Kjære vakre vene: Har vi som nasjon gått helt av skaftet?
I går skrev jeg et innlegg om små barn og banning. Underveis i dette innlegget kom jeg til skade å skrive denne setningen: “Og greit er det, for jeg vil jo ikke at plutten tropper opp i barnehagen en dag og begynner å lire av seg kraftuttrykk så hårreisende at tantene får hetetokter.” Les hele teksten her: Faen, så fort de lærer.
Og dette førte til en haglebyge av kommentarer som hang seg opp i bruken av ordet tante. Det er jo ikke måte på hvor frekt det er å kalle en barnehagetante for en barnehagetante! Hvordan våger jeg?! Sånt sier man bare ikke!
Hallo, har vi virkelig kommet dit? Barnehagetante, er det virkelig der slaget skal stå? Voksne mennesker som river seg i håret i aggresjon fordi man bruker en benevnelse de mener ikke står i stil til deres egne oppfatninger av arbeidsoppgaver og viktighet? Jeg har virkelig ingen forståelse for hvordan barnehagetante kan oppfattes som fornærmende. Jeg prøver verken å være frekk eller spydig, jeg har bare ikke deltatt i debatten og forstår ikke hvor fornærmelsen kommer fra. Er det bare jeg som er helt ute og sykler her eller virker denne hårsåre holdningen til et så trivielt ord en anelse fordummende?
Jeg mener at dette representerer det beste eksempelet på at vi har det litt for godt her til lands og altfor god tid til å bruke på uviktige bagateller. Det er fullt mulig jeg tar feil her og at barnehageansatte som leser dette nå står og hopper i sofaen i sinne. Til den kritikken har jeg bare dette å si:
Rull inn puppen a.
Primærnæringskontor
For en som ikke har fått med seg denne debatten, så virker dette helt latterlig. Når ble dette en fornærmelse? Når ble dette automatisk knyttet til negative assosiasjoner? Om noen, trodde jeg barnehagetanter skulle være de siste i verden til å være så fisefine at de henger seg opp i titler og den slags. Er ikke det veldig 80-talls da? Hvem bryr seg egentlig hva man blir kalt så lenge man gjør en god jobb og trives i jobben sin? Jeg trodde jappetiden var over jeg, men så viser det seg altså at den bare har spredt seg fra hvitsnippene til barnehagene. Har vi blitt så selvhøytidelige som folk at vi må kalle en spade for et manuelt graveredskap? Hvis dere ønsker mer respekt i jobben, så vil jeg anbefale å stille i dress. Det er bevist å gi et mer seriøst inntrykk og vil helt sikkert også kunne funke som drahjelp ved neste lønnsforhandling.
Og hva er galt med barnehagetante egentlig? Hva betyr tante egentlig? Det betyr familie det. Søster til mamma eller pappa. Det er nær familie det. Jeg vil påstå at det er et kjempekompliment! Noen vil si at å bli tante er nesten like stort som å bli mamma, men jeg forstår at Barnehagemamma blir å dra det litt langt. I vår familie har vi flere som vi kaller tante og onkel som ikke egentlig er det, biologisk sett, men som står oss så nær og fungerer på samme måte, så da gir vi dem den ærebenevnelsen okke som. Fra nå av får jeg bare begynne å kalle dem slektsbastarder eller noe annet passende, for gudene vet at jeg ikke skal håne dem med tantetittelen igjen.
Er de barnehageansatte redd for å bli assosiert med tante Sofie fra Kardemomme by, mon tro? Er det den gneldrete kjeftesmella der som har devaluert tantetittelen? I så fall mener jeg Thorbjørn Egner bør legge seg flat. Hva skal vi kalle tante Sofie fremover forresten? Nå kan ikke jeg si med sikkerhet at jeg kjenner hele det universet der, men jeg er rimelig sikker på at hun ikke er tante for alle innbyggerne i Kardemomme by. Det jeg derimot vet er at hun er en habil sanger, så da får vi vel kalle henne artist Sofie da. Dette er jo også dårlig nytt for Pål Tøien som over en årrekke har bygd opp en respektabel karriere som rapperen OnklP. Siden jeg liker musikken hans og ikke ønsker å betegne ham på et nedsettende vis skal jeg fra nå titulere ham som musiker Pål, rapartist Tøien eller musikkindividet Pål Tøien. I hvert fall ikke OnklP. Å huffamei, å huffamei!
Jaa9 og Artist P… har liksom ikke samme schwungen. (Bilde lånt av Side2)
Ja da, jeg vet at mange vil la seg irritere over denne holdningen og helt sikkert kalle meg ignorant, respektløs etc, men ikke vet jeg hvorfor. Jeg kan ikke fatte og begripe når barnehagetante ble nedsettende og respektløst. For meg har det alltid vært ensbetydende med noe koselig, fint og kjærlig.
Og misforstå meg rett: Jeg har ikke vært del av denne diskusjonen, jeg har aldri hørt et ord om den. Se for deg at jeg nyss kom hjem fra 15 år i jungelen og dette er første gang jeg hører om det. Kan du da forstå hvor latterlig det må høres ut for meg? Da jeg dro herfra var barnehagetante et koseord man brukte for de høyt elskede damene som hver dag gjør sitt ytterste for at barna våre skal ha det bra, men så kommer jeg hjem til dette? Betente kommentarer, surmaga holdninger og hatsk retorikk over et ord? Sett fra månen vil jeg si at dette er helt på høyde med idioti.
Selv er jeg bachelor av grad og tekstforfatter av yrke. Jeg krever ikke å bli titulert med verken og synes vel egentlig at tekstforfatter er litt i overkant fisefint. Så hvis du vil kan du gjerne kalle meg noe langt triveligere og nedpå. Bokstavonkel, for eksempel. Jeg lover å ikke rive av meg håret av den grunn.
Noen vil selvfølgelig argumentere for at det ligger en lang utdannelse bak yrket og at man ønsker en tittel som står i stil til dette og ikke bli kategorisert som en “tante” av den grunn. Og spør du meg: Det er helt greit. Jeg forstår det. Det jeg IKKE forstår er hvordan man kan bli så ufattelig provosert bare ordet blir brukt. Vi er gaaaanske langt fra at barnehagetante er det norske motsvaret til neger, men på måten noen uttrykker seg så skulle man tro det var nøyaktig samme greie. Er disse to benevnelsene i det hele tatt i samme ballpark? Neppe! Nix, nada, niet. La meg fort få beklage til alle som ble støtt av at jeg skrev n-ordet i denne teksten, men det er kun for å sette debatten i kontekst. N-ordet har en lang og mørk historikk bak seg, og argumentene for å ikke bruke ordet er velbegrunnet og berettiget. Det er et bevisst nedsettende ord som ikke hører hjemme noe sted. Men eh.. Barnehagetante?
Rull inn puppen a.
Plutten og fattern koser seg på et oppvekststimulerende underholdningsområde (aka lekeplass)
Men okei, jeg er ikke her for å lage trøbbel, så la oss avslutte med å bygge bro. Jeg har nå forstått at dette er et betent tema for mange og derfor skal jeg være såpass ridderlig at jeg presenterer et ultimatum, en slags våpenhvile om du vil. Jeg kan være villig til å slutte å si barnehagetante/-onkel hvis dere synes det er så kjipern. Men som kompensasjon for min velvilje krever jeg da å få bruke en av følgende egenkomponerte titler som jeg føler passer bra til stillingen:
- Oppdragelsesingeniør
- BAM (Barnehage Account Manager)
- Oppdragelsesmoderator
- Barneveiledningsrådgiver
- Foreldreassistent
- CEO (Child Education Officer)
Og en siste ting: Selve ordet barnehagetante er vel ikke noe vi bruker for oss voksne, er det vel? Er det ikke for barna? Er det ikke for at barna skal ha et samlende og familiært navn de forbinder med en trygg og kjærlig autoritetsfigur i barnehagen? Må pedagogikk og det fordummende ekspertveldet bre sine mørke vinger over dette også? Kan vi gå så langt som å si at dette for en utenforstående virker en anelse barnslig? Jeg synes i hvert fall det. Men igjen, hvem er jeg. Jeg er jo bare en simpel bokstavonkel.
Problemet er at jeg vil så gjerne forstå, men jo flere argumenter jeg leser fra forsmådde barnehageansatte, jo teitere synes jeg dette virker. Er ikke dette helt utrolig barnslig? Legg gjerne igjen en kommentar og forklar meg hvorfor jeg tar feil, men jeg gidder selvfølgelig ikke svare på surmaga ræl. Jeg trenger fornuftige argumenter fra noen som puster med magen hvis jeg skal klare å forstå hvorfor jeg evt. fornærmer noen ved å bruke begrepet barnehagetante/-onkel. Inntil da velger jeg å tenke på det som et positivt ord, ensbetydende med en trygg autoritetsfigur som står barna nært.
Hilsen mann som flerfoldige ganger har vurdert et karrierebytte til barnehageonkel uten å anse seg selv som noe mindreverdig av den grunn.
DEL 2 – Takk for alt, barnehagetante
/ lik hvis du er enig eller legg gjerne igjen en krass kommentar dersom du er uenig
*Følg Pappahjerte på Facebook*
Tante er nært og kjær 🙂 Jeg satte pris på tittelen i mine mange år i barnehage. Tenk, så heldig å bli sett på som et familiemedlem, ydmyk av det 🙂
Jeg kalte også mine barn sine førskolelærere/ barnehagelærere for tanter – ingen sa noe. Den gang hadde jeg et annet yrke. Nå er jeg selv førskolelærer, har tilsammen 6 års utdanning holder på med master i pedagogikk – og det å bli kalt tante er ikke provoserende, men vitner kanskje om at de som kaller oss det ikke har helt forståelsen for at det handler om mer enn å kose seg med barna – det er og mye læring, kunnskap etc og da blir ordet tante helt feil. Skulle jeg ha kalt min frisør for tante eller min advokat for onkel advokat…. eller onkel fastlege… du ser det blir rart.
Helt enig med deg, er jo et stort kompliment.
Hahah!! Tullet du?? Jeg har høgskoleutdannelse og er sykepleier, men jeg klikker ikke når Olga på 90 år kaller meg for “søster”… Skjerpings damer! Slutt å ta dere selv så høytidelig 😉
Først og fremst reagerte jeg på samme måte som deg når jeg leste blogginnlegget ditt og så at noen reagerte på ordbruken. Barnehagetante er et ord jeg har brukt med kjærlighet siden jeg begynte i barnehagen som 2-3åring, og bruker det fremdeles med kjærlighet.
Jeg kjenner mange barnehagetanter som omtaler seg selv som barnehagetante. Jeg kjenner også en mannlig barnehageansatt som kaller seg selv for barnehageonkel. Da jeg selv ble tante som 14åring for broren min sitt første avkom ble jeg overlykkelig og stolt over å få bære tantetittelen! Jeg syns barnehagetantene som reagerte på dette ordet bør passe seg, for vi kan begynne å kalle dem for barnehagehekser hvis det er det de vil.
Prøvde å proppe inn ordet barnehagetante så mye som mulig i denne kommentaren for å understreke hvilket fint ord det er.
Tittelen barnehagetante har jeg ingen problem med,men oppfordringen til å “rulle inn puppen” synes jeg ble i overkant benyttet i siste innlegg. 👍
Hahaha, fantastisk tekst!! Jeg lol’a! 😀
Her har du vært uheldi og møtt på de harde… Jeg jobber i barnehage,og har ingen problem med å bli kalt barnehagetante 🙂 D lever man fint med,når man har gleden hver dag av å bli møtt me stoore glis og uttalige klemmer fra småttiser som er uendelig glad for å se meg 😉
Måtte le nå. Veldig bra innlegg!:-)
Herlig innlegg! Dette var noe nytt for undertegnede, og trolig er de fleste som ikke er barnehageansatt enig med deg. Denne negative innstillingen til “tittelen” vi ALLE har vokst opp med er vel kanskje noe som kommer i kjølvannet av debatten rundt nedlatende holdninger mot barnehageansatte. Er vel de samme personene som føler seg tråkket der på som får et behov for å markere seg. Helt forståelig agenda, men helt feil argument.
Hva med å si tittelen som nå er barnehage lærer?? Er ikke verre. Er selv assistent i barnehage, og vet hvilken jobb som legges ned for å lære barna hva som kreves av rammeplaner. Og hvorfor det er forandret til barnehagelærer må du ikke spørre meg om. Men tante blir litt nedlatende når man ser hva som kreves av rammeplaner og lover..
Som assistent i barnehage så har jeg alltids ment det samme som deg..for et utrolig koselig ord da! Hvis noen hadde kalt meg det hadde jeg blitt så glad..det er jo et så mye hyggeligere ord enn assistent eller ped leder/førskolelærer eller annet svada..men forstår at noen vil og krever respekt for utdannelsen sin også..men man skal ikke glemme at barna også skal forstå jobben din, ikke bare de voksne 🙂
Senest i dag skjedde dette:
Var med i barnehagen for å hente Arya, snart 5 år. Hun fant et par vanter ved sandkassa og sa “de er Elvira sine, men hun hadde gått hjem”. Jeg sa “Levere dem til tante så kunne hun passe på dem”. Kjapt kom svaret: “Elvira har ingen tante, hun” “Ok, hva kaller dere de voksne da?” “hva???” Intet svar… “Ja, hva sier dere til for eksempel hun som står der?” sa jeg og pekte mot en voksen… “Det er jo Jorunn, da”.
Ok, trodde man sa tante/barnehagetante ennå, jeg, men så dum kan man være :/
Jeg ler så mye av innleggene dine! Akkurat det jeg mener også!
Det blir vel litt det samme som å si: Onkel Politi til politimenn 😉 Eller brannmann Sam til brannmenn…. Titler som oppstår, for at barn skal få en forståelse av at de som jobber i disse yrkene er snille. Tror ikke det handler om mangel på respekt for yrkesgruppern fra din eller andres side, når ordet barnehagetante blir brukt. . Barnehagelærere og lærere fortjener å bli framsnakket og verdsatt mer. De gjør en god jobb med barna våre. Det “stormer” i deres verden for tiden, og det kanskje være lett for noen å se dine ord som respektløste i en forlengelse av det..
Kjære bokstavonkel Peter!
Jeg er en stor fan, og fryder meg hver gang jeg ser du har et nytt innlegg. Men dette toppet bare hele driten – du får verdens største HIGH FIVE av meg, du er den kuleste bloggonkelen ever. Punktum.
Guri Malla
Anonym: Haha, greit. Jeg tar den 😛 Synes bare det er et feiende flott uttrykk 😉
Kjære vene, folk har lite å ta seg til…
Blir helt matt, at folk virkelig kan gjøre så stort nummer av “barnehagetante”.
Bra skrevet, både dette og forrige innlegg! 🙂
Hannah: Søster? Noe så nedlatende! Gå til sak! Ring TV2 Hjelper deg 😀 😛
Jeg jobber selv i barnehage å må si jeg er enig med deg i det du skriver. :)) synes barnehagetante er en veldig koslig beskrivelse og hadde tatt det som ett kjempe kompliment om noen ville “beskrivet” meg med det ordet pågrunn av jobben jeg har. 🙂
Takk for meg. 🙂
Har jobba i bhg noen år nå, og jeg må si at jeg har blitt litt forfjamsa når foreldre kaller med “tante” foran barna. Ikke fordi det er negativt, men jeg har liksom ikke fatta hvorfor jeg plutselig har fått en ny tantetittel. Kan vel også påpeke at det er svært få som har kalt meg tante (kanskje 3-4 stk) i barnehagesammenheng, så det er veldig uvant når det først skjer. Men når jeg leser det du skriver om tanter, og at det tross alt er et nært familiemedlem osv kan jeg ikke annet enn å smile og bli litt stolt over meg selv og den jobben jeg gjør. Det kan jo ses på som en liten tillitserklæring 😉
Jeg er snart ferdig utdanna “Barnehagelærer”, og jeg vil kanskje påstå at jeg heller hadde tatt det mer negativt om barn/foreldre hadde begynt å tiltale meg som DET. Da tror jeg at jeg ville følt at det ikke var noen som helst bånd eller forhold mellom oss… Da hadde jeg foretrukket Tante altså (men aller helst fornavnet mitt)!
For min egen del har ikke tittel så veldig mye å si når jeg jobber i barnehage. Det er barna jeg er der for, ikke for noen fancy tittel. Barna bryr seg ikke om tittel uansett, de bryr seg om jeg har et ledig fang når de trenger det eller om jeg kan finne de beste gjemmestedene når vi leker gjemsel 😉
Hei. Jeg er en av de som foretrekker å bli kalt med navn istedenfor “tante”, men jeg blir slettes ikke fornærmet selv om andre skulle kalle meg det. Jeg har bare lyst til å forklare hvorfor jeg ikke vil bli kalt for “tante”. Langt tilbake i min spede ungdom, var det nok mange barn som kalte meg for “tante” på jobb, uten at jeg tenkte noe videre over det….ikke før jeg selv ble tante. Det var utrolig stort for meg å bli tante, og jeg husker hvor jeg gledet meg til å komme på jobb for å fortelle barna i samlingsstund, at igår hadde det skjedd noe veldig spesielt, jeg var blitt TANTE…. Da var det en liten gutt sa: Akkurat sånn som du er for oss…..men det er jeg jo ikke, jeg er ikke deres tante. Det fikk meg til å tenke veldig over hvilken rolle jeg egentlig har i barnehagen. Det er også tidvis barn som kaller meg “mamma” i barnehagen. Det kan gjøre meg veldig glad, for da får man bekreftelse på at man er den omsorgspersonen man ønsker å være for barna i barnehagen. Men, nå har det seg slik at jeg er hverken “tante” eller “mamma” for barna i barnehagen. Jeg er bare Anette, og det har jeg valgt å være tydelig på.
Jeg er helt enig med deg, pappahjerte! Helt utrolig hva noen skal henge seg opp i. Tror det er viktigere for mange å “delta i en debatt/diskusjon (noen vil sikkert også si at det er feil av meg å kalle det debatt/diskusjon) enn å egentlig tenke gjennom hva de innerst inne mener.
Jeg har selv jobbet i barnehage da jeg var i mine tidlige 20-år, og da var det helt normalt og helt greit å kalle og bli kalt barnehagetante. Det vil jo ikke stå det på papirene mine, så det gjør jo ingenting! Og, dessuten er det bare en koselig tittel i en SVÆRT betydningsfull jobb!
Nå er jeg i mine tidlige 30-år og jobber med helt andre ting. Dog ønsker jeg å jobbe i barnehage igjen, og det er fortsatt HELT ok om jeg får tittelen barnehagetante.
Det finnes faktisk viktigere ting her i livet enn titler. La barn være barn mens de kan, i stedet for å komme med “nå skal pedagogen vise deg hvordan du skal legge puslespill basert på metoden til (ett eller annet fancy utenlandsk navn)”
Selvfølgelig er det ikke bare kos og fjas i barnehagen som teller, og det tror jeg de fleste oppegående mennesker er klar over.
Og da er det vel ikke så viktig hvordan dere “som jobber i barnehage” blir titulert.
Fokuser gjerne på de og de metodene for å utvikle barna, men det viktigste er faktisk ikke å lage en stor sak ut av hva dere voksne vil tituleres som. Det er å følge opp barna.
Det her har jeg reagert på når jeg har vært med i diskusjoner på diverse mammagrupper på Facebook. Det må da være utrolig mye koseligere å bli kalt tante av barna?? Jeg blir helt satt ut…. Finn dere noe viktigere å grine for.
Min eldste ble født i 1981 … da han starta i barnehagen fikk jeg klar beskjed om at de ikke var barnehagetanter, så “navnebruken” har vært ut noen år allerede. Da jeg gikk i barnehage fikk vi lov å bruke tante. Kos!
Holder på med utdanningen for å bli barnehagelærer. Folk sier ofte til meg ” så, skal bli bhg-tante du da? Heheh. Trenger man utdanning for å være bhg-tante? Heheh.”
Det at folk reagerer på det ordet er vel fordi mange ser ned på yrket. Du sier det nok ikke for å være slem, men mange gjør det faktisk . Dessverre
Barnehage lærere/førskole lærer er en dritt.. at barna har det bra og har et kreativt og godt læringsmiljø er det viktigste.. men å da dra inn rull inn puppen.. Da mister du min respekt. Ærlig talt. Det er barnas utdannelse som starter i barnehagen og du ville vel aldri sagt til en lærer.. rull inn puppen??? Min respekt har du ihvertfall mistet nå..
