Å miste bakkekontakten

Jeg er faktisk Norges største blogger. Av alle bloggene i hele landet, så er min den mest besøkte. Det er helt sykt å tenke på og det gjør meg så glad at jeg får lyst til å springe rundt på gresset som Maria Von Trapp. Jeg smiler fra øre til øre og er så sinnssykt stolt over å være mannen som skulle klare å avsette Fotballfrue fra tronen, om enn kun for en dag.

 

 

…og da er det faktisk lov til å miste bakkekontakten litt.

 

 

Men heldigvis så er jeg ikke dummere enn at jeg innser at det snart er tilbake til å vaske gulv langs topplistenes mørke avkroker, men akkurat i dag spiser jeg kirsebær med de store gutta. I dag er det min tur til å tale til folket og si –

– Daddi?!

Nei, hehe ikke daddi. Jeg vil reise meg opp på stolen og rope for fulle mugger: Ha trua på deg sjæl! Du ER noe. Ikke la noen si til deg at du ikke skal tro du er noe, for det er du! Det er –

– Pabba?

– Men, hva er det nå da?

Plutten sitter i badestampen sin og ser på meg med håpefulle øyne. Han sitter med en utstrakt hånd og holder frem en spruteleke han trenger hjelp til å få fylt med vann. Jeg legger ned telefonen som jeg bruker for å sjekke de siste kommentarene og han setter i et helhjertet kjempesmil.

 

 

Først da innser jeg det. Her har jeg gått på en rosa sky i hele dag og vært bare en liten tånegl i fra å miste bakkekontakten, men hva betyr vel det? Plutten bryr seg vel ikke om blogglister, visninger, avisintervjuer eller likes. Han bryr seg vel ikke om mine minutter i rampelyset eller bilder i bare undertøyet. For ham er jeg ikke et bilde i avisa eller Norges største blogger. For ham er jeg bare pappa, og pappa: jeg vil leke.

Tusen takk for all oppmerksomheten godtfolk, det har vært noen helt sinnssyke par dager, men nå må pappa leke gjemsel.

 


OBS: Jeg skal på guttas årlige julebord til helgen. Jeg skal prøve å la være å ringe dere for å si hvor sinnssykt glad jeg er i dere, men etter alt som har skjedd de siste par dagene, så kan jeg ikke love noe.

/Tidenes høyeste high five!

Skal vi sparke fotballfrue

Jeg hadde egentlig tenkt til å la hele denne Fotballfrue-saken skli, men jeg merker at jeg ikke klarer det. Det blir sagt så mye rart om dette bildet at jeg rett og slett må få tatt oppvasken en gang for alle.

 

(Lånt av Fotballfrue/Instagram)

 

Det dummeste jeg leser er “Fotballfrue får andre jenter til å føle seg tjukke”. Nei, det er jo faktisk helt feil. Andre jenter får andre jenter til å føle seg tjukke. Fotballfrue har vel ingenting med saken å gjøre? Det er ikke fotballfrue som får andre jenter til å føle seg tjukke, det er jo dem selv! Hvis du ser et bilde av en annen person og tenker “Det var en tynn person, tynnere enn meg, da må jeg være tjukk da”, vel… da er det faktisk ditt problem. Skal jeg sende hatmeldinger til Kjell Inge Røkke hver gang han kjøper seg en ny båt, fordi det får meg til å føle meg fattig? Nietsky.

Og ikke bare det, men har Fotballfrue gått ut og sagt “Se dette bildet av tynne meg, se så tynn jeg er, jeg banner på at du ikke er så tynn som meg, din feite ku!” Hmmm? Nei, hun har jo faktisk bare sagt “Dette er meg, fire dager etter fødselen”. Det var alt. Alt annet er bare ord lagt i hennes munn, og her beklager jeg å måtte være såpass frekk å legge til: “… i typisk kvinnelig maner”. For dere damer er jo helt overlegne på å lese mellom linjene, anta det verste og legge til hva dere mener at folk egentlig mener. Og da kan Fotballfrues “Se, slik ser jeg ut”, fort bli til “Se så digg jeg er, nå håper jeg du føler deg feit”.

