Pappa lager sjokoladepålegg!

Sunt sjokoladepålegg høres like sannsynlig ut som en snill terrorist, men det har seg altså slik at jeg på mirakuløst vis har improvisert meg frem til en oppskrift på sjokoladepålegg som både er enkel, sukkerfri, kjempesunn og superdigg! Det høres nok litt i overkant bra ut, men det er det ikke. Alt du trenger er 5 ingredienser, 1 food processor og et sett med tenner som løper i vann.

Ingredienser:

200 gram mandler

ca. 1 dl rismelk (bruk gjerne Rice Dream som har en litt søt smak)

2 ss kakao

½ ts Stevia

en klype salt

Fremgangsmåten er så enkel som 1-2-3:

  1. Hell mandler i food processor og kvern i vei. Her kan det være greit å ta et råd fra vår gode venn Axl Rose: All we need is just a little patience! Dette kommer nemlig til å ta litt tid. Du må regne med å stoppe opp maskinen ca. hvert 30 sekund for å dytte mandelmasse ned fra sidene, men hold på i 10-15 minutter og du vil ende opp med mandelsmør!
  2. Sleng i 2 ss kakao, max. ½ ts Stevia og en klype salt, samt max ¾ dl rismelk. Det kan være lurt å holde igjen litt på ingrediensene og heller smake til litt underveis. Fyr opp processoren og se hvordan pålegget blir til foran øynene på deg!
  3. Hell over i egnet skål og voilà!

 

Dette pålegget er stappfullt av nøtter og kakao, som hver seg er kjempesunne saker og rismelk er ikke så hakkandes gæli det heller. Pålegget gjør seg utmerket på brødskiver, i lompe, på kjeks eller rett og slett bare “au naturel” 😉

Siden pålegget hovedsakelig består av finmalte mandler, smaker det faktisk marsipan av herligheten, så pålegget kan utvilsomt sikkert også brukes som kakefyll etc.

Lykke til og kos deg, du glade kakemoms 🙂

Tips: Valg av bilsete for barn

Å saumfare nettet på jakt etter et bilsete for barn kan være et mareritt. Det er en tett jungel av informasjon som det kan være vanskelig å finne frem i og derfor har jeg skrevet dette innlegget for deg! Her får du noen raske tips og triks som kan være veldig nyttige å ha med i sekken 🙂

/ innlegget inneholder både en søt bjørn og litt reklame /

Å velge et bilsete er spesielt vanskelig fordi man prøver å få en million spørsmål og behov til å kulminere i ett anbefalt produkt. Derfor kan det fort bli litt overveldende, så la oss skjære det ned til beinet og prøve å ta hele prosessen gjennom en oversiktlig trakt. Det er faktisk bare to ting du må vite og disse er avgjørende for hvor du skal begynne å lete:

1. Har bilen Isofix eller ikke?

Isofix er et eget festesystem som du finner i de aller fleste biler av nyere årgang. Dette er to metallklammer som sitter i ryggen av bilens baksete, som klikker på plass med to klør i bilsetet. Har du Isofix, så skal det være tilnærmet umulig å feilmontere setet. Finn ut dette som det aller første du gjør. Ønsker du å lese mer om Isofix, kan du gjøre det her: http://sikringavbarnibil.blogspot.no/2007/10/hva-er-isofix-hvilke-biler-har-isofix.html

2. Barnets vekt

Dette er en avgjørende faktor for å velge hvilken gruppe av bilseter du skal velge, da disse er inndelt etter barnets vekt.

Gruppe 0 = 0-10 kilo (alder ca. 0-9 måneder)

Gruppe 1 = 9-18 kilo (ca. 9 måneder – 4 år)

*Gruppe 2 = 15-25 kilo (ca. 4-11 år)

*Gruppe 3 = 22-36 kilo (ca. 4-11 år)

*Disse gruppene overlapper hverandre, så her må du vurdere selv. 2 starter før 3, men går ikke like langt opp i vekt.

For de ulike gruppene vektlegges ulike kriterier for hva som er viktigst for barnet i den fasen av livet. Det er også viktig å vite hva man skal se etter og når det er på tide å gå videre til neste gruppe, for det følger ikke nødvendigvis vektkurven helt slavisk. Dette kan du lese mye mer om her: http://www.klikk.no/hvordantv/foreldre/article373517.ece

En million muligheter

Herfra vil jeg se på alle resterende kriterier og det er her det fort kan gå i kluss. Men nå har du i hvert fall allerede sortert ut de to viktigste kriteriene som MÅ være på plass, så herfra ut er det mer et spørsmål om individuelle vurderinger og prioriteringer.

Framoverlent / bakoverlent

Tro det eller ei, men dette er faktisk et skikkelig betent tema. Det er delte meninger om hva som er best for barnets sikkerhet og dessuten er det slik at visse barn nekter å sitte baklengs i bilen, og hva er da egentlig viktigst: Å ha et barn som sitter litt tryggere eller et barn som skriker øredøvende hele veien fra dør til dør? Men bare så jeg ikke får blod på mine hender, så vil jeg ha nevnt at det hevdes at det aller tryggeste og beste for barnet, er å ha dem sittende bakovervendt i bilen. Etter forsøk i et eget kollisjonssikkerhetslaboratorium, har Statens väg- og transportforskningsinstitut (VTI) i Sverige gått ut med påstanden om at det faktisk kan bety forskjell på liv eller død om man lar barnet sitte bakovervendt kontra forovervendt frem til de er 4-5 år gamle. Kilde, sier du? Klabert! http://www.klikk.no/foreldre/smabarn/article579887.ece

Trygg Trafikk sier også at risikoen for å bli drept eller skadet er fem ganger høyere i forovervendte barneseter enn i bakovervendte, så hvis man skal tro på moderne forskning og tall fra de høye herrer, ser det ut til at bakovervendt sette er veien å gå. Men som sagt: Jeg dømmer ingen. Klikk på linken til Trygg Trafikks side om saken for å lese mer, samt se videoklipp av deres kræsjtester: http://www.tryggtrafikk.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=926

Passer bilsetet i bilen?

