Etter dagens brakseier i VG, der Adams Matkasse ble billigst og best i test, feirer de ved å gi deg et tilbud som virkelig smaker fugl!

/ sponset innlegg

Jaha? Dette må leses. Kor e brillan?

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Flere og flere har fått øynene opp for å prøve matkasser som leveres rett på døra, og markedet er i eksplosiv vekst. Kanskje ikke så rart, for maten er god, prisen er grei og servicen er helt upåklagelig. Selv har vi prøvd dette en stund nå og aldri sett oss tilbake.

Så da var det ekstra gledelig å lese VGs store test av mat-på-døra-leverandørene i dag og se at vi har valgt helt rett leverandør!

For ikke bare leverte Adams Matkasse den maten som falt best i smak, de var også billigst på pris. Det sto til “Best i test” og 5 på terningen. Og det er ikke verst med tanke på at en av rettene var noe så enkelt som kjøttboller i brun saus!

Soyaglasert laks – YUM!

Men det er kanskje akkurat det jeg liker så godt med Adams Matkasse; det trenger ikke være einebærrøkt tapirlår på en seng av whiskeymarinert belugakaviar og kinesisk spegris – de får til så utrolig mye godt med enkle menyer og gode råvarer. Eller jo forresten, den hoisinmarinerte torskretten forrige uke var jo faktisk ganske fancy og kreativt høytflyende.

Men det er ikke nødvendigvis alltid retter som slår deg i bakken med sin kreativitet, men derimot smakfull og delikat mat du raskt og enkelt lager selv. Og når maten er servert kan du klappe deg selv på skulderen for et godt resultat, selv om det jo egentlig er Adam og gjengen som har gjort alt forarbeidet 😉 Alt du trenger å gjøre er å gå sjarmøretappen på kjøkkenet.

Utsøkt kyllingwok servert helt uten ukeshandel og planlegging 😉

Ovnsbakt torsk med en touch av appelsin på gang!

Det som var litt artig å lese var at de i testen har satt opp et estimat for hva maten ville kostet i butikk fremfor levert-på-døra, for differansen var faktisk ikke så skremmende. Det er lett å glemme at mat i utgangspunktet koster en del, og for min del er det ikke noen tvil om at bekvemmeligheten er vel verdt pengene. Ikke noe kjip planlegging eller ukeshandel involvert.

Og når maten fra Adams Matkasse kommer ut både billigst og best i test, ja nei da blir det lett to tomler opp fra meg. Men selv om jeg er hellig overbevist, kan jeg jo ikke tvinge deg til å mene det samme, men det jeg derimot kan gjøre er å lokke med et knallgodt tilbud som er veldig vanskelig å takke nei til..

Litt av innholdet fra denne ukes Barnekasse (5 dager, 4 personer).

Supertilbud: 50 % på første levering!

Det herlige fintfolket hos Adams Matkasse feirer dagens brakseier med å gi mine lesere en rabattkode som gir hele 50% rabatt på første levering! Det er ingen bindingstid og du kan pause eller si opp abonnementet når du vil, så her er det bare å hoppe i det og prøve en matkasse til en knallgod pris. Er det ikke for deg, er det bare å hoppe av, men tro meg – du kommer ikke til å angre 😉

–> Prøv Adams Matkasse – 50 % rabatt på første levering!

/ Bon appetit!

Sjekk ut Adams på Facebook

Vi har akkurat satt oss på bussen på vei hjem fra Oslo. Bare plutten og meg og et par timer med landevei.

Allerede småsulten og tissatrengt fra start, og med klanderverdig lite mat av nytte til reisen. Bra fattern, godt levert, dette planla du ned til minste detalj… dust.

