Bursdagskåseri

I dag fyller jeg 32 år. Det føles veldig rart å skrive. Hipp hurra og alt det der altså, men jeg har bare alltid tenkt at jeg kom til å forbli ung for evig. Derfor har jeg et slags ambivalent forhold til å bli eldre. Kanskje kommer dette av lillebror-komplekset,  men jeg ser jo på legitimasjonen at 1981 begynner å bli en stund siden. Derfor passer det egentlig ypperlig å bruke en dag som dette til å stoppe opp og ta noen argumenter for og i mot dette litt brysomme, men uunngåelige temaet “å bli eldre”.

Ulemper

Det er ikke så mange år til før jeg ikke kan ta helsa for gitt

Jeg er i ferd med å tape kampen mot vikene

Jeg kan ikke drikke rødvin uten å sovne før Thomas og Harald gjør entré

Jeg blir nok ikke invitert på hjemme alene-fest med det første

Det er forventet at jeg skal vite litt om aksjer og politikk

Jeg får ikke julekalender lenger

 

Fordeler

Jeg eier ting

Jeg slipper å være redd for at frøkna plutselig gjør det slutt i storefri

Jeg har en sønn

Jeg kan innrømme ting som at jeg faktisk liker danseband-jukeboks

Jeg har ikke innetider

Jeg kan gro barten Ulf

Jeg kan bestemme hva jeg vil ha til middag selv

Jeg trenger ikke være så fryktelig utadvendt lenger

Jeg kan bry meg mer om hva jeg vil enn hva andre mener

Jeg kan helt skamløst ta en selfie på toget

 

 

Konklusjon:

Nei dæven, ser man det. Når jeg regner sammen plusser og minuser her, så blir det jo faktisk en brakseier til “å eldes” fremfor å bli værende i et slags evig fjortis-vakuum. Overrasket, glad og fornøyd kan jeg nå se et nytt år blidt i møte og se frem til enda mer ablegøyer i årene som kommer.

Og det beste av alt: Min bursdag betyr at det ikke er lenge igjen til jul! Merker at det kribler bare av tanken og i helgen tjuvstartet vi på årets julefeiring med både pinnekjøtt og sølvgutter, men det får bli et annet kapittel. Nå sitter kjerringa klar med Jakten på kjærligheten på pause.

God bursdag, godtfolk!

 

/Lik for å vise din støtte til 32 år gamle menn

Fantorangen, folkehelt eller tyrann?

Når Fantorangen prater, lytter folket. Men er det nusselige snabeldyret egentlig en ondsinnet ulv i fåreklær?

Jeg har ved flere anledninger tidligere stilt spørsmålstegn ved den vesle skapningen som har en hel nasjon rundt lillefingeren. For selv om Fantorangen tilsynelatende er harmløs, kunne han lett ledet en generasjon med hjernevaskede norske barn til væpnet militærkupp om han ville. Bare se hvordan han behandler stakkars lojale Eddie. Den sedative lille karen blir ved sin post selv etter at han gjentatte ganger har blitt tvangsforet med kake og påført de rareste sykdommer som ingen har hørt om. Den eneste kuren for sykdommene finnes i Fantorangens sang og dette lukter jo svinevaksine-bløff lang vei. Han kaller seg for Sangdoktor, men jeg taler Roma midt i mot og kaller ham for det han egentlig er: Heksedoktor. Det er på så måte grunn til å spørre seg om Fantorangens fulle navn egentlig er Fantorangen Mengele.

 


Bildet tilhører NRK (hilsen lisensbetaler)

 

Er det på tide å ta ham av lufta og innskrenke makta før det går for langt? Jeg har tidligere også rapportert om ville tilstander under MiniØya-festivalen i sommer da Fantorangen kom på scenen. Skulle trodd det var Bieberen selv som var i anmarsj. Voksne og barn gikk mann av huse for å sikre seg de beste plassene og det var bare et mirakel at ikke liv gikk tapt.

Digresjon: Fy farken jeg hadde blitt forbannet hvis jeg ble tråkket i hjel under en Fantorangen-konsert. Tenk så utrolig nitrist å ha det i dødsannonsen.