Dette høres kanskje litt søkt ut, men du må faktisk forsikre deg om at det er plass i bilen til bilsetet også. Slike bilseter for barn er ganske massive saker må vite, med støttebein og det hele, så det kan være greit å ta noen mål før man kjøper setet. Dette gjelder selvfølgelig i hovedsak for dere med liten bil.

Google it!

Et tåpelig enkelt tips som kan spare deg for mye hodebry! Når du finner et bilsete du liker, ta et raskt søk på nettet for å lese brukeromtaler og produkttester. Nå skal man ikke følge dette slavisk, men kommer setet dårligst ut i en omfattende test, kan det være greit å vurdere en ny kandidat.

Hvilke behov har du?

Før du forhører deg med en selger i en butikk, kan det være greit å tenke på hvilke behov du ønsker å dekke. Skal dere ut på lange turer i hytt og gevær, eller blir det for det meste små svippturer inne i byen? Trenger du et sete barnet kan ligge i, med sete som kan kobles ut og bli en lite vugge, med ekstra sidebeskyttelse eller kanskje med skreddersydde detaljer fra Giorgio Armani selv? Det viktigste er at setet dekker dine behov, men som en generell regel kan vi vel si at sikkerhet alltid skal gå foran flotte farger og annen staffasje.

Pris

Det kan være greit å ha en viss formening om hvor mye penger du ønsker å legge i bilsetet. En selger vil selvfølgelig si at dette er det viktigste du kommer til å kjøpe noensinne, men det kan man stort sett si om alt, så igjen må du se an ditt eget behov og hva lommeboken tåler.

Et par raske

Skulle vi tatt en detaljert gjennomgang av alle aspekter ved valg av et bilsete, ville du blitt sittende her i hele natt, så her kommer heller et lite knippe av spørsmål som kan være greit å få besvart før du tar et endelig valg.

– Hvor vanskelig er det å montere?

– Hvor vanskelig er det å få barnet inn og ut av setet?

– Er det ekstrautstyr tilgjengelig, slik som sparkebeskyttelse, solskjerm etc?

– Gir setet nok beinplass?

– Evt. (fyll inn med spørsmål til du er tilstrekkelig fornøyd med svarene)

Men så… etter en liste med heller trivielle punkter, kommer et som er kjempe, kjempe, kjempeviktig. Jeg velger å bruke en enorm overskrift for å understreke dette.

SITTER SETET SKIKKELIG?!

Dette er muligens det aller viktigste punktet og dette du være sikker på. Det hjelper ikke om du har kjøpt et hellig sete dynket i vievann og snekret av Jesus selv, hvis du ikke har festet det skikkelig. Og her gjelder det å bruke sunn fornuft, instruksjonsboka og magefølelsen. Du har spent fast setet etter alle kunstens regler, men føles det riktig? Rist litt på setet, sitter det skikkelig? Det har ingen verdens ting å si hvilket sete du har kjøpt, hvis du ikke monterer det riktig. Husk det.

Ønsker du flere tips og råd på hvordan du sikrer bilsetet skikkelig og andre smarte tips for hvordan du gjør bilen tryggest mulig, kan du lese mer om det her: http://www.vg.no/bil-og-motor/artikkel.php?artid=10011954

Mitt setevalg

Det er ikke så altfor lenge siden vår lille plutt bikket den magiske 9-kilosgrensa, som dermed tok ham fra Gruppe 0 til 1. I den anledning gikk vi gjennom hele prosessen med valg av sete beskrevet ovenfor og i valget av bilsete endte vi på Axkid Minikid fra Jollyroom.

I følge produsenten er Axkid Minikid utformet for sikker bakovervendt kjøring med god komfort i både små og store biler. Stolen tar svært liten plass i bilen og har høy sidebeskyttelse for sikkerhet ved sidekollisjon. Stolen er enkel å montere og er utstyrt både med et langt støtteben og forankringsbånd. Egen nakkestøtte med bremsefunksjon for økt komfort for de minste barna. Ønsker du å lese mer om dette bilsetet, gjør du det her: http://www.jollyroom.no/axkid-minikid-gra.html

Og med det er mine tips for kjøp av bilsete til ditt barn i boks. Jeg tar gladelig i mot spørsmål, kommentarer, ris og ros. Eller vent… Jeg har hørt at det er veldig mye karbohydrater i ris, så det dropper vi 😛

(Og du? Følg Pappahjerte på facebook) 🙂

/high five

Turtles er tilbake!

For noen uker siden fikk jeg en helt spesiell forespørsel på e-post. Jeg ble spurt om ikke jeg husket Teenage Mutant Ninja Turtles, for de skulle nå relanseres med nytt design og det var ikke måte på. Personen som sendte meg den mailen aner ikke hvor dønn midt i innertieren hun traff med den forespørselen. OM jeg husker Turtles? Jeg VAR turtles! Tankene gikk umiddelbart tilbake til perioden rundt starten av 90-tallet og tiden da alle gledet seg til OL på Lillehammer og man trodde at vi ville ha flyvende biler i det magiske år 2000.

/ Innlegget inneholder reklame /

Cowabunga!