Vel vel, nød lærer naken kvinne å dra på spinning, så her er det bare å gjøre det beste ut av situasjonen. Jeg klamrer meg til halmstrået som er en liten pose snop, men den må spares til siste slutt, En lang reise står foran oss og jeg må vente med å fordele goder til skoen virkelig trykker.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Men selvfølgelig klarer jeg å spolere hele planen rett fra start…

For i det øyeblikket rumpa treffer setet og bussen så vidt har rukket å rulle i gang, snur han seg mot meg, setter opp dådyrøyne og sier bak et stort, engasjert smil:

– “Godteri!”

Men jeg er forberedt. Jeg visste at dette kom. Jeg rister det bare av meg. Ikke brysk, bare høflig avvisende. Etterlater ingen tvil. Blir ikke noe godteri her i gården.

Så senker han stemmen litt, myker den opp og prøver en mer ydmyk fremgangsmåte:

– “… godteri?”

Jeg ser på ham og klarer ikke å holde meg fra å le. Det ivrige lille fjeset som sitter der og håper. Men jeg står på mitt og legger til noen ord for å gjøre saken klar.

– “Psssh, godteri, du liksom”, svarer jeg standhaftig.

Så rufser jeg til håret hans og legger til, med et litt morsomt, slepent drag i stemmen:

– “Ska gi ræ godteri, jeg…”

Hvorpå han hopper overrasket og opplødd i setet og jubler:

– “GODTERI!!”

Jeg prøver å kontre raskt:

– “Nei, men altså, jeg mente jo ikke… Det er liksom bare sånn man sier, det er et uttrykk liksom, det var jo ikke…”

… men jeg innser raskt at slaget er tapt. Har man først sagt godteri til en 3-åring, er det ingen vei tilbake.

Så da, noe sånt som 150 meter etter at bussen har forlatt første holdeplass, er far allerede i gang med å tære løse på godterasjonene. Og i samme øyeblikk innser han at de første 10 minuttene av reisen dermed kommer til å bli kjempefine, men at den siste halvtimen kan komme til å bli tøff. Jeg føler at det ligger noe lærdom der et sted.

Men samme kan det være, den tid den sorg, nå rasles det i godteposer – på høy tid å sikre seg sin andel før det er for sent 😉

/ Fritt for den røde vingummien!

* Følg Godterihjerte på Facebook *

Det startet som en vanlig bursdag, men så tok alt en veldig uvanlig vending…

Warum? Følg med 😉

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Det startet som en vanlig bursdag. Vår første for lillesnuppa. 3-åringen tok seg fri fra barnehagen for å bli hjemme og hjelpe til med kakebaking og festivitas. Frokosten gikk ned på høykant og tradisjon tro ble den selvfølgelig servert med kakao.

Bursdagsbarnet i gang med å gjøre klar første bordsetting. (Sjekk sokkene! hihihi)

Over på kakebaking. Fatterns superduper sviskekake deluxe skulle til pers og vi hadde bare noen timer på oss til å få alt på stell før gjestene kom. Men så begynte det…

For lite visste jeg at dette var den store skatteliste-dagen, journalistenes julaften. Dagen de snur på hver eneste skattekrone for å se hvem som har tjent mer enn hvem. Og for første gang i historien hadde en mann sneket seg inn blant bloggeliten. Sånt går visst ikke ubemerket hen.

(skjermbilde: kjendis.no)

Først ute av lokalavisa, hakk i hæl fulgte Dagbladet. Så ringte TV2. De kom med et helt tv-team. Mailer rant inn, flere telefoner, sitatsjekk, bilder og hurra meg rundt. Og midt oppi det hele sto jeg med en slikkepott i hånda, en sønn på kjøkkenbenken og en sviskekake som ikke lagde seg selv.

Sviskekake in the making! (oppskrift nederst i saken)

Med kaken i ovnen og alle parter fornøyd, så det endelig ut til å bli litt koll på sakene. Ballonger ble blåst opp og finklærne funnet frem. Gjester dukket opp og kaffe ble servert. Men vi kom vel ikke noe særlig lenger enn den første pakken, før det ringte på døra. Der sto TV2. Med dårlig tid, og et kamera på størrelse med en liten hest.