Peter har gått fra oss, så altfor tidlig.

Han ble kun 31 år og smilte hver dag av sitt liv.

Han var en tøff  type som levde fryktløst,

helt til han ble trampet i hjel

av en gjeng 4-åringer i Fantorangen-rus. 

En håndsutstrekning

Men men, måske tar jeg feil? Kanskje er Fantorangen faktisk den elskverdige kjernekaren har gir inntrykk av på tv? Jeg er derfor villig til å legge konspirasjonsballen død og føye meg inn i rekken av velsignede Fantorangers, men på ett vilkår:


Fantorangen, jeg vet at du kan høre meg. Inkluder denne tegningen på din neste sending og vi er dus.

P.S. Hvis noen ser tegningen på Barne-TV, sleng opp et bilde på Instagram og fortell meg om det (@pappahjerte). Førstemann som tipser får en overraskelse i posten 😉

God helg!

/Fantorangen: I´m watching you.. 

Sjekk ut Pappahjerte på Facebook

Lukten av mutterns julekalender

/ inneholder en knallgod deal og litt reklame

Jeg elsker jul. Det er ikke bare noe jeg sier, for jeg elsker virkelig julen. Musikken, stemningen, maten, snopet, gavene, snøen, Sølvguttene, Macaulay Culkin, Tre nøtter til Askepott og Bing Crosby.

Et av mine absolutte favorittminner fra min barndoms juleglede er lukten av mutterns julekalender. Å våkne opp første desember og se den henge der på veggen: en gledens overflødighetshorn fylt til randen av snop og spenning. 24 mystiske poser med forbudte frukter. Det var så utrolig spennende å dytte snuta midt inn blant alle posene og snuse til meg alle deres lukter for å få et hint av deres innhold.

 

Hver morgen strakk jeg meg opp og plukket ned en pose som et eple fra kunnskapens tre. Julenissene på kalenderen så på meg med et ertende blikk og prøvde å friste meg til å begå kardinalsynden innen adventsetikette. “Kom igjen a gutt, ikke vær en pyse, ta en pose til. Du har jo så mange igjen, ingen vil merke noe”. Men er det én ting bibelen har lært meg, så er det å ikke ta råd fra slanger.

Så åpnet jeg den lille posen og nøt dens innhold, mens jeg så på de resterende posene og gjettet på hva for slags spennende hemmeligheter de skjulte. Som en slags godteriets Magnus Carlsen regnet jeg på hvilke butikker som fantes i nærheten, hva slags godbiter muttern hadde lagt i tidligere kalendere og hvor stor sannsynligheten var for å støte på en uønsket klementin.

Men det var den gang da. Når man plutselig var blitt en voksen mann så var det brått slutt på personlige kalendergaver og når jeg kommer med kalenderen min nå og drar hodet som en katt langs beina til frøkna mens jeg piper og ynker meg som en valp, så får jeg bare “blikket”. Men men, minnene smaker nok uansett bedre enn sjokoladen ville gjort. Med fire unger i hus kan jeg ikke fatte og begripe hvordan mamma rakk eller gadd å lage julekalendre år etter år, men det var nok verdt det når hun så de smørblide fjesene som dukket opp rundt frokostbordet. Men likkavæl da… 96 pakker! Respekt muttern, respekt.

 

Når tidsklemma truer

Det er vel ikke helt uvanlig at man må ofre litt av juleforberedelsene for en tidsklemme som forsyner seg med stadig større biter av døgnet. Så hvis du har lyst til å gi barna en ass kicking julekalender, men ser at du rett og slett ikke rekker å lage den selv i år, gråt ei for spilt kalender. Hjelpen er nær!

Foreldreklubben.no er en gratis fordelsklubb for småbarnsforeldre som ønsker rabattkoder, gratis stæsj og egne medlemsfordeler. Foreldreklubben har for øvrig over 19.000 medlemmer på Le Facebook.