Starten av 90-tallet var også en tid fylt med herlige barndomsminner som rektors kontor, håndballtreninger, kompiser, jenter, Sad Sam-tyggis og Turtles, selvfølgelig. Jeg elsket den tegneserien, og da TV-spillet kom på Nintendo var jeg trollbundet. Som barn var jeg også ekstremt glad i å leke med actionfigurer, så da jeg fikk vite at Turtles nå kommer i actionfigur, var jeg over middels klar for å plukke opp en gammel hobby som ligger mitt hjerte nært.

Jeg har mang en gang seriøst vurdert å kjøpe meg actionfigurer i voksen alder, men aldri helt tørt. Livredd for at de bak kassa skal skjønne at det er til meg selv. Litt som å gå gjennom tollen med ei litta flaske eller to for mye, så når jeg nå endelig skulle få prøve å leke med actionfigurer igjen, etter så mange års fravær, var spørsmålet bare: Hadde jeg blitt for gammel? I en alder av småpene 31 år, er man da kommet til det stadiet der leketøy gjerne trenger minst 100 hestekrefter eller fritt fall fra store høyder?

Til min store glede fant jeg ut at barnet i meg lever i beste velgående! 😀

Først lagde jeg en gif-fil:

mKpyd9 on Make A Gif, Animated Gifs

Og siden det var stor suksess, så tenkte jeg å lage en liten videosnutt der jeg lekte med actionfigurene akkurat som i gamle dager også, men… ja… resultatet var vel ikke akkurat 100 % vellykket 😛

Give-away!!

Har du barn som er 4 år eller eldre som har lyst på gratis Turles-effekter? Legg igjen en kommentar, så trekker jeg en tilfeldig vinner som får en skikkelig frekk goodie-bag med Turtles-figurer, combat gear, plakater og klistremerker!

(OBS: Du må logge inn med e-post / facebook eller lignende for at jeg skal klare å finne deg igjen. Vinneren trekkes om et par dager og vinneren erklæres på Pappahjertes facebookgruppe)

 

/high five!

Arveklær – et pyramidespill

Det kan skje helt uten at du egentlig aner det. En rask telefon eller en liten kommentar er alt som skal til. Plutselig en dag står det en bekjent på døra, med to bæreposer og et lurt smil. “Arveklær, sa du?”. Du aksepterer uvitende gaven og vipps har du hoppet om bord. Velkommen til spillet.

Hvis du ikke aner hva jeg snakker om, så er arveklærkarusellen i korte trekk et sosialt akseptert UFF-stup og på mange måter fungerer det som et hemmelig brorskap. Det kan være et lite nikk i et bursdagsselskap eller en forståelse gjort under fire øyne ved et besøk på fødestua. Og så snart du er inne, hold deg fast; tekstiler er på vei!

 

 

Det starter gjerne med et par poser med hvite babybodyer. Du har ikke rukket å kjøpe så mange selv og tenker “Jippi! Dette er jo genialt!” for alle bodyene er relativt nye, Blendahvite og lukter et hint av blomstereng.

Men så kommer noen andre innom med et par poser til og du tenker at du jo egentlig ikke har bruk for flere hvite bodyer, men skitt au, kanskje du kan legge noen på hytta også. Penger spart og du føler at du skylder de andre noe. Du ønsker å sende dem takkekort og du priser deres nære vennskap dyrt og hellig.

Så blir barnet litt eldre og det er din tur til å sende babyklærne videre. Du prøver etter beste evne å sortere hva du fikk av hvem, og du prøver forgjeves å bleke ut alle gulpeflekker fra klærne. Men så ender du opp med å kaste de som ikke kommer ut helt 100 % eller du kjøper nye som du legger ved.

Den nær perfekte bunken med bodyer du en gang så takknemlig tok imot skal ikke forringes grunnet din skjødesløse omgang med klærne. Du har fått et ukjent antall klær til låns, mot en liten bunke som du igjen planlegger å sende videre. Easy peasy.

 

Pentøy og primaplagg som disse er sjelden vare. Her har pappa kjøpt inn finstasen til jul!

 

Nå som barnet har forlatt nyfødt-fasen, går spillet videre til neste nivå og det er nå det begynner å bli interessant. Se for deg arveklærkarusellen som et pyramidespill: Alt du trenger for å være med er å bidra med en liten andel klær underveis og gjerne verve nye medlemmer. Så snart du er inne i det, så kan du vente deg en flerfoldig avkastning for hver nye runde du går. Du venter til barnet når en viss alder der du innser at dere trenger et påfyll av klær, så kaster du terningene.

I løpet av en uke eller to, kommer resultatet. Med en nyfødt får man gjerne et par bæreposer eller mer, men ved neste fase får man det dobbelte av dette. Deretter dobler det seg nok en gang og fra rundt størrelse 68 og oppover, snakker vi svarte søppelsekker fra gulv til tak!

 

En liten gavepakke klar for avreise

 

Det kan være vanskelig å holde oversikt og det er ikke helt uvanlig å ønske å ansette en logistikkansvarlig for å holde orden på det hele. Men det trenger du ikke, for snart, kanskje ikke i dag, kanskje ikke i morgen, men snart vil karusellen ha gått en ny runde og da er det du som står der med gullbilletten. Barnet til et vennepar har vokst og de trenger en bråta med nye klær. De ser på deg, du ser på dem. Det er din tur.

Dette er tiden for å redde det stakkars lille kottet som nærmest eksploderer av markerte søppelsekker, plastbokser med bodyer og vintertøy, og blå IKEA-poser fylt til randen med sko og tøfler. Tiden er endelig kommet for å kvitte seg med ting! Uken etter møter du opp på døra deres med alt du har klart å bære med deg. Her gjelder det å bli kvitt så mye som mulig, slik at du får plass til en ny ladning, så ta gjerne bilen.