Så da ble det å filme litt her, snakke litt der, løpe litt hit, prate litt dit. Og innen vi var ferdige hadde tiden løpt fra dem og nå brant det på dassen for å få ut saken i tide. Så mens bursdagsselskapet fortsatte som normalt i underetasjen, satt filmteamet i andre etasje og redigerte saken ferdig. Titt og ofte kunne man høre en brysk og alvorlig trønderstemme lese høyt og tilgjort på ekte tv-vis: “Pappablogger Peter bla bla bla”, akkompagnert av slurpende kaffetruter og klingende kakegafler.

Oldemors magiske bløtkake med tyttebær! #omnomnom

Midt i den andre kaffekoppen måtte jeg løpe opp for å sende en siste mail til Dagbladet. På veien passerte jeg tv-teamet som satt i sofaen oppe og jobbet, mens resten av huset var fullt av forvirrede gjester som lurte på hva i all verden som foregikk. Og da slo det meg at det var i ferd med å utvikle seg til å bli en veldig uvanlig bursdag.

Fatterns sviskebonanza med litt random lyssetting 😉

Da saken endelig dukket opp på skjermen hadde alle gjestene dratt igjen. Huset var atter rolig og tilnærmet normalt. Alt som var igjen i sofakroken var et slitent bursdagsbarn, storebroren hennes, mamma og pappa.

Og gutta fra TV2 🙂

… og kaka? Den ble knallgod! Oppskrift finner du her: Sviskekake som smelter i fleisen

/ Hipp hipp 😉

* Følg Skattehjerte på Facebook*

Første gang jeg så deg gråt jeg som en tosk, for andre gang i mitt liv.

Tårer av lykke, ufattelig lykke. Du skulle bare visst hvor stort det var – å få deg i armene, kjenne varmen din for aller første gang, hilse på deg, høre på deg, elske deg.

Og nå stabber du rundt her på to usikre kyllingklubber og roper “Hei!” til alle du møter. Nå ser du på storebror lyser du opp med store øyne hver eneste gang og danser til de samme sangene som ham. Du begynner å finne din plass i verden og forstå opp og ned på alt. Vel, ikke alt, men du har tid. God tid. Og vi er her for å holde deg i hånden og heie deg videre.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Vi er der for å si at verken lekeklosser eller halen til Teo er mat, vi er der for å kysse på deg. Vi er der for å fortelle deg om andre verdenskrig, for å lære deg å telle, se forskjell på rødt og blått, lære deg å gå, sykle og kjøre. Når du gråter, når du ler, når du lurer, når du vet – vi er her.

Og tro meg, den første gangen du drar med deg et mopedkjørende kvisetryne hjem hit, vil jeg være der.

Men i dag blir det ingen mopeder eller verdenskriger – i dag skal vi bare kose oss på din aller første bursdag. Kaker, ballonger, kos og kjærlighet – alt du vil, så mye du vil.

Gratulerer med dagen, jenta mi. Pappa elsker deg. Mer enn du aner <3

/ Hipp hipp hurra for lillesnuppa!

* Følg Bursdagshjerte på Facebook *

Har du noen gang tenkt over hvor kjekt det egentlig hadde vært å ha øyne i nakken? Vel, nå har du muligheten!

/sponset innlegg

Hvor mange ganger har det hendt at du har stått på kjøkkenet og raspet gulrøtter til den store gullmedaljen og lurt på hva barna driver med ute i stua? Eller når du er ute på reisefot og kjenner et lite sug av hjemmelengsel, hadde det ikke vært fint å kunne se hvordan det står til med den lille der hjemme?

Vel, nå kan du det, for med den siste nyvinningen på babycall-fronten har du plutselig nye muligheter som ikke har vært tilgjengelig før!

Philips Avent uGrow er en smart babyvakt som er så veldig mye mer enn bare en babycall! Den gjør blant annet at du kan følge med på barnet ditt, uansett hvor du befinner deg. På kjøkkenet, i stua, på butikken eller på reise. Babycallen styres gjennom en app som gir deg sikker og pålitelig overvåking av barnet ditt, uansett hvor du er i huset – eller verden.