 

Akkurat nå får du spesialpris på deres meget populære julekalendre. Joa, de er jo ikke gratis, men hvorfor ikke bake inn prisen i julegavebudsjettet? Må da være bedre å få 24 kule smågaver, enn et stort beist på juleaften (når man uansett får ørten andre gaver). Men men, ta det ikke fra meg, sjekk det ut selv:

Klikk her for kalendergaver til barn 3-6 år

Klikk her for kalendergaver til barn 7-10 år

Og du: Alle som melder seg inn i November får et gavekort på 100 flis, og det er jaggu ikke verst for en gratisklubb. OBS: Husk å oppgi kode: bloggNov

/Goood ju…. nei vent, det var litt tidlig 😉

Les også:

Papparutiner (av Christina Mammahjerte)

Når pappa er syk

Ukas krangel – Det ordner seg

Det er lite jeg kan gjøre som får frøkna mer fyret opp (på feil måte) enn å gå rolig og bekymringsløst inn i en stresset situasjon. Når damer blir litt stresset, så er menns nonchalante tilnærming til livet som ren kryptonitt.

Som den gangen vi forlot heimen for å legge ut på en flere timers kjøretur.

“Har du husket lommeboka?”

“Ja, skulle tru det”

“Husket vi bleier da? Tenk hvis han bajser nå, det er veldig lenge til vi er fremme”

“Æss, det ordner seg”

“Hva da, ordner seg? Han kan jo ikke bare sitte der heller stakkar, og hva hvis du faktisk ikke har med lommeboka da og hvis vi ikke finner frem til hytta og hvis vi-“

“Heeeeeey?. Slæbbæ. Det ordner seg”

 

 

Det faktum at det mest sannsynlig faktisk vil ordne seg kommer helt i skyggen. Damer ønsker tilsynelatende at vi menn skal bli like stresset som dem, for å prøve å holde hodet kaldt virker kun som bensin på tørr ved.

“Det hadde faktisk vært hyggelig hvis du hadde giddet å vise LITT engasjement her, jeg står faktisk på dagen lang og det-“

På dette tidspunktet er det ikke helt uvanlig at vi menn setter kroppen på autopilot og lar hjernen ta seg et fortjent lite avbrekk.

Til slutt bryter vi gjerne gjennom som en tåkelur. Vi hypnotiserer kvinnen med vår gudegitte gave til å komme med en lang rasjonalisering av situasjonen. Dette fungerer på kvinner som blokkfløyta på en kobra. “Oookei, hør her! Det hjelper lite om jeg stresser meg opp og går i fistel jeg også, for da kommer vi ingen vei. Enten så ordner det seg eller så ordner det seg ikke. Hvis det ordner seg, så er alt i skjønneste orden og ingen grunn til å klikke i vinkel. Eller så ordner det seg ikke, og da blir vi bare pent nødt til å fikse det. Vi har nok bensin til å komme frem, vi kan alltids bla bla bla,” fortsett med fornuftig logikk til lufta har gått ut av kamphunden i passasjersetet, og hun sitter og fråder lykkelig som en katt ruset på kattemynte.

 

 

Alarm – Svigers kommer!

Et annet klassisk tilfelle der det bugner av kvinnens vrede er når svigerforeldrene er på vei og er maks en times tid unna. Hybelkaninene har vokst seg så truende at de holder bikkja tilbake mot løsepenger, klesvasken henger fortsatt på stativet, stua ser ut som et før-bilde fra Ekstrem Oppussing og lammelåret ligger utilberedt i kjøleskapet.

 

 

Hva tenker damer i en slik situasjon? “Å herregud hvordan skal vi rekke alt dette, også jeg som startet med å vaske alle gulvene allerede tidlig i uka slik at vi skulle slippe akkurat dette her og jeg som skulle ha alt klart og vi som skulle kose oss og vi får besøk om en time og det ser helt jævlig ut her og SE TIL HELSKOTTEN Å KOMME DEG OPP AV SOFAEN!!”

…og hva tenker en mann?

“Æh, det ordner seg”.

 

 

Og akkurat det haaaaater damer.

 Hvorfor er det sånn? Hvordan kan vi være så forskjellig? Her ville nok mange kjørt apeargumentet og skylt på urinstinkter, men selv mener jeg at vi har beveget oss såpass langt fra opphavet at mennesket er til aper, som Chihuahua er til ulv.