De kommer til å smile og ta velvillig i mot alt du har å tilby om det så er et helt flyttelass, for det er en av reglene. Ta gladelig i mot og si heller hva du egentlig synes om klærne bak lukkede dører.

 

En beskjeden mengde klær på vei til nye eiere.


Husk at det er med dette spillet som det er med fin vin og franske oster: Det veldig stor forskjell på klærne og du vil på rekordtid lære deg å sette pris på forskjellen. Et førsteklasses primaplagg er fortsatt i mote, har godt bevarte farger og tekstilen kjennes fortsatt spretten og leken.

Et middelsplagg har blitt vasket litt blekere om nebbet enn det en gang var, har noe slitt logo og viser tegn til at det har blitt brukt, men er fortsatt til å bli glad i.

En dritt er et plagg som burde vært brent på bålet for lenge siden. Det er alt fra bodyer med tydelige spor etter lekkasje, til istykkerslitte gensere som ser ut som en kladd med tanntråd. Her finner du også klær som ingen ved sine fulle fem ville latt barna gå i, enten grunnet form, farge eller sunn fornuft.

Det er viktig å holde tunga rett i munnen og hele tiden ha kontroll. Arveklærkarusellen kan noen ganger føles litt forvirrende, for det vil være tider der du plutselig ser en merkelapp med et navn skrevet på som du aldri har hørt om før. Sannsynligvis er det navnet på det førstefødte barnet til et vennepar av en av dine søsken.

De er en del av brorskapet de også. Husk at klesmengdene må forflyttes slik en hvitsnippforbryter flytter penger mellom ulike konti. Det handler om å gi og ta. Du tar i mot en stor mengde klær som du sorterer, vasker, bruker, kaster, vasker, sorterer og sender ut igjen, gjerne ispedd noe nytt.

Med så mye klær og organisering, så vil man helst føle seg sånn:

 

 

Eller sånn:

 

 

Men i realiteten, så føles det mest sånn:

 

 

Et par stalltips om arveklær

  • Familie blander med familie, venner med venner. Først når klærne har mistet sitt primastempel, vil du fritt kunne sirkulere plagget blant flere sirkler.
  • Det er viktig å skille mellom de som skal ha klærne tilbake og de som egentlig bare ønsker å tømme boden. Hvis du må, ta et bilde av klærne du har fått fra de som ønsker dem tilbake og/eller sett klærne ubrukt i en krok og vent til de skal sendes tilbake.
  • Arveklærkarusellen er et slags økosystem; med tiden vil nye personer komme til og gamle falle fra, det samme gjelder klærne. Det er helt naturlig at arveklærne går gjennom en naturlig evolusjonsprosess der de gamle, syke og slitte dør, mens de sterke og fargerike lever videre.
  • Hvis du har fått et klesplagg som er lekt i hjel eller så dramatisk utdatert at det svir i øynene; KAST DET! Ikke tenk på det, bare gjør det. Det er viktig at alle tør å ta litt ansvar, ellers vil systemet bryte sammen. Ingen sender fra seg klær som de på død og liv må ha tilbake (det er i så fall litt creepy). Vær ikke redd. Ta litt ansvar!

 

Hjemmestrikket jakke med fiffige knapper = Gull!

 

Ålreit, det var alt! Lykke til, go get em tiger og håper du får en spennende tur.

Og husk: Hold hjulene i gang! 🙂

 

* Følg Pappahjerte på facebook *

Klarer DU å se forskjellen?

At menn og kvinner er fra to vidt forskjellige planeter er vi vel alle smertelig klar over, men det er lett å glemme i en stresset hverdag. Som mann, så er jo jeg inhabil i saken, men jeg vil si at kvinner tror at man kommuniserer på samme nivå i langt større grad enn vi menn gjør. Vi menn vet at vi ikke forstår dere, vi sier det bare ikke høylydt, men dere kvinner kan i blant glemme at vi menn tross alt ikke er venninnene deres. Vi er brautende, hårete apedyr som skal passe på dere. Selv om evolusjonen har formet oss til å se langt mer strømlinjeformede ut, med ergonomiske kontorkropper og aerodynamisk hårfeste, så glem ikke at vi er primater på innsiden.

Vi kan sjeldent veldig mye om design og det er ikke alltid vi har noen formening om verken kjoler eller sko. Ikke forvent sånne ting av oss, da blir dere bare skuffet. Joda, jeg skal gladelig innrømme at det er en svakhet hos oss, men dere har jaggu meg deres også. Som å se begge veier OG legge merke til evt. myke trafikanter før dere kjører bilen ut av et kryss. Nå som scenen er satt og begge kjønnene satt i bås, passer det fint å skissere opp en hendelse som inntraff på mandag for å vise at det faktisk er forskjell på oss. Er det for mye for langt å forvente bare litt forståelse fra en mann eller kvinne der ute?

Det hadde vært en lang dag på jobb. For å sikre at minst én dame under AFP-alder vil snu seg etter meg når jeg sklir på meg speedoen til sommeren, har jeg begynt å jogge hjem fra jobb. Denne dagen var intet unntak, så jeg kom hjem drittsliten, sulten, svett som en moskus og over middels klar for middag. Min kjære, supre, vakre, fantastiske (ja, jeg prøver å kjøpe meg bonuspoeng) kjæreste hadde laget middag og bordet var satt da far satt seg til bords. Jeg kastet meg over maten som en glefsende pitbull etter en gnager (f. eks. chihuahua). Bare to biter uti, så kommer det:

– Men du…?, hinter hun forsiktig.

– Ja?, svarer jeg med et kvart øres interesse.

– Ser du noe annerledes eller…?

Fellen er lagt og vet at jeg er sjanseløs. Noe viktig har skjedd og det har gått meg hus forbi. Jeg titter ned på laksen, men den har innsett alvoret og spiller død. Jeg banner på innsiden og prøver febrilsk å pusle på plass en historie som gir mening. Prøver å gå over kalenderen, men det er ingenting jeg umiddelbart kan huske og kontre med. Jeg blir nødt til å titte opp fra bordet og se på henne. Hun gir meg smilet. Det smilet som sier “Du har bare virkelig ikke peiling, har du vel?”, men jeg nekter å gi meg. Min første mistanke blir fort avkreftet, for jeg mistenker sterkt at ingen frisørs lærde hånd skulle hatt noe å gjøre med det kråkereiret som sitter på den andre siden av bordet. Så jeg ser kjapt over klærne hennes, og med mindre gulpeflekker faktisk er på moten igjen, så er det ingenting å hente der heller. Og hun har ikke vært på barseltreff, det pleier å være på tirsdager. Eller torsdager? Uansett. Jeg ser på plutten, også han ser kliss normal ut. Han sitter og gomler på en brokkolitopp og aner fred og ingen fare. Til slutt må jeg innse det. Slaget er tapt. Jeg ser hun gliser triumferende, om enn i vantro. Jeg senker hodet og stirrer ned i bordplaten, og akkurat da slår det meg! Eureka!

Dette er faktisk en sann historie. Den er kanskje ikke spektakulær, den har ingen biljakt eller George Clooney, men den er sann, og derfor har jeg vært så elskverdig og laget en rekonstruksjon av situasjon sett fra mitt blikk i form av et FØR og ETTER bilde. Se nøye etter på bildene under. Klarer DU å se forskjellen?

Så damer, vit dette: Det kan kanskje virke utrolig, men noen ganger så kan det faktisk hende at vi “ikke ser den forbaskede voksduken, er han helt idiot?”. Vi later ikke som og vi prøver ikke å irritere med vilje, vi ser det bare ikke. Selv om du klipper av deg 15 cm av håret, så kan det være akkurat 15 cm for lite til at vi legger merke til det. Sånn er nok bare verden. Utrolig nok. Tro det eller ei. Helst tro. Ikke ei. Se på bildet over igjen, jeg så faktisk ikke voksduken. Husk det neste gang du kommer hjem fra frisøren.

…men seriøst, er det bare meg eller finnes det andre der ute som også kunne gått på samme smellen?

Barnemat – på glass vs hjemmelaget

Min barnemat-triologi har kommet til siste del og det er på tide å gå ut med et skikkelig brak. I dag setter vi barnemat på glass på den ultimate prøven, og utfordreren som møter dem i ringen er ingen hvem som helst heller!

Det er en kjent sak at ingenting er som mors hjemmelagde mat. Mamma vet best og maten hennes lar seg ikke overgå. Vel, kanskje med ETT unntak: Mormors hjemmelagde mat! Så når Nestlé byr opp til dans med “Mors kjøttkaker med poteter” på glass, da er det bare rett og rimelig å plukke opp hansken og se hva de er laget av. Kan barnematen deres stå opp mot ekte vare? For å hamle opp med barnematprodusentene har min kjære, elskverdige svigermormor (pluttens oldemor!) laget de herligste kjøttkaker og sendt opp til storbyen for å bevise en gang for alle at ingen kan slå en vaskeekte mormor med x antall tiårs erfaring bak spakene. Merker jeg er litt nervøs på Nestlés vegne 😛 Og med det sier vi:

Let the games begin!

Nestlés “Mors kjøttkaker og potet” luktet skikkelig kjøttkakemiddag med en gang den ble satt til fres i kasserollen og den inneholder store biter av blant annet gulrot og potet. Smaken må jeg helt ærlig si at var overraskende god, selv om jeg nok heller ville definert den som lapskaus enn kjøttkakemiddag, men det gjør ingenting, for lapskaus er godt det også. Spesielt med flatbrød, men det var kun en digresjon. Uansett, et godt produkt som absolutt står til godkjent (men savner flatbrød).

MEN… Selvfølgelig kan ingenting slå skikkelig hjemmelaget mat, brygget på kjærlighet og rørt med omtanke. Kampen var jo egentlig tapt før den begynte, spesielt når man setter en omtenksom mormor på saken. Bare lukten av det hele får minnene til å fly tilbake til barndommen, sommerkvelder på hytta, store klemmer, kakao foran peisen etc, så her blir det nær sagt umulig å yppe seg, selv for Hellstrøm. Har man ingen mormor, men likevel ønsker å sette sammen et klassisk kjøttkakemåltid fra grunnen av, med alt hva det innebærer av steking, koking og fiksing, så er det tipp topp tommel opp og ingenting er bedre.

Men er man litt i beit for tid og ønsker et godt alternativ til hjemmelaget mat, så må jeg bare få si at barnemat på glass gjør en utmerket jobb. De vil nok for alltid være en evig nr. 2, men det er ingen skam i det, for bak seg legger de et hav av konkurrenter (mindre sunne alternativ som snacks, posebaserte hurtigvarianter og hermetikk). Jeg tror vi skal la det bli et lettfattet og rask konklusjon, så får dere gjøre opp deres egen mening. Har man tid, lyst og trives på kjøkkenet, så er det ingenting som slår hjemmelaget, men mangler man en eller flere av disse faktorene, så er det absolutt lov å fyre opp et glass med barnemat også 🙂

Ønsker du å lære mer om barnemat på glass, kan du ta en titt på denne videoen laget av Nestlé: Slik velger du riktig mat til ditt barn

Og med det har min barnemat-triologi kommet til veis ende. Bon apetit, så sees vi om ikke så lenge for mer ablegøyer 😉

/innlegget inneholder reklame for Nestlé og pluttens oldemor/

Rørt til tårer :’-(

I dag leste jeg en sak som umiddelbart slo meg i magen som en rambukk. Du har sikkert sett den du også, saken om kreftsyke Ole André som fikk holde “mirakelsønnen” Isak før han selv døde.