(Jeg mener selvfølgelig ikke at du skal dra fra barna for å dra i butikken eller på reise, dette gjelder hvis man er to om jobben…)

Måtte en kjapp tur ut på vaskerommet, men det ser ut til å gå røddig for seg i stua. Greit å vite.

Du laster enkelt ned en app til telefonen som du kobler opp mot babycallen og vipps har du full kontroll, rett fra mobilen! Gjennom appen har du full oversikt og tilgang til alle støttefunksjoner som vuggeviser, nattlys, kameraovervåkning og loggføring av temperatur og luftfuktighet.

Babyvakten kan seriekobles med opptil 10 ulike enheter hvis du har flere barn eller ønsker oversikt over flere rom, og hele tre ulike brukere kan gis tilgang til å følge med. Ganske koselig om man befinner seg på reisefot, men ønsker å få et glimt av sitt snorkende barn 🙂

Langt hjemmefra, men fortsatt rett i nærheten.

Den smarte babyvakten har infrarødt kamera for nattmodus, men også vanlig kamera for dagtid, hvis du ønsker å vite hva barna gjør mens du er i et annet rom. Veldig kjekt når man bare MÅ gå fra barna i to sekunder, men fortsatt ønsker å få med seg hva som skjer. For eksempel når man prøver å lage middag og være barnevakt på likt. Da er det greit med litt hjelp og et ekstra sett med øyne i nakken – og det får du med Philips Avent uGrow 😉

For ordens skyld: Jeg synes absolutt ikke man skal overvåke alt barna gjør hele tiden, men mange ganger har jeg tenkt at det kan komme godt med, bare for å slippe å måtte løpe ut i stua og sjekke hvert sjette sekund eller rope høyt: “HVA SKJEDDE?! HÆ? NEI, JEG LURTE BARE PÅ HVA SOM SKJEDDE! … OK, DEN ER GREI.”

Sett en smart babyvakt på jobben, så er saken biff 😉

“Ja hallo, jeg skulle gjerne hatt litt middag, jeg… 5 minutter? Den er grei.”

KONKURRANSE – KIDS GO WILD!

I forbindelse med lanseringen av deres smarte nyvinning har Philips Avent sparket i gang konkurransen “Kids go wild” der man hver uke frem til midten av november kan være den heldige vinner av en kliss ny Philips Avent uGrow!

Jeg har vært så heldig å bli plukket ut til å sitte i juryen i denne konkurransen og vil sammen med dommere fra resten av Skandinavia være med og velge ut heldige ukesvinnere fremover. Og jeg gleder meg til å se gjennom alle de artige bidragene!

Konkurransen er like gøyal som den er enkel: Temaet er “Kids gone wild” og vi ønsker å se dine barn finne på tullball og fantestreker! Hva gjør barna når de tror du ikke følger med? Hva gjør de når de skal være skikkelig rampete? Tegner de på veggen? Tar de en underbukse på hodet? Hva enn det er:

• Ta et bilde eller en filmsnutt av ditt rampete barn, last det opp på Instagram, legg på hashtag #aventwild og tagg @philipsaventnordic så er du med i konkurransen.
• Hver uke fremover vil vi i juryen trekke ut nye ukesvinnere som får hver sin kliss nye smarte babyvakt fra Philips Avent.
• Alle bidrag lastes opp i en facebook-applikasjon der man kan stemme på bilder, promotere sitt eget og dele med venner.
  • Sjekk ut facebook-applikasjonen

Verre er det ikke 🙂

Og bare sånn apropos, og som et lite tips til hva man kan ta bilde av, dette var det som møtte meg da jeg så inn i babycallen tidligere i dag for å se hvordan det gikk inne i stua…

Ja hei du, lille ape 🙂

På lekerommet eller soverommet – alltid kjekt med litt kontroll 🙂

/ Lykke til!