For min del er jeg fortsatt langt mere opptatt av den skandaløse statoilkoppen og at det produserer forskjellige klær til gutte og jentebabyer… Nok å ta tak i her i landet….
Dette ble en god kveld, helt fantastisk skrevet. De som blir fornærmet her tar seg selv litt for høytidelig, og må “rulle inn puppen”.
Hei, må bare hive meg på denne litt morsomme “debatten”. Jeg jobber selv i barnehage og setter ikke pris på og bli kallet for tante da jeg faktisk er en mann… :p
Det andre som jeg reagerer på er at det virket som om enkelte her som kommenterer ikke vet hva de som passer barna deres heter… Er det bare jeg som synes det er litt rart?? Blir som om jeg ikke skulle vite hva barna jeg passer for dere hver dag heter.
Hadde ikke reagert på dette hadde det ikke vært for dette med at foreldre ikke vet hvem som passer barna sine… Barnehagetante må gjerne brukes for min del, men da blir jeg isåfall onkel 😉
Synes det er kjempe flott at du tillegger tittelen tante så mye positivt og at det kun er ment kjærlig. Men personlig tenker jeg at bruken av ordet provoserer så mange på grunn av at det er mye brukt i negativ forstand. At man utfører en jobb som enhver annen kunne gjort. man tar utdannelse og jobber hardt for å drive faglig utvikling, samt følge statlige føringer. Tror alt handler om å styrke profesjonen og yrkes stoltheten, som gjør at barnehageansatte ikke lengre vil bli betegnet som tanter, og ikke ved tittel heller, men ved navn som i alle andre yrker.. Jeg heter da ikke Tante-Tine. men bare Tine, eksempelet med barna med vantene og Jorunn, beskriver det hele ganske godt spør du meg.
Jeg jobber ikke i barnehage og har ikke veldig mange meninger vedrørende barnehagetante/barnehagelærer problematikken. Men hva med å bare lære seg navnene på de som omgås ungen din i flere timer om dagen? Eller “de voksne” om de skal omtales i flertall!?
Hva skal vi da kalle jordMØDRE og helseSØSTRE, hvis ikke barnehagetante/onkel er legitimt lengre? Og hvis vedkommende, gud forby, skulle vise seg å være mann- er da helseONKEL og jordFAR kurante begrep? For min del er barnehagetante (og helsesøster og jordmor)positivt ladde begrep som vitner om en nær og trygg relasjon, det er overhodet ikke ment som en hentydning til manglende utdanning.
Av respekt … Kaller man alle de som jobber i barnehagen ved navn. Bruk av tante bare vitner om at der ikke har lært dere navnet på de som jobber der med barna deres.
Hoho, æ tar mæ den frihet å synes at Pappahjertet overreagerer en smule i denne tantedebatten. Æ leste med stor interesse innlegget du refererte til (regna med noen skikkelig stygge og usmaklige kommentarer i god, norsk “troll”-stil), men fant til min skuffelse bare noen få som – stort sett med et smil om munnen – sa at de helst ikkje ville bli kalt tante. Heilt greit det – vi voksne treng jo ikkje kalle dem det, i alle fall ikkje når vi snakke med ungan. No e det neppe så mange 1-5-åringer som les bloggen din, så tenke at problemet blir vel ikkje større enn vi gjør det til.
Heilt ærlig, Pappahjerte, så syns æ faktisk du tar debatten litt ut av proporsjonan her altså. Æ syns forrige blogginnlegg va fornøyelig, dettan va …hm…vel…det synes som om du og e litt hårsår 😉 Æ tenke: Hallooo, rull inn snoppen’a!!
Førrøvrig syns æ barnehagetante e et ord som representere godhet, nærhet og varme – og så syns æ det e heilt greit at barnehageansatte ellers blir omtalt med navn (jada, “pedagogisk personale” e litt tungvint og upersonlig, enig med det!). Det hindre vel ikkje dæ i å være bokstavonkel om du vil.
Glede mæ forøvrig til neste innlegg i din fornøyelige blogg! – med ønske om ei riktig god helg fra Frøken i skolen 😉
Les deg opp på ordet neger æ….
Haha, jeg har vært veldig påpasselig med å ikke kalle de ansatte i barnehagen for tanter, fordi jeg fikk DEN utskjellingen på fest en gang av en aspirerende førskolelærer. Selv er jeg spesialsykepleier, og syns det bare er koselig om noen kaller meg søster. Meeeen, kaller noen pårørende meg “betjeningen” blir jeg faktisk litt fornærma 🙂
Jeg er lærer, og drømmer fortsatt om å bli kalt frøken av elevene mine. Det er et navn som bringer fram gode minner fra egen skoletid, og er nesten som en hedersbetegnelse i mine øyne. Er tante verre enn frøken?
Du er fornærma nå, så søtt! He he. Men enig med deg. Jeg er sykepleier, men har full forståelse for at vi som springer rundt i hvite uniformer er umulig å skille fra hverandre enten vi er assistenter, hjelpepleiere eller sykepleiere. Søster fungerer på alle uten at vi hisser oss av det. Nyere generasjoner titulerer oss ofte som du der eller hun andre som var her, i mangel på nyere fellestittel. Tittel eller ingen tittel, samma det vel!
For det første: Jane, jeg lo godt av kommentaren din! Den var rett å slett fantastisk!
og for det andre: jeg er utdannet førskolelærer og skjønner godt (og har ingenting imot) at folk kaller de ansatte i bhg for tanter. Ikke vet de hvem som er utdannet hva og som noen sier her, barna skal jo forstå jobben vår de og. Så at du skal få sure kommentarer er latterlig. Ville gjerne sett de som surmula legge igjen en god begrunnelse her. Stå på du! Elsker alle dine innlegg! 🙂
” Nå er jeg selv førskolelærer, har tilsammen 6 års utdanning holder på med master i pedagogikk – og det å bli kalt tante er ikke provoserende, men vitner kanskje om at de som kaller oss det ikke har helt forståelsen for at det handler om mer enn å kose seg med barna – det er og mye læring, kunnskap etc og da blir ordet tante helt feil. Skulle jeg ha kalt min frisør for tante eller min advokat for onkel advokat…. eller onkel fastlege… du ser det blir rart.”
Ja, men det er rart fordi
1 de har heller ingen historie for å bli kalt tante/onkel
2 disse yrkene er personer man treffer en gang i ny og ne
I motsetning til barnehageANSATTE som man overlater sine kjæreste barn til, i mange timer, hver dag, og får et kjempefint/nært forhold til. Min datter byttet akkurat avdeling; da gråt både de ansatte og jeg. Dette ville ALDRI skjedd med frisør/lege/advokat/noen andre..
Jeg har nå begynt å venne meg til å refere til de ansatte ved navn, fordi jeg har flere barnehagepedagoger som venner. Gjennom dem har jeg skjønt at de ser på tante-tittelen som en blanding av veldig nedverdigende og at det gir dem bånd til familien de ikke føler at de har.. Men jeg synes allikevel at det er rart… Jeg kaller de derfor barnehagetanter til de jeg vet det går greit for, og sliter hver gang jeg trenger samlebetegnelsen til de som er hårsåre.
Hahaha.. jeg ler som vanlig godt av innleggene dine og nok en gang må jeg si at du skriver FANTASTISK!! Hadde egentlig ikke tid til å lese, men blir trollbundet.. Jeg er så enig i det du skriver. Tante er trygt og godt men jeg fikk “smekk” på fingeren i barnehagen for noen år siden med beskjed om at det sier vi ikke lenger.. Jeg spurte hva det het og fikk beskjed om at de var assistenter og ped. ledere.. Jeg ytret høylydt min mening om at barn gir blanke om du er assistent eller ped. leder når de trenger å snytes, trenger ett plaster, en klem eller tørkes i rumpa. Nei ut med fancy titler og inn med tanta… og onkler da..
Jeg fikk også “smekk” på fingeren når mine håpefulle tvillinger begynte på skolen og jeg kalte damen ved tavlen “Frøken”… SMEKK!! Det heter ikke det lenger, men kontaktlærer… Og hun skulle kalles ved navn og ikke “Frøken”!!!! Det var da jeg lurte på om jeg skulle stille spm. tegn ved hennes sivilstatus siden hun tok så på vei, men droppet og sette meg selv og barna i dårlig lys allerede første skoledag og innså bare at jeg hadde fått barn i voksen alder og at mine ord og utrykk fra barnehage og skole hadde gått ut på dato for maaaaaange år siden.. 🙂 🙂
En riktig god kveld til alle dere ute 🙂
Jeg er førskolelærer og blir absolutt fornærmet over å bli kalt tante. Det er faktisk noe av det verste jeg vet! Ja, dere kan bare hisse dere opp og synes at det er barnslig osv.. Men jeg kjenner ingen som liker å bli kalt det. Før var det barneparker og der ble de ansatte kalt barnehagetanter. Nå er førskolelærerutdanningen en bachelorutdanning. Beklager å si det, men vi føler oss absolutt ikke som tanter, mammaer ikke en gang reservetanter for barna deres. Det er ikke noe kjærlighet mellom ansatte og barn i barnehagen. Det er profesjonell omsorg og læring. Derfor blir det helt feil for meg å bli kalt tante. Er forøvrig enig med flere andre her at rull inn puppen bruken din er lavmål.
Nok en gang et så treffende innlegg at jeg bare må ta av meg hatten 🙂 Som tidligere nevnt lenger opp, dagens, nei vent litt. ÅRETS største high five fra meg!!!! Jeg er selv pappa til to gutter, en på 6 og en på 2. Min samboer sin onkel har som mange andre ny kjæreste. Ikke noe galt i det, men dagen min eldste sønn løp inn døra der for å fortelle noe og ropte av hele sitt hjerte TANTE HØR HER…..
Da satt hun seg resolutt ned og begynte å snufse. For DET var noe av det største for henne….tante er som du skriver selv, en æresbevisning for å gi uttrykk om at personen betyr noe spesielt for plutten. Så da bør de som føler seg støtt vurdere et karrierebytte muligens….
Jeg er ikke i bransjen selv, men har etter hvert flere nære venner som jobber i barnehage. Dessuten etter hvert et ikke ubetydelig antall år som mamma til barnehagebarn. Jeg var som deg og tenkte “hallo, ro dere ned, barnehagetante er bare fint”. Etter hvert har jeg begynt å skjønne reaksjonen. For selv om deres viktigste oppgave er å være trygge tanter for det kjæreste vi har, er det voldsomt mye mer. Det er selvfølgelig masse pedagogikk, ting barn må lære før de begynne på skolen, både norsk, matte og ikke minst sosiale ferdigheter. De skal kunne se når barn ikke har det bra og de skal være den voksne barna skal tørre å fortelle dette til. Dette krever både erfaring og kompetanse og blir på en måte litt nedvurdert i barnehagetante titttelen. I tillegg tror jeg det handler om at viktigheten av innholdet i barnehager har vært noe oversett når penger skal fordeles. Det er kun antall plasser det dreier seg om. For å løfte opp dette trenger man å komme bort fra begreper som barnehagetante, for i det ligger det nok en forventning om at hvem som helst kan passe barn, mens det er så uendelig mye mer som foregår. Det er jo ingen som sier skoletante? Eller frøken, som vi sa da vi var små. Vi sier lærer for det er det de er. Og nå heter det barnehagelærer for det er det DE er.
Jeg er stolt barnehagetante! 😀
Høres jo mye bedre ut enn barnehageassistent!
Dette er vell baksiden av det å ligge høyt oppe på blogg toppen? Å tåle mye kjefting og smelling. Synes tante er et trygt navn og du har min støtte i denne saken! Vi skal føle at barna våre har en trygghet og ikke et stort savn etter mor og far når vi må ut og jobbe, og da er det viktig at de små forstår at det er en vi stoler på! Forstår bare ikke hva som er galt med barnehagetante!? Som vanlig fantastisk bra skrevet innlegg!
Men for å påpeke noe annet de sier her, du går vel ikke å henter plutten og sier “hei barnehagetanter” det er vel hovedsaklig et ord som sjeldent blir brukt foran de ansatte fordi man som regel bør kunne navna på de voksne som passer på barnet ditt.
Tror ikke det er sånn at barna i barnehagene går rundt og sier “barnehagetante” eller “tante” når de skal snakke til de voksne. Alle barna i barnehagene jeg har jobbet i, har visst navnet mitt og brukt det. Og det er over 10 år siden. Det er de VOKSNE som henger seg opp i dette her, og hvordan de VOKSNE titulerer og snakker om/til hverandre.
Det blir for dumt når voksne mennesker skal lage debatter ut av sånt. Så lenge du føler deg trygg på den jobben du gjør, barna og foreldrene er fornøyd, så spiller det vel ingen rolle om naboen kaller deg barnehagetante i stedet for pedagog, barnehagelærer osv! Skjerpings!
Og at mann attpåtil skal henge seg opp i at pappahjerte skriver “rull inn puppen’a”……
Jeg kjenner ikke pappahjerte personlig, og risikerer kanskje nå å få kritikk fra mødre på det jeg skal si nå, men pappahjerte kunne uten problem få vært barnehageonkel, eller hva han vil kalle seg, for mine unger om jeg hadde hatt barn.
Så lenge ungene mine og jeg er fornøyd, og ungene selvsagt utvikler seg i barnehagen, er det alt som teller. Ikke hvordan andre ser på meg eller titulerer meg, om jeg hadde jobbet i barnehage.
Hurra til AK og mange av dere andre, dere oppsummerer i grunn akurrat mine tanker om dette også 🙂 !
Dere som henger dere opp i utdannelse og vil ha anerkjennelse for det, det er fullt forståelig, MEN barna våre som er i bhg ser ikke all jobben som ligger bak en rammeplan, de aner ikke hvordan din utdannelse gjør deg god i jobben din. Hvorfor? Jo fordi den største delen av det å generelt jobbe i helse og omsorgsyrker ligger i det å skape tillit, en kontakt og omsorg. DET er det barna ser, DET er det som er viktig for barna våre og ikke minst for oss foreldre. Det er absolutt ikke alle som kan jobbe i barnehage, på sykehus osv. For å gjøre det må man ha en god personlighet, være trygg, vise empati og ha en lidenskap for det man gjør som også vises utad til de rundt oss. Det hjelper fint lite å ha en utdannelse om disse evnene ikke eksisterer….! Så i mitt hode er det et positivt uttrykk som bekrefter den gode jobben man gjør <3
Kall meg hva du vil, tante for meg er eksklusivt! Det er den harde kjernen! Er ikke veldig opptatt av tittelen, savner heller debatt om innholdet. På ekte. Ikke sånn på lat hvor alle med fullt navn er SÅÅ fornøyde, og i nettforum dukker vi opp som troll og kan ikke skjønne hvorfor den hersens sure gamle kjerringa ikke bare kan smøre et knekkebrød til ungen?? Må foreldrene virkelig måtte reise fra jobb- hjem – Bhg fordi poden ville ha ei skive brød til, eller mangla votter?
Jeg blir kalt tante hver eneste dag, dette fordi at mitt tantebarn går i barnehagen og kaller meg selvfølgelig for tante Lena, og da gjør alle de andre barna det også. Ser ikke noe galt i det, jeg syns det er flott, og i tillegg til at barna kaller meg det så gjør faktisk foreldre det også 😉 Det er bare koselig!!!
Vell, jeg hoppet nesten i sofan når jeg leste dette innlegget… Fikk ikke med meg provokasjonen i går, og ville nok ikke lagt sææærlig mye merke til den midt i resten av innholdet, men når du byr opp med et eget innlegg må jeg bare svare. Gidder ikke lese alle de andre kommentarene du allerede har fått, så tilgi meg om jeg gjentar alt som har blitt sagt før…
Tante er i utgangspunktet ikke negativt ladet nei, men har blitt brukt i litt for mange negative sammenhenger etter min mening. “Tantene skal jo bare passe på barna”, “tantene burde da klare å rydde avdelingen plettfritt, tørket bort den mikroskopiske snørrklatten, va _gjør_ de egentlig hele dagen?”
Du sier at tante assosieres med koselig, fint og kjærlig, og det er kanskje der det ligger. Vi føler større yrkesstolthet enn at det bare er det vi driver med hele dagen. Og kanskje er det alt du og din familie ønsker fra oss, men de siste årene har det bare kommer mer og strengere krav til hva barnehagen skal inneholde. Førskolelærere stresser livet av seg for å lage planer, vurdere, foreldresamtaler, organisere hele dagen/uka/måneden, vaktlister, vikarer, pedagogisk innhold and so on! I tillegg til å være tilstede, kjærlig for alle 15/25 barna! Og da føles det litt som en slæpp i fjeset å bli kaldt for tante, denne koselige personen som koser og leker med barnet mens foreldrene er viktige. Vi gjørn en sykt viktig jobb, vi oppdrar framtidens tekstforfattere og ingeniører, og denne forakten for “tante” kommer fra et ønske om en større anerkjennelse for all jobben vi gjør. Vi er ikke bare “koselig, fint og kjærlig”.
Og, når foreldrene snakket med barna sine om oss/meg, foretrekker jeg at de bruker navnet mitt. Barna møter mange voksne i barnehagen, og alle har ulike betydninger for barna. Hvis voksne bare snakker om tantene vet ikke barna hvem de skal assosiere samtalen med.Jeg har også bachelor, jeg har titlene førskolelærer, pedagogisk leder, avdelingsleder, og faktisk ambulansearbeider, men navnet mitt holder. Og som fellesnevner er vi barnehageansatte 🙂
Jeg er tante til flere barn og ingen av dem er jeg biologisk tante til. Jeg har selv også jobbet i barnehage og har aldri sett problemet med å bli kalt tante/barnehagetante. Jeg har syntes det bare er kos og høre. Men fikk beskjed av tidligere sjef i barnehagen at vi skulle ikke godta å bli kalt det, da lurte jeg på hvorfor. Fikk til svar at det var nedverdigende og at det bare skulle være sånn. Da sa jeg bare at : meg kan de få lov til å kalle tante så mye de vil. Sjefen sa da at siden jeg var utdannet barne- og ungdomsarbeider, så syntes ikke hun det var riktig. Men hadde jeg bare vært assistent så hadde det vært greit.
Så en assistent er ikke like mye verdt som de som har utdannelse?
For meg så er alle like mye verdt.
Er det rart verden er som den er?
Må bare si det igjen, for meg hører tantebegrepet til familien, ikke til en institusjon. Det er lenge siden barnehagen skulle være et reservehjem. Barnehagen er første del av utdanningsløpet og selv om vi er trygge omsorgspersoner så er vi like lite tanter som lærere på barneskolen, eller skoletantene? Som sagt jobber vi med profesjonell oppdragelse og når sant skal sies og ting skal settes på spissen så er det faktisk vanskelig å like mange barn. De fleste blir i dag oppdratt som små prinser og prinsesser og er uspiselige i grupper. Vanskelig for foreldre og se kanskje, men sant. Vi er profesjonelle og tantebegrepet fortjener vi faktisk heller ikke. Så rull inn puppen alle mammaer og pappaer som synes det er greit å kalle oss tanter.
Ingen kjærlighet mellom ansatte og barn i barnehagen ????? Jobber selv i bhg og gjort det i 19 år . Jeg har i alle fall kjærlighet for de barna jeg er sammen med hver dag . Jeg er så heldig og ydmyk som får lov til å være sammen med de vakre små . Det forteller jeg også til foreldrene . Å om jeg føler at barna har kjærlighet for meg ? Ja det tror jeg . Den gleden jeg blir møtt med når jeg kommer på jobb sier alt 🙂
Kunne ikke vært mer enig med Hanne!!! 😀
Er enig med deg her Peter! Alle er veldig selvhøytidelige på titler for tiden. For meg tippet det litt over når en vaktmester i Vika hadde tittelen maintenance manager….. enough said 🙂
Okei, nå har jeg lest tidligere kommentarer, og jeg holder fortsatt på mitt. En del argumenter som brukes her er at barna ikke ser forskjell på utdannelse, og det er jeg selvfølgelig enig i. Men da ønsker jeg i alle fall ikke å bli kaldt tante av barna! Tante er noe nært og familiært, eller nære venner, og det er vi ikke i barnehagen. Barna kaller meg per navn, foreldrene også. Det handler om respekt for den personen jeg er for barnet ditt, ikke bare en i flokken av “tanter”
Hvis man jobber i barnehage og sier ting som “det er vanskelig å like mange barn” og “barn er uspiselige i grupper”, da bør man faktisk finne seg en annen jobb.