Les hele saken i iTromsø, Dagbladet , VG og Nordlys.

Det lot seg rett og slett ikke gjøre å bare lese denne saken uten å kommentere den. Derfor vil jeg bare si: Det er en tid for å være tøff, og det er en tid for å være myk. Og det er helt greit for tøffe menn å være myke og felle en tåre en gang i blant. Dette er en sånn gang.

Selv for en skravlekjeft som meg selv, så blir man vel egentlig ganske tom for ord av saker som dette, for det er så uvirkelig. Så ufattelig trist, men også litt fint. Misforstå meg rett altså, men det at han fikk se sin nyfødte sønn og si at han elsket sin kjære kone som det siste han gjorde her på jorden, er om ikke annet, en fin måte å gå ut på. Om enn ufattelig tragisk. Det er mulig det der kom ut helt feil, men jeg klarer ikke helt å stokke ordene her nå, så til de grader ble jeg satt ut av denne historien. Og det er egentlig litt rart, for slike triste historier pleier egentlig å prelle av meg som vann på gåsa. Men det lar seg altså ikke gjøre, for jeg klarer bare å tenke på hva jeg følte første gangen jeg holdt guttungen min i armene, så på ham og tenkte på alle de tingene vi skulle fylle livet med.

min lille plutt som bebis

Alle tanker og drømmer som umiddelbart spretter frem, der man ser for seg store smil på en varm sommerdag, leking i vannkanten, skrubbsår og løkkefotball, teltturer og kvelder rundt bålet, fisketurer og juleverksted med lukten av pepperkaker som fyller huset. Alle disse tingene som man drømmer om, alle tingene Ole André hele tiden må ha visst at han aldri ville rekke. Alt han fikk var ett øyeblikk og det må ha ment hele verden for ham. Det må ha vært en følelse så sterk at den på ingen måte kan beskrives med ord. Og på så måte er det noe fint oppi det hele også. Hele deres liv sammen kokt ned til essensen av det hele, den kjærlige førstekontakten. Det båndet som aldri kan brytes.

første gang på kassa til pappa

Jeg har ikke tenkt til å fortsette å rable i vei, men heller bruke anledningen til å oppfordre deg til å stoppe opp og ta et øyeblikk til ettertanke. Pris deg lykkelig for alt det du faktisk har og vær takknemlig for alt du kan glede deg over. Dette innlegget er verken tøft, morsomt eller spesielt velskrevet. Men det er ærlig, og noen ganger er det det eneste riktige. Og jeg kan fortelle deg én ting til:

I kveld skal jeg og pjokken sove i samme seng!

:’-S

 

(Husk å sjekke ut Pappahjerte på facebook)

Sommermote for småbarnsforeldre

Det finnes pappablogger, mammablogger, rosablogger, moteblogger, bloggeblogger, interiørblogger, fotballblogger etc etc. Bare fordi dette er en pappablogg, betyr det ikke at det også kan være en slags moteblogg, jeg mener: Hvor vanskelig kan det egentlig være? Vi gir det et forsøk.

Årets sommermote 2013

 

– Motebildet denne våren har vært preget av mange skarpe farger og som en slags motreaksjon til det kommer nå den grå joggebuksen for fullt! Joggebuksa skal helst være minst én størrelse for stor og kan brukes til alt. Flekker, små hull og en sjenerende lukt av gammel møll gir bare plagget ekstra karakter. Farger som gjenspeiler den norske sommeren er superhot i år, så gå for marineblått som havet eller grått som været.

 

Sommerens partyplagg?

Yoga, yoga, yoga! Yogabukser får deg ikke bare til å se slankere ut, men det gir også folk illusjonen om at du har tid til å trene. Alt innen yogautstyr signaliserer “Jeg har tid, jeg tar vare på meg selv”, men du har ikke det, vettu! Derfor er yogaklær den perfekte illusjonen. Kombiner yogabukser med treningssko og du har en uslåelig kombinasjon som vil narre alle til å tro at du er herre over tidsklemma. Bærer du rundt på en tom treningsbag i tillegg, vil narrespillet være komplett. Denne kan også med fordel brukes til å legge matvarer i. (Hvis du har tenkt til å kjøpe øl på butta, bruk det gamle fjortistrikset med sokker. Tre én sokk rundt hver flaske, slik at de ikke klirrer i sekken, ellers vil forkledningen raskt bli avkledd).

– Det definitive plagget du skal se etter i sommer er posete, rynkete t-skjorter. Det du er ute etter er en look som sier: “Klesvasken ble liggende og vente i vaskemaskinen i noen timer for lenge”. Alt av farger og fasonger er innenfor, så lenge du tenker stort. Helst i størrelsesorden amerikansk overvektig. Fasongen på skjorten skal overhodet ikke gå overens med kroppen. Fargene skal helst være duse og utvasket, med en ihjelvasket touch som sier “Jeg har ikke shoppet annet enn bleier og sinksalve siden i fjor”. Har du en gammel kick-off t-skjorte fra jobben er det en soleklar sommerfavoritt, gjerne også batikk hvis mulig.

– Mote gjelder jo selvfølgelig mer enn bare klær, så damer, glem ikke sminken. På sminkefronten skal det være minimalistisk, helst ikke-eksisterende. Du vil ha en look som sier “Jeg har ikke tid, jeg har ikke råd og jeg gir generelt sett eff i hvordan jeg ser ut, så lenge ungen sover”.