–> Se bilder av flere rakkerunger og stem frem de mest rampete 🙂

Tenk så rart. For bare ett år siden hadde jeg aldri møtt deg. Aldri holdt deg i mine armer, følt vekten av deg, kjent lukten av deg. Latt meg forelske i latteren din og varme meg på smilet ditt.

For bare ett år siden hadde jeg ikke møtt en de aller viktigste menneskene i resten av mitt liv. Er det ikke rart hvordan sånt går? Hvordan man kan se tilbake på minner som er enda så ferske og vite at de mangler en enormt stor bit av puslespillet?

Noe så rart, for et år siden hadde jeg aldri sett deg før, aldri hilst på deg, visste ikke hvordan du så ut. I dager og timer er det jo ikke spesielt langt unna, men likevel så ufattelig langt unna, for nå kan jeg ikke forstå et liv uten deg. Det skjedde ikke før i morgen. I morgen for bare ett år så du dagens lys for aller første gang.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg husker det så veldig godt, den siste kvelden for akkurat ett år siden. Vi ventet på deg, vi ventet så veldig. Ingen tegn på at noe var på gang. Jeg husker jeg dro på håndballtrening den kvelden og da jeg kom tilbake var alt endret. Noe var på gang. Som om du bare hadde ventet for at jeg skulle rekke en siste trening på en stund. Og så begynte det…

Les hele fødselshistorien: Da Nora kom til verden

Tenk at det er et helt år siden. Eller bare ett år. Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om det er kort eller lenge siden. For et år er jo ikke egentlig så veldig langt, men ett år er hele livet ditt så langt. Alt du har opplevd, sett, følt, smakt og gjort – all tid du har hatt i verden. En veldig rar tanke. Rar, men også fantastisk.

For bare ett år siden var ikke du, men nå er du og broren din alt <3

/ I morgen blir det kake! 🙂

* Følg Pappahjerte på Facebook *

En av de mest fantastiske tingene med å være småbarnsfattern, er at man aldri vet når lykkerusen smeller til.

I går kastet den seg over meg da jeg minst ventet det. På vei ut fra toalettet med mobilen i hånda. Jeg tasset ut mot stua mens jeg scrollet meg gjennom Instagram, men akkurat i det jeg nærmet meg døråpningen til stua, senket jeg telefonen, tittet opp og DA traff den meg. Rett i fleisen.

For der på gulvet, bare noen meter foran meg, satt de to søteste små barna i hele verden. Og jeg så på dem et øyeblikk og det var så rart, for de var så utrolig levende i øyeblikket, de lekte sammen, de lo og koste seg, og plutselig bare slo det meg: Dette er MINE barn. De der to, de er mine! Og en fantastisk kjærlighetsåpenbaring som vanskelig lar seg forklare med ord, skylte over meg. Det eneste jeg kunne gjøre var å slenge meg ned på gulvet med dem, smaske på dem og knusekose til de gikk lei.

Sånne øyeblikk kan også inntreffe når man ligger på senga og leser for et trøtt lite barn eller når man går rundt i et bekmørkt soverom med en smattende baby i armene. Akkurat når du ser ned på det rolige, vakre lille ansiktet smeller hverdagslykken til og brer om seg en varme i kroppen som gjør deg så glad, stolt og forelsket at det stikker i hjertet.

For den følelsen når du holder en sovende baby i armene og susser henne på nesa og hun instinktivt smiler sovende tilbake, eller når du ligger ved siden av en 3-åring som akkurat har sovnet og han snur seg i søvne, legger en arm over deg og begynner å stryke på deg, selv med øynene lukket og snorken på halv tolv… den følelsen er litt vanskelig å forklare.

