Papparutiner

** Gjesteinnlegg, skrevet av Christina Mammahjerte **

“Jepp, da var’n i seng!”, smiler Pappahjerte triumferende før han kysser meg på panna og deiser ned i sofaen. “Med nypussede tenner og alt ting. Du vil vel opp og si natta til ham?”

Du vet de dagene hvor alt har vært kaos fra morgen til kveld, når du tar deg selv i å gruble på hvordan timene kan få bein å gå på, og det eneste du faktisk vil her i livet er å synke ned i sofaen når avkommet endelig har lagt seg… Dette er en sånn kveld. Når jeg priser meg lykkelig over at det er mannens tur til å ta kveldsstellet, og jeg slipper unna alt arbeid og bare kan snike til meg en nattaklem på sengekanten.


One of those days…

Den lille tassen står i sprinkelsenga og venter på meg når jeg kommer opp trappa. Det er langt over leggetid, sånn det pleier å bli når papsen tar kveldsstellet. Den lille pjokken veiver med armene i en stripete pysj som snart har mistet all farge etter utallige runder i arvekarusellen. Jeg la den egentlig til vask i morges, men det er jo ikke så nøye. Smokken hans truer med å sprette ut når som helst fordi smilet er i ferd med å gå helt rundt. “SE!”, roper han, og peker på klossene sine. De ligger spredt utover hele gulvet, og frister en liten pjokk som ikke forstår at tårnbyggingen må vente til i morgen. “Ja se”, svarer jeg mens jeg kjapt rydder bort lekene. “Nå er det natta for små gutter! Se hvor mørkt det er ute!”, sier jeg og peker ut vinduet. Jeg trekker for gardinene og plukker opp et par smokker fra gulvet.

“Peter?”, roper jeg – men innser at jeg allerede vet svaret på spørsmålet mitt. “Nei, det var ingenting”, fortsetter jeg. Peter husker aldri å vaske smokkene. Jeg samler kjapt sammen de jeg finner; de to fra gulvet, to til fra senga – og napper ut den han har i munnen også. Orker ikke tanken på at de smaker gammelt morgen-spytt. Jeg rusler ut på badet, skyller smokkene i kaldt vann og tørker dem en etter en. Jeg titter ut døra og møter smilet til lillemann. Han vet hva jeg driver med, så vi trenger ikke si noe. Mammarutine.

“Her lille venn”, hvisker jeg og putter en smokk i munnen hans. De andre fire rullerer han i løpet av natten; alltid en i munnen, en i høyre- og en i venstre hånd. To til overs for sikkerhetsskyld. Han er trøtt nå, lillemann, sliten etter pappas morsomme leker. De har turnet i senga, bygd klosse-tårn og hylt av opphisselse hver gang tårnet har veltet i bakken. Spilt høy musikk og danset til Ylvis sin revelåt.

Jeg setter meg på huk ved sengen hans, ser på den trøtte, lykkelige lille gutten. Han kikker tilbake før han løfter hånda og strekker seg etter ansiktet mitt. Hånden hans streifer nesa mi, og lukten av gammel leverpostei finner veien opp i neseborene. Ingen håndvask heller, nei.


Vask de henda, vask vask de henda

 

Jeg tasser ut på badet igjen, finner en klut, som jeg skyller opp i litt såpevann. Titter ut på dutten, som står der og smiler. Jada, mammarutine. Jeg vasker fingrene hans, en etter en. Gnir dem rene, snur kluten og tar en liten sveip over ansiktet i samme slengen. Jeg skimter et par grønne avokadoflekker i panna hans også, til tross for at det er mørkt i rommet.

Da oppdager jeg at pysjen er våt over hele magepartiet. “Men.. Du er jo helt våt? Hva har skjedd her, da?”, spør jeg. Han smatter iherdig på smokken sin og stirrer på meg med store øyne. Jeg finner drikkeflaska hans i hjørnet av senga. Halvtom. Vannet er iskaldt, så Peter har i alle fall husket å fylle på nytt for natten. Han glemte bare å montere tuten riktig, den lekker nemlig hvis den ikke skrus riktig på. Jeg vrenger av ham pysjen, sjekker at bleia fortsatt er tørr. Finner en ny pysj i skapet, og tar den på. “Sånn”, hvisker jeg, “nå er det natta altså”. Jeg legger ham ned på puta, stryker ham over kinnet før jeg pakker teppet rundt den lille kroppen. “Sov godt, lille venn”.

Nede i stua sitter Peter fortsatt i sofaen. “Var’n trøtt, Plutten? Syns det ble fort stille skjønner du. Ja, jeg huska å pusse tenner altså. Også fylte jeg vannflaska hans. Så i dag kan du ikke kjefte på meg! Haha! Glemmer det jo alltid, da. Hah, men ikke i dag, nei! I dag huska jeg alt!”