En jobb som ikke involverer barn.
(Til Siri lenger opp her)
Bruk navn… jeg bruker selv fornavn på alle foreldre på jobb, som er mange flere en et par barnehage ansatte. . Respekt går begge veier..
Det jeg ikke skjønner, er hvorfor enkelte ikke kan gjøre et forsøk på å være litt mindre egosentriske og heller se saken fra andres perspektiv, fremfor å tviholde på sin egen side av saken.
Hva du som tekstforfatter mener og føler om bruken av en avleggs tittel som barnehagetante, er i alle fall meg revnende likegyldig.
Hvis det for de som faktisk jobber i bhg føles som at man tar fra de både kunnskap og kompetanse ved å kalle de bhgtante, hvorfor er det så nødvendig å kalle de det? Klarer dere ikke lære dere navnene?
For jeg kan garantere deg at barna kaller de ansatte ved navn, ikke tittel.
Ja det kan sikkert høres latterlig ut for deg og folket, men det er ikke det.
Barnehagetilbudet var i begynnelsen et tilbud med barnehagepass som skulle ligne mest mulig hjemmet. Mens det etterhvert har utviklet seg til et pedagogisk tilbud, der barnehagelærere i tillegg til omsorg og lek skal bidra til barns læring og danning. Tilbudet ble lovregulert og det ble laget planer for innholdet i tilbudet. Når man setter seg inn i rammeplanen for barnehager som sier noe om hvordan vi skal jobbe med barna så stilles det ganske store krav faglige krav til de som skal ha denne jobben og til det tilbudet som gis. Det er ikke nok at de voksne er omsorgsfulle og trygge og tilbyr et fang når det trengs. De skal hjelpe barna til å utvikle seg, lære og dannes. Barnehagen er det første trinnet i utdanningssystemet og skal legge grunnlaget for livslang læring.
Betegnelsen tante gir derfor for mange barnehagelærere assosiasjoner til en koselig dame som liker å være i lag med barn og som passer på dem og drikker kaffe mens ungan leker og som gjør noen koselige aktiviteter med ungene. Hun trenger ikke andre kvalifikasjoner enn å være glad i å være sammen med barn og at hun er oppegående nok til å kunne passe på at ungene er greie med hverandre er mett, tørr og varm nok, blir trøstet når de er lei seg og at de ikke skader seg eller blir borte.
Problemet er akkurat det at folk generelt mener at å passe barn er noe alle kan gjøre og at man ikke trenger noe utdanning til det, noe man aldri hadde funnet på i forhold til yrker med høy status.
Når det gjelder barnehagen så tror derimot folk generelt at de som jobber der “bare” leker og koser med ungan og gjør noen koselige aktiviteter og egentlig ikke jobber på ordentlig.
Men saken er den at barnehagelærere passer nettopp ikke bare barn. I tillegg til å være en kjærlig og omsorgsfull og trygg voksen så har barnehagelærere ansvar for å sørge for at barna utvikler seg best mulig og lærer mest mulig. Barnehagelærere har mye kunnskap om hvordan barn utvikler seg og lærer og kan tilrettelegge for og gi barnet ditt de utfordringene det trenger for utvikle seg og lære verden å kjenne.
Så det er fint om du kan anerkjenne den jobben barnehagelærerne gjør utover å sørge for at barnet ditt er trygg og får sine behov for omsorg og nærhet tilfredsstilt. At du kan anerkjenne at barnehagelærerne bidrar til å sørger for at barnet ditt får de ferdighetene og kunnskapene det trenger for å klare seg som voksen og bidra i samfunnet.
Tusen takk!
Hei:) Leste dette innlegget nå og måtte humre litt, dette såkalte ordet “barnehagetante” plager meg ikke i det hele tatt. Jeg har jobbet i barnehage i 9 år, og fra jeg var liten selv, er jeg vant med at folk flest kaller de ansatte det. Men nå idag virker det som at de som har høyere utdanning blir fornærmet, fordi “barnehagetante” er jo ingen tittel å være stolt av? Samme om du er utdannet førskolelærer eller ikke så er det å jobbe i barnehage verdens viktigste jobb! Vi får barna til å vokse! Tenk på det og ikke snurp pga ett ord! Nei vet du hva? Jeg er stolt av å bli tiltalt som en tante;) det er en bekreftelse for meg at de er fortrolige med meg og likedan med barna som ser på meg som en “tante” Det blir for dumt å reagere pga et slikt ord;) trives som barnehagetante:)
Jeg er glad jeg ikke har “tanter” i min barnehage som finner barna uspiselige og kjærligheten ikke er til stede!
Du vet du bor i verdens rikeste land når det blir debatt rundt bruken av ordet “barnehagetante”.
Forøvrig et hysterisk morsomt innlegg.
Hilsen en mamma som forguder ansatte i “vår” barnehage…tanter eller ei.
ALLE som kaller en som jobber i barnehagen for “tante” viser at de har null forståelse eller kunnskap om hva en barnehgage er eller hva en barnehageLÆRER gjør (ja, det er den offentlige definsjonen på en som har tre årig B utdannelse, barnehageLÆRER) Prøv å sett deg inn i det.. hva en barnehageLÆRER gjør og hvorfor det er yrkestittelen vår!
Det er 2 typer mennesker som kaller en barnehageLÆRER for tante:
1: De som har null respekt for yrket “barnehageLÆRER” og ler av oss “tanter”, for det er jo det vi er koselige tanter… jeg er 21 år nyutdannet barnehagelærer, jeg er ikke en tante!!
1: DE som har svært lite kunnskap om hva som skiller en “tante” med en barnehageLÆRER.
Du kan jo spørre hvilken som helt professor i pedagogikk og du vil få svaret at det er IKKE greit å kalle en lærer/ansatt i bhg for tante!!
Eg syntes synd i Plutten din som går i en barnehage hvor du syntes det er greit å kalle de ansatte Tanter…
Seriøst? E det nån som bæs over å bli kalt barnehagetante… Wow, gikk glipp av den debatten også gitt.. E det mulig å bli så barnslig. Nesten så æ gruer mæ til å la barna mine vokse opp i den her verden, om det fortsetter sånn.. Uansett et knall bra svar til tantene Bokstavonkel 😉 😀
Ja ja Peter nå har du tråkket på noen tær. Jeg kan nok forklare hvorfor du brukte barnehavetante. Da du og din søster gikk i barnepark var det tante Tulla og Tante Esther som drev den. Alle barna og vi foreldrene ” elsket ” dem. Plutten har ikke startet i barnehaven ennå så du var nok ikke klar over at denne tittelen er gått ut av bruk.
Artig med hun som synes det var hyggelig å bli kalt “søster”. Har ikke blitt kalt det siden jeg var sykepleier elev.(student heter det jo nå forresten) Men kall meg gjerne søster selvom jeg nå har tatt spesialutdannelse. Det er noe med varme, omsorg og tillit å bli kalt for søster litt likt som tante.
Vel, nå tror jeg kanskje pappahjertet overdriver diskusjonen litt.
Vi i barnehagen føler oss på ingen måte som tantene til barna deres, og ikke benevner de oss som tanter heller. Vi har da navn, og vi bruker dem 🙂 Utdanning er egentlig ikke sentral en gang, da verken pedagoger, lærere eller assistenter føler seg som, eller har lyst til å være, alle barnas tante… er det så vanskelig å forstå da?? Jeg har mine egne tantebarn – som jeg forguder – og som jeg er glad i på en helt annen måte, enn de 20 jeg har på avdelingen i bhg. Siden barna har lært seg navnene på de voksne i bhg, er det kanskje på tide at foreldrene kommer etter??
Siri
27.03.2014 kl.21:38
Kødder du eller?
“Ingen kjærlighet mellom de voksne og barna i barnehagen “!?
Er glad barna mine ikke har en “barnehagetante” som deg!
Går selv førskoleutdanningen nå og har jobbet flere år i barnehage. Kunne ikke brydd meg mindre om hva de voksne eller barna velger å kalle meg! Er mer opptatt av å gjøre den best mulig jobben jeg kan gjøre. Om det er som “barnehagetante” så er det helt greit!!
Fantastisk bra innlegg 😉
Noen folk er bare så forbanna pripne og høye på seg selv… Desverre…
Kjære “Bokstavonkel” 😉 Hva med rett og slett bruke navn? “Lise” som jobber i barnehagen, synes kanskje det er bedre at du sier “Lise” enn at du kaller henne “barnehagetante”. Når vi bruker navn, viser vi at vi ser den andre som den personen den er. Det tror jeg er viktig. Spesielt i barnehagen er vi opptatt av å bruke navn nettopp av den grunn.
Jeg har jobbet i 38 år i barnehage og hver gang noen sa tante ble jeg stolt. Stolt for at de brukte et så familiært navn på meg. I andre land blir tante brukt om en voksen person fordi der er det frekt å bruke fornavnet på personer som er eldre enn deg. Hva med dagmamma, er det også galt?
“”Eg syntes synd i Plutten din som går i en barnehage hvor du syntes det er greit å kalle de ansatte Tanter…””
Hahaha, er det mulig sier bare jeg!!! Helt utrolig merkelig ting å skrive.. Stakkars liten som går i en “sånn” barnehage.. Ilandsproblem
Hahaha ler så jeg griner, jobber slev i barnehage, ser ikke problemet… Jeg synes barnehagetante, er et nydelig ord… Men si det til en ny utdannet førskolelærer, og de går i flint.. Merkelige greier, denne skal så deles på FB, har en haug av disse pedagogiske ledrene på min venneliste, glææææær mæææææ.
Respektløst innlegg fra deg,håper du leser godt gjennom alle de kritiske sitatene til din artikkel.
Føler jeg kan forstå de barnehageansatte til en viss grad – på grunn av yrkesstoltheten, men ikke fordi de går så så lenge på skole. Selv er jeg under utdanning til ambulansearbeider/personell, og kjenner selv at det rykker litt i stoltheten min når jeg blir kalt “ambulansesjåfør”, da vi gjør myye mer enn det. Men utdanningen min er, per i dag, en ren videregående utdanning, ikke bachelorutdanning – dog fortsatt svært utfordrende! Men hvor lenge jeg går på skolen spiller ingen rolle for meg, det som betyr noe er hvor utrolig godt jeg trives og den følelsen jobben gir meg – stoltheten. Og den følelsen kan jeg love deg slår enhver “feil titulering”, anyday.
Pappahjerte i mitt hjerte!
Jeg mener det er en selvfølge å lære seg navnet på de som ivaretar barnet sitt, men man må da kunne bruke ordet “barnehagetante” uten å bli ansett som en uviten ignorant. Som nevnt tidligere blir heller ikke jeg muggen av at en pasient kaller meg “søster”. Og tro meg, det er mange som mener at det ikke kreves så mye for å skulle være i mitt yrke heller. Selv om min utdannelse er på Universitet.
Synes dette blir opphauset av svært nærtakende personer med små tanker til folk som bruker “barnehagetante”. Det er for meg en varm og fin benevning på en person man verdsetter ut i fra arbeidet som ligger bak med omsorg og læring. Slapp nå litt av. Dere gjør en kjempe jobb, og oppgående foreldre forstår da at de fleste av dere er fagpersoner. Ta det heller som et kompliment.
Og dette skal DU ha en mening om? Eller er det kun for å få opp lesetallene på bloggen din? Hva er problemet ditt når du ikke klarer respektere barnehageansattes meninger? Hvilke holdninger lærer du dine barn når du skal kverulere på dette, og starte med herketeknikker – typ “rull inn puppen a?». Skjønner godt at de ikke ønsker å kalles tante – ped.leder er et kvinnedominert ykre og derfor skal man ikke kunne hevde sin rett og få en tittel som gjenspeiler tre år på høyskole? For å bruke din terminologi: Erru helt dust eller? Ikke snakk ned alle de flotte ped.lederne som tar vare på våre barn hver dag, bøy deg i støvet og vis de den respekten de fortjener 🙂 Her viser du at selv om du har fått en unge så veit du ikke alt om hvilken kamp enkelte profesjoner har tatt oppigjennom. Fikk faktisk enda mer respekt for ped.lederne som må hanskes med foreldre med besserwisserholdninger som dette. Takk til deg for at du gir disse foreldene et ansikt. Hilsen mamma til to
Jeg blir absolutt ikke provosert, men må kommentere avsnittet om at man sier tante for barna. Det finnes få (ingen?) barn som kaller oss for tanter, de sier navnene våres 🙂 jeg opplever at det er foreldre som snakker om “tantene” til andre i familien, venner osv.
Men å fyre på alle plugger blir for dumt, så lenge barna ser at jeg er glad i dem (umulig å ikke bli glad i barn du jobber med dag inn og dag ut) og føler seg sett og hørt er jeg fornøyd 😉 samme hva de kaller meg, så lenge det ikke er dumming e.l :p
Du kunne jo rulla inn puppen sjøl..
Æææææh????? Ingen får meg til å slutte å kalle ei barnehagetante for barnehagetante, ei vaskekjærring for vaskekjærring, og en kvinnelig lærer for frøken.. Og ei som mente at ikke alle kan jobbe i barnehage har tydeligvis ikke besøkt en barnehage på sørlandet, eller møtt meg: Hei, mitt navn er Fjasa. Jeg har jobbet som barnehagetante og har null utdannelse!
Jeg har aldri hørt noen bli kallt tante i barnehage etter jeg har blitt voksen, jeg har jobbet som vikar i flere barnehager og har barn som har gått i 3 ulike barnehager. De ansatte blir kallt “voksen”. Husker selv jeg hadde barnehagetanter, synes det er ett koslig uttrykk, men tror nok det er påvei ut, hvertfall for barna.
Amen
Flott skrevet.
Kunne ikke vært mer enig.
Men det er dessverre slik samfunnet har blitt i dag.
Veie sine ord med gullvekt og være politisk korrekt.
Takk for ditt bidrag i en av utallige rare debatter,
som stort sett kommer fra ymse mennesker i det ganske land.
Drister meg til å si at disse er ofte mindre opplyste, smålige og egoistiske.
Hilsen en av mange som deler ditt syn på verden.
En mamma, tante, søster, datter, samboer, stemor mm.
Meningsløs debatt…eg jobbe som sykepleier og svare lika godt om eg blir kalt med tittelen sykpleier/navn eller søster…viktigaste at eg gjer ein god jobb uavhenig av tittel…tante e familiært og koselig…gir ein aen nærhet og trygghet til ongane som faktisk e maaange timer i barnehsge pr dag.
Kommer nok ikke til å finne meg en annen jobb Bente. Jeg liker jobben min svært godt og er også dyktig i den, selv om jeg synes at mange barn er uspiselige og vanskelige å like. Men, da er det faktisk min jobb å jobbe med dette og gjøre dem mer “spiselige” og det er noe jeg tar på alvor. Det er det som er en stor del av jobben min, ikke å være en tante. Men, har forståelse for at dere ikke ser det, tror faktisk det er foreldrene som har en misforstått oppfatning av hva som foregår i barnehagen og hva tantene gjør der og er der for.
Jeg hadde faktisk blitt litt småfornærma over å bli kalt barnehagetante.
..jeg er jo tross alt en barnehageonkel!
Jeg tar gjerne CEO eller BAM-tittelen når jeg er ferdig utdannet barnehagelærer (som i seg selv er en elendig tittel.. men det er en annen diskusjon :P)
Jeg syns barnehagetante høres koselig ut, men kan godt se at enkelte føler at det er en degraderende tittel. Ofte har man en bachelor eller et fagbrev for å jobbe i barnehage, og mange liker å pressisere det. Da kan jeg skjønne at barnehagetante virker litt negativt, men personlig så syns jeg det høres hyggeligut! Men tror nok jeg skal stjele enten CEO eller BAM! 🙂
Misliker sterkt å bli kalt barnehagetante, fordi jeg liker ikke tantebegrepet privat heller. I min familie bruker nevøer og nieser navnet mitt, ogvet at jeg er tanten deres likevel. Jeg har ingen familiære relasjoner til de 140 barna som går i barnehagen min,så kall meg med mitt navn
Når du vet at du ikke aner hva du snakker om, for det skriver du jo, hvorfor skriver du det da?
Førskolelære har kjempet en innbitt kamp for å heve status og anseelse for denne jobben vi gjør i flere tiår. Å få bort tantetittelen var veldig viktig i så henseende. Det handler om at yrket skal få økt status slik at vi kan få den lønnen vi fortjener. Det er også viktig for å få flere til å velge å utdanne seg til barnehagelærere. Til syvende og sist så handler det om barna. Det handler om at politikerne skal få øynene opp og slutte å tro at vi bare duller men ungene i barnehagen som en hvilken som helst tante. Vi har kompetanse og kunnskap om barn som trengs. Hvem ønsker vel å tilbringe tre til fire år på høgskolen for å bli tanter og onkler? Ganske få! Det er ganske flåsete av deg og ikke sette deg inn i problemstillingen før du disser en hel yrkesgruppe.
Jeg jobber som parkeringsvakt, men skjønner at jeg må oppgradere tittelen litt. Jeg gjør nemlig så mye mer enn å skrive ut “bøter”. Jeg veileder kunder ved automater, guider i alternative betalingsmåter, jeg tar bilder av turister som vil ha gruppebilder, jeg reparerer automater som er ute av drift og jeg forklarer veien til de som ikke er så godt kjent. Jeg slår også av en prat med byens løse fugler, som kanskje ikke får så mange til å høre på seg… Jeg kan fort bli omtalt som “jævla parkeringsvakt” av personer jeg aldri har hatt noen befatning med. Vet dere hva, jeg kan leve med det…
Jeg har også syntes at dette “tantetemaet” har vært litt rart. Jeg er ikke noe opptatt av status, eller titler.Så personlig synes jeg at barnehagetante er et veldig positivt ladet ord
Til slutt må jeg bare si noe om det Siri sa oppi kommentarfeltet her… Hun bedyret at det ikke er noe kjærlighet mellom henne som førskolelærer og barna. Et godt tips:Finn deg en annen jobb. I barnehagen hvor mine barn går, er det MASSE kjærlighet fra de ansatte, og barna gir masse kjærlighet tilbake. Det er trygghet for oss foreldre, og ikke minst for barna.
forstår utrolig godt att de som jobber i barnehage helst ser att folk bruker fornavnet deres fremfor tante. men barnehage-tante er ett gammelt og kjent uttrykk, og med tanke på att dette var en fellesbenevnelse skjønner jeg ikke hvordan folk kan ta det så personlig! og med tanke på hvordan resten av setningen var skrevet som var tydelig overdrevet og langt fra formelt, så er det enda mindre alvorlig. Er ikke slik att noen kalte dere for usle barnehage tanter eller at det står på CV-en deres! dessuten er dette en morsom (men likevel seriøs)blogg, så hva gjør dere her om dere ikke har humor?
kjenner jeg blir trist av folk nå til dags. man kan ikke åpne kjeften uten att noen skal ta seg nær av ting! ja man skal ikke ta til seg dritt, men å fyre seg opp over noe så upersonlig og uskyldig som dette, det blir bare dumt! jeg er bare 16 år selv, og blir sikkert ikke tatt på alvor lenger siden jeg nevnte det.. men att jeg som 17 åring eier mer selv ironi og er mer jordnær, det er skremmende! trodde man ble sikrere på seg selv når man ble eldre, tok vell feil. Ha en ellers fin dag 🙂
Siri: Dine kommentarer gjør med nesten kvalm! Selvfølgelig finnes det en form for kjærlighet mellom de ansatte og barna! Hvis ikke, så burde det det! Man blir jo glad i barna man jobber med, og man bryr seg om dem, slik burde det i hvertfall være!
Ut ifra dine kommentarer høres det ut som om du burde bytte yrke!
Og tantetittelen skal du få slippe for en tante skal kunne vise kjærlighet og omsorg!
(ja jeg er klar over at det skal være profesjonell omsorg, men du høres ut som en kald, kjip dame som ikke hører hjemme i noen som helst barnehage!)
Jobber med rekruttering for å få flere menn inn i barnehagene i disse dager. Noen tanker rundt hvis jeg hadde startet med å kalle det barnehageonkel istedenfor pedagogisk leder eller barnehagelærer? Hvor oppstod navnet “barnehagetante”? Les deg opp litt rundt hvordan barnehager oppstod og hvilken rolle de voksne spiller i dagens barnehager kontra fortidens. Tror du m/fler vil finne mange svar på hvorfor mange reagerer.
Beklager parkeringsveileder,du misforstår nok. Vi har ikke et kjærlighetsfylt forhold til barna. Husk at vi har relasjoner til veldig mange barn. Hundrevis på få år…Sier seg seg selv at kjærlighet ikke er en del av dette. Men, vi har respekt og omsorg for hvert enkelt barn og hver enkelt familie. Det er en jobb og vi er profesjonelle, ikke kjærlige tanter.
Veldig glad jeg ikke har barn i bhg der silje amundsen jobber.
Men til deg som har skrevet innlegget har jeg bare en ting å si om den saken…
Det du sa!
Jeg er førskolelærer, og har ikke tatt utdannelsen min for å få et vitemål hvor det står “gratulerer du er nå uteksaminert som tante”. Jeg tenkte før at det er vel ikke så ille, men jo, nå gjør jeg det! 3 år på skolen for å ikke bli tatt serriøst.? Jeg syns virkelig du burde satt deg mer inn i dette med barnehage, før du graver deg enda lengre ned i dritten! Barnehage har faktisk utviklet seg til å bli langt viktigere i barns liv nå enn hva det var når du gikk i barnepark med tanter som sto med kaffekoppen og hadde trivielle samtaler om hva de skulle lage til middag! Ditt innlegg her føles ut som et riktig sleivspark i siden, og ja jeg lar meg provosere!
Jeg har full arbeidsdag med ditt barn. 7.5 time, hva har du? Du får ungen opp av senga, tar på klær og kjørern til bhg, for så å hente igjen i 4-5 tia. Da er det hjem for å leke, spise og kose i hva da, 2 timer før det er senga? Du er prisgitt det som skjer i barnehagen hos tantene! Som avdelingsleder har jeg ansvaret for 14 barn i alderen 1-3 år, de kommer med hver sitt sett av familieliv med mamma-pappa-stemor-stefar bestemor her og farfar der, jeg skal kjenne dem alle og være klar for alt av spørsmål om ting de må lure på. Og ikke minst drive med profesjonell foreldreveiledning om det foreldre måtte være usikre på. Jeg som leder har også personalansvar for 3 personer på min avdelig som jeg må støtte, veilede og utfordre til å tenke riktig om barns utvikling. Jeg har også studenter fra høgskolen som kommer i to praksis perioder over ca 6 uker som skal følges opp og veiledes ut i et yrke de skal være stolte av, og jeg har elever fra th-skole som skal forstå barn og barns barndom med alle sine sider!
Også er det de 14 da, som hver eneste dag skal ha et godt pedagogisk tilbud de timene de er hos meg. De skal møte godt kvalifiserte voksne som er eksperter på å kjenne akkurat ditt barns behov, selv uten språk! Jeg skal gi nærhet, omsorg og trygghet, men også drive med grensesetting, oppdragelse og danning. Jeg jobber intenst for å lære barna godt språk, fordi at det vil de ha god nytte av når de skal uttrykke følelser og tanker, men det er også viktig når det kommer til lesing og skriving i skolen. Jeg jobber mye med sosial kompetanse med disse barna, for at de skal lykkes med å leve i et stadig mer utfordrene samfunn og at de skal lære å ta vare på hverandre, bli gode medmennesker og få gode venner. Vi har helART grupper med våre to åringer hver onsdag, og vi jobber med å anerkjenne, rose og styrke selvfølelsen til disse barna, vi er bevisst på hvordan vi snakker til og hvordan vi gir gode beskjeder! Vi øver også på ferdigheter, og er på turer i skog og mark så ofte som mulig for at barna skal få så god motorisk utvikling som mulig. Vi jobber med prosjekter over tid, nå jobber vi med matematikk i et helt år, barn fra 1år og til 6år, fordi at barn er tidlig opptatt av å sortere, telle, klasifisere og sammenligne. Vi har selvfølgelig mye lek i barnehagen, fordi gjennom leken bearbeider barna sine inntrykk og tilpasser tanker og opplevelser til sitt eget utviklingsnivå. Leken styrker også hele barnets personlighetsutvikling, både den sosiale, den motoriske, den intellektuelle og den følelsesmessige. Lek er mer en “dilling og dullig”.
Jeg kunne fortsatt men nå syns jeg du heller burde slenge inn tunga og de ekle kommenterene og heller i det minste gidde å lese en årsplan eller to før du gjør et så stort nummer ut av det å bli kalt tante! Du som har barn burde virkelig visst bedre!
Tante er jeg sv biologiske og familiære grunner. Førskolelærer er jeg fordi jeg har tatt en bachelor og har en fagkompetanse. Ingen er født med den kompetansen de ansatte i barnehagen har. Jeg skulle ønske den kompetansen ble mer verdsatt og gitt større oppmerksomhet. Kanskje vi da hadde sluppet å mangle så mange pedagogiske ledere i barnehagene i Norge og heller kunne motivert kompetent personale til å sikre et likeverdig, trygt og lærerikt miljø for alle barn?
Om noen omtaler meg som barnehagetante så gjør det meg ingen ting, men om noen hadde kalt meg for tante i bhg så hadde jeg syntes det var rart, vi bruker fornavn:)
Til Siri litt lenger opp her: Det er ingen kjærlighet mellom barna og da ansatte i barnehagen”. Fortjener ikke tante-tittel med den holdninga der..
Gutta mine var i hvert fall veldig glad i “tantene” sine, og tror jammen de var uproffesjonelle nok til å være glad i dem også….
Og tenker du har et ganske fint liv forøvrig når det å bli kalt tante er det verste du vet.
Fint om vi kan slutte å syte for alt mellom himmel og jord her på berget, og kanskje heller være en anelse mer fornøyd med at vi bor i verdens beste land..
Og ja: rull in puppen a`
Siri, jeg har som nevnt tidligere jobbet mye i barnehage selv. Selvsagt skal ikke barn (eller voksne, for den saks skyld)være uspiselige, og det er bra du jobber for å gjøre dem uspiselige. Men akkurat det kom ikke så godt fram i ditt forrige innlegg.
Det jeg ser mange skriver her, er at de tar veldig på vei for å bli kalt “tante” visstnok fordi det er ensbetydende med at “folk ikke vet eller setter pris på den jobben en/ei som jobber i bhg gjør.”
Jeg skjønner frustrasjonen fra de som blir møtt med “er du bare barnehagetante, du?” som om det er en fillejobb. For ja, dessverre finnes det de som ser på det som en ubetydelig jobb.
Og da er det så absolutt lov å reagere når det går til det skrittet.
Men at folk skal ta på vei “bare” fordi de får tittelen barnehagetante, er for drøyt.
Om jeg kaller en ansatt i barnehage for barnehagetante, så skal ikke noen komme å legge ord i munnen på meg og si at jeg med det mener at de ikke er f.eks faglært, kompetent eller like godt egnet til å utdanne/utvikle barna som det en førskolelærer er.
Jeg mener ikke automatisk at en som jobber i barnehage ikke legger stolthet i jobben sin, jobber hardt eller er mindre verdt enn enn en førskolelærer, bare fordi jeg bruker ordet barnehagetante.
Som jeg også nevnte tidligere, de fleste oppegående mennesker vet at det ikke bare er kos og fjas i barnehagen, og at de ansatte er der for å utvikle barna. Hvorfor skal man da lage så mye bråk av hva de mindre oppegående menneskene mener?
Alt dette var ikke rettet mot deg, Siri. Men jeg orket ikke lage “ny kommentar”.
Ja, ja… det jeg reagerer på er at man henger seg opp i et ord som dukker opp i forbifarten, istedet for å konsentrere seg om det du skriver om å banne foran barna. Det er noe galt med fokuset. :/
Jeg er enig i at man ikke burde bli provosert av ordet “barnehagetante”, da de fleste har positive assosiasjoner med dette ordet, men hvorfor i all verden skal man absolutt kalle de ansatte for tanter? Og hvorfor skal barna kalle dem tanter? Når barna lærer å snakke, er det jo ikke noe problem å lære seg navnene på de ansatte, som de er sammen med omtrent hver dag. Om barna synes de ansatte i barnehagen er koselige, så er det ikke pga betegnelsen “tante”. Mange barn har jo ordentlige tanter (eller som du nevnte, nære venner av familien som blir kalt tanter). Er det da vits å fylle på med enda flere “tanter”, bare for å beholde en rar tradisjon? Det er jo ikke slik at barna insisterer på å kalle de ansatte tanter, det er isåfall noe de blir lært opp til av sine foreldre. Så hva er vitsen?
Nå begynner det å bli en god del år siden jeg gikk i barnehage, men jeg mener å huske at vi ikke kalte hver enkelt førskolelærer for “barnehagetante”, men heller brukte det som en fellesbetegnelse. Vi brukte fornavn når vi snakket til hver enkelt og barnehagetante når vi snakket om alle som en helhet. Jeg kjenner jeg ble en smule provosert av personen over her som sa at det ikke er noe kjærlighet mellom de voksne og barna i barnehagen. Jeg jobbet frivillig i barnehage i en uke da jeg gikk på ungdomskolen og ble fort knyttet til alle barna på “min” avdeling (kan ha noe å gjøre med at jeg var såpass ung og ikke utdannet), velger også å tro at de ble knyttet til meg siden de hver dag spurte meg om jeg kom til å være der dagen etter når de ble hentet av foreldrene.
Line: Hei Line 🙂 Poenget er ikke å lære opp barna til å kalle dem for tanter, jeg refererte mest til barnehagetante som et referansebegrep eller hva jeg skal kalle det. Det er ikke det at jeg mener at man skal videreføre begrepet, i mitt hode har det bare alltid vært en helt fint benevnelse, så hele denne titteldebatten tok meg litt på senga 😉
Aina Ostrø: Jaha, men det har jeg jo allerede skrevet et bloginnlegg om? Så da har jeg først fokusert på selve problemet og nå bygget videre med en slags digresjon. Synes det er helt greit fokus jeg 🙂
Bente: Jeg henger meg på denne 😀
Barnehage tante… hmmm, ruller ordet rundt i munnen og kjenner at kjærligheten fyller opp hjertet mitt. For det er det jeg forbinder det med.
Kjenner jeg får vondt av dere som blir så fornærmet. Det er stor forskjell på og skrive en blogg, og hva man sier i det virkelige liv. At man skriver ordet barnehage tante betyr ikke at man sier det i det virkelige liv. Da bruker man navnene på de forskjellige barnehageansatte. Man sier ikke barnehage tante eller spesial.ped. Noen barnehager har mange utdannede ansatte, og mange barnehager har bare det antallet utdannede det kreves for og kunne holde åpent. Jobber du i et omsorgsyrke, som dette faktisk er og ser på det som en jobb hvor forholdet mellom deg og kunden (barnet) er forretningsmessig,da har du feil jobb. Om man har et menneskelig hjerte er det umulig og jobbe i omsorgsyrker uten og bli litt personlig engasjert.
Synes blogg forfatteren har skrevet en humoristisk respons til et angrep som aldri burde vært utført. Noen oppfører seg som han har tiltalt de nedlatende og ikke respekterer jobben de gjør. De er blinde for den kjærligheten han legger i det ordet, blinde for den kjærligheten de fleste andre her i landet legger i det ordet. Jeg viste at kjærlighet gjorde blind, men ikke slik da gitt 😉
Og bare så det er sagt, jeg har full respekt for utdannelsen og den fantastiske jobben barnehageansatte gjør. Men jeg forbeholder meg retten til og uttale ordet barnehage tante med kjærlighet, slik jeg alltid har gjort.
Jeg får gåsehud av uttalelser fra noen her som mener at kjærlighet ikke er noe man nærer til barna i barnehagen. Eller institusjonen, som hun kaller det. Det høres rimelig iskaldt ut:(
I min barnehage er jeg ikke redd for å si at jeg er glad i ungene. For det er jeg jo! Og jeg er profesjonell. Jeg har utdanning, mange år, og er dermed profesjonell. Men ikke så profesjonell at jeg ikke kan vise ekte kjærlighet og beundring for disse små jeg er sammen med hver dag. Nei, jeg er ikke tanta dems, men er ikke bare pedagogen dems heller. Vi har indrefileten av andre menneskers barns dager, og da er det helt greit å få være litt tante også:))
Og husk; det heter ikke vaskedame eller vaskehjelp heller, det heter renholder. Eller linoleums-terapaut, som jeg liker å kalle dem;)
Kjære Peter, jeg elsket innlegget ditt, og lo så tårene trilla!:))
Barnehagetante ble brukt for endel år tilbake. På den tiden skulle barnehagen være som et hjem utenfor hjemmet. Idag er barnehagen et pedagogisk tilbud. Det er provoserende fordi mange ikke ser den jobben som egentlig gjøres i barnehagen. Jeg tar ikke en bachelor utdannelse som barnehagelærer for å være noens tante.. Jeg har 9 tantebarn, og jeg har ikke behov for den utdannelsen som tante. Men i jobben min, hvor jeg skal ha ansvaret for å ivareta barnas behov for omsorg, lek og læring, har jeg bruk for min utdannelse. Jeg ber ingen om å kalle meg for pedagogisk leder.. Jeg ber de kun om å bruke navnet mitt, eller fellesbetegnelse “de voksne” som barna ofte bruker. Hva er galt med at jeg ønsker å være tante for mine 9 tantebarn og ikke de 70 barna i barnehagen? Syntes du trår over streken i dette innlegget, og føler du kun prøver å oppnå oppmerksomhet med dine utsagn.
Men i alle dager da… Neida det heter ikke barnehagetante LENGER. Men kjære nyutdannet førskolelærerpedagog, når foreldrene til de barna du har i barnehagen selv gikk i barnehagen, sa vi det. Selv bruker jeg navn ovenfor “tanten” eller mitt barn, men ikke hvis jeg snakker med en annen voksen. Da er det tante, for det er jeg vant med. Og det har ingenting med utdannelse eller ikke utdannelse å gjøre. Det er ikke vondt ment. Jeg vet dere har lang skolegang og ser ikke ned på en barnehageansatt.
Kjære Siri… I barnet mitt sin barnehage tror jeg det finnes en person som deg. For å si det sånn så er det helt tydelig når en barnehagelærer IKKE har noen kjærlighet til barna. Og veldig tydelig med de som har det. Tips… Bli styreleder så slipper du å late som om du bryr deg om barna.
Mega high 5 til ONKELpappahjerte
Førskolelører!!: Ja, så har du altså lest halve innlegget mitt, blitt provosert og startet på din egen tirade. Jeg skjønner at du har en negativ erfaring med begrepet, men jeg har altså ikke brukt det i det øyemed du her skisserer. Så beklager jeg at vi har ulikt syn på saken. Min definisjon av barnehagetante henger igjen fra min egen bruk som barn og den er utelukkende positiv. At du opplever begrepet annerledes er forståelig, siden vi har ulik bakgrunn og jeg synes det er fint at du tar deg tid til å forklare saken. Jeg har siden innlegget ble publisert fått pratet med en som har mye innsikt i saken og forstår at mange nok bruker barnehagetante som en kulminasjon på all den urett man føler som barnehagelærer. At man blir forsmådd rett og slett. Og det er greit, jeg ser den, men at man går rett til strupen på måten du/dere her gjør finner jeg veldig fascinerende. Jeg har ikke sagt at lek er bare dilling og dulling, jeg har ikke slengt dritt om din jobb og da forventer jeg samme respekt tilbake. Jeg har ikke sagt at du “bare” er en tante, men som sagt så henger nok min definisjon igjen fra tiden med parktanter, da verden ikke var så hårsår og navlebeskuende som nå.
Så takk for kommentaren og jeg setter pris på de delene av den som ikke var usaklig overdrevet. Men når det er sagt, så må jeg nok dessverre si at: Nei, jeg kommer ikke til å slenge inn tunga og Nei jeg kommer ikke til å trekke de ekle kommentarene mine for de er så absolutt ikke ekle, de er helt berettiget spør du meg. Og sist, men så absolutt ikke minst: Jeg kommer aldri til å gå gjennom en årsplan eller to for å ta denne debatten videre. For det første høres det gørrkjedelig ut og for det andre så har jeg ikke tenkt til å gjøre dette til en definisjonsdebatt for hvor flink du er i jobben og hvilken vanvittig kompetanse du har som går langt utover å være bare en tante, for det vet jeg utmerket godt. Jeg har aldri forsmådd deg til noe mindre enn du fortjener, det må i så fall være i dine egne definisjoner og hvordan du selv velger å tolke mitt innlegg. Du trenger altså ikke å lekse opp din kompetanse, for det var aldri den som ble betvilt. Hvis du klarer å roe ned egga og lese hele innlegget, vil du se at det dukker opp rosende ord både her og der. Jeg løfter barnehagelærere opp, jeg bryter dem ikke ned. Det var den vanvittige hårsårheten til begrepet barnehagetante jeg derimot går i næringa.
Så, for å konkludere: Jeg synes faktisk du gjør et langt større nummer ut av å bli kalt tante enn meg. Men så ba jeg også om forklarende svar til hvorfor dette temaet er så betent og det har jeg fått med renter. Og for det takker jeg deg 🙂
marius bugge: Word up, bro! 😀
/High five
Jeg er hjelpepleier og blir kalt søster og aldri med navn fordi de ikke husker 🙂 Helt fint for meg 🙂
Parkeringsveileder: Haha, wow mine damer og herrer, ta av dere hatten, for her har vi har vært så heldige å få besøk av intet mindre enn en vaskekte Area Based Parking Account Manger! 😀
Tusen takk for kommentaren! Om noen, så innbiller jeg meg at du må innfinne deg med å bli kalt mye rart i jobben. Hatten av for eder.
At pappahjerte har brukt ordet, betyr ikke automatisk at han ser på dere som jobber i bhg som alt det dere skal ha det til. Er dere virkelig så nærtagende??
Og før dere klikker på det jeg sier nå, les mine innlegg lenger opp her. Så skjønner dere forhåpentligvis at det er mer til denne kommentaren fra meg enn å spørre om dere er nærtagende.
Amen til hun lenger opp her som er 16 år og skjønner mer enn flere av dere som tydeligvis er mye eldre. (Og det kommer egentlig bare fram fordi dere skriver at dere har vært yrkesaktiv så mange år, ikke fordi dere ordlegger dere voksent……)
Pappahjerte snakker ikke nedlatende om dere som jobber i bhg. Dere leser visst bare det dere vil lese.
Hva med alle de andre som jobber i bhg, og som ikke reagerer på ordet barnehagetante??
Det er jo opp til hver og en hva en vil legge i det å få den tittelen, og hvor mye tid og energi en vil bruke på å irritere seg over det.
For å spore litt ut; det er som de som bruker tid og energi på å sitte foran pc’n å irritere seg over at folk legger ut selfies eller hva de skal ha til middag. Jeg skjønner ikke poenget med å fortelle på Facebook hva man skal ha til middag, men hvorfor skal jeg gidde å irritere meg over det?
Og hvorfor skal dere gidde å bruke energi på å irritere dere over et ord som barnehagetante, hvis dere er trygge i jobben deres og gjør den bra?
Og som både jeg og flere her har skrevet før; det står selvfølgelig ikke “barnehagetante” i papirene deres, selv om du har gått så og så mange år på skole! Alle skjønner jo det.
Nei, slutt å kast bort tiden deres på å ergre dere over et ord. ETT ord, som gjør at dere automatisk tillegger folk tanker og meninger de kanskje ikke har.
Tro meg, dere vil få en mye hyggeligere hverdag når dere klarer å gi litt mer faen;)
Meissa: Jeg disser absolutt ikke en hel yrkesgrupper, jeg går bare det jeg anser som en hysterisk holdning i næringa. Av dere som representerer din side av saken, så er det INGEN som klarer å angripe dette med litt ro i tonen og gi en rolig forklaring på hvorfor det jeg mener er feil. Og det er akkurat denne holdningen jeg vil til livs.
Jeg vet utmerket godt hva jeg snakker om jeg, så får du være uenig i det. Jeg har skrevet en sak basert på mitt eget synspunkt og tatt det ut av kontekst og prøvd å se på fenomenet fra mitt ståsted. Så ser jeg jo at jeg ser annerledes på dette enn mange andre og at min holdning ser ut til å være utdatert. Og det er helt greit det, jeg kan godt slutte å si barnehagetante jeg, nemas problemas, jeg synes bare det er på grensa til forfriskende å se hvor utrolig mye politikk det går ann å legge i noe som jeg og mange med meg anser som noe veldig trivielt.
Og ja, så glemte jeg det siste argumentet. Jeg skriver det også fordi det er min blogg og følgelig kan jeg skrive hva jeg vil 😉
Hilsen ydmyk bokstavonkel 😛
MELIS: Se der, I stand corrected! Endelig et rolig argument for hvorfor man ikke liker dette begrepet. Jeg kommer jo fra helt motsatt hold og bruker tantebegrepet for mange i familien som ikke nødvendigvis er tante, men nesten 🙂 Så den er grei, takk for argumentet. Melis. ØY… Kall meg med mitt navn skriver du. Bløffmaker! 😀 Så beklager jeg sterkt hvis du faktisk heter Melis 😉
AnneMH: Haha! Vær så god 😀
Axel: Wablam, there we go! Fasan altså, jeg synes barnehageonkel er så utrolig kult! Kunne lett tenkt meg å blitt en sånn sjæl, men kun hvis jeg hadde blitt lovet å aldri bli kalt barnehagespesialkompetanselekebasertmannsperson-typ. Onkel, det er bra det 🙂
/bro fist
Carina Bruland: Takk for det, Carina 🙂 Artig liten fun fact: De argeste motstanderne av vår holdning i denne debatten uttaller seg gjerne anonymt eller under pseudonym. Slik er det ofte på blogger, så da er det forfriskende å se både fornavn og etternavn i bruk 🙂 Så takk 🙂
Barnehagetante: 😀 😀
Virkelig bra diskusjon, flirer så jeg griner av mange komentarene.
Jeg bruker ordet barnehagetanter som betegnelse på alle som jobber der, som når jeg spør ungene: hvem av barnehagetantene var på jobb idag? Er lettere å spørre om det enn å spørre om hvilke pedledere, førskolelærere og assistenter som var der. For ungene vet jo ikke hvilken utdanning den enkelte har. Men om jeg snakker med ungene om en enkelt voksen i barnehagen, går jeg for navnet på den personen.
Marit Serine- Passe meg? Barnehagehekser? Hvorfor det? Fordi man ikke ønsker å bli kalt “Tante”? Dette viser vel bare hvor fritt vilt noen mener at barnehageansatte er. Jeg ønsker hvertfall ikke å bli definert av en som ikke klarer å se nyansen mellom å være tante og heks. Du understreker jo bare alle fordommer som måtte være der ute. Milde Moder! Heks, faktsisk! :-O
Jeg finner det utrolig fascinerende at dette er noe å hisse seg sånn opp over. Dette handler i bunn og grunn om selvhøytidelighet og stolthet. Ingen av nevnte egenskaper er positive i mine øyne.
Eva: Ja, dette skal jeg ha en mening om fordi det er MIN blogg og MIN mening om saken. At du er uenig får vel være greit, men det er altså du som slenger eder og galle rundt, jeg sier bare at sett fra månen så er denne debatten latterlig. Litt slik som at du kaller meg en besserwisser. Jeg spør jo om deres meninger i saken, så hvordan kan jeg da være besserwisser? Hah! Nei søren, det svaret ble faktisk litt besserwissete. Haha, livets ironi. Oh well. Du viser i hvert fall at denne debatten er betent og legger langt flere ord i munnen min enn jeg hadde håpet, men leser du innlegget igjen så vil du helt sikkert se at jeg ikke har noe annet enn respekt for barnehageansatte 🙂
Imponerende hvor langt innlegg du klarer å skrive om dette. For en liten fillesak,altså. Du bekrefter vel egentlig bare at du også bor i Norge og har det for godt, slik at du bruker masse tid og energi på småting. Om noen hisser seg opp over språkbruken? Ro ned. Tenk på hjertet ditt. Pust med magen. Artig forresten at en tekstforfatter ikke erkjenner at språk er makt….
“Yrkessjåfør”: Hællæ! Takk for den 🙂 Og ja, det er dette utdannelseargumentet jeg synes blir litt.. vel.. ja, okei jeg forstår jo at man vil ha den respekten man fortjener, men det er tydelig at mange legger veldig ulike definisjoner i det mye omdiskuterte begrepet. Ser ikke ut til at vi alle kommer til å gå hånd i hånd ut av dette og være enige på alle punkter 😀
High Five! Selv blir jeg kalt sykesøster, tar meg overhode ikke nær av det. Synes det faktisk er litt kult. Folk må slutte å være så hårsåre.
Anonym: Absolutt ikke et respektløst innlegg hvis du tenker på barnehageansatte. Respektløst til de som fyrer seg opp noe så inn i hampesvarten over et begrep/tittel, men absolutt ikke respektløst hva gjelder deres kompetanse og rolle i samfunnet. Les godt gjennom innlegget igjen du, så skal jeg ta en titt på kommentarene så lenge 😉
Siri. Ingen kjærlighet? Gud hjølpe meg. Om jeg ikke hadde hatt kjærlighet til ungene jeg har jobbet med i snart 20 år så hadde jeg ikke orka den jobben. Jeg elsker hvert barn, ikke som mitt eget, men elsker dem gjør jeg. Derfor orker jeg å la Petter på 1,5år slenge seg rundt halsen på meg hver dag, selv om det henger 1kilo snørr ut av nesa hans. At jeg bruker 2 timer av fritiden min til å skrive pedagogisk rapport på Jon, som vi frykter har adhd. Det er derfor jeg tåler å stå i angrep fra Lise og unngår å bli kvestet av saksa ho hever høyt og forsøker å treffe hodet mitt. Det er derfor jeg klarer å holde meg rolig og kald når Simen på tre har satt en pølsebit i halsen og jeg utfører livreddende førstehjelp. Det er pga. kjærligheten at jeg tåler dritkjeften jeg får når den umerka jakka til Mats er borte og mor er sur. Det er derfor jeg kveld etter kveld sitter å planlegger og evaluerer, ikke bare barna men også di 4-5 ansatte som jobber sammen med, men som jeg også har personalansvar for. Jeg tåler tom. å utsette min egen stilling, når jeg har tatt inn vikar uten å få lov. Jeg er barnas advokat, jeg roper høyt for dem. Fordi jeg elsker hver og en av dem. Derfor ønsker jeg og de andre jeg jobber med å slippe å bøi kaldt tante. Vi er Annne, Monika, Johannes, Sigrid og Lars. Disse flotte voksne, som har et navn, som barna deres har klart å lære seg. Det er bare et ønske, jeg smiler om jeg blir kalt tante. Jeg vet jo selv hva jeg gjør, hver dag. Fordi jeg elsker barnet ditt.
Så rull inn ku*en a!
Anonym: Hehe, ja den var fin 😀 Tror ikke vi er helt enige om hvor denne debatten ligger, haha! Jeg går da ikke rundt og sier “Hei du butikkansatt” eller den slags, men men. Sånn går no dagan 😀
Unni: Hei Unni! Vettu, da tror jeg vi to er av den gamle skolen. Snakket akkurat med muttern og hun mente min definisjon henger igjen fra parktanter. Jeg synes barnehagetante er et kjempefint ord jeg da og blir litt trist av hele denne debatten, men innser at jeg får vurdere et taktskifte om jeg ikke skal få en gjeng med hissige “tanter” på døra 😀 Kan ikke fatte at vi har kommet hit i debatten, men men så har jo ikke jeg svarene på alt heller.
Dagmamma? For et hån! Du må si dag-administrator 😛
/God kveld
Fint skal det være om halve ræva henger ute! Siden jeg nå er på vei med min første i en alder av 36 år, så visste jeg ikke at dette var et tema i dag, men når jeg leser alle innleggene har jeg faktisk ikke lyst til å sende mitt barn i barnehage lenger!
Ikke er dere glad i dem, dere ser på et barn som et prosjekt ut i fra utdannelsen deres, dere er mer opptatt av tittel enn barna og som et par her kommenterer så etter hvilke oppgaver dere har i forhold til å veilede andre ansatte har dere ikke tid til våre barn!!!
Jeg kjenner at jeg blir skikkelig flau på deres veiene om hvordan dere snakker eller skriver om barna i barnehagen. Skjønner dere ikke at en tante også betyr noe som er trygt i steden for mor og far i disse timene hver dag???
Vi har hatt en opplevelse i vår familie, der et barn i vogn ikke ble passet på og et annet barn puttet sand i munnen på denne vesle jenta! Dette barnet hadde bare flaks for at det overlevde, men det var visst en del “barnehagelærere” som var ute å passet på ute, men de 3-4 barna som lå i vognene sine for å sove ble tydelig overlatt til seg selv! Er det slik at før var det en ære å bli kalt tante, fordi de var glad i våre barn og nå som dere har blitt lærere er dere blitt noen kaldfisker som ikke viser følelser!
Jeg håper ikke det for deres del. Dere som er mer opptatt av tittel her inne enn barna i barnehagen; dere har virkelig gjort en dårlig reklame og fortellingen om hvordan det har blitt i barnehage i dag, jeg er dypt sjokkert!!!
Til deg som skriver om at dere har barna i 7,5 time og dette er mer enn foreldrene ser barna sine, skam deg! Har ikke foreldre i dag dårlig nok samvittighet fra før? Vi prøver å legge opp en plan på hvordan vi skal løse dette med at vi vil ha barnet mest mulig sammen med en av oss og ikke sammen med en som passer barnet vårt.
Beklager til pappahjerte for at jeg tok helt av her på din blogg, men jeg er sterkt sjokkert over de som jeg så på som snille, gode og herlige tanter den gang jeg gikk i barnehage!!
Anonym: Hurra! Takk for dette argumentet. Selvfølgelig skal vi bruke navn og jeg mener jo absolutt ikke å gå rundt og si “Hei Barnehagetante, hva er klokken?”, men jeg mente mer som et begrep når man snakker om yrket jeg da. Barnehagetante liksom, det har alltid hett det for meg. Så går man selvfølgelig inn på navn når man snakker om enkeltpersoner og direkte kontakt. For meg var det alltid Tante Tulla og den slags, men skal lære opp plutten til å si bare fornavn, etternavn og tittel. “Frøken Lise Stensland, Cand. Mag. Medicus, kan jeg få en vaffel?”
Haha 😀
Sorry, flåsete avslutning men det er sent på kvelden 😉
Marianne: Har fortsatt ikke funnet hele kommentaren til Siri, den har druknet litt i alle kommentarene her, men ser at den setningen der blir kopiert gang på gang. Det høres IKKE spesielt bra ut. Hmm, hun må jeg spore opp. Siri, hvor er du? The hunt i kommentarfeltet begins 😀
Julie: Hei Julie, æsj du tok meg på fersken. Jeg gjør kanskje det. Jeg setter jo ofte ting litt på spissen eller denne gangen synes jeg egentlig at det er “barnehagetantene” som overdriver diskusjonen litt, men la oss ikke henge oss opp i det nå.
Jeg er enig i poenget med å bruke navn. Kort og godt et høyt og rungende ja til det. Tantebegrepet var selvfølgelig ikke ment til direkte henvendelse, mer som en generell benevning av hele gruppa/yrket. Men heisann, nå må jeg løpe. Plutten våkna stakkar, fattern to the rescue!
Jeg har sett noen av dine reaksjoner på tilbakemeldinger på andre innelegg og en ting slår meg: Hvorfor blir du så indignert over at du får, etter min mening, berettigede negative reaksjoner på det du skriver? Det virker som du avfeier alle andre meninger som overreaksjon og uviktige og er helt uvillig til å se andres perspektiv. I dette tilfellet: koster det deg så mye å respektere en yrkesgruppes ønske om å ha en tittel som står litt mer i stil med den faglige bakgrunnen de har? Jeg synes ikke det er opp til deg å avgjøre om de har grunn til å reagere eller la seg bli provoserte. Greit at du synes barnehagetante er et fint begrep, men det er strengt tatt irrelevant. La nå de barnehageansatte som yrkesgruppe fritt få definere hvilken betegnelse de ønsker å møte i sin hverdag og respekter det.
Anonym: Hei du! Takk for fin kommentar 🙂 Her tar du nok en av mine svakheter på kornet og kanskje er jeg ikke så flink på å motta negative reaksjoner. Tar selvkritikk på den og lover å bli flinkere på å svare på berettigede negative reaksjoner på en bedre måte. Jeg er kanskje litt for rask på labben å tolke tilbakemeldinger som veldig negative.
Men jo, jeg skal la barnehageansatte få bestemme sin betegnelse jeg. Det var ikke egentlig det som var hovedpoenget mitt heller, men samme det. Jeg respekterer jo så absolutt de som yrkesgruppe, det jeg derimot sliter litt mer med er den overreaksjonen på begrepet barnehagetante. Jeg brukte det jo ikke i en nedsettende sammenheng i utgangspunktet heller, men man skulle trodd jeg hadde spyttet på jesus utifra noen av kommentarene å bedømme 😛
Så takk for fin tilbakemelding, skal bruke den til å bli enda bedre i fremtiden 😉
/God kveld!
Så godt Plutten har en pappa som kommer til redning… Når du snakker om politi som yrkesgruppe, kaller du dem purk? Bare lurer 🙂
Hei du pappahjerte.
Som du ser i kommentarene over har nok barnehagen forandret seg litt fra da du og jeg var små.
For min del har jeg blitt kalt onkel hele null ganger i min 9 år lange bhg. Karriere.
Jeg har blitt kalt tante 3 ganger, men det er bare fordi den aktuelle pappaen har liten tissefant:)
Litt av grunnen til at onkel ikke er en hedersbetegnelse for meg, er fordi min timelønn er på hele to knapper, litt navle lo og et frimerke. Hadde vi fått betalt for jobben vi gjør, så hadde ikke tittelen vært så farlig.
Pluss at jeg personlig liker å vite navnet på alle som er i mitt barns liv.
Hilsen en Diaper replacement engineer.
Evt. En sanitary first responder.
Frontline poopscooper?
God kveld.
Ps. Siri….dude…
Er det dette verden har blitt? Er det sånn landet vårt har blitt? Fy fader, at folk orker å irritere og la seg provosere av hver minste ting. Tror ikke livet blir så mye verre av å få betegnelsen “barnehagetante”, men tror livet blir verre av hvor mye folk setter seg selv som et offer, og lar seg irritere av alt mulig. Hvorfor ikke bare leve livet og bry seg om det som er VIKTIG? Familie, venner, og kjærlighet er det som er viktig her i livet. Barnehagetante eller ikke? Samma det vel.
Hahaha! Jeg dæver! Du er virkelig en mester med pennen eller hva i alle dager det uttrykket nå er. Fantastisk!
Takk, takk og TAKK! For at du tar opp dette. Jeg har nemlig lurt på akkurat det samme! Jeg møtte denne diskusjonen brått i bursdagsselskapet til 4 åringen. En av gjestene kom til skade å bruke uttrykke barnehagetante, og da reagerte en mor (gjett hvor hun jobber da) kraftig! For sånn snakket man jo bare ikke lenger. Dette ble diskutert opp ned og i mente, og jeg skjønte ingenting. Jeg har aldri sagt barnehagetante selv jeg er bare 20 år og har ikke vokst opp med at barnehagetante har blitt brukt, men selv syns jeg tittelen er så fin og mye mer personlig en at når jeg snakker med lillemor kun omtaler de ansatte med navn eller fellesbetegnelsen “De voksne” Åh, hadde du det ikke noe greit i barnehagen idag? Nei da må du gå å snakke med en av de voksne.. Høres svært upersonlig og kaldt ut spør du meg. Men sånn er det altså blitt! Banrehagetante er jo mye koseligere! Og lettere for barna å forholde seg til en gå å si det til førskolelæreren din du lillevenn. Baah. Alt hva som skal diskuteres fortiden. Slutt å vær så hårsåre folks!
Linalotta: Å takk for denne, Linalotta! Er jo som å høre meg sjæl 😀 Ble også veldig overrakset over folks holdninger til dette. Greit at man ikke liker begrepet, men hårsårheten da. Maj gådd! 🙂
maiken: Takk takk takk 😀 Mester med pennen høres røddig bra ut. Det tror jeg at jeg skal sette på visittkortet 😉
Martine: Hør hør! 🙂 Men så viser det seg at dette altså er et slags triggerord på grensa til krigerklæring for noen. Får nesten lyst til å lære meg å spille saksofon av mindre, bare så jeg kan sitte i en vinduskant og spille litt bluuues.
Tante Ørjan.: Hahaha! Dæven, igjen med denne Siri? Usj, jeg tenkte jeg fikk legge meg nå siden det er blitt sent, men jeg må finne Siri først. Har fortsatt ikke klart å rote frem den kommentaren, men jeg kjenner at jeg gleder meg.
Og jeg merker at jeg gjerne skulle hatt plutten i barnehagen du jobber! Flere coole barnehagetanter som deg, sier nå jeg 😀 Og det har jeg lov til å si forresten, fordi jeg har meget klandreverdig størrelse på herr tissefant. Så da er det greit.
/bro fist
Barnehageansatte med et navn: Pleier å si snuten (les: schnuten), men purk funker. Jeg skjønner at du skjønner at jeg skjønner at du skjønner, så kom ikke her og vær vanskelig 😛 Haha, jeg har faktisk alltid sagt barnehagetante som en generell benevning ja. Har ikke tenkt stort mer over det. Men jeg blir jo pent nødt til det nå 😉
Siri: Hahaha, du kaller “rull inn puppen” begrepet mitt for lavmål, men så fronter du gladelig en holdning om at det ikke er noe kjærlighet mellom ansatte og barn i barnehagen, men en profesjonell omsorg og læring?! Wow, snakk om å ha prioriteringene sine i orden.
Skjønner jo nå hvorfor mange har sitert deg på denne. Takker glætt nei til den tilnærmingen din til jobben. Jada jeg forstår at det er en bachelorutdannelse, men det betyr ikke at man nødvendigvis må ha nesa høyt i været av den grunn. Og her kommer du og kaller mine sleivspark for lavmål. Vel vel, ørene sitter fortsatt på, så da har jeg vel mer i vente før de faller av.
Siri: Hmm, nei nå ble jeg litt ambivalent her, for denne kommentaren er jo langt mer forståelig. Du tar en profesjonell tilnærming til yrket og det er jo bra. At du legger følelser i det er jo også bra og fullt forståelig.
Hadde det ikke vært den iskalde tonen du la ann i forrige kommentar, så kunne jeg lett sett meg enig i mye av det du skriver her 🙂
Skjønner at du legger veldig mye mer i tantebegrepet enn meg. For meg er det noe familiært og fint, for deg later det til å være grobunn for mange års kamp mot stigmatisering. Så da skjønner jeg jo at vi har litt forskjellig utgangspunkt. Men likevel, godt argumentert i denne kommentaren, det skal du ha 🙂
Jeg var heller ikke klar over at barnehagetante ikke var “lov” å si lenger, helt til for noen uker siden. Jeg forklarte noe til samboer, og var så “uheldig” at jeg sa barnehagetante.
“Det heter ikke barnehagetante lenger”, sier han.
“Åh? Neivel? Hva skal jeg kalle de da?”
Nei, det visste han ikke.
Jeg kaller de fortsatt for BARNEHAGETANTER. Med mindre jeg snakker om en bestemt person, da sier jeg selvfølgelig navn. For jo, selv om jeg kaller de barnehagetanter, vet jeg faktisk hva de heter.
Jeg er formann på ett lakseslakteri. Kall meg hva dere vil, jeg bryr meg ikke. Kall meg gjerne tante Laks!
Rull inn puppen a.
High five fra tante Laks.
Mia: Og det ble det siste jeg skulle lese i dag, så da kan jeg ikke annet enn å bukke og takke og neie for herlig kommentar! 🙂 Jeg tror jaggu vi to er som erteris, er det ikke det man sier? Uansett. Dette er min holdning også. Men etter kommentarene å bedømme får vi nok gå “underground” med begrepet barnehagetante og bare bruke det bak lukkede dører 😛
Jeg synes hele denne debatten har vært både interessant, lærerik, fordummende og uventet. Jeg kommer nok helt sikkert til å ha mange rare drømmer om tanter i alle slags former og fasonger som kjepper meg gjennom drømmeland i natt 😉
Hilsen en glad laks med man booben godt rullet inn under dyna
/God natt 😀
Denne diskusjonen beviser bare at vi har det altfor godt her i landet når dette emnet har blitt en så big deal. Tenk så grusomt å bli kalt noe så ekkelt som tante/onkel..
Hva med å bruke tiden på litt viktigere diskusjoner for alle parter…
Hahaah! Særriøst digger skrive måten, lo en go del her og har aldri lest en tekst så fort i heile mitt liv. Du fikk meg til å ha lyst å lese.. Barnehagetante er jo et koselig ord. Skjønner ikke hvorfor noen flipper så ut bre for å få en slik tittel.
Ikke alle er født barnehagetante med medfødte evner til tillit, omsorg og genuin kjærlighet til alle barn. For meg er det de som meisler inn gode verdier og baker boller og lager tomatsuppe mens mamma og pappa er på jobb. 6-8 år utdannelse for å bli førskolelærer kvalifiserer ikke automatisk til å bli barnehagetante. 🙂
Tenker at det er holdninger som dette (les:tanter) som gjør at vår yrkesgruppe sliter med å bli akseptert som en egen profesjon. Jeg har da ikke gått tre år på høyskolen for å bli kalt for tante. Og missforstå meg rett, tanter er som regel et koselig folkeslag. Elsker å bli kalt tante, i de riktige fora. Jeg skulle ønske at folk kunne se at det vi gjør i barnehagen er så mye mer enn en “tantejobb”. Riktignok kan jeg se at omsorgen vi utøver overfor barna deres kan bli sett på som tantete, men samtidig så har vi førskolelærere en grunn for alt vi gjør. Det er jo ikke slik at vi utøver omsorg på de måtene vi gjør bare for “moroskyld”, og igjen misforstå meg rett jeg er glad i alle barna i min barnehage, men jeg vet på grunn av mitt yrke noen ting om barns utvikling når det gjelder bl.a tilknytning. Ingenting som foregår i en barnehage er en tilfeldighet. Derfor synes jeg det er trist at begrepet tanter fremdeles sitter inne hos unge og moderne mennesker i dag. Og hvis dere har problemer med å finne på hva dere skal kalle oss da??? Vi har et navn. Det er kjempefint å bruke.
Herregud! Nå kjente jeg respekten min for deg sank ti store hakk! Når du faktisk har tråkket så mange mennesker på tærne, som gjør en av de viktigste jobbene her i landet, så velger du å skrive ett barnslig sutreinnlegg etterpå. Istede for å vise litt ydmyket, å ta til deg den kritikken du får.
For ja, jeg skjønner godt hvorfor de ikke liker å bli kalt tante. Mange av de har utdannet seg i mange år for å få jobben sin i barnehage. De er pedagoger, og de jobber for å sikte at barna våre får ett godt pedagogisk tilbud i barnehagen. Barnehagen er en pedagogisk institusjon. Så når du ser alt det de jobber for å få til, skjønner jeg at det blir nedverdigende å bli sammenlignet med ei filletante, som kunne vært hvem som helst.
Så kom deg videre fra 80-tallet!!
Tante er et familienavn og et koselig uforpliktende navn. Barnehagen skal ikke svære en erstatning for hjemmet men et supplement. En tante har ingen forpliktelser og kan stille opp når hun selv måtte ønske å skinne med sitt nærvær. En barnehagelærer er en jobb som forplikter i alle høyeste grad. Og hva er vanskelig med å lære seg navn på de ansatte i bhg? Alle er ulike så folk flest vil jeg tro foretrekker å bli kalt det de heter fra fødsel av og ikke få kallenavn som tilfeldige personer finner på etter som de føler passer.
Hei. Hvis du leser innlegget mitt så vil du se at det ikke er selve yrket som er hovedfokus her, men den latterlig betente holdningen til et begrep. Men men, hvis dette innlegget var alt som skulle til for at du mistet så mye respekt for meg, så kan ikke den respekten ha sittet spesielt høyt fra før uansett 🙂 Jeg tror forresten vi er litt enige også, men du kan kanskje ikke se forbi provokasjonen og lese innlegget for bare trær 😛
men uansett, takk for kommentaren. Det må da værra lov å være uenig 🙂
Jeg jobber som lærer. Barna lærte nettopp om Dalai Lama. Etter dette har flere av barna tiltalt meg som Lama (som betyr lærer), en ære spør du meg 🙂
Tusen hjertelig takk for det! Veldig gøy å høre at andre klarer å lese teksten for hva den er og ikke provosere på seg stressflass 😀
Ha en megabrillefin dag!
/haifai
Hah, tuller du? Det er jo genialt! Litt som det japanske “sensei” 🙂
Takk for fantastisk eksempel på morgenkvisten og en fjong fredag ønskes 🙂
Ære være og amen. Jeg ler og rister på hodet om hverandre. Mange barnehagetanter her som heller burde valgt et yrke som høyskolelektor eller noe annet tilsvarende. Ser at mange ramser opp alle de “viktige” arbeidsoppgavene for barnehagetantene/onklene, slik som: Planlegning, pedagogisk tilrettelegging, føring av vaktlister og foreldresamtaler. Men hellandussen….. Har vi nå klart og overutdanne våre barnehagetanter og onkler i den grad at de har totalt glemt hvilken jobb de har???? De har en utrolig viktig jobb som trygge, lekne og kjærlige omsorgspersoner som kan ivareta våre barn og barnebarn mens mamma og pappa er på jobb. Det er trist, men samfunnet har utviklet seg slik at få eller ingen barn har anledning til å tilbringe mye tid sammen med sine foreldre. Dette fordi den økonomiske byrden ved å bo og leve i de aller fleste tilfeller krever to inntekter. Og også for at flest mulig voksne personer skal kunne bidra til en økonomisk vekst i landet vårt. For å få til dette så ble det en tvingende nødvendighet og innføre barnehager, fordi våre fremtidige håp faktisk ikke kan være alene hjemme. Men jeg grøsser på ryggen når enkelte omtaler dette som en opplæringsinstitusjon. Joda…. De barna som ikke er gamle nok til å begynne på skolen skal selvsagt lære mye. De skal lære bordmanerer, de skal lære og spise med bestikk og ikke fingrene. De skal lære og tisse på do og ikke i bleie, de skal lære og knyte skolisser og kle på seg selv. De skal lære og omgås andre personer på en hyggelig og respektfull måte, de skal lære at kjærlighet er det viktigste i livet, de skal lære respekt og ydmykhet for natur og dyreliv og de skal lære seg hva ordet “takknemlighet” innebærer. De skal også lære seg hva god humor og livsglede innebære. Og jeg er helt sikker på at de fleste ungene hadde syntes at et uttrykk som “rull inn puppen ‘a” hadde vært et fantastisk gøyalt uttrykk. Vi kunne jo finne et tilsvarende uttrykk for menn “krøll inn tissen ‘a”.
Aina: Hahaha! 😀 Å Aina, tusen tusen takk for denne kommentaren. Jeg synes også det er veldig spesielt at det har blitt en yrkesstolthet som virker nærmest overdrevent arrogant blant mange barnehageansatte i denne saken. Jeg forstår at man ikke vil bli kalt tante hvis man ser dette som et nedsettende ord, men maj gådd. Retorikken da! Hvorfor må alle lekse opp hvor mange års utdannelse de har og be meg om å lese årsplaner?! Synes hele debatten er hysterisk morsom, selv om jeg innser at jeg nok blir pent nødt til å slutte å si både tante og onkel i barnehageøyemed 🙂
/Ha en overdrevent god dag!
Hva med dagmamma og sykesøster da? Snakk om å være hårsår..
Hei
Brukar sjeldan/aldri lese bloggar, men fortidleg vaaken paa eit hotellrom med daarleg seng og utlest bok, enda eg med og lese nokre lenkjer Delt paa FB.
Tante/ikkje tante diskusjonen skal eg ikkje gi meg innpaa, men berre stille eit enkelt spm:
Dersom reaksjonane paa tittelbruken for tilsette i barnehage er eit produkt av at “vi har det for godt” eller har for lite aa “styre med”, altsaa,med andre ord at ein tenkjer det som eit overskotsfenomen, kva skal vi daa seie om blogging? 😉
Mvh ei som strengt teke forstaar “baae sider” i debatten, men synest at aa nedgradere dei fornaerma ved aa bagatellisere deira kjensler kring temaet, minner mistenkjeleg om strategiar og teknikkar av typen “herske”.
Jammen godt dei Ikkje brukar slike teknikkar paa vaare born.
Det med å gå underground var ikke så dumt. Synd jeg ikke las det før jeg delte innlegget på Facebook og skrev “når ble barnehagetante nærmest ett skjellsord?”.
Whops!
Og jeg heter Kristina, ikke Mia. Det var vel den “kall meg hva dere vil” kommentaren som gikk i hodet på meg.
Barnehagetante? Det har jo alltid hett det..hvertfall så lenge jeg har levd, det er jo det det er!? Eller Barnehageonkel..
Ja da..det ligger en utdannelse bak yrket, som regel, noen av de er også ansatte assistenter uten utdannelse, og likevel er de tanter og onkler, heldiggrisene.
Jeg er midt i min utdanning til å bli førskolelærer og jeg må ærlig si at jeg ble litt skuffet når jeg fikk vite at tittelen “barnehagetante” ikke brukes mer og at det var et veldig fyfy ord. Selv husker jeg når jeg gikk i barnehagen og kalte mine barnehagetanter for tante Bente og tante Ninni! Noe jeg fortsatt kaller de den dag i dag. Det ga meg en veldig trygghet når jeg var mindre og det er også et veldig kjær og koselig navn å bli kalt. Så jeg må ærlig innrømme at det vil være litt trist å bare skulle bli sett på som Natalie og ikke “tante” Natalie, den dagen jeg selv er ferdig utdannet!
Rett og slett patetisk av enkelte å reagere så kraftig som det ble gjort.
Må også si at jeg lo ganske godt av dine egenkomponerte navn 🙂
Hei.
Jeg har jobba i barnehage i snart 2 år og jeg har aldri blitt kalt barnehagetante eller bare tante for den slags skyld. Jeg husker når jeg var liten selv og gikk i barnehage ble alle de ansatte kalt for tante. Så for min del skulle jeg gjerne blitt kalt tante eller barnehagetante. Jeg kaller faktisk meg selv det, når folk spør hva jeg jobber med, svarer jeg alltid med ett smil “Jeg er barnehagetante”. Så det er ikke alle som jobber i barnehage som har den sterke reaksjonen. Så selv om “tittelen” min er barnehageassistent, så ser jeg meg selv som barnehagetante:)
Barnehagetante på 24
Vær så god 🙂 Og tusen takk til deg pappahjerte. Ønsker mange, mange, mange andre velkomne til å bli med på ferden til å face virkeligheten og kalle en spade for en spade (ikke manuelt graveredskap). Dette med utdannelse har, unnskyld for at jeg sikkert provoserer mange, virkelig tatt helt av. Til å med for å vaske gulv, tørke støv og rengjøre toaletter kreves det i dag fagbrev. Og jøss bevares, ikke noe galt i utdannelse da. Men er ikke dette faktisk lærdom som våre barn skal ha med seg fra de er veldig små??? Dette er vel virkelig et forsømt kapittel i barnehagene. Søles og grises det der så gjør jo ikke det noe, for vaskedama/mannen… ops… rengjøringspersonalet, kommer jo å ordner opp. Dette burde være en selvfølgelig del av de barnehageansattes oppgaver om dagen. En time daglig avsatt til rengjøring der barna er med og lærer hvordan dette skal gjøres. Så slipper de å gå på skole for å lære det senere. Nei… nå får det holde. Postmannen kommer med brev til meg nå, og jeg skal på jobb som ekspeditrise i en våpenforretning. Ha en super da ‘a
Aj, den svei. Plagsomt godt poeng. Slike blogger er absolutt lakkmustesten på et mettet velferdssamfunn 😀 1-0 til deg 🙂
Førskolelærer her! Fikk en kommentar engang av en bestemor, som lo ironisk over de som ikke ønsket å bli kalt for tante! ” hva skal vi kalle dere da?” Sa hun med dårlig skjult ironi…. Hva med navnet vårt ? Jeg bryr meg katten om noen kaller meg tante ! Men ser at denne debatten nå har en aggressiv undertone fra noen, og dårlig skjult jantelov! Noen her påberoper seg retten til å kalle noen vaskekjerringer, søster, frøken eller tante! Hva er det for slags holdning? Skal jeg i ren demonstrasjon ikke benytte den stillingsinstruksen de har? Skal jeg rope ” kommunekæll” til ingeniører i kommunen? Eller ” søppelfolk” til renholdsarbeidere? Er helt ok å bli kalt tante om det blir sagt på en positiv måte, men når undertonen er å ” plassere” meg, som jeg her merket i visse kommentarer er det ikke ok! Og ser også at for enkelte barn blir det misvisende med ” tanter” i barnehagen! De har jo faktisk tanter hjemme! Og vi benytter faktisk egne navn;)
Siri: hvordan kan du si att vi ikke har kjærlighet til barna vi er med hver dag?
Når jeg kommer inn på avdelingen hver morgen blir jeg møtt med glade barn som viser tydelig glede over å se meg. Og den gleden er gjensidig. Jeg er så heldig som har denne jobben. Jeg har 13 barn på min avdeling. 13 barn og familien deres som jeg skal møte hver dag ett helt år. Mange av barna er jeg sammen med i 7.5 time. Og jeg kjenner til de små tegnene som viser om De er glade, triste, forventningsfulle eller om de bare ønsker 2 minutter helt fred og ro. Det er jobben min å lære meg alle signalene til barna. Og etterhvert som man blir kjent med barna kryper de lenger og lenger inn i hjertet mitt. Jeg blir oppriktig glad i de barna jeg har rundt meg. Jeg skal fylle dagen dems med masse omsorg, læring,mestring,annerkjennelse, glede og utfordringer tilpasset hvert enkelt barn. Men jeg klarer ikke gjøre dette på en best mulig måte uten å ha kjærlighet til barna jeg omgås. Hvordan ville det vært å legge armene rundt et barn for å trøste og beskytte hvis du ikke viste eller hadde kjærlighet for dette barnet. En klem uten kjærlighet hva er vel det? 2 kalde armer og ett kalt kinn? En forpliktelse til jobben sin bare!
Jeg kunne ikke utført jobben min uten kjærlighet
Om jeg er barn og ungdoms arbeider,barnehagelærer eller barnehagetante får være opp til foreldrene.
Men jeg tenker att de foreldrene som kaller meg tante når de snakker til barna i nærheten. De har ikke klart å lære seg navna til de 3-4 som jobber med barnet sitt. Mens vi kan navnet på 13 barn pluss foreldrene og søsken og til og med kanskje noen besteforeldre.
Men jeg blir ikke støtt av ordet barnehagetante.
Det er trist å se hvordan folk reagerer på en tittel som Barnehagetante.
Jeg bor selv i Østerrike hvor titler står høyt. På universitetet på kontordørene står det ofte 3 til 4 titler på dørene. Dr.prof.mag.bac.
Dette er noe jeg har vendt meg til og også i samtaler bruker man da prof. eller herr/frau. Min erfaring er at dette skaper mer distanse mellom folk. Jeg har selv 6 års utdanning men er fortsatt ingenting mer enn en sangonkel(sanglærer) om du vil. Jeg mener at(selv med rammeplaner) så er det TANTE i tittelen som fortsatt er det. grunnleggende for deres arbeid. Tante for meg beskriver varme omsorg og nærhet. Er ikke det det grunnleggende for hva de ønsker å ha i våre barnehageansatte. Javel, så har dere utdanning på 4 år og kanskje mer. Men fortsatt deres grunnleggende oppgaver ligger i tantebegrepet. Og tro meg, foreldre har vel så mye respekt for dere om dere er tanter eller pedagoger, lærere eller hva dere nå heter.
Nå har jeg selv 5 års utdanning, om jeg jobber i en skole i Norge vil alle se på meg som lærer. Lærer, lærer! Huff. Jeg er med min utdanning ikke lærer men adjunkt med opprykk eller når jeg har fullført alle årene lektor. Dette er for meg kun en lønnsforhandlingstittel. Dette gir meg mer bagasje i ryggsekken enn mange andre når jeg underviser. Men jeg er fortsatt bare en lærer.
Tante er en flott tittel å ha, og at dere krangler fra dere en så varm og innholdsrik tittel er for meg ufattelig. Men kjære småbarnspedagoger. Kos dere med å undervise barnehagebarnene. Det er jo det dere ønsker å bli referert til. Om dere mener det er fokuset dere ønsker å ha, så skal jeg skal jeg fra nå aldri bruke ordet tante mer i denne sammenhengen.
Hadde vært litt kult om elevene begynte å kalle meg “frøken” 😉 morsomt å bivåne en pappablogger som plystrende så totalt pumpet uti noe av det mest touchy emne på denne siden av millennium. Å steike meg! Har en gammel pensjonert kollega som stikker innom lærerværelset for en kaffi av og til. Han kaller oss konsekvent for lærerinner. Da skjer det omtrent det samme som har skjedd her. Håper du overlever, lykke til!
Elisabeth Krathe Steve: Haha, søppelfolk. Øøøøy, restavfallsdude! Kom her a 🙂 Men jo, jeg ser poenget ditt og her er vi helt enige, jeg trodde bare at barnehagetante som felles benevnelse var innafor. Kan se ut til at ikke alle er enige i det 😉
/God helg!
tujanka: Haha, ja det var liksom ikke måte på hvordan jeg ramler med rumpa først uti dette. Skulle nesten tro jeg hadde ropt ut n-ordet 😀 Men men, for å bruke en gammel floskel: Sånn går no dagan 😉
/Hei og hå!
“Dette er helt skandaløst…ungen din kalte meg for tante i dag!! Vi setter opp et ekstraordinært foreldremøte, så vi kan snakke om forseelsen på en ordentlig måte. H*n fikk en time-out, og en smekk på fingeren. *pause* åja, og ellers har vi lekt i sklia, og malt med fingermaling…h*n slår litt, og har lært seg å si både faen og fitte…flinke lille. Ses til samtale om riktig bruk av tante på onsdag.” 😀
He he he;) god helg til deg og 🙂
Uff og uff – tenk du å bruke ordet Tante..at det går an!! Kjære vene, hvorfor i alle dager er det ille. Skal barna lære seg tittelen de har da? Skal de si ” førskolelærer Hilde” ?? hææ hva er det for noe?? Jaja noen må bare være så fine at de sier “De” til seg selv i speilet… Og skulle Tante Sofie fra Kardemommeby få nytt navn i forhold til denne saken her, så må det bli: “Fru Hurperud”. Da bør vel “tantene” bli fornøyd vel….
Pøh, er i allefall ikke tanter og onkler som arbeider i barnehagen til mine unger. Det er en fin blanding med omsorgspersoner med stillingsbeskrivelser som assistenter, styrer, pedagoger, avdelingsledere, spesialpedagoger, barne og ungdomsarbeidere, renholdsbetjenter, kokk og kjøkkenassistenter. Har aldri fallt oss inn å kalle noen av die barnehage onkel/tante , ungene kjenner heller ikke til uttrykket. Når vi snakker om dem sier vi Geir, Sissel , Guro , Pål Osv.
Er ikke så snobbete av oss det, bare naturlig. Så kaller jeg direktøren på jobben for Jens også, muligens drittsekk en gang innimellom men ikke så han hører og ikke poster jeg det i sosiale medier. For meg høres det nedlatende ut når noen kaller barnehage ansatte for tanter. Hilsen Kontorrotta.
Selv om man har bachelor, master eller doktorgrad i pedagogikk, så ser jeg ikke at man kan bli provosert av å bli kalt barnehagetante… Tante er ikke synonymt med teit eller uten utdanning. Dersom jeg blir kalt for tante, så føler jeg meg beæret. Det betyr at foreldrene stoler på meg. De gir meg en tittel som forteller barnet at foreldrene stoler på meg. Man har blitt som en adoptivtante som barnet vet at mamma og pappa vil at man skal oppsøke denne tanten dersom barnet sliter. Jeg synes mer synd på de som ikke får denne ærestittelen fra foreldrene…. I Asia er også ordet tante brukt for å vise respekt for de som er eldre og som har mer visdom enn deg selv. De du går til for å få hjelp og for å søke visdom i hverdagen. Og er det ikke nettopp dette en førskolelærer er? En som er eldre enn barnet, vis, som de skal vise respekt for og som de skal lære av? Dersom man er opptatt av å bare bli sett for status med bakgrunn i sin utdanning, så er kanskje barnehagen feil sted å være? I barnehagen er både barn og foreldre mer opptatt av hvem man kan stole på og hvem som har et godt hjerte ( som er familie) enn hvilke i barnehagen som har mest utdanning. Universitetene gir deg flotte titler og en god lønn, men å bli kalt tante er en viktigere tittel, for det betyr at en forelder kan levere fra seg barnet med en god følelse i hjertet og med viten om at de har tillit til deg.
Enn at dette kan lage så mye rabalder? Jeg trodde virkelig ikke at folk var så hårsåre som dette. Til alle dere som er førskolelærere, ped.ledere osv. hvor ofte har dere omtalt en lastebilsjåfør som lastebilsjåfør? De er nemmelig yrkesåfører. Eller vaskedamer? De er renholdere. Jeg har jobbet som renholder og aldri blitt fornærmet når barn eller voksne har omtalt meg som vaskedame. Pappahjerte har ikke brukt ordet tante her med negativ ladning, hadde noen av dere som reagerer så veldig engang løftet på et øyenbryn viss han hadde skrevet lastebilsjåfør eller vaskedame? Tviler. Her er det dere som jobber i barnehager som gjør utrykket tante til noe negativt og nedvergende. For for meg er det noe som minner om min koselige tid i barnehagen. Etter å ha lest disse kommentarene så minner det meg om hårsåre barnehageansatte…
Som deg og meg og alle andre så har de som jobber i barnehage sine egene fornavn. Bruk dem!!
Jeg tror nok tantebegrepet er på vei bort. Det er forøvrig mange andre benevnelser på stillinger i barnehagesektoren som er langt “farligere”. Bakgrunnen for at man ønsker tantebegrepet bort er selvsagt at man mener det er med på å holde statusen på yrket nede, noe jeg tildels må si meg enig i, selv om det nok allikevel ikke er her hovedslaget skal utkjempes. Som mannlig barnehagelærer har jeg i hvert fall svært sjelden blitt omtalt som “onkel”, og det er helt greit i mine øyne. Ei heller har jeg blitt omtalt ved tittel, noe jeg og syns er bra. Navn fungerer best, så kan jeg selv ta frem tittelen de gangene det er på sin plass.
Helt herlig innlegg! Tommel opp og high five! 😀 Jeg jobber ikke i barnehage, men er også en av disse som har fått endret tittel opp gjennom årene. I dag heter det vel noe så flott som administrasjonskonsulent med leder- og budsjettansvar. I bunn og grunn er jeg fortsatt kontordamen til de jeg jobber med, hvorfor i all verden skulle jeg bli fornærmet over dette? Jeg har utdannelse som tilsvarer- og kanskje overgår noen av disse ped.lederne eller hva de nå ønsker å bli kalt, men slapp nå litt av da! Skulle jeg forlange at de som jobber i nærheten av meg titulerer meg med den tittelen hver gang de snakket om/til meg? Skal du ha ny jobb er det vel det som står på cv’en din som har noe å si, ikke hva pjokken eller tulla kaller deg en regnfull torsdag når pjokken har fått skrubbsår på kneet og søker trøst og kos hos en han stoler på? Jeg må vel innrømme at jeg er litt misunnelig på de som bruker slike ting på å få opp sine sure oppstøt, dere kan jo ikke ha mange andre ting å bekymre dere over i livet! You go pappablogger’n! 😀
Det ser ut som om de som blir fornærmet, hisser seg opp, over å bli kalt “tante”. Er de som har utdannelse og dermed en tittel. Er ikke dette snobberi da? Man vil differansiere seg fra de som ikke har utdannelse. Betyr det at de som har utdannelse er bedre enn de som ikke har det? Eller betyr det at alle som jobber i barnehagen har en så omfattende plan å følge, blant annet rammeplanen, at tante ikke kan benyttes da det overhodet ikke er dekkende. Betyr det at det ligger i ordet tante, at en tante er mindre dyktig og klok og aldri ville kunnet følge et slikt opplegg. Det blir nevnt at dette er viktig på grunn av det pedagogiske opplegget og at utdannelsen begynner i barnehagen. Da vil jeg dra det dit hvor vi kaller de som jobber på barneskolen for lærere. Det er jo ofte slik at man har assistenter og vikarer som noen ganger dekker opp for fravær i for eksempel en første klasse. For ham eller henne er det helt ok å bli kalt lærer. Er det fordi det da går “oppover”, og man antyder at personen kan mer enn det den manglende utdannelsen skulle tilsi. Mens man ved å kalle noen en barnehagetante antyder at personen kan mindre og ikke har utdannelse? Er man litt sår og har noen komplekser ved å bli sammenlignet med personer som ikke har denne utdannelsen? “Lær deg navnene” er en dårlig motkommentar. Jeg er sikker på at de aller fleste kan navnene på de faste som jobber i avdelingen og kanskje også i hele barnehagen. Men hva med de barnehagene som er veldig store og kanskje har flere bygg? Når disse flytter på ansatte på avdelingene eller bruker helt nye vikarer, som kanskje bare skal være der to dager. For å dekke opp fravær. Jeg har tittel KAM på kortet mitt. Dette skal fortelle at jeg har skole, i tillegg masse kurs osv for å kunne håndtere store kunder og store summer, samt følge økonomiske budsjetter, sette budsjetter osv osv. Men når folk spør hva jeg jobber med sier jeg som regel salg, “ja, jeg er selger”. Og innenfor salg ligger “salgskonsulent” “telefonselger” “Account Manager” “Majour Account Manager” og “Key Account Manager”. Men jeg blir da ikke sur fordi om noen kaller meg selger eller “salgsdama”. Jeg har da ikke behov for å differensiere meg fra “de andre” eller “noen” som ikke har samme kunnskap og skolering som meg. Da ville jeg kanskje vært litt snobbete? Neste gang man blir kalt for barnehage tante, eller noen blir referert til som det. Kan man ikke si: Det er Ellen det, eller: jeg heter Siv? Med et smil? For å poengtere på en hyggelig måte at man foretrekker noe annet. Da fremstår man ikke som en surmaget tante!
WOW!!!!!!!
Kjenner virkelig at MIN respekt for BARNEHAGETANTER/spes.pedder/ungeteknikere og bæsjeanalytikere sank til nesten null..
Siri oppi her som skriver at det ikke finnes kjærlighet mellom de ansatte i barnehagen og barna, at barnehagen er en institusjon og at barna er uspiselige – til deg vil jeg bare si at jeg HÅPER at du finner deg en ny jobb snart, og jeg kan ikke BEGRIPE at du skal trives akkurat nå med den holdningen du har.
Du må isåfall være som den slemme rektoren i barnefilmen Matilda – som elsker å disiplinere og herske over små barn.. FYSJ!
Takker Gud for at mine barn ikke går i din barnehage, da den høres ut som en klinisk “institusjon” med polstrede vegger og tvangstrøyer.
Og til dere som hisser dere opp av ordet “barnehagetante”..
Jeg har, til dags dato, ikke møtt en ENESTE person som ser ned på den jobben som blir gjort i barnehagene.
Det er det tydeligvis dere selv som gjør, ikke vi andre.
Og i mine øyne er det verdens største erklæring av TILLIT og RESPEKT når man faktisk leverer fra seg det alle kjæreste man har i hendene på noen annen.
Hvis jeg ikke hadde brydd meg om hvem som passer barna mine hadde jeg vel latt dem være med uteliggeren på hjørnet?
Og det med at vi skal dra derfra og være “viktige”, det finnes de av oss som er vaskekjærringer, sitter i kassa på KIWI, er søppeltømmere eller septiktømmere – jobber som mange av dere vil finne ubehagelige og ekle, ihvertfall langt under deres egen standard. Ikke ALLE er butikksjefer, driver eget firma eller er har 100 års utdanning med 5 doktor grader og 3 stk bachelor grader oppå det igjen.
Det finnes de av oss som kommer løpende til barna våre når vi er ferdige på vår egen “ubetydelige” og “mindreverdigende” jobb, og skulle aller helst ha tilbragt all vår tid med barna våre istedet for å være “viktige”.
Dessverre vil ikke samfunnet godta hjemmeværende mammaer/pappaer, uten at partneren din er en av de såkalte “viktige” i samfunnet som jobber 300 timer i mnd og tjener 1 mill i året.
Da trenger vi BARNEHAGETANTENE, som vi stoler på at skal ta hånd om barna våre når vi selv ikke har mulighet.
Da blir utvelgelsen av barnehage viktig, vi vil at barna skal trives best mulig og ha best mulig relasjon til de som jobber der.
For det er kun når barna føler seg trygge og tatt hånd om at de tar til seg læring.
Og det er når vi som foreldre vet at barna trives i barnehagen at vi kan slappe av og gjøre den beste jobben VI kan.
Det å da bli kalt “tante” er ikke et skjellsord, men noe dere selv ha påtatt dere for å fremme deres sak.
For all del; jobben dere gjør er viktig – VELDIG viktig og selvfølgelig fortjener dere en god lønn OG annerkjennelse for det dere gjør. MEN ikke rakk ned på foreldre som vil hedre dere med noe som for dem er en beærende tittel.
For jeg vil ikke ha mine barn i en barnehage hvor de ansatte selv fokuserer i større grad på hvordan de skal titulere seg selv, enn å genuint bry seg om barna.
Da bytter jeg barnehage PÅ FLEKKEN! – til en barnehage UTEN utdannelse og pedagoger, så lenge de har genuint interesse for å gjøre det beste for barna, bry seg om dem og passe på dem. Uten spørsmål og tvil.
Helt fantastisk innlegg! Er selv under utdanning til å bli “barnehagetante”! 🙂
Må si jeg ler godt at de mange hysteriske kommentarer nedover. Timesvis med latter fyllt underholdning! Takk for gyldne tårer! 😉
*førskolelærer. De er lærere, bare tenk på alt Plutten lærer i barnehagen 😉 men det er en alt for tåpelig debatt egentlig.. :p digger bloggen din!!
Jeg er utdannet barnehagelærer. Jeg bryr meg fint lite om hva slags tittel jeg har for å gjøre en god jobb.. Men tante er for meg familiært.. Jeg er tante til mine søskens barn.. Ikke de flere hundre barn og foreldre jeg har hatt iløpet av alle disse årene. På jobb heter jeg Hege.. Akkurat som vi kaller “vaskedamene” Berit og Anna. Og hva sier barna til begrepet barnehagetante.. Skjønner de hvem det er snakk om? Mener man da Hege som de er trygg og kjent på eller er den nye vikaren fra Adecco som de er redd for forsatt.. Navn er konkret og gir mer forståelse for barn hvem det er snakk om.. Akkurat som barna smiler stort når vi sier at idag kommer Anna og vasker hos oss.. Da vet barna at det blir mye latter 🙂 for hvem er “vaskedama” og hvem er barnehagetanta”?
Æsj, her mistet du all min respekt. Og jeg som likte deg så godt!
Rull inn puppen? Virkelig?
Skjønner ikke hvorfor det er alternative titler her. Barnehagelærer eller lærer i forkortelse om du vil – sier seg selv. Hvorfor kalle en spade for noe annet enn det er? En spade er en spade, en lærer er en lærer.
Og så har jo alle navn da hvis man henviser til vedkommende til et barn, det er det mest logiske å bruke. Ansatt er vanlig å bruke i alle andre yrker om man snakker om ansatte til folk ikke kjenner vedkommende (som i blogginnleggene du henviser til). Hvorfor bruke betegnelser som ikke har noe relevanse?
Vi vet jo hvor tantebegrepet kommer fra – har vi virkelig ikke kommet lenger i dag? At ei dame på 80 år kaller sykepleieren for sykesøster skjønner jeg, hun er oppvokst i en annen tid. Men dagens unge voksne…seriøst?
Og til dere som ønsker at en tante skal ta seg av barna deres, da foreslår jeg at dere lar ungene deres være hos tanta si istedenfor i barnehagen. Hun vil antageligvis innfri mer til deres forventinger og ønsker for innhold i disse hverdagstimene enn barnehagen gjør.
Bra skrevet Silje. De som ønsker at barna deres skal være hos tanter bør bruke tantene i familien.
Jenny Carlsson: TAKK!!
Blir helt flau over surmagede barnehageansatte sine kommentarer her inne – om ikke annet er det deilig å måtte dra frem flaueputa før man setter seg ned for å lese kommentarer.. Haha! Skjønner dere ikke at det er begrepet “barnehagetante” Pappahjerte omtaler?
Dette må utelukkende gå på dårlig selvbilde. Konsentrer dere om jobben og gjør som oss andre; drit litt mer i tittelen deres.
Hilsen småbarnsmor som aldri før har vært så glad for at hun ikke har fått barnehageplass
For min del må folk gjerne omtale meg som barnehagetante om de vil, men når svigerfar mente at mastergraden min i pedagogikk ikke var verdt noe, fordi jeg “bare er barnehagetante”, ja DA ble jeg forbanna!
Jeg repeter sikkert mye av det som er blitt sagt tidligere, orker ikke lese gjennom alle kommentarene.. Jeg forstår at folk reagerer på bruken av begrepet “barnehagetante”. Jeg er selv student på vei til å bli en barnehagelærer (det er det rette begrepet på en med treårig barnehagelærerutdanning!)jeg tar meg selv ofte i å bruke tante og onkel begrepet, men da retter jeg på meg selv. Dette er noe som sitter igjen fra jeg var liten, men jeg prøver å ikke bruke det av respekt for yrket og personene som har tatt utdannelsen. Når du og mange andre ytrer ingen forståelse for hvorfor det kan være et fornærmende utrykk, og videre sier at dere vil fortsette å bruke det uten hensyn så syntes jeg dere er direkte respektløse. Som noen har nevnt så er hele yrket under en stor omveltning der man iherdig prøver å få profesjonen inn i et nytt lys, og slike begreper eller kallenavn kan være skadelig for den jobben som blir gjort med dette. Visstnok er tante og onkel et koselig og varmt ord for noen man har nær, og om barna kaller meg det blir jeg bare glad, det er deres måte å utrykke hvilket forhold de har til meg som person. Men dere som er voksne har vel såpass godt språk at dere kan utrykke dette på noen annen måte? Hvis du hadde kommet ut av jungelen etter 15 år som du sier, hvem hadde du respektert mest?: barnehagtanta og onkelen eller pedagogisk leder, barenehagelæreren og barnehageassistenten? ( jeg har ikke lest det orginale blogginnlegget, og uttaler meg kun ut i fra dette litt småprovoserende svaret du har gitt)
Herregud, jeg dør! Det her var… Ja. Nei. Jeg har ikke ord, jeg. Rett og slett. Det eneste jeg klarer å si er at jeg er enig! Det her blir bare for dumt, altså.
Go go Pappahjerte! <3
Er selv født i 81 og gikk i barnehage og der hadde vi Tante Wenche og Tante Kari 🙂 Og jeg minnes dem som varme omsorgspersoner. Ikke som tittelonanister som følte seg så tråkket på.
Det som er HELT LATTERLIG er at folk i det hele tatt har fyrt seg opp over EN SETNING i et BLOGGINNLEGG! Jeg mener Jeeeeeeeeeeeeeeez… get a life! Eller rull inn puppen som du sier 😉
Fantastisk tekst, som vanlig! 🙂 Barnehagetante er da et stort kompliment! Det gir jo automatisk en følelse av nærhet, jo 🙂
♥ Lizbethosnes.com
Jeg har også Bachelor som det ropes s høyt om og sos.ped oppå der igjen. Det jeg fikk ut av denne utdanningen var at det er dæven (kraftuttrykkuttalelse)så mye mer å konse på i hverdagen enn titler.
Om vi alle skal gå med hue i rævva blir det faktisk ganske vanskelig å gjøre jobben sin på en adekvat måte. Vi gjør oss til et samfunn av overfladiske, navlebeskuende egoister, er det pedagogisk riktig?
Bokstavonkel, honey, you rock my world!
Må bare si til deg Silje: Må si at det var godt skrevet..
Vi kan jo tydeligvis ikke stole på barnehagene lenger..
ALT skal være belærende, karaktergivende og grunn for kritikk. Barna skal ikke få være barn lenger, men kryp under mikroskop, som i barnehagens regime, skal strippes for lek, trivsel og barndom. Eller? Er det ikke det dere sier?? At så fort man bli omtalt som barnehageTANTE så oppstår den “ekle” følelsen av menneskelig omsorg og følelser for barnet.
Fy skamme seg om barnet faktisk skulle få lov til å være barn i barnehagen og ikke prestere til det fulle hver dag. For det er jo DET dere syter om??
Poenget her var ORDET tante, ikke hva tantene, pedagogene eller lærerene skulle fylle dagene med?? Selv om jeg ser at den diskusjonen så ABSOLUTT fortjener en omgang eller to, men da vil jeg mye heller invitere dere hjem til meg på en kaffe og mulighet til å diskutere med meg face to face.. Eller blir det for “tantete” for dere, kanskje??
Det handler ikke i all hovedsak om å rope ut hvor godt utdannet man er, det handler mer om hva et begrep kan gjøre med noen helt ubevisst! Det blir en samfunnsoppfatning, der man kanskje ikke blir så godt anerkjent for jobben man gjør. Det er også et spørsmål rundt hvorfor man er så dårlig lønnet i dette yrket, hvis dere leser litt om barnehagens historie kan dere se at dette henger igjen fra gammelt av da yrket ikke ble sett på som “en skikkelig jobb”. Når dette fortsatt henger igjen i dagens samfunn så kan dette vitne om at det fortsatt er et mindreverdig syn på de som jobber i barnehagen. Jeg forstår at vi alle har våre egne oppfatninger rundt hva en som jobber i barnehagen er for noe, men når du da får svar fra flere som jobber innen dette yrket, som helt klart ytrer sin oppfatning rundt profesjonen sin, burde du kanskje ta dette til deg og i det minste vise dem respekt for deres syn. Det er greit å ha sterke meninger, men vær åpen for å se saken fra andres perspektiv også.
Veldig bra skrevet! Jeg er helt enig med deg om at hele debatten rundt dette er absurd. Jeg har ikke noe spesielt forhold til hverken den ene eller den andre “tittelen”, så hva jeg ville brukt som fellesbetegnelse er usikkert. Det er vel svært få som er i tvil om hvilken utdannelse de fleste som jobber i barnehage har, så å bruke det som argument virker litt vagt. At de føler de ikke får nok kredit for sin utdannelse er noe annet. Men ærlig talt..folk overlater barna sine, det kjæreste de har, til dere i mange timer..det sier vel sitt?? Ingen overlater vel barna sine til fremmede uten å vite hva som krevet, hva som skjer eller uten å vite utdannelsen som kreves for å jobbe der?
Det finnes mange andre utakknemlig jobber der ute. Sekretær f.eks, mange har utdannelse men de får ikke noen annen tittel..og ordet “sekretær” blir vel brukt negativt langt flere ganger enn ordet “tante”?
Jeg som sagt har ingen spesiell forhold til hverken den ene eller det andre benevnelsen. Selvfølgelig vil jeg bruke navn, drt gjør jeg jo til alle. Jeg sier f.eks ikke “Herr lege” heller. Jeg bruker navn til alle jeg snakker med (så fremt jeg vet det;) ).
Men om betegnelsen “tante/onkel” er så nedlatende fordi dere ikke er barnas tanter eller onkler..skal man heller kalle en spade for en spade og bruke fellesbetegnelsen “barnepasserne”. Jeg for min del synes det virker mer nedlatende, men det er vel kanskje mer korrekt; alle passer barna, utdannelse eller ei.
Poenget mitt er vel egentlig bare: alle (i alle fall de fleste) vet utdannelsen bak og ansvaret som ligger i jobben.. så om folk som gir dere æren av å ha ansvaret for dems barn kaller dere tanter eller ei burde ikke være fokuset (spesielt når dette ikke er et frekt eller nedlatende ord). Ingen ville gitt dere det ansvaret om de trodde dere fjasa rundt å ikke visste hva dere dreiv med.
Men om man kun fokuserer og ser på det hele som en jobb og en utdannelse, så har man kanskje mistet fokuset. Og jeg blir lettere skeptisk til å sende egne barn i barnehagen.
Det er en tillitserklæring å få passe andres barn. Og det sier alt. Ikke glem det!
Gurimalla.. Her tar man på vei. I mitt yrke blir jeg oftest kalt “døh!” “Hei!! Heiii!? Heiiii???!” Eller bare “du damen!” Så jeg hadde tatt tante any day! Det sagt så får jeg ikke klikkebyge av den grunn. Tenker heller at enkelte ikke har lært av sine voksenpersoner hvordan man snakker til folk. Det handler vel om oppdragelse..
Uten sammenligning forøvrig…
Til dere som er så opptatt av titler, hva kaller dere en stuepike? Deres rettmessige tittel Rombetjent? Tviler. Feie for egen dør da…
Det er irriterende å se hvor mange som kommenterer på et slikt blogginnlegg før de har lest alt sammen.
Bruken av “barnehagetante” i forrige innlegg var jo ikke for å provosere alle barnehagetantene der ute.. Når det gjelder dette innlegget her, er det jo skrevet for å provosere og skapte debatt, noe som er sunt (synes jeg). Men dessverre er det ikke rom for slike debatter i Norge. Alle tar ting de leser dønn personlig, og nekter plent å prøve å forstå argumentene til andre, fordi de er så fast bestemt på å vinne frem med sine egne poeng.
Jeg skjønner begge sider av saken (vil jeg påstå), men det finnes andre ting å hisse seg opp over enn å bli kalt “tante” noen ganger om dagen.
Jeg synes det var så bra skrevet fra sykepleieren i kommentarfeltet her, at hun ikke ble sur dersom noen kalte henne “søster”, selv om denne betegnelsen er noe gammeldags. Det vil alltid være noen som sier “barnehagetante”, “Onkel politi”, “søster”, “vaskedame/kjerring” etc.
Jeg sier bare: Lev med det! Livet er for kort til å hisse seg opp for selv de minste ting.
Barnehagetante må jo være en hederstittel etter å ha tatt 3 års utdannelse innen lek og moro….
Jeg jobber i barnehage selv og må si meg enig med “tantene”, jeg syns det er veldig nedsettende! Men så er jeg mann da 😛
Ta dere en bolle eller to, nyt sola med ungene og om noen kaller dere tante eller onkel så gjør det verken dagen verre eller jobben vi gjør mindre viktig!? Er det titler man jager etter er man i feil bransje…. Ha en fin fredag folkens! 🙂
Hehe, utrolig bra skrevet pappahjerte, og spesielt Jenny carlsson ovenfor her, kunne ikke sagt det bedre selv!
Så klart kaller jeg barnehagetantene ved navn, men som en fellesbetegnelse er barnehagetante er fin betegnelse.
Jeg vil påstå at det viktigaste i en barnehage er at barna blir tatt vare på og føler seg trygge og passet på når foreldre må jobbe ikke hvor pedagogisk riktig barnehagen er eller hvor mye barna skal lære.
Min mamma jobber i barnehage og har absolutt ingenting i mot å bli kalt barnehagetante. Hva hun imidlertidig har noe i mot er alle de nye og viktige titlene som blir lagt til dette yrket.
Og til alle dere som mener tanter er fy fy å si, hva mener dere pappahjertet skulle skrive i den setningen om at “…tantene får hetetokter” ? Førskolelærere med utdanning? Jeg ser ikke noe problem her i hva han skrev og tanter er ikke et negativt ord 🙂
Så High five til pappahjerte og alle barnehagetantene der ute, som uten tvil gjør en veldig viktig jobb!:)
Hei! Jeg elsker bloggen din!
Men jeg må si at jeg personlig vil ikke bli kalt barnehagetante! Grunnen til det er vel assosiasjoner til noe som er fullstendig, hvis jeg kan bruke ordet, usexy(?) Ville du virkelig kalt en ung jentepedagog i 20-30 årsalderen for tante? For meg tenker jeg da på eldre damer, som har pakket seg inn i joggebukser, skjuler magen med alt for stor genser, med store 80-talls briller og stort krøllete hår og som spiser kaker hele tiden..
kanskje jeg assosierer barnehagetanter med de damene som jobbet i min barnehage?
Vi kalte de ansatte for tante, helt til en vakker vårdag i ca. 1989 da jeg var 4 år, de ansatte samlet oss barna sammen og sa med streng stemme at heretter skulle vi ikke kalle de for tanter. De gikk rundt og spurte oss: “Er jeg søsteren til din mamma?” “Nei, så hvorfor kaller du meg for tante da?” De var ganske irriterte(dårlig pedagogikk). Vi ble skremt vekk fra tante og gikk videre inn i 90-tallet med nye ord.
Så hvis ikke de ansatte i deres barnehage er slik jeg beskrev(eldre, joggebukse, stor mage, stor genser, store briller, stort hår og spiser kake) ville jeg personlig ikke kalt de for tante:)
Ha en vakker dag videre i sola!
Hilsen Anette
Jeg er selv pedagog og synes ikke noe særlig om å bli kalt barnehagetante. Jeg synes barnehagetante er et veldig gammeldags uttrykk og synes rett og slett det er noe nedverdigende. Jeg har en bachelorgrad på tre år og er lærer for barna, ikke tante. Dette har vi diskutert mye da jeg gikk på skole også, vi er pedagoger, ikke tanter.
Til Siri. Du bør , som mange har nevnt før, finne deg et annet yrke. Noe mekanisk kanskje..
Veldig glad for at du ikke har noe med mine barn å gjøre.
Flott skrevet. Har ikke hatt et bevist forhold til ordet tidligere. Om folk ber meg kalle dem ditt eller datt så gjør jeg gjerne det. Fra nå av er alle barnehageansatte tanter, til de ber om noe annet, men de som KREVER noe annet, de er tanter.
med full respekt og takknemlighet for den flotte jobben dere gjør…
Men kjære vene!! Det blir mer og mer tydelig at det er deres egne assosiasjoner til ordet tante som fyrer opp under heftige innlegg..
Og så må jeg flire litt.. En sexy barnehage arbeider?
Man kan være sexy tante også, men det er vel ikke det som er i fokus? 😉 Hvis det er en sexy tittel du er ute etter, tror jeg at du har valgt feil yrke, hvis det er ditt fokus.. 😉
Helt enig Jenny Carlsson!!
Jenny: Neida, jeg er ikke ute etter å være sexy i barnehagen, det er absolutt ikke mitt fokus:) det er bare at ordet “tante” for meg i den sammenhengen er noe helt usexy. Men dette er altså mine assosiasjoner fra barndommen, i hvert fall fram til den vårdagen i 1989.
Når det er sagt så passer jeg på å ikke kle meg slik som jeg assosierer en “tante” går kledd, du finner meg aldri i joggebukse i barnehagen f.eks, men det går også litt på at jeg har sett mange forfalle skikkelig etter å ha jobbet i barnehage i flere år.
Haha😂 fantastiske titler du har kommet opp med! Knallbra innlegg!👍
hei.. må innrømme at jeg ikke orker å lese hele bloggen din for det var litt masse, men jeg som utdannet førskolelærer tar meg ikke nær av at noen kaller meg barnehagetante i barnehagen. Å se på noen som en tante er jo som en i familien.. å vi er jo der for barna og man blir glad i dem. Kan ikke tenke meg noen i nord blir fornermet av det.. må være sør ilandet… eller tar jeg helt feil no. Men nordlenningene liker jo det rett fra levra 😀
Det er nedverdigende å bli kalt barnehagetante, dette er noe som de aller fleste som jobber i barnehage er enige om. Parkeringsvakt: Har du tatt en bachelor på et universitet for å kunne jobbe med det du gjør?
Mine kommentarer er er satt på spissen, som blogginnlegget selv. Jeg har stor omsorg for alle barna jeg jobber med. Men, tante er jeg kun for egne tantebarn og den relasjonen og de følelsene jeg legger i det begrepet har jeg ikke på jobb. Punktum. Det betyr ikke at jeg ikke liker eller passer til å jobbe med barn. Flott å lese at mange som jobber med barn er glade i barna i barnehagen, men hva ligger i det da? Hvordan definerer man glad i? Jeg er glad i barn, men likevel ikke i hvert enkelt. Og jeg vet at mange føler som meg, men det handler om at dette er en jobb og jeg beklager til de som føler seg støtt av det.
“Peter, skal du komme til pedagogisk leder?”:|
“Peter, skal du komme til førskolelærer?”:|
“Peter, komme til tante nå”:)
Har jeg rett, eller har jeg rett?
Peter skal du komme til Siri – rett😀
Husker da jeg selv begynte å jobbe i barnehage og oppdaget at ordet tante var vel utgått. Det var faktisk ganske leit. Jeg synes det ligger mye kjærlighet i den tittelen og for meg ville det vært alt annet enn nedverdigende å bli kalt tante av de små. Det overrasker meg faktisk hvor fisefine mange av disse pedagogene er. Unnskyld meg, men om det er tittel uten sjel folk er ute etter synes jeg faktisk de burde lete andre steder. Barnehagetanter skal være varme og kjærlige mennesker med hjerte for barna, slik som ekte tanter er! Ikke oppsnasige, sure og høye på sin egen utdannelse. På tide å hoppe av hesteryggen og plante beina på bakken folkens.
Pedagog: Det har ingenting med grader å gjøre.
Man MÅ faktisk ikke ha en bachelor grad for å jobbe med barn, og det betyr ABSOLUTT ikke at de uten slik utdannelse er mindre skikket eller er det grann dårligere av den grunn. Det handler om hva du kan vise til intellektuelt og logisk sett, ikke hva papiret sier at du kan.
Det var noen som sa en gang at hvis du måtte ha et papir for å bevise at man er frisk, da er det noe som skurrer.
Samme mener jeg med at de som må ha et papir for å vise at de er smart.. Vel..
Må bare legge til at en utdannelse er, i de fleste tilfeller, imponerende og i stor grad nødvendig.
Men når det blir brukt som VÅPEN mot de som ikke har dette flotte, forgylte papiret – blir det bare kvalmende.
Dessuten har de FLESTE barnehage ansatte som har kommentert her, sagt at de faktisk synes at “tante” er et koselig ord..
Samfunnet er avhengig av de med og de uten utdannelse.
Skulle allesammen flokke seg på universitetene og skaffe seg mastergrader, ville ikke halvparten være ute i jobb før de er 25-30 ish, kommer an på hvor lang tid det tar hver enkelt å fullføre – da vil vi også få et samfunn hvor man må skaffe seg bachelor/master for å trykke på kassa på KIWI..
Poenget mitt er at du må ikke tro at du er NOE bedre enn de som ikke har en grad. De KAN faktisk både være smartere og mere intellektuell enn deg.
Det er også de samme menneskene som har gått ut i jobb og godtatt en mindre betalt jobb enn deg, mens du har brukt dine år på universitet. Vis LITT respekt.
Til Siri: Skjønner dine standpunkter bedre nå, for det er et HELT annet enn bildet du tegnet for oss tidligere.
Snakker bare for meg selv nå, men skjønner deg bedre nå, iallefall. 🙂
Dette handler om yrkesstolthet. Vi er en arbeidsgruppe som på ingen måte for den anerkjennelsen vi fortjener. Det å bli kalt tante og onkel forsterker dette. I skoleverdenen; kaller man kontaktlæreren til barna våres på skolen for tante eller onkel?
Barna kaller de voksne for navn på bhg. Er det ikke en fordel hvite navnet til de som jobber der du leverer din største skatt? Jeg som mamma for høre fra mit barn hvem hun snakker om. Tante kan være flere der. De har sin egen familie som kaller de for mor eller tante.
Anette: så du synes at “tante” er den assosiasjonen du har der. Men vil det ikke være bedre å lære de kommende generasjonene at det kan være noe bra i steden for å angripe de som bruker det fordi de har gode assosiasjoner med det. For å formulere meg andre veien: hvorfor vil du lære barna de “dårlige” assosiasjonene dine og fortsette å skape forskjeller?
For meg er tante en god tittel, og barnehagetante (eller onkel) er derfor automatisk en bra tittel.
Silje: Jeg vil vel tro at barnehage tantene og onklene i barnehagen til min datter heller vil kalles det enn å bli kalt “han der” eller “hun der”. Er lett å si at man skal lære navnene, eller bruke tittelen, men det er ikke lett for alle. Jeg kan ikke navn, og det tok meg nesten ett år å få navnet til min svoger på plass. Rundt året å lære mine kollegaer sitt navn. Så hvor langt tid tar det for noen jeg kun ser en gang i blandt?
Tittel… Kan jeg forvente at folk bruker riktig tittel på meg? Sivil ingeniør. Rådgiver Nettverk og Sikkerhet. Service-elektroniker.. Eller kanskje jeg tåler at folk sier “han der nettverksmannen”.
Kollegaer bruker navn, men de færreste bruker riktig tittel.
I hvilke yrkesgrupper er det viktig med tittel? Tror det er på tide å innse at det ikke er viktig i det heletatt, og dersom dere er så opptatt av tittelen så bør dere kanskje vite at ikke så mange egentlig vet hva forskjellen på en ped.leder, ass.ped.leder, pedagoger osv egentlig innebærer og for oss blir det bare de forskjellige lønnstrinnene i en bhg. Hvilken utdanning dere har er irrelevant så lenge dere er flinke med barna for vår del. 😉
Torbjørn: Helt enig! 🙂
Jeg har selv jobbet i barnehage, og har aldri blitt fornærmet om en av foreldrene kalte meg for en barnehagetante. De fleste foreldrene kunne navnet mitt uansett da, men likevel. Jeg ser ikke problemet her, men jeg er ikke særlig nærtagende av meg heller, så det er vel gjerne derfor. Ungene bruker nå som regel navnene på de ansatte uansett, så dette her ligger jo kun på de voksne. Jeg skjønner ikke hvorfor så mange hisser seg sånn opp over dette.
Ser frem til neste innlegg. Du skriver så morsomt. 🙂
Torbjørn: Hvor i alle dager står det at jeg angriper noen? At jeg forbinder tante med noe usexy er vel ikke å angripe eller som du sier: skape forskjeller? Jeg har aldri lært noen barn mine “dårlige” assosiasjoner til ordet barnehagetante. Ingen har noen gang kalt meg det. Jeg trudde nemlig ingen under femti-seksti år brukte det begrepet lenger, derfor ble jeg litt overrasket i hovedinnlegget, siden pappahjertet er på min alder.
Hvis du misforstod det jeg skrev tidligere så var det de ansatte i min barnehage da jeg var barn som “angrep” oss fordi vi kalte de for tante, denne vårdagen i 1989. Noe som var helt feil av de, i hvert fall måten de gjorde det på.
Jeg har også kommentert i humor, ikke i alvor som du sikkert skjønner hvis du igjen leser: kakespisende-store briller-stort hår…osv.
Dette fordi jeg selv pleier å le så tårene triller av denne bloggen.
Og husk å smil! 😉
Jeg ser virkelig ikke problemet med å si barnehagetante. Det er da ikke et ord man bruker til hver enkelt person, og jeg tror de aller aller fleste foreldre i dag både vet navnene på barnehagetantene og bruker dem aktivt både når man snakker til dem og til barnet.
Sønnen min på 3,5 år bruker fornavnene til barnehagetantene. Det gjør vi også når vi snakker om dem eller vil ha oppmerksomheten deres, men når det er snakk om de ansatte i barnehagen med venner eller familie bruker jeg fellesbegrepet banehagetantene for å gjøre det lettere. Jeg vet da vel ikke hvem av dem som er pedagog, spesialpedagog, assistent, midlertidig ansatt osv… Jeg vet hvem som er sjef, og hvem som har hovedansvaret for sønnen min. Jeg vet også navnene på alle de andre. Men som sagt er det ingenting feil med å bruke fellesbetegnelsen barnehagetante når man snakker om dem som en gruppe. Makan til styr over et lite ord som har blitt brukt og verdsatt i generasjoner!
Jeg har selv fått kjeft av både venner og kjente for bruken av ordet, særlig av de som jobber i barnehage, og de insisterer på å bli kalt pedagoger. Men det er jo ikke alle i barnehage som er utdannet pedagoger, og man bærer jo ikke akkurat pedagogutdannelsen som et skilt rundt halsen! Derfor er det lettere og koseligere å si barnehagetante. 🙂
Konklusjon: Barnehagetante som fellesbetegnelse er det ikke noe feil med. 😉
Barnehage tante/onkel er fint for barna og koselig og bli betegnet som “tante/onkel” kan ikke fatte hvorfor folk er så fine på mang3 områder i dag! Få beina ned på jorda der de burde være og smil og vær glad! Det er for barna det blir brukt! Ikke oss voksne! Du skriver så bra!! ikke unnskyld deg! Man må nesten bare unnskylde alle dem som tok av…
Når ble dere barnehagetanter så karrierekåte,? Barnehagelærer? Nei, herregud….. Vi vet jo at de fleste av dere har tre års utdannelse så slu å mase. Hør nå her, hver dag overlater trusen på usenvis av foreldre det kjæreste de eier og har i deres varetekt. Vi forventer trygge og omsorgsfulle omgivelser, håper på lek, glede og sang, og ser frem mot sosialisering og relasjoner til folk utenfor familien. Vi vil ikke ha kalde, kliniske pedagoger, dammer og menn med bachelor inbarns utvikling, ikke snørrtørking og trøst når et barn slår seg. Barnehagelærere?!!
Jeg er assistent i en privat barnehage. Jeg ser at det er pedagogene og fagarbeiderne som får piggene ut når de hører ordet barnehagetante. Morsomt, synes jeg! Jeg har en helt annen utdannelse enn det jeg jobber med nå – på linje med pedagogene, men det gjør meg likevel ingen ting å bli kalt barnehagetante. Himmel, så hårsåre!
Sjokkert over Siri!! Jeg er glad i hvert enkelt barn på min avdeling, og mange som går på de andre avdelingene i barnehagen jeg jobber i! Vi er nesten mer sammen med ungene enn foreldrene er. Særlig de som har skilte foreldre. Og mange av ungene kommer kvart på 7 og hentes ikke før nærmere fem! Hvordan hadde dagene vært for disse små menneskene uten kjærlighet?? Ja, det er en jobb, men for meg – en jobb jeg gleder meg til å gå på, nettopp fordi det er så mye kjærlighet! Tenk å bli møtt med gode, ekte klemmer hver dag 😀 Håper Siri vurderer en annen karriære…
Eg rullar faen ikkje inn puppen, å eg er IKKJE tante !! Dette er for gamaldags, rett og slett !! Har du pappa, like god kunnskap om born som det eg har ?? Syns du pappa at det er tatntet å jobbe med framtida ??? Di framtid ?? Syn du det er koselig om eg kallar ditt born for “tanteungen” ??? Eg oppfattar ordet litt diskriminerande, som om min jobb ( med di framtid) er tantete….. neimenn om den er, det er fullt alvor !!
Ser at noen skriver at det er profesjonell omsorg det er snakk om, at man da ikke vil ses på som tante da man ikke er i slekt med barnet. Jeg er mamma til en toåring som går i barnehagen, og han er oppriktig glad i de som jobber på hans avdeling. Omsorgen er nok profesjonell fra barnehagelærernes side, men barna ser jo ikke sånn på det! Det å bli kalt for “tante” er jo ikke nedverdigende, da det er et kjærlig navn brukt av de som er for små til å forstå yrkestitler. Personlig syns jeg kanskje at begrepet er litt utdatert, akkurat som å si “søster” til sykepleieren etc. Det vanligste er vel å bare bruke navn 🙂
Stå på Peter, du har fått en fast leser!
Jeg ser ikke hvorfor de mener at vi skal slutte å bruke barnehageTANTE, og begynne å bruke barnehagePEDAGOG. Jeg har alltid kalt alle som jobbet i barnehagen barnehagetante eller barnehageonkel så lenge jeg kan huske, både selv, sammen med mine mindre søsken og med mine