Den er så intens, så ren og så ekte at den nesten gjør deg uvel. Som om det nesten blir for mye å takle. Det føles som en slags rus og man blir litt trist fordi man ikke kan bli i det øyeblikket for alltid. Men når det først skjer og man klarer å være i øyeblikket og nyte det for alt det er verdt, da er det vanskelig å stoppe kroppen fra å tenke at man er verdens heldigste.

Jeg vet ikke hva den følelsen kalles, om det er kjærlighet, stolthet eller glede, men aller mest føles det som lykke.

mine <3

/ Foreldre vil forstå

* Følg Lykkehjerte på Facebook *

I går fikk jeg endelig en spire av håp for menneskeheten. Det skjedde da jeg scrollet gjennom facebook og så dette:

(skjermbilde: Facebook/TV2)

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Saken handler om at den norske artisten Kygo har tjent så mye penger på musikken at selv hans barnebarn vil kunne le hele veien til banken. Men like fullt er han såpass jordnær at han holder pengene tett til brystet og kjøper seg bruktbil fremfor å ødsle og kaste om seg med pengene. En skikkelig jovial suksesshistorie, der altså.

Les hele saken: “Kygo bruker millionene på bruktbil”

Og hver gang jeg ser en sak som dette er det alltid noen som må bruke kommentarfeltet til å spre dårlig stemning. Enten fordi nyheten ikke er relevant for dem, ikke fokuserer på verken krig eller elendighet, eller rett og slett fordi janteloven sparker inn. For er det én ting vi nordmenn hater, så er det når andre gjør det bra. Spesielt hvis de tjener penger på det også! Fy skam!

Derfor var det med forutinntatt vemmelse i blikket jeg klikket for å se kommentarene under saken. “Her kommer trolla”, tenkte jeg.

Men… nei. De gjorde ikke det. De virket helt.. fraværende? Noe så vakkert! Ingen var å se. Ikke den første, ikke den andre, ikke den tiende. Tilsynelatende ingen hadde tenkt til å dra frem slitte refreng som: “Å jasså, jeg har ikke hørt om ham, foråsiresånn!”. Hvorfor folk har et så presserende behov for å si fra at de ikke kjenner til nye artister eller kjendiser som gjør det bra, vil jeg aldri forstå. Jeg mener, jeg har hørt endel om Kylie Jenner og Bruce Jenner, men jeg har ingen peiling på hvem de er. Men jeg roper da ikke ut til verden at jeg synes det virker merkelig at de liksom skal være kjendiser så lenge jeg ikke har hørt om dem!

Men denne gangen så det ikke ut til å komme noen slike surmaga kommentarer. Og det gjorde meg så glad! Overraskende glad, faktisk. At det for én gangs skyld skulle være mulig å dele en jovial nyhet uten at den ble nedlesset med “Jaha, og dere vet at det er krig og elendighet rundt om i verden dere kan skrive om eller??”.

Og det ga meg et gryende håp for at vi som rase vil klare oss. Vi kan få dette til å funke. Ebony and ivory, og hele den sulamitten der.

Til slutt var det så god stemning i kommentarfeltet at jeg faktisk ble litt urolig. Et kommentarfelt med bare god stemning – det føltes liksom for godt til å være sant.

Men takk og lov, til slutt dukket det opp en grammatikknazist som ikke klarte å dy seg og skrev “*ham”. Og da det i tillegg tikket inn en kommentar fra en fjott som skrev “Og hvem er han??”, pustet jeg lettet ut. For verden trenger tross alt et par fjottrikker for å få alle andre til å se bra ut 😉

*ham

/ God onsdag!

* Følg ham på Facebook *

På travle dager kan det være kjekt med en liten oppkvikker for både store og små 🙂

/sponset innlegg

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

I dag har det vært en sånn dag med fullt kjør hele dagen. Lang reisevei til møte, så møte igjen, så den lange veien tilbake, så middag, så leke, så kose, så legge, så jobbe. Kan bli sliten av sånt! I hvert fall hvis det går så hektisk for seg at man enten glemmer eller dropper å få i seg litt energipåfyll underveis. Og det gjelder ikke bare for voksne, men selvfølgelig også for barna.