Og en ting til, hvorfor er det plutselig ikke lov til å si “Se på meg, ser jeg ikke smashing ut?” Herregud, hun er jo sikkert kjempestolt. Og med rette! Dama har akkurat født et barn og ser ut som en million dollar. At alle andre synes det er urettferdig er da ikke hennes feil? For å gå tilbake til Røkke-eksempelet, betyr dette at vi burde legge ut bilder av vrengte lommer hver gang VG skriver om Røkkes nye pengebinger?

 

En helt annen side av saken, som jeg også kommenterte på bildet hennes, er at det er noe veldig galt over det bildet uansett. Jeg mener… jeg har vært med på en fødsel, jeg har vært der i de fire første dagene etter fødselen, og de voksenbleiene de har på fødeavdelingen ser IKKE sånn ut. Uten å bli for teknisk, så kan man kjapt si at det er ganske mye uggenskap som skal ut av kvinnekroppen etter en fødsel og den lille sloggien som Fotballfrue poserer i ville vært helt sjanseløs. Enten har det skjedd veldig mye på bleiefronten det siste året eller så har noen stæsjet seg noe veldig opp for å legge ut et bilde til sine følgere på nett. Og hva betyr det? Jo, det betyr at hun bryr seg. Hun vil faktisk at du skal se på henne og tenke at hun ser bra ut. Er det så feil at hele Norge må finne frem høygaffelen og gå i korstog mot Siljan av den grunn? Jeg vet at Janteloven står sterkt her til lands, men når ble det totalforbud mot å skryte litt av seg selv da? Burde det ikke være lov å si gratulerer med dagen til hverandre uten å måtte frykte at de som ikke har bursdag vil føle seg forfordelt?

Og når ble vår egen selvtillit til allemannseie? Er det ikke det som er greia med selvtillit, at du selv bestemmer over den? Hvorfor skal du basere din egen selvtillit på hvordan du oppfatter andre? Om enn ikke også hvordan du tror at andre oppfatter deg? Det blir jo helt bakvendt! Skal det ikke være mulig å tenke at “Jeg ser slik ut, Fotballfrue ser slik ut, jeg er ikke Fotballfrue, ergo ser jeg ikke ut som henne” uten å måtte vri dette om til en selvdestruktiv sammenligning?

Fotballfrue har da ikke noe ansvar for hvordan andre ser ut. Hun er tynn, that´s it. Det er da ikke hennes feil at andre så vesentlig dårligere ut enn henne etter at de selv fødte barn? Hun har da ikke sagt at andre skal se ut som henne eller satt standarden for hvordan folk bør se ut, hun har bare sagt “Slik ser jeg ut”. Om noe, bør man ikke rose henne for å tørre å legge ut et såpass dristig bilde? Om noe, kan man ikke si at “Jøss, det går an å bevare en flott figur selv om man får barn, det må jeg si var motiverende”? Hvorfor kan vi ikke bare unne andre noe godt, fremfor å måtte bruke dette som en brannfakkel til å klage over egen misnøye? Når ble det egentlig amoralsk å være tynn?

Jeg vil faktisk gå så langt som å si at det rett og slett er beundringsverdig at Fotballfrue i det hele tatt hadde energi til å ta dette bildet bare fire dager etter fødselen. Hadde jeg foreslått at frua skulle gjøre det samme på det tidspunktet, så hadde jeg nok måttet si farvel til “familiejuvelene” og halvparten av eiendelene mine.

 

 

Ja da, ja da, joda joda joda, jeg skjønner hva dere mener og at hun sikkert burde holde seg for god og bla bla bla, men bare pust med magen. Tenk. Hva er det Fotballfrue sier og hva er det de som plutselig hater henne sier? Fotballfrue sier: Slik ser jeg ut. Hennes “motstandere” sier: Du er tynn, du får meg til å føle meg tykk. Det er urettferdig. Det er urettferdig at du ser så bra ut. Jeg så ikke sånn ut og… og og du får andre til å føle seg tykke og usikre fordi du ser så fordømt bra ut! Er det dette verden har kommet til? Må jeg føle meg fattig fordi Kjell Inge Røkke er rik? Og har den norske kvinnen fått så dårlig selvtillit at hun ikke kan se et bilde av en person som er slankere enn seg selv, uten å få dagen sin ødelagt og måtte sladre til læreren? Har vi virkelig blitt så usikre på oss selv? Kan man ikke heller le av det og si at “Dersom jeg hadde lagt ut et bilde av kroppen mine fire dager etter fødselen, ville norske hvalfangere rent ned dørene til fødestua”.