 

Krøllete skjorte med moteriktig fett hår, posetendenser under øynene OG et blikk som sier “Hakke tid!”. Frekt!

– Det samme naturlige temaet går også igjen på hårfronten. Damer, det er nå dere endelig skal få glede av etterveksten. La håret gro fritt, vask det sjeldent og vis frem din egentlige hårfarge. Når etterveksten blomstrer og hårfettet får legge seg som beis, vil håret ditt glinse stolt i solen som nypusset bunadssølv. La det henge i floker eller sett opp håret i en enkel hestehale med en lurvete strikk fra baderomsgulvet.

– Poser under øynene er det alle skriker etter på motemessene i Paris akkurat nå. Jo dypere og mørkere, dess bedre. Her er alle farger fra babyblått og azurblått, helt ned ravnsvart på moten i sommer. Har du ikke naturlige poser, kan dette evt. tegnes på ved bruk av enkel teatersminke. Passer til hverdags og fest.

– Alt med gulpeflekker er så i sesong og da snakker vi alt av gulp, men helst sterke farger. Alt antioksidant-relatert er superpopulært og blåbær er selvfølgelig en sikker vinner. Har du et barn som rett og slett nekter å gulpe, så er det lov til å være litt kreativ. Det viktigste er at du ser smashing ut.

– For menn så er det tørt hår som gjelder. La dagen naturlig forme håret selv. Hvis du stressflasser grunnet våkenetter, mangel på barnehageplass, penger etc, så er det bare et stort pluss. Det du ønsker å uttrykke, er en look som sier “Her har du en pappa som er seg sitt ansvar bevisst og derfor har gitt opp nattesøvnen, men som overlever på naivt overmot og pulverkaffe“. Du vil holde det macho, så ingen vesker over skulderen i år.

– Skjeggstubber er bare så i tiden! Dette vil understreke tidsklemme-looken som er veldig hot i London akkurat nå. Mangel på tett skjeggvekst kan manipuleres ved å stryke svart mascara langs skjegghårene (OBS, kun i pent vær. Begynner det å regne, vil du fort se ut som Alice Cooper).

Husk at for småbarnsforeldre er det ingen regler som gjelder. UT er det nye INN, så finn frem dine gamle filler og kle deg som den fattige lillebroren til Olav Thon.

/fun fact: HELE tiden mens jeg skrev dette innlegget, har jeg hatt stemmen til Per Sundnes i hodet. Selv nå! “Denne sætningen, e bare såååå Per Sundnæs liksom”. Veldig forstyrrende.

(Sjekk ut Pappahjerte på facebook for mer papparelatert tant og fjas)

Superhelter søkes til Miniøya

Det høres ikke feil ut å kunne smykke seg med tittelen
Superhelt, eller hur?

Nå har du muligheten! Har du i tillegg lyst på gratisbilletter til Miniøya; sommerens desiderte festivalhøydepunkt for småbarnsforeldre, så skal du bare lese videre Herr/Fru Superhelt.

Her er greia. Miniøya går av stabelen 8.-9. juni 2013 og de trenger frivillige som kan ta i et tak. Enten du er et arbeidsjern som vil rigge scener før/etter festivalen eller om du er helt rå på  spinne sukkerspinn, så trenger de litt drahjelp fra engasjerte godtfolk som deg selv. Den egentlige utlysningen kan du laste ned som pdf ved å klikke her:

MINIØYA SØKER SUPERHELTER

Som småbarnsforelder kan jeg ikke tenke meg noe særlig mer sympatisk enn å ta i et tak for en festival arrangert utelukkende for å glede alle småttisene der ute. Dessuten får du henge ut med hyggelige folk som har samme interesse for musikk og barn som deg. Og du får en Superhelt t-skjorte. OG du får 2 gratis dagsbilletter for strevet! Ganske søt handel! (pretty sweet deal)

Stemningsbilde fra fjorårets festival!

Jeg kunne skrevet i de lange og de brede, i tårevåte passasjer og flørtende flir, men egentlig vil jeg bare at du skal klikke deg inn på sidene til Miniøya og melde deg som Superhelt, så da tror jeg rett og slett bare jeg klasker til med et par nyttige linker og en oppfordring til å ta utfordringen. Det kommer til å bli knall. Og vet du hvorfor? Fantorangen kommer! På serr! Jeg veit. Det er helt rått. Kommer til å bli starstruck. Hvis han har med seg Eddie ass, da dævver jeg.

Vi sees på festival! 🙂

..din superhelt 😉

Les mer om hvordan DU kan bli en vaskeekte Superhelt!

Smakstest av barnemat på glass

I forrige uke skrev jeg om barnemat på glass som et røddig alternativ når man ikke rekker å lage maten selv. Innlegget kan du lese
HER. Men det jeg ikke tok for meg, er nesten det mest avgjørende, nemlig
smaken. Så derfor skal jeg nå foreta en meget uhøytidelig smakstest av et lite knippe barnemat på glass.

Testpanel og kriterier

Målgruppen for barnematen som er med i testen er barn i aldersspennet 12-15 måneder, men vi banker til med en liten twist, for testpanelet vil bestå av ingen ringere enn en voksen mann på 31 ½ år, altså meg selv. Hvorfor? Fire grunner:

  1. Av en eller annen grunn, så nekter den lille plutten vår å spise mat fra glass. Jeg fatter ikke hvordan han klarer det, men å se ham i aksjon er som å se en veltrent gris snuse etter trøfler. Jeg er derimot langt mindre kresen.
  2. Vokabularet til en 15 måneder gammel gutt er meget begrenset og derfor tror jeg at det er bedre at jeg tar spakene denne gangen.
  3. Jeg er oppriktig nysgjerrig.
  4. Som forelder vil jeg vite at maten jeg serverer ikke smaker grevling og armhule, så derfor er det greit at fars smaksløker kommer på banen.

