Det startet som en vanlig bursdag, men så tok alt en veldig uvanlig vending…
Det startet som en vanlig bursdag. Vår første for lillesnuppa. 3-åringen tok seg fri fra barnehagen for å bli hjemme og hjelpe til med kakebaking og festivitas. Frokosten gikk ned på høykant og tradisjon tro ble den selvfølgelig servert med kakao.
Over på kakebaking. Fatterns superduper sviskekake deluxe skulle til pers og vi hadde bare noen timer på oss til å få alt på stell før gjestene kom. Men så begynte det…
For lite visste jeg at dette var den store skatteliste-dagen, journalistenes julaften. Dagen de snur på hver eneste skattekrone for å se hvem som har tjent mer enn hvem. Og for første gang i historien hadde en mann sneket seg inn blant bloggeliten. Sånt går visst ikke ubemerket hen.
Først ute av lokalavisa, hakk i hæl fulgte Dagbladet. Så ringte TV2. De kom med et helt tv-team. Mailer rant inn, flere telefoner, sitatsjekk, bilder og hurra meg rundt. Og midt oppi det hele sto jeg med en slikkepott i hånda, en sønn på kjøkkenbenken og en sviskekake som ikke lagde seg selv.
Med kaken i ovnen og alle parter fornøyd, så det endelig ut til å bli litt koll på sakene. Ballonger ble blåst opp og finklærne funnet frem. Gjester dukket opp og kaffe ble servert. Men vi kom vel ikke noe særlig lenger enn den første pakken, før det ringte på døra. Der sto TV2. Med dårlig tid, og et kamera på størrelse med en liten hest.
Så da ble det å filme litt her, snakke litt der, løpe litt hit, prate litt dit. Og innen vi var ferdige hadde tiden løpt fra dem og nå brant det på dassen for å få ut saken i tide. Så mens bursdagsselskapet fortsatte som normalt i underetasjen, satt filmteamet i andre etasje og redigerte saken ferdig. Titt og ofte kunne man høre en brysk og alvorlig trønderstemme lese høyt og tilgjort på ekte tv-vis: “Pappablogger Peter bla bla bla”, akkompagnert av slurpende kaffetruter og klingende kakegafler.
Midt i den andre kaffekoppen måtte jeg løpe opp for å sende en siste mail til Dagbladet. På veien passerte jeg tv-teamet som satt i sofaen oppe og jobbet, mens resten av huset var fullt av forvirrede gjester som lurte på hva i all verden som foregikk. Og da slo det meg at det var i ferd med å utvikle seg til å bli en veldig uvanlig bursdag.
Da saken endelig dukket opp på skjermen hadde alle gjestene dratt igjen. Huset var atter rolig og tilnærmet normalt. Alt som var igjen i sofakroken var et slitent bursdagsbarn, storebroren hennes, mamma og pappa.
Og gutta fra TV2 🙂
… og kaka? Den ble knallgod! Oppskrift finner du her: Sviskekake som smelter i fleisen
/ Hipp hipp 😉
* Følg Skattehjerte på Facebook*