Jeg har for øvrig ikke tenkt til å avslutte dette innlegget med en cheezy, amerikansk “Du er vakker, alle er unike, du ble skapt perfekt, bare du er deg selv”-type moral. No sir, du trenger ikke meg til å finne ut av det. Og hvis du gjør det, gå opp og les avsnittet om selvtillit igjen. Så la oss heller avslutte med –

Hva denne saken egentlig handler om: For deg og meg så handler dette om skjønnhetsidealer, om Jantelov, kosthold, holdninger etc. For Fotballfrue handler dette derimot utelukkende om fire P´er. Hold deg fast, for her kommer de:

PR

PR

PR

Penger

Kom igjen folkens, dette er jo et mer vellykket PR-stunt enn da Tommy Sharif kjøpte toppen av gamle Holmenkollen. Hvor mange ekstra visninger har Fotballfrue fått ut av dette? Hvor mye tjener hun på at VG, DB etc etc løfter denne saken til toppen av sine nettsider? Hvor mye tjener ikke hun på at vi andre sitter i sofakroken og krangler så busta fyker mens vi spiser ostepop og klør oss litt i sexylubbet? Ganske mye. Og det visste hun jo selvfølgelig lenge før hun la opp bildet, hun er tross alt proff på dette. Og tynn. Mye tynnere enn deg, i hvert fall.

 

Konklusjon:

Jeg er glad jeg ikke er så tynn jeg, men all honnør til Fotballfrue som klarer å se ut som en barmfager Jahn Teigen bare dager etter fødselen. Selv ser jeg frem til mange uker med pinnekjøtt til frokost og ribbe til kvelds. Så får jeg heller akseptere at jeg ikke ser ut som Fotballfrue. Jeg hater henne ikke av den grunn. Jeg bare elsker pinnekjøtt.

 

/God jul

Første gang innom bloggen? Sjekk ut Min Historie <– klikk der

Endelig kjendis!

Som den stolte eier av Norges desidert største pappablogg, kan det i blant hende at jeg mister hodet litt. Spesielt på dager der det har tikket inn flere hyggelige kommentarer og visningstallene skyter til værs. På sånne dager føler jeg meg litt som en kjendis. Det er jo ikke akkurat som at jeg blir stoppet på gaten, men muligheten er der. Derfor var det så kult det som skjedde på toget på vei hjem fra jobb i går!

 

 

For ikke bare var det fredag, hvilket jo automatisk betyr at stemningen var på topp, men gårsdagens blogginnlegg hadde fått meget god respons, jobbuka hadde vært knall og denne helgen skal vi nyte intet mindre enn to av mine livretter: Taco og pinnekjøtt! Og i tillegg til alt dette, så var noe fantastisk i ferd med å skje… Jeg hoppet på toget, satt meg ned innerst ved vinduet, tok opp macen, proppet i ørepropper og begynte å skrive. Like etter kom en jente inn i kupeen og jeg så at hun umiddelbart la merke til meg. Oh yes.

Hun satte seg på setet nærmest midtgangen, slik at vi hadde en ledig plass mellom oss. Heldigvis, for som den erkenordmannen jeg jo er, setter jeg pris på litt albuerom. Nordmenns store skrekk er jo tross alt å sitte inntil andre nordmenn i kollektivtrafikken. Men jeg så i øyekroken at hun snudde seg og tittet på meg. Hun hadde umiddelbart blitt nysgjerrig. Mens hun tok opp skolebøkene sine, så jeg at hun gjentatte ganger skulte bort på dette kjente ansiktet som hun kanskje ikke helt klarte å sette navn på. Jeg ble sittende med et tilfreds smil i munnviken og skrive om Fantorangen og alle hans hyss, mens hun satt med sine skolebøker og så ut til å ha store vanskeligheter med å holde blikket sitt unna meg.