Jeg ser på ham der han sitter, kjæresten min. Som hatet barn den dagen vi møttes. Og se på ham nå. En tussete småbarnsfar som elsker sin nye tilværelse. Som dropper turer på byen med gutta, som når han er på jobbreiser, sender meldinger hjem: “Jeg savner dere! Ja, jeg savner deg veldig. Men jeg savner dutten mest.. :-S”
En ekte pappa som leker sønnen sin i senk om kvelden, slik at plutten til slutt legger seg på puta uten så mye som et pip til protest.
“Husket jeg ikke alt i dag, da?”, avbryter han tankerekken min fra sofakroken.
“Jo, kjærsten min. I dag husket du alt”

// takk for meg

Les også:
Ukas krangel: Treningsbagen
Kommunikasjonsproblemer i et parforhold

22 kommentarer
    1. Så koselig!
      Spørs om jeg klarer å reagere på samme vis som deg dersom jeg noen gang får en liten en og kjæresten hadde gjort det samme :p

    2. Nok en gang må jeg legge igjen en kommentar. Dere er jo like flinke til å skrive begge to ! 😀 Dette er en blogg som hver gang jeg tar turen innom får meg i riktig så godt humør ! Og så må jeg bare si at dere har verdens nydeligste gutt 🙂 Jeg har anbefalt bloggen videre til flere av de jeg kjenner, og nominert den til årets nykommer. Stå på ! 😀

    3. Andrea: Ååå for en koselig kommentar! Tusen takk 🙂 Nå blir Peter fornøyd, nominasjon og greier! Og moro at du anbefaler bloggen videre, altså! Ha en fortsatt fin kveld 🙂
      Hilsen Christina 🙂

    4. Åååh 🙂 Drømme tilværelsen, ja! Høres helt fantastisk ut – og selvfølgelig litt slitsomt ut 🙂 Fortsett å være glade i hverandre 🙂 Ha en strålende kommende helg 🙂

    5. Fin Lesing 😀 Kjenner meg som pappa igjen i at det er alltid noe som er glemt, desverre.. Men prøver så godt jeg kan 😀 Godt å se at slikt kan tilgis og man kan fokusere på hva annet pappa bidrar med 😀

    6. Måtte faktisk felle en liten tåre her jeg sitter på jobb og tar meg 5 minutter for å lese.
      Fantastisk innlegg, og for en fantastisk måte å skrive på.

    7. Henning: Stakkars Pappahjerte, han har fått sin dose med kjeft de siste 20 månedene – så jeg føler det som min plikt å skrive ned de historiene hvor enden er god, hihihi 😉
      God helg!! Hilsen Christina 🙂

    8. Tine: Nommin! Tusen takk for gode ord. Og en liten tåre også da! Jeg blir glad når historien treffer litt 🙂 God helg til deg, Tine!
      Hilsen Christina 🙂

    9. Sterke sider og svake sider, sammen blir det perfekt!
      Dokker skriv fantastisk godt begge to, kos dokker og nyt helga alle tre:-)

    10. FruReinfjell: Hah, tusen takk for det det 🙂 Håper du får en strålende helg du også. En flott fredag med taco og Voice går mot slutten, så en god start på helgen allerede 😉

    11. Helt fantastisk 😀 Får like stort smil om munnen hver gang jeg klikker meg inn her, dere er så flinke til å skrive ! Selv jobber jeg med å fortelle samboeren at det er på tide med barn, ikke helt enig enda.. MEN, jeg gir meg ikke!
      GOD HELG 🙂
      (Har forresten nominert bloggen til årets nykommer 😉 )

    12. Stine: Wohooo, tusen takk for det Stine! 😀 Men du, hvis mannen din er litt tungrodd, har du prøvd å skrive ut “Min Historie” og legge på puta hans? Har hørt andre si at det kan hjelpe faktisk 🙂 Hvis ikke, får du gi meg e-postadressen hans, så skal jeg prate ham til fornuft jeg 😉

      Goooood helg og tusen takk for nominasjon! 😀
      /High five!

    13. Først og fremst må jeg si at jeg aldri har hatt noe interesse for å lese blogger, helt til jeg tilfeldig kom over Pappahjerte som smeltet mitt mammahjerte!:) Jeg beundrer måten dere ordlegger dere på og hvor ekte
      og rørende det er. Jeg kjenner meg så igjen i rutinene dine, hvor like vi frøkener er når det gjelder vasking av klær, rene tutter og fingrer :). Jeg på min side tar en liten kattevask på jenta mi på kvelden(når jeg ikke tar morgenrutinen) for jeg vet at pappaen ikke gjør dette. Ikke fordi han ikke bryr seg, men bare for at han er mann, tror jeg :).
      Nåvel, dette skulle bare bli en kort kommentar, menmen..takk for at dere deler små og store øyeblikk 🙂

    14. Cecilie: Tusen tusen takk for kommentaren, Cecilie 🙂 Ja vi menn er nok ikke så flinke med å vaske tutter og fingre som dere damene er, hehe. Jeg merker at jeg er mye flinkere når jeg “må”, altså når jeg er alene med plutten. Da husker jeg alt og er jo rene husmorsemnet 😀 Men når jeg bare er beste mannlige bi-rolle, nei da går flere ting raskt i glemmeboka 😉
      /Ha en super kveld og takk for kommentar 😀

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg