Jeg vet godt hva vi skal ha og enda bedre hva vi ikke skal ha. Men likevel, når små barnefingre får tak i noe godt fra favoritthylla…
Når pappa er på butikken
…da havner ting i kurven. Og de blir der. Jeg er så altfor myk, så ufattelig svak til å være så sterk. Jeg vet at det ikke betyr all verden for den ivrige lille pjokken som går og legger diverse matvarer i kurven, men like fullt klarer jeg ikke å få meg til å legge dem tilbake. Ja vel, så skulle vi ikke ha mais eller smør, men vi får vel sikkert bruk for det? Ja, vi tar det med vi.
Her er det utrolig stor forskjell på teori og praksis. Man sier “Nei, nå skal vi ikke ha mer, nå får det værra greit”. Men så slipper man den lille kroppen ned på gulvet og før du vet ordet av det, farer han av sted mot favoritthylla si. Du ser den ivrige gangen der han vraltende småløper bortover og du hører den oppjagede pusten når han girer seg opp. Han jobber på høygir for å komme frem raskest mulig. Umiddelbart går tankene til den tiden da han ikke kunne gå og alt man ville var at han skulle lære seg det. Og se på ham nå. Jeg kan jo ikke stoppe ham.
Så stopper han ved hylla si og titter opp. Den lilla posen med fruktsmoothie henger høyt, men han er ikke villig til å gi seg uten en kamp. Han klatrer opp på hylla og finner ut at hvis han setter et kne oppå pakkene med morsmelkerstatning på første hylle, så er det akkurat nok til at han klarer å strekke seg helt opp til den gylne kalven; fruktsmoothien.
Han snapper til seg smoothien med god hjelp fra kladdete fingre som er klisne etter all frukten han tafset på mens han enda satt stille i vogna. Så marsjerer han stolt tilbake. Han vifter smoothien som et trofé i været og roper “Seee”, “Se da”. Akkurat i det øyeblikket er det slutt for papsen som blir så rørt av det hele at han kollapser som en våt ullsokk på bakken. Jeg skulle akkurat til å jakte ham ned for å legge smoothien tilbake i hylla, men blir stoppet i mine spor. Jeg innser raskt at det er helt sjanseløst at jeg skal komme inn der som den store stygge ulven og ødelegge dette stolte øyeblikket for den søte lille skapningen. Sjanseløst.
Det er kanskje ikke det viktigste øyeblikket i verdenshistorien, jeg innser det, men akkurat der og da så føles det faktisk sånn.
Jeg vet hva du tenker og jeg kan svare bekreftende på det: Ja, jeg vet jeg blir manipulert. Men vettu hva? Det får bare være. Jeg setter gladelig oppdragelsen to skritt tilbake for små øyeblikk som dette.
Hvis prisen for å bli manipulert er en pakke med smør, en boks med mais og to fruktsmoothier, og belønningen er verdens største smil og et pappahjerte som hamrer av kjærlighet, ja da tar jeg gladelig den regningen.
/Lik hvis du liker, alle tomler bejubles 🙂
Les også:
Å herrejemeni… <3 Er det mulig å være så søt! Alle og enhver hadde spandert en smoothie på han der 😉
*kjenner-seg-igjen-og-gleder-seg-til-en-står-der-selv-og-plukker-mais-stiff-mokkabønner-makrellitomatmedtacosmak-cocktailpinner-og-sirupsnipper-for-en-liten-pjokk/pjokkine*
Happy Tuesday! :o)
*smelt*
Pjokken er også helt bedårende : D
Asså… Er det mulig?? Jeg elsker deg! Der. Jeg sa det. Ferdig snakka.
Adopterer deg og Plutten når som helst.
Gro Karin: Vanskelig å holde tøffemaska når de små skoa klakker av sted på flisene :’-S
endelig snart pappa: Oh yes mister, bare å glede seg! 🙂 Men du, på den tegningen din der du har skravert opp to små perioder med “hormoner i ulage”, kan du godt legge til perioden fra fødselen og 1,5 år frem i tid 😉 (men ikke si det til kjerringa, for da får du et spark i kastanjettene)
En sykepleier: Haha, dette lover godt for fremtidig utbytte på Halloween 😀 (og tusen takk forresten, synes jo han er ekstremt søt sjæl, men jeg er jo inhabil så det ljomer)
Mari: Heeeey, nå snakker vi! 😀 Skulle så gjerne skrevet at jeg elsker deg tilbake, men kjerringa sjekker både blogg og kommentarer daglig, så tar ikke sjansen 😛 Men uansett, tusen tusen takk 🙂
Vi kan absolutt vurdere å la oss adoptere, men da vil vi være med på Tore på Sporet 😉
Haha, du er så fantastisk god:) jeg kjente meg forresten veldig igjen i det første innlegget ditt. Jeg har ikke lyst til å bli mamma… Men blir sikkert motsatt hvis man plutselig sitter der..
“Pjokken” er jo bare så herlig søt:)
Haha, skal ha smoothiene klar hver halloween!;)
ÅÅÅh, kjenner seg igjen, ja! En gang la frøkna hele 7 pakker med wienerpølser i kurven, litt over the top 😉
Pappahjerte: Det er forskjell på hva som puttes på papir og hva som bevares i tankene (kona leser bloggen her også…). Viktig å posisjonere seg riktig :o)
Noe som kort, pappavennlig og greit betyr at du skylder meg et sett kastanjetter – noe sier meg at kona også leser svaret ditt… :o)
Happy Tuesday!
Fantastisk lesing! Tror også jeg ville gitt meg ende over for pjokken! 🙂
fantastisk 🙂
kine: Hihi, ja noe annet er faktisk helt sjanseløst. Alle prinsipper og regler åker rett ut vinduet når man hører den stolte lille pipestemmen “Seee da” :´-S
endelig snart pappa: Haha! Ja dæven, man må velge sine ord med omhu. Men nok om det, denne debatten vil bare koste oss dyrt begge to 😉
Happy kjempetidlig onsday 🙂
Anette: Haha, ja jo det får vel være måte på også. Men man kan jo bruke det taktisk også. HVis du for eksempel har en guilty pleasure i påleggsavdelingen som… pultost, så kan du jo bare skylde på dattern 😉 Dæven, at jeg ikke har tenkt på det før! 😀 Dette lukter bacon lang vei 😉
En sykepleier: Hah, den er god! Ser du på Nurse Jackie forresten? Stigmatiserende spørsmål egentlig, men tenkte atte lissom siden du er sykepleier da vætt. Frøkna maser så fælt om den serien.
Iselin: Hihi, takk for det 🙂 Å ja, bare vent til du sitter der. For meg sa det i hvert fall bare POPP i hjernen, så tok kroppen min en helomvending. Veldig rart, men også helt fantastisk. Kan jo ikke garantere at det skjer for andre, men tror det faller seg naturlig 🙂
Pappahjerte: Kloke ord & keep up the good work! :o)
HAHA! Morsomt! 😀 Men nei, jeg gjør ikke det, men nå må jeg begynne å se den! 😛
Flott lesing på morgenkvisten! Må si jeg kjenner meg igjen med en jente på 2 år i butikken.. Kjipt å være negativ/streng med en sliten barnehagejente på ettermiddagen, så vi kommer gjerne hjem med boller til “kaffen”, men det får så være 😀
Herlig! Til å spise opp han lille søtnosen der… Spør du meg er det super oppdragelse 😉 Men hva skjer den dagen plutten oppdager godishylla??
Aww! Gi han smoothie! Hver dag! Og mais med smør på 😀
Aj aj aj. De er søte i den alderen, men pass deg for 2 års trassen ( den første “store”). Den blir kastet på deg som en magesjau du ikke ante kom. Om du mente nei i butikken er et tips og stå for det “NEIet”. De blir bare verre og verre. Det er ikke mye moro når de ligger langflate i butikken og hyler fordi de fant ut at pappa faktisk mente NEI ! Det er greit å si JA en gang i mellom om det de spør/ ber om ikke er helt “høl i hue”, men begynne med den treningen nå. Dette er førstemann for dere og dere skal få endel overraskelser underveis 🙂 De fleste er sjarmerende, men noen er direkte blææææ. 😀
Hilsen “mammaen” til Brio.
Henning: Hehe, sleipt triks å fikse noe godt til kaffen, allerede som 2-åring 😀
Hannemor: Tja, litt usikker, men jeg tror taktikken blir å proppe ham så sykelig proppfull av godis at han aldri kommer til å få lyst på sukkersnop igjen 😉
Hanna: Oh mæn, mais med smør på! My favourite! 😀 Mmmmm, slafse slafse
Briosin: Haha, jeg vet, jeg vet, men den tid den sorg. Min svakhet har visstnok allerede skapt trøbbel for mor på hennes handlerunder 😀 Shit pommes frites, kanskje på tide å bli strengere? Hah, aldriiii!
Pappahjerte; hvis vi skal være ærlige her, er da 1,5 år litt i minste laget? Vi må nok opp i 3-4 år, og det hele kan jo forsterkes av nye runder med babylaging eller hormonprevensjon.
Jeg liker skrivestilen din, forresten. Flott blogg!
Cecilie: Hehe, mulig det. Jeg er bare en stakkars førstegangsfar må vite, hakke svarene på alt 😛
Men tusen takk 😀 Skulle gjerne besøkt din også, men ble så usannsynlig lei av egg og annen lavkarbomat da jeg var på Ketolyse en gang i tiden, at jeg ikke hæler 😉 heheh
Gjorde det likevel. Grattis med sjuke tall på innlegget om å gjenkjenne en sliten mor. Flotters tekst! 😀