Hver kandidat varmes opp i panne til en smaklig temperatur. Maten vil smattes, tygges og vurderes helt til jeg sitter igjen med nok inntrykk til å kunne smelle i bordet med en rettferdig dom. Til denne testen har jeg fått hjelp av Nestlé til å prøvesmake noen av deres produkter. Og med det, sier vi: Klar, ferdig, spis!

Testens første deltaker er Fullkorn lasagne

Det er ingen hemmelighet at lasagne er grisedigg, så denne gleder jeg meg til å prøve! I følge burken skal maten ha god fettsammensetning og siden det ikke er lov til å bruke konserveringsmidler eller fargestoffer i barnematproduksjon, lover dette godt for et naturlig og sunt produkt. Full av optimisme sprettes lokket av med et lite POPP!

Hmmm… *smatte smatte* denne smakte, hva skal jeg si? Generisk. Jeg klarer ikke helt å se at denne har en distinkt smak av fullkornslasagne, selv om smaken og konsistensen er kremete og ålreit. Smakene går litt over i hverandre og gir meg ingen knagger å henge karakteristikker på. Om noe vil jeg si at lasagnen har et svakt touch av butikkhyllenes tyrann, nemlig hermetikk-bastarden “Spaghetti a la capri”, dog uten den sjenerende smaken av MUK. Helt grei denne, men ikke noe særlig mer eller mindre heller.

Om jeg kan være så freidig, så ønsker jeg her å legge til et bonusargument FOR barnemat på glass, og det er tiden det tar å få den klar. Det optimale er jo selvfølgelig å lage maten selv, men å lage f. eks en grønnsakslasagne fra bunnen av kan ta en liten evighet, så hvis man ikke har 1,5 timer å avse før maten må på bordet, så funker glassmat helt utmerket som substitutt. Noen ganger er det bare om å gjøre å få maten på bordet, og da er det bedre å bruke 1 minutt på å varme opp barnemat fra glass enn å servere rosinboller eller annen snacks. Damper/koker man noen grønnsaker ved siden av, så er man golden på alle fronter og kan legge seg med god samvittighet 🙂 Nok om det, over til neste kandidat.

Og nestemann på startstreken er Pasta Genovese med ost

Konsistensen minner utvilsomt om en slags pasta og smaken er absolutt ikke ille. Det smaker da vitterlig et hint av fenikkel (uten at jeg vet om den inneholder fenikkel)? Mild og fin kryddersmak. Denne hadde absolutt vært interessant med litt mer salt, noe barnemat ikke kan inneholde noe særlig av. Kan tenke meg at barnematprodusentene sitter og river seg i håret over akkurat det. “Denne fordømte pastaen hadde smakt SÅ mye bedre med bare en liiiten klype salt!” men sånn går no dagan. For et lite barn på 12 måneder er det mer enn nok smak i denne og jeg liker det lille lakrispreget på smaken. Ved nærmere emballasjekontroll viser det seg at maten inneholder pastinakk, så det er nok der den særegne smaken kommer fra. Jeg ser på dette som et stort pluss, for det betyr at maten faktisk smaker det som er i den og ikke bare av juksesmaker som kjemisk fremstilt røyklukt som sprayes på koteletter etc. Så, alt i alt; litt tam, men ellers god.

Sist, men absolutt ikke minst, har vi Fullkornspagetti med kjøttsaus

Hmmm…. *smatte smatte* Mja… Mmm, se den ja. Jo… smatte litt til* Skal vi seee…

Dette smaker faktisk akkurat det som står på glasset! Min forutinntatte holdning til barnemat på glass er at alt smaken det sammen og stort sett er laget av det samme også, men nå ble jeg litt i stuss, for dette er utvilsomt fullkornspagetti med kjøttsaus. Slettes ikke verst! Pluss for fin urtesmak. Maten har en litt snodig bismak som jeg ikke helt kan forklare, men det kan også være smaken av mine fordommer. Alt i alt et produkt med god smak, som var hakket bedre enn forventet. Testens absolutte vinner!

En slags konklusjon – Smakte maten?

I forkant av denne testen var jeg veldig skeptisk. Jeg opplevde at jeg kviet meg for å smake på maten, da jeg tidligere kun har smakt på barnemat på glass som virkelig har smakt jungelsnegle, men de tre kandidatene har vist seg å være både snille i smaken og rett så hyggelige på tungen.

Og du, før du går av skaftet: Ja da, jeg vet at hjemmelaget mat er best bla bla bla, men det handler altså om å finne mat som kan serveres når tiden har løpt løpsk. Jeg mener at slik mat gjerne kan brukes som måltidserstatning hvis de egentlige middagsplanene går i vasken på en inneklemt ettermiddag. Enighet? Si? ¡Si Señor!

Nuff said. Jeg gir barnemat på glass en tommel opp for de som ønsker å prøve. Smaken på de tre kandidatene jeg har tafset på, skjemmer absolutt ingen. Serverer du noen friske grønnsaker innte’ eller får dampet opp en kjele brokkoli ved siden av, så er det tipp topp tommel opp og Bob’s your uncle.

/ Bon appetit!

/ I neste uke tar jeg et produkt til neste nivå! Kan Nestlés “Mors kjøttkaker med poteter” måle seg med the real deal, the shit, the business, the truth, altså ekte hjemmelaget mat?! Som de sier i Flåklypa, en av tidenes aller beste filmer: Time will show!