er det hele avgjort.
En gang for alle.
… resultatet?
Trommevirvel …
… prrrrrrrrrrrrrr …
Det ble meg.
Det ble pappa.
Hmm… kremt.. la meg bare få legge til en ørliten notis: OH YEEEEEAAAAAAH!!
Og, som en liten digresjon, med fare for å virke en anelse usportselig: In yo´ face, mama!
På vegne av alle menn som i alle år har måttet ta til takke med den sure andreplassen, er det meg en sann ære å kunne dra i land edelt metall som en selvutnevnt representant for alle forsmådde småbarnsfedre der ute. Vi ere en nasjon vi med!
Sekunder etter at hun sa det (pappa altså, ikke mamma, men pappa) spratt jeg opp og spant i vei på sokkelesten for å hente et videokamera i håp om å dokumentere den historiske hendelsen.
Og kanskje, bare kanskje, få et vaskekte videobevis av det faktisk ordet attåt.
Resultatet?
Jeg innser selvfølgelig at det er helt vilt ufortjent med tanke på alt hu mor har lagt ned av tid og arbeid med pupping og amming og nattevåk og fødsel og svangerskap og jeg vet ikke hva, Men like fullt blir det å godte seg ganske kraftig i kveld, så får jeg heller kjøpe meg ut av knipa med en skikkelig blomsterkvast i morgen.
… får ta med to da, jeg fortjener en jeg også. Siden jeg vant, mener jeg 😉
/ Gnikke gnikke gnikke 😛
* Følg Åherregudsåutroligfornøyd-hjerte på Facebook *