Slik satt vi noen minutter og en slags ungdomsskole-aura oppsto mellom oss. Det var liksom stjålne blikk om hverandre, som en klissete scene fra en Meg Ryan-film, og en eim av “skal, skal ikke” som fylte hele kupeen. Til slutt tok hun endelig mot til seg, snudde seg mot meg, fokuserte blikket og strakk frem en arm. I det hun pirket meg på skulderen kjente jeg at tærne krøllet seg av glede. Endelig skulle det skje! Min første autograf!

I én stor bevegelse som tatt rett ut av en sjamporeklame, kastet jeg lett på håret mens jeg snudde meg, tok ut proppene og satt det lett flørtende Magnum-blikket i henne. Hun var nok noen år yngre enn meg, velfødd og bak brillene lurte et ansikt som var pent på en hverdagslig måte. Skolebøkene hadde hun tårnet opp foran seg i et forsøk på å studere på toget, men til slutt hadde altså distraksjonen blitt for stor og hun hadde måttet gi etter for følelsene og den ungdommelige nysgjerrigheten.

Uten å fortrekke en mine, uten å kaste på en eneste hårlokk møtte hun blikket mitt.

“Ja, hei” svarte jeg og et lite smil snirklet seg frem i munnviken.

“Kan du vennligst DEMPE musikken?!

Det runde ansiktet hadde hatsk ild bak øynene, en ild jeg hadde feiltolket som lidenskap. Om noe, så kan man vel trygt si at hun opplevde et lidenskapelig hat over den idioten som hadde spilt kjempehøy dubstep i stille-vognen i snart 20 minutter og ødelagt all mulighet for lesero og konsentrasjon, og som hadde besvart alle hennes innlysende hint med sleske smil og selvtilfredse nikk.

 

 

Etter det som føltes som en scene tatt ut av Bridget Jones dagbok, gikk resten av togturen med til å sitte som et forsmådd saueskinn i stolen og prøve å gå i ett med setetrekket. Og jeg som i noen få minutter drømte om hyttereportasjer i Se&Hør, 4-stjerners middag og hyggelig småpreik med Skavlan.

Og det var historien om aller siste gang jeg prøvde å bryte håndbak med Janteloven.

/God helg a folkens!

Ukas krangel – På sengekanten

C: Åh, så inni hampen deilig å legge seg!

P: Mhm.

C: Jeg er helt skutt. Trøtt som en dritt. Men du?

P: Hmh.

C: Jeg tenkte på det du sa tidligere i dag…

P: Jahm…

C: Ja, om ukeshandling, vettu. Kanskje vi skulle begynt i morgen?

P: Mmm.

C: Hvis jeg skriver handlelista sånn at den er klar, så kunne kanskje du stoppet på butikken på vei hjem fra jobb?

P: Jahm…

C: Ja, supert altså. Så slipper vi stresset med hele familien på storhandel. Midt i middagstida liksom! Haha. Nei, vettu hva, det står jeg glatt over.

P: Mhm…

C: Hmmm. Jeg foreslår at vi lager thai-suppa en dag. Og taco på fredag så klart. Lørdag må vi finne på noe godt?

P: Jahm…

C: Shit. Glemte vi å blåse ut telysene i stua?

P: Jada…

C: Peter?

P: Mhm..?

C: Du, hva driver du med egentlig?

P: Nei, jeg skulle bare…

C: Seriøst?! Har du ikke hørt noe av det jeg har sagt?

P: Joda. Nei, altså… Gi meg to sekunder her.

C: Mobilen?! Du kødder? Under dyna! Herregud, jeg trodde seriøst du hadde lagt deg?!

P: Eh ja, jo, har nesten lagt meg da, jeg må bare… Spiller sjakk med Simen… Mitt trekk serru og jeg står skikkelig fast, springeren er-

C: Sjakk?! Okei nå er det nok. Husker du da du måtte slette Wordfeud fordi du ble helt avhengig? Vel, nå er det sjakk hvert ledige minutt! Hver gang jeg kikker bort på deg, har du nesa nedi mobilen. Det er som å snakke til en vegg!

 

 

P: Men slapp av litt, da!?

C: Slapp av?? Den derre mobilen din har blitt en tidstyv! Det er jo hele tiden! Og du som klager over at døgnet ikke har nok timer? Prioriteringer! Det er det det handler om! Pri-ori-teringer!

P: Men Jesus Kristiansen da…

C: Slutt! Jeg er drittlei av at sjakk må spilles. Eller instagram sjekkes. Eller facebook! Eller bloggen! Eller alle verdens nyhetssider! Og alt sammen etter at tennene er pusset. Hva tror du om mobilfri sone på soverommet? Ja! Jeg stemmer for!

P: Hah! Det går nok ikke. Jeg bruker mobilen som vekkerkl…

C: Jada, streit-Leif, det er selvfølgelig greit å bruke den som vekkerklokke. Det er surfingen jeg vil til livs!

P: Okei, denne diskusjonen får vi ta i morgen. Nå er du altfor oppskjørtet til å…

C: Oppskjørtet?! Nå har det evinnelige begeret rent over, altså. Ut med mobilen!

P: Ok, ok… Så er det mobilfri sone fra i morgen kveld. Jeg orker ikke diskutere dette nå.

C: Flott. Da er vi enige.

P: Ja da, ja da. Sov godt da jenta mi.

C: Natta. Sov godt du og.

 

… 1 minutt senere…

 

P: Hva er det som lyser?

C: Lyser?

P: Åja, det er mobilen din.

C: Sikkert bare en melding. Ser du? Jeg trenger ikke være tilgjengelig 24/7. Den sjekker jeg nemlig i morgen tidlig! Da signaliserer jeg at nå, ja nå har Christina lagt seg, hun. Og det er helt greit!

P: Hehe. Så du er ikke det minste nysgjerrig på hvem som sendte deg en melding etter klokka 23 på en helt vanlig ukedag?

C: Nope! Eller jo, jeg er jo en smule nysgjerrig så klart, men jeg kommer ikke til å miste nattesøvnen av den grunn.

P: Nei vel, den er grei. Fint for deg. Natta da.

C: Natta ja.

P: Ok da… glad i du.

C: Glad i deg og, tullingen min.

 

… 30 minutter senere…

 

P: Hva skjer? Hva fniser du av?

C: Hæ? Sover ikke du for lengst?!

P: Altså, det er jo ikke mulig å sove når du ler så senga rist- Nei dæven, se hvem som har nesa si nedi mobilen da, gitt!!

C: Men for pokker da, det er ikke sånn som det ser ut.. Jeg kom nemlig plutselig på at det kunne ha skjedd noe, ja, ingen-

 

 

P: Hahaha! Du er på Instagram!! Jeg ser det! Judas! Hykler!

C: Ah hallo, det er ikke sånn som det ser ut sier jeg jo! Som jeg prøvde å si: ingen sender meldinger til meg så sent på kvelden, hva hvis lillesøster trengte å prate? Eller kusina mi? Eller kanskje det hadde skjedd noe med farmor! Det kunne jo være noe som hastet skikkelig..

P: Og da vil man jo selvsagt sende en sms og varsle…

C: Jadaa, I know… Men jeg ble så bekymret og…

P: Ja ja ja… Stod det noe viktig i den meldingen da, eller?

C: Nei, jeg… Eh ja. Det stod bare at jeg måtte sjekke ut et bilde på instagram. Så tenkte jeg at siden du likevel sov, så…

P: Herregud.. Skjønner ikke at du tør jeg.

C: Jammen-

P: Kaste steiner rundt i et glasshus. Er jo livsfarlig!

C: Dust, det var jo bare at jeg måtte!

P: Mhm…

C: farlig var det jo ikke da, jeg trodde tross alt du sov, og- …hva gjør du?

P: Nei, hva tror du?

C: Seriøst, du skal ikke spille sjakk igjen?!

P: Jo.

C: Men du hadde jo nesten sovnet.

P: Jepp.

C: Men…

P: Ty. Kos deg med Instagrammen din, du. Simen gjorde en kjempetabbe i forrige trekk og jeg fikk uansett ikke sove, for jeg begynte å tenke på at hvis jeg setter tårnet på G6, så ryker dronninga hans! Og da-

C: Ty sjæl. God natt.

 

/Lik hvis du også bruker mobba på senga


Les også:
Ukas krangel – Treningsbagen
Små øyeblikk av intens kjærlighet

Årets artigste julekalender?

/inneholder reklame

Julen nærmer seg med stormskritt og nye julekalendere spretter opp som paddehatter. Min utvilsomme favoritt til nå, er det Pickatale som står for. Hver dag i hele adventstiden vil de legge ut en side fra en julefortelling, så er det opp til deg og dine barn å komme opp med en passende tekst. Dagens beste tekstforslag kommer på trykk og kan smykke seg med tittelen “Medforfatter av barnebok”. Alle som deltar er også med i trekningen av en rekke flotte premier.

Her er det med andre ord bare å varme opp kreativiteten og glede seg! Jeg skal i hvert fall gi det et forsøk. Konkurransen går fra 01. desember og hele veien til Sølvguttene spiller opp til dans på juleaften.

Har du lyst til å delta? Følg Pickatale på Facebook, så er du i gang. Lykke til!

 

Har du ikke hørt om Pickatale?

Pickatale er et interaktivt bibliotek for iPad med hundrevis av spennende, interaktive barnebøker, som er spekket med klikkbare elementer, egen fortellerstemme, spenstige illustrasjoner og mye mer.

Alle mine lesere kan prøve denne geniale appen i 1 måned for kun 1,-. Det er mye bok for pengene og mange timer med lærerik moro. Sjekk for eksempel ut en av mine personlige favoritter så langt: Hvis jeg var et monster.

Trykk på boka for å prøve appen! Husk å bruke koden: pappahjerte


 

/God lesning!

Vinner av barnevogn er kåret!

/inneholder reklame

Det er søndag og på tide å kåre en vinner i konkurransen om en kliss ny barnevogn fra Crescent, levert av Babybanden.no. Vi går rett forbi grønnsakene og kaster oss rett over biffen: Hvem ble den heldige vinneren?!?! Og som alltid når det kommer til konkurranser her på bloggen, gir jeg ordet til vår eminente hoveddomer. Den alltid strenge, men rettferdige Mr. Plutt!

(Beklager dårlig kvalitet. Videokameraet gikk i bakken, så må filme med mobba)

Gratulerer så mye til vinneren, som altså får en kliss ny Crescent Compact barnevogn i posten. Premien er levert av Babybanden, som for øvrig har en helt fantastisk bra deal på Philips Avent-produkter og gir deg 30 % på alle produktene de har i sortimentet. Jeg er selv i besittelse av flere av produktene i denne serien, slik som Baby Call og den helt geniale kjøkkeninnredningen Philips Avent-steamer.

 

 

Steameren og/eller Baby callen er forresten brennhete tips som dåpsgaver. Gå sammen om å spleise, så har dere en real knallgave som kommer til å motta trampeklapp og bølgen.

 

Men ålreit, dett var dett for denne gang. Følg med i fremtiden for flere spennende konkurranser, hverdagshistorier og pølsevev. 

/God søndag

Vinn barnevogn!

Mine damer og herrer, meine damen und herren, kära allihoppa, det er konkurransetid! Én heldig vinner kommer til å stikke av med en kliss ny Crescent Compact barnevogn verdt tusenvis av riksdaler!

/ inneholder reklame

 

Produktomtale – Crescent Compact

Crescent Compact er en stabil og robust barnevogn med fire faste hjul som står støtt på bakken. Ryggen kan justeres alt ettersom om barnet vil ta seg en cowboystrekk eller sitte oppreist for å se på omgivelsene. Stjerne i taket for godt oppreist sittestilling!

 

 

Med fire hjul i en fast retning slipper man sånne snirklete hjul som kaster seg rundt i ville spasmer. Men det betyr jo også at vognen blir litt mindre manøvrerbar. Vogna egner seg derfor aller best for lange søndagsturer utendørs, fremfor handleturer i en snirklete Brustad-bu. Vognen er ironisk nok en anelse ukompakt når den skal skyfles inn i bilen, men det tar heldigvis bare noen få sekunder å ta av hjulene og da svupper du den lett inn i bagga. Det kan også være fordi vi kjører en Mercedes som er ment for voksne menn med golfkølller, ikke barnevogn.

Alt i alt er Crescent Compact en glimrende vogn for lange spaserturer. Den passer utmerket for oss som bor litt utenfor Ring 3, der butikkene er større enn gjemmestedet til Saddam Hussein. Dessuten elsker jeg håndtaket som gir godt grep for begge hender.

Plussær og minusær
+ Meget god sittestilling
+ Robust
+ Stødig
+ Prisen
– Litt stiv / umanøvrerbar
– Litt stor / ukompakt
= En god vogn til en meget god pris, så her får du mye vogn for pengene

 

 

TID FOR KONKURRANSE!

Så hva skal til for å vinne? Lett!

Sleng meg en high five i kommentarfeltet under og du er med! 😀

Easy peasy lemon squeezy 🙂
Vinneren trekkes på søndag av vår eminente hoveddommer Mr. Plutt.

 

Premien leveres av Babybanden.no, som har fri frakt i hele Norge, kjempegod service, knallbra priser og rask levering. Og glemte jeg å nevne fri frakt i hele Norge? Akkurat nå har de vogndager og sterkt reduserte priser på en haug med flotte barnevogner! Sjekk it ut :

 

 

/ Lykke tell!

–X KONKURRANSEN ER AVSLUTTET, VINNEREN ER KÅRET –X

Små øyeblikk av intens kjærlighet

En av de tingene som er klask umulig å forklare til folk som ikke har egne barn, er hvordan det føles når man opplever de små øyeblikkene av en kjærlighet så intens at det gjør vondt i hjertet.

Som når man står ved senga til en urolig liten kropp som tydelig viser at han virkelig ikke er klar for å legge seg. Så man plukker opp den lille plutten, tasser bort til vinduet og vugger ham en stund. Han roer seg raskt ned og legger hodet sitt inntil deg. Så ligger han der og varmer brystet ditt til han etter noen minutter senere slipper ut et lettelsens sukk som for å si “Takk pappa, nå er jeg klar”

 

 

Eller når vi leker i stua og han flyr over gulvet som en overivrig valp. Han koser seg så fælt at han nesten ikke klarer å styre seg, mens han løper rundt og gir fra seg små gledeshyl mellom latter og småprat. Så stopper han opp, tenker et sekund, snur seg mot meg og serverer verdens største smil (men suser videre før jeg rekker å ta bilde av det)

 


I sånne øyeblikk føles det som om man skal kollapse. Det er veldig vanskelig å forklare den følelsen. Det er en salgs stolt kjærlighetsfølelse og den treffer deg i hjertet som en rambukk som nesten slår deg til bakken. Det føles som et kjærlighetsanfall som går rett i hjertet, og man får nesten panikk fordi man ikke vet hvordan man skal klare å få uttrykt hvor fantastisk glad man er i den lille skrotten. Det er hele meningen med alt, kokt ned til bare essensen, pakket inn i en liten bamsepysj.

Det er så forvirrende, for egentlig blir man bare glad, men så blir man også så rørt og grepet av øyeblikket at det føles som sorg. Eller stolthet. Man vil bare stoppe tiden og nyte øyeblikket, bare litt til. Det er et massivt smørbrød av følelser pakket så tett at man ikke helt klarer å skille smakene fra hverandre. Jeg har egentlig ikke noe godt ord på det, men jeg tror kanskje jeg vet hva det er.

 


Lykke 

Fødselsforberedende kurs for gutta

Kjære vordende far, jeg vet hvordan du har det. Jeg har vært der selv. Jeg har også blitt dratt motvillig etter halen inn i en sal full av sprekkeferdige damer. Jeg har også sittet der i mange timer og fryktet for min mentale helse mens jeg har blitt pepret med informasjon om ting som jeg helst aldri skulle hørt om. (Vil du lese hele historien om min erfaring? Klikk her)

Det er jo ingen som tar hensyn til oss menn på sånne kurs. Er du klar over hvor drøyt det er for mannehjernen å bli fortalt om slimproppen for første gang? Om hvordan bekkenet utvider seg og kvinnekroppen tilpasser seg? Det er kanskje helt naturlig for dere, men for oss så er det som en nådeløs naturdokumentar som vi helst skulle satt på pause.

Men frykt ikke, for endelig finnes det et fødselsforberedende kurs som du faktisk kan glede deg litt til. Ja jeg vet at det høres like usannsynlig ut som en langsint gullfisk, men det stemmer faktisk. Grunnen er enkel. Kurset kommer til å inneholde et helt spesielt innslag, en sjelden x-faktor som aldri før har blitt benyttet i foredragssammenheng:

Meg!


Oh yes, det stemmer: Jeg kommer til å stille opp på kurset for å lose dere gutta gjennom det hele. Om hva dere har i vente, både i tiden som kommer med en sprenggravid kone som bare kommer til å bli vanskeligere og vanskeligere å forstå, om hva du bør og ikke bør gjøre på sykehuset og selvfølgelig tiden etter sykehuset, også kjent som “Hjelp, jeg har blitt far”-fasen. Jeg vil være der for å holde deg i hånda når ufiltrerte jordmødre legger i vei om ting som får ørene dine til å vrenge seg. Slik som mellomkjøttsmassasje og tidligere nevnte slimpropp. Ikke google det forresten.

Bonuspoeng lvl 9000

Og du, her har du forresten tidenes mulighet til å score bonuspoeng (også kjent som wife creds) i bøtter og spann! Kurset er nemlig lagt opp som en weekend-pakke med hotellovernatting og det hele. Det hele finner sted 25.-26. januar i Oslo. Bestill plass til deg og din verpesjuke frøken før hun rekker å mase på deg, så er du sikret nok poeng til å få med deg alle sendingene fra OL i Sotsji OG elgjakta til høsten.

Sjekk ut kurspakka og heng deg på! Hadde vært utrolig kult å møtt noen av mine lesere i RL (som kidsa sier. Real life altså).

P.S. Vet du ikke hva mellomkjøtt er for noe rart? La oss bare forsiktig si at du ikke finner svaret på matprat.no.

/Sees på kurs

Bursdagskåseri

I dag fyller jeg 32 år. Det føles veldig rart å skrive. Hipp hurra og alt det der altså, men jeg har bare alltid tenkt at jeg kom til å forbli ung for evig. Derfor har jeg et slags ambivalent forhold til å bli eldre. Kanskje kommer dette av lillebror-komplekset,  men jeg ser jo på legitimasjonen at 1981 begynner å bli en stund siden. Derfor passer det egentlig ypperlig å bruke en dag som dette til å stoppe opp og ta noen argumenter for og i mot dette litt brysomme, men uunngåelige temaet “å bli eldre”.

Ulemper

Det er ikke så mange år til før jeg ikke kan ta helsa for gitt

Jeg er i ferd med å tape kampen mot vikene

Jeg kan ikke drikke rødvin uten å sovne før Thomas og Harald gjør entré

Jeg blir nok ikke invitert på hjemme alene-fest med det første

Det er forventet at jeg skal vite litt om aksjer og politikk

Jeg får ikke julekalender lenger

 

Fordeler

Jeg eier ting

Jeg slipper å være redd for at frøkna plutselig gjør det slutt i storefri

Jeg har en sønn

Jeg kan innrømme ting som at jeg faktisk liker danseband-jukeboks

Jeg har ikke innetider

Jeg kan gro barten Ulf

Jeg kan bestemme hva jeg vil ha til middag selv

Jeg trenger ikke være så fryktelig utadvendt lenger

Jeg kan bry meg mer om hva jeg vil enn hva andre mener

Jeg kan helt skamløst ta en selfie på toget

 

 

Konklusjon:

Nei dæven, ser man det. Når jeg regner sammen plusser og minuser her, så blir det jo faktisk en brakseier til “å eldes” fremfor å bli værende i et slags evig fjortis-vakuum. Overrasket, glad og fornøyd kan jeg nå se et nytt år blidt i møte og se frem til enda mer ablegøyer i årene som kommer.

Og det beste av alt: Min bursdag betyr at det ikke er lenge igjen til jul! Merker at det kribler bare av tanken og i helgen tjuvstartet vi på årets julefeiring med både pinnekjøtt og sølvgutter, men det får bli et annet kapittel. Nå sitter kjerringa klar med Jakten på kjærligheten på pause.

God bursdag, godtfolk!

 

/Lik for å vise din støtte til 32 år gamle menn