“AAAATSJOO!!!”, brølte jeg ut idet hele ansiktet eksploderte i en kjempenys som kunne vippet jorda ut av bane. Før jeg rakk å fordømme høstværet og alle basiluskene det fører med seg, hørte jeg plutselig et lite pip av en lyd fra borte ved inngangsdøra et sted.
“ha-tsj”
Jeg tittet bort og der sto plutten og pluttet for seg selv mens han hermet etter nysingen til papsen.
Min umiddelbare reaksjon var å smelte sammen til en ubrukelig pudding av det fantastisk sjarmerende oppsynet. En lille hermegås! Noe så utrolig søtt som å høre et lite barn som bare etteraper på ren impuls skal du lete lenge etter. Jeg vet ikke hva han ville oppnå med det, men han synes vel det var en artig lyd da og ville vise at han også kunne lage nyselyder.
Men var det bare tilfeldigheter? Var han kanskje i ferd med å bli syk han også? Heldigvis var jeg rask på labben og iscenesatte et nys, denne gangen armert med et videokamera. Og like sant som at det går mot jul…
Daaaa, min lilla gosse
Trøbbel i gjerdet
Det tok meg dog ikke lang tid å innse at selv om denne hermegåsmentaliteten er kjempesøt, så er den også skummel. Veldig veldig skummel. Her passer det bra å skyte inn litt renskåret ærlighet: Jeg bruker kanskje bevingede ord og fine fraser her inne på bloggen, men på privaten så hender det ofte fra tid til annen at jeg langer ut som en vonbroten sjømann. Jeg er jo også født med humoren til en 7-åring og bytter derfor noen ganger ofte ut ordene i sanger når vi sitter og synger med til barne-tv for eksempel. Nå som plutten har begynt å herme etter meg, innser jeg at det er kroken på døra både for banning og alternative tekster til populærmusikk.
For selv om jeg er glad i barnslige tullerim og et skikkelig FY-ord i godt lag, så kan jeg så veldig se for meg at vi er på besøk hos noen, så skrur de kanskje på barne-tv og det neste man hører er plutten som stemmer i: “Sangdoktor, det er sangdoktor, jeg gjør alle piker så glad, med min store staaaaang. Stangdoktooooor.”
/Lik for flere pluttevideoer
Les også:
– En søt liten videoplutt
– Papparutiner
Endelig en blogg uten coverbrands-reklame og urealistiske hverdagshistorier. Jeg er hekta! Keep up the good work og lykke til med barten 🙂
Hehe, gled deg til den dagen du kommer inn i barnehagen og hører anrvingen synger så det rister i veggene! Her i huset var det danglebærsangen som den lille kopimaskinen lærte seg. “Har du bæææsja, har du prooompa, har du daglebææær i rompa?!” Jeg vurderte å synke ned i jorden ettersom flere andre foreldre var til stede og sto med munnen ned på knærne. Men jeg har lært, nesten!
Linda: Tusen tusen takk for det, Linda! Så utrolig kult å få sånne tilbakemeldinger 🙂 Lover å holde oppe ze good work 😉
/high five!
Herlighet, så godt det er å vite at jeg ikke er alene om å ha barn som kan danglebær-sangen. Steinihavet, forestill deg ferie med båt, og en 3 åring som synger den av full hals i alle havner vi ankommer. Og selvsagt gjentok den i barnehagen for å vise at hun hadde lært noe nytt i sommerferien. Hurra…
Og takk igjen, Pappahjerte, du har mye å glede deg til, som vi kan glede oss til. For du får sagt det samme som jeg kan, men på en fantastisk underholdende måte. Da blir det nytt igjen også.
Jeg visste det var noe på gang i verden tidligere idag! Visste ikke at det bare var du som nøys. Men godt jeg fant utav det 🙂
Barn som hermer er spennende, har ei venninne som plutselig hørte: “Satan” fra barnerommet. Hun spurte hvem som hadde sagt det: “Pappa sa det. Men du får ikke lov å si det mamma”
Fantastisk alder når små trollene skal herme etter alt :p
Takker for festlig blogg som nå inngår i hverdagens kveldslesing. Kjenner meg igjen i problemstillingen og øver/jobber med å unngå å le hver gang jeg hører andre vers av fantorangens “vil du være vennen” med påfølgende refreng 😉
Haha, ja, det kan bli noen artige problemstillinger der 😉
Mia: Haha, ja den Fantorangsangen der er jo et eget kapittel. Det er så mange muligheter for å tufse det til underveis at jeg nesten bare må spole over hele sangen 😉
Så gøy at du liker bloggen, sånt liker vi! 🙂
/High five!
Ja, det verste er jo at de er sneaky også! 😀 Smarte små kryp som lurer seg unna. Plutten pleier å sette i et kjempesmil hvis han vet han er i trøbbel, litt a la Pus med støvler fra Shrek 😉 Marielle Bratthammer:
steinihavet: Hahaha 😀 😀 Hehe, det er jo faktisk det ultimate skrekkscenarioet 🙂 Men den sangen er jo som SKAPT for at små barn skal kopiere den. Aj aj aj, ikkje bra. Usj, på tide å begynne å passe på. Jeg begynte på et eller annet tidspunkt å synge “Iiiii runkesvingen barnehage har vi det så bra, du kan være…” (Karsten & Petra). Tror ikke den hadde gått rett hjem hos barnehagetantene heller 😉
Anne: Tusen takk for det, Anne! 🙂 Bah, blir jo helt myk av så hyggelige kommentarer. Skjerpe seg nå, tøffe mannen, ikke sitte og smile.
Men du, den Danglebær-sangen kommer jeg nå til å ha på hjernen i hele dag! Så får vi se hvor godt mottatt det blir i lunsjen på jobb 😀
/High five!
ingrid: Time will show 😉 (FLåklypareferanse)
Hehe, så søt! Her hørte jeg for litt siden: “Å hejjeduuuud!” og da jeg spurte hvor hun hadde hørt det, svarte hun: “Det er deg, mamma, når du er sur…” Hoho.
Hanna: Haha! 😀 En får passe seg før barna klemmer til med en skikkelig ugei frase med ukemvsord 😉