Jeg er derimot fristet til å spille huleboerkortet, du vet fra den tiden før datamaskiner, boktrykkerkunsten og Pølsehansen. Kvinnene var hjemme og holdt stand, mens vi menn jaktet og drepte for vår familie. Og slik en gepard konserverer krefter til å kunne yte maks når det gjelder, bruker vi menn kun energi når det er absolutt mest kritisk, altså når vi jakter eller blir jaktet. Derfor gidder vi ikke å engasjere oss i ting som ikke utgjør noen trussel, slik som en gjeng med tannløse hybelkaniner. Om en katt derimot sniker seg inn på VÅR PLEN, er saken en helt annen. Alarmen går og på rekordtid sklir vi på oss crocsene for å kjeppjage kattekreket ut i neste uke.

Så derfor, til damer som leser dette: Ikke hat oss, vi gjør bare vår plikt. Okei, så kunne vi sikkert vært litt mer behjelpelig med klesvasken, men kanskje du også kan lære litt av oss? Er det egentlig så farlig? Er det virkelig noen som dør om middagen blir en time forsinket? Hvem bryr seg om skoene i gangen ser ut som de har blitt utsatt for orkanen Geir? Ja, jeg vet at du får litt hjerteflimmer og blir svett i panna bare av tanken, men hey, slapp av. Det ordner seg.

 

/Lik hvis du tror det ordner seg

Og du: Følg Pappahjerte på Facebook a 🙂

Les også:
Ukas krangel  – Treningsbagen
Oppfølgerkrangel – Fatterns hevn
Min historie – Fra hat til kjærlighet

Barteprat, del 2: En genial idé

Halloisen på deg og halloisen på meg, det er mandag atter igjen og på tide med en ny runde barteprat; den kontroversielle miniserien som handler om bil og bart. Elsket av noen, hatet av mange, men denne gangen…. har jeg ett ess i ermet. Mindre babbel, kortere snutt og ikke minst…. En geniaaaal idé!

Bare vent, jeg lover deg, det er en genistrek. Hvis ikke denne planen fungerer, kan du kle meg opp i slengbukser og kalle meg Anni-Frid! Derfor, uten videre introduksjoooon… Prrrrrrrrrrrr, her er BARTEPRAT!

 

 

Klikk på bildet under hvis du heter Stein Erik Hagen og ønsker å sponse barten Ulf med 100 000 flis (eller en 50-lapp fra hvermannsen til en meget god sak)


Stein Erik, klikk på bildet over eller send en e-post til [email protected]

 

/Lik hvis du tror planen vil fungere

Følg Pappahjerte på Facebook

Sikker vinner på farsdagen

Endelig farsdag, men så har du glemt å gi noe til mannen i ditt liv? Fortvil ikke, her kommer redningen. Skriv ut dette innlegget og stryk ut det som ikke passer. Vipps, så har du et perfekt farsdagskort på 1-2-3.
 

Kjære
– Papsen
– Verdens beste pappa
– <Sett inn fornavn>

Det er jo egentlig barna som skal gi gaver på en dag som dette, men siden jeg synes du er sånn en fantastisk
– kjekk
– rå
– ålreit

mann, så ville jeg si noen ord jeg også. Tusen takk for at du er den du er og for alt du bidrar med her hjemme. Jeg ble så utrolig glad i går da du la merke til at jeg hadde
– vært hos frisøren.
– kjøpt meg en ny genser.
– gått ned en halv kilo den siste måneden.