Når 3-åringen kommer hjem etter en lang dag i barnehagen blinker det gjerne rødt på batteriet både hos store og små. Da kan det være fint å få i seg en rask, liten energisnutt, for er man lav på energi blir ting ofte litt dårligere.

Man blir litt mer muggen om morgenen, litt slækkere i fisken etter jobb eller barnehage, litt kortere på lunta. Stemningen er litt dårligere og krangelen sitter litt løsere. Da er det perfekt med en liten oppkvikker som kombinerer noe godt med noe nyttig og bringer stemningen tilbake på null komma svisj.

En nysgjerrig liten hånd treffer jackpot i kjøleskapet 😉

Biola Mini er perfekt for å kjøpe seg litt tid når det enda er litt lenge til mat, eller som et sunt og godt tilskudd i matboksen.

Drikken kommer i en praktisk liten flaske og er helt perfekt å slurpe nedpå når man trenger god energi raskt. Den består av syrnet melk med en frisk og god smak av ekte frukt, og sunne næringsstoffer som utvalgte melkesyrebakterier og vitamin D.

Ikke bare smaker det godt, men det gjør også noe godt med deg. Vinn-vinn, med andre ord 🙂

Jordbær og blåbær? Trodde melk bare kom med puppesmak, jeg 😛

Biola Mini kommer i en praktisk 4-pakning med fire små flasker som passer rett i matboksen, rett i klypa eller rett ned som en liten shot til frokost. Helt supert både for store og små når batteriet blinker rødt. Serveres med sugerør, slurpes rett fra flaska eller styrtes bar når man trenger noe godt og nyttig for å få opp stemningen.

Kombiner noe godt med noe nyttig – prøv Biola Mini 🙂

Slurp! Snart klar for nye ablegøyer.

/ Slurp!

Les mer og prøv Biola Mini

Det begynner å bli noen år siden sist jeg tatoverte meg og nå følte jeg at det var på høy tid å få på noe nytt, så i helgen fikk jeg endelig tatovert meg igjen!

Jeg gikk for noe enkelt, noe klassisk. En stor, svart puma på underarmen.

Mange lurer jo ofte på om det ligger noen dypere symbolikk under og hva tatoveringen betyr for meg. Sannheten er at den egentlig ikke betyr noe som helst. Sant å si så var det ikke jeg som plukket den ut engang. Jeg ville egentlig bare matche Plutten, som akkurat hadde fått seg sånn 🙂

… Og der kunne egentlig historien endt. Det var jo det som egentlig var planen. Bare en koselig liten far og sønn-lek med vanntatoveringer. Men neida, historien har faktisk en langt mer festlig utgang enn som så.

For da vi var ferdige med leken glemte jeg jo selvfølgelig å fjerne tatoveringen. Og det hadde ikke vært noe stort problem det altså, hadde det ikke vært for at det skulle være innspilling av reklamefilm her i går. Og at vi kom litt sent i gang om morgenen. Og at jeg glemte alt vi skulle rekke. Og at det ble kjempestress. Og at filmteamet kom halvannen time for tidlig. Og at jeg dermed ikke rakk å dusje.

Og slik hadde det seg at jeg plutselig sto på kamera med en uekte, stor, svart og kjempeharry puma på hele underarmen. Og den reklamefilmen skal snurre og gå i diverse mediekanaler et helt år fremover i tid.

Christina ble jo selvfølgelig strålende fornøyd med alt dette, for er det noe hun irriterer seg grønn over, så er det min evinnelige “det ordner seg”-mentalitet.

Hadde det vært opp til henne skulle jeg hatt en Hello Kitty-tatovering midt i panna for å virkelig understreke poenget, for det er visst ikke alltid det ordner seg. Og vipps så står man der på tv og smiler som en idiot med et stort, uekte kattedyr på underarmen 🙂

/ Growl!

* Følg Tatoveringshjerte på Facebook *