Det viser bare at selv i en travel hverdag, så ser du meg fortsatt. Du er så:
– omtenksom
– kjærlig
– nusselig

men likevel så:
– tøff
– hard
– mandig

på utsiden og det er sikkert derfor mange sier at du virker som en
– bjørn
– løve
– tiger

mens jeg egentlig vet at du bare er verdens beste
– kosebamse
– snuppelupp
– sussesnussebusse

Men jeg skal ikke bable i vei. Jeg håper du får en fantastisk farsdag
– kjæresten min
– søtnos
– pus

og derfor unner jeg deg en en lang dag på sofaen, mens jeg tar hånd om:
– ungene
– middagen
– svigermor

Suss fra jenta di, jeg:
– elsker deg
– tilber deg
– forguder deg


P.S.
 Siden jeg ikke har kjøpt gave enda, tenkte jeg at du kunne ta bankkortet mitt og bestille billetter på nettet til et valgfritt arrangement, slik som for eksempel
– Fotball-VM i Brasil
– Fotball-VM i Brasil
– Fotball-VM i Brasil

 HandyManny og sjakk på likt? Alt er lov på farsdagen 😛

/God farsdag 😉

Spør fattern

Hva feiler det dere menn?

Hvordan skifter jeg en bleie?

Hva er det dama klager over?

Er det mulig å være så tjukk i hue?

Hva spiser småbarn?

Hvor har han gjort av nøklene?

Hvem kan hjelpe meg?

Jeg kan!

 

“Spør fattern” er ikke egentlig et blogginnlegg, men et hjelpeforum. Derfor har jeg plassert den i toppmenyen, slik at du enkelt finner tilbake når du står som et spørsmålstegn og fomler tomhendt i luften. Spør fattern og du vil få svar.

Jeg har så absolutt ikke adekvat utdanning for å kjøre i gang en spalte som dette, men jeg er en menneskekjenner av rang og har relevant erfaring fra Pappapanelet til Mammanett. Derfor: Hvis du har spørsmål eller frustrasjoner knyttet til menn / damer / foreldrerollen / barn / parforhold eller lignende:

Spør fattern 🙂

Når pappa er syk

/ skrevet i samarbeid med Nycomed /

Når pappa blir forkjølet 

…da går hele verden i stå. 

Det er en stor forskjell på om mamma eller pappa blir forkjølet. Når mamma blir syk går alt i sin vante gang, bare 10-15 % saktere. Behov for pjusking på ryggen, varme ord og omtanke går derimot opp med de respektive prosentsatsene, men ellers er det ingen store forskjeller. Det klages litt på hodepine, det snufses litt fra tid til annen og bare sånn tilfeldigvis i forbifarten sies ting som “Ja forresten, jeg kastet opp 10 ganger i natt”. Ikke noe å skrive hjem om, bare en natt full av oppkast og infernalske smerter. Sånt skjer.

Når far er forkjølet derimot… Stopp pressen! Ring Obama, Bruce Willis eller Will Smith, vi trenger en superhelt!

Hva er det med oss menn? Hvorfor er vi så pinglete når vi blir syke? Til vanlig skal vi være tøffere enn armert betong, men kjenner vi så mye som et hint av kløe i halsen er det rett ut på sofaen. Der ligger vi og synes synd på oss selv, mens vi blir mer og mer sikre på våre morbide spådommer. Vi inntar umiddelbart rollen som velvitende allmennleger og kommer med diagnoser som tatt rett ut fra legeboka. 

“Jeg sier bare at jeg aldri(!) har hodepine og samtidig så vet jeg at hjernetrøbbel ofte ikke oppdages før man ved en tilfeldighet er inne for å se etter noe annet”.

 


Og mens vi ligger der på sofaen og surmuler, tar vi tankene enda et hakk videre: “Søren heller, jeg visste jeg burde sjekket hjernen sist jeg var syk. Nå har problemet fått tid til å utvikle seg. Nå er det helt sikkert for sent. Og alt det bare fordi jeg var for stolt til å ta en tur til legen. Så måtte jeg altså lære på den harde måten og betale den ultimate prisen. Nå får jeg ikke se sønnen min vokse opp. Stakkars gutt, han må vokse opp uten en far… eller kommer frøkna til å finne seg en ny mann? Nei dæven, nå fikk jeg bare enda mer vondt i hodet, nå må jeg slutte å tenke så fælt, det er nok ikke bra for meg som har en ubehandlet, avansert og dødelig sykdom”.

I tillegg til å måtte slite med både sykdom og det mentale spillet som foregår i hodet, må vi også takle en kjæreste som helt nonchalant går rundt og kaller det for en helt vanlig forkjølelse. “Bare vent et par dager, så blir du bedre, ikke vær så pysete”. Men de forstår jo ikke, de vet jo ikke det vi vet. Dette er ikke noe forbipasserende tullball, dette er Guds vrede i sin reneste form. Det er ingen vei tilbake. Alt er tapt.

 

Varm drikke, slik som Takeda Nycomeds Dekadin Hot Drink,
er et effektivt botemiddel mot “uhelbredelige plager og guds vrede”,
også kjent som forkjølelse


Men så går det noen dager, et par kopper med litt varm drikke og en flaske nesespray senere, så er man på beina igjen. 

“Nei se på han du, oppe og går igjen. Hva var det jeg sa?” sier kvinnfolket da.

“Ja ja jo jo” svarer vi kanskje, men egentlig så vet vi at det bare var flaks. Vi slapp billig unna denne gangen, men det er bare et spørsmål om tid før vi blir rammet igjen.

 

/God bedring

Følg Pappahjerte på Facebook

Les også:

– Når pappa er på butikken
– Om avhengighet

Lille plutten hermegås

“AAAATSJOO!!!”, brølte jeg ut idet hele ansiktet eksploderte i en kjempenys som kunne vippet jorda ut av bane. Før jeg rakk å fordømme høstværet og alle basiluskene det fører med seg, hørte jeg plutselig et lite pip av en lyd fra borte ved inngangsdøra et sted.

“ha-tsj”

Jeg tittet bort og der sto plutten og pluttet for seg selv mens han hermet etter nysingen til papsen.

Min umiddelbare reaksjon var å smelte sammen til en ubrukelig pudding av det fantastisk sjarmerende oppsynet. En lille hermegås! Noe så utrolig søtt som å høre et lite barn som bare etteraper på ren impuls skal du lete lenge etter. Jeg vet ikke hva han ville oppnå med det, men han synes vel det var en artig lyd da og ville vise at han også kunne lage nyselyder.

Men var det bare tilfeldigheter? Var han kanskje i ferd med å bli syk han også? Heldigvis var jeg rask på labben og iscenesatte et nys, denne gangen armert med et videokamera. Og like sant som at det går mot jul…

 

Daaaa, min lilla gosse

 

Trøbbel i gjerdet

Det tok meg dog ikke lang tid å innse at selv om denne hermegåsmentaliteten er kjempesøt, så er den også skummel. Veldig veldig skummel. Her passer det bra å skyte inn litt renskåret ærlighet: Jeg bruker kanskje bevingede ord og fine fraser her inne på bloggen, men på privaten så hender det ofte fra tid til annen at jeg langer ut som en vonbroten sjømann. Jeg er jo også født med humoren til en 7-åring og bytter derfor noen ganger ofte ut ordene i sanger når vi sitter og synger med til barne-tv for eksempel. Nå som plutten har begynt å herme etter meg, innser jeg at det er kroken på døra både for banning og alternative tekster til populærmusikk.

For selv om jeg er glad i barnslige tullerim og et skikkelig FY-ord i godt lag, så kan jeg så veldig se for meg at vi er på besøk hos noen, så skrur de kanskje på barne-tv og det neste man hører er plutten som stemmer i: “Sangdoktor, det er sangdoktor, jeg gjør alle piker så glad, med min store staaaaang. Stangdoktooooor.”

 

/Lik for flere pluttevideoer

Les også:
– En søt liten videoplutt
– Papparutiner  

Barteprat, del 1

Mine damer og herrer, la meg presentere: Barteprat! En miniserie for folk i farta med bart på leppa. I dette nisjeprogrammet vil det bli snakk om bil, bart og andre ting relatert til bil, bart og andre ting.

Nok om det, snurr film!

 

Vær så snill, du vakre vesen: Legg igjen en kommentar og fortell meg hva som skal til for at du kunne funnet på å donere penger til barten Ulf og Movember-saken.

Og du: Lik hvis du liker Barteprat og vil se flere episoder 🙂

Les mer om Movember eller gå rett til mitt Mo Space og doner en slant til en meget god sak –> Klikk her  🙂


Sjekk ut mitt Mo Space 🙂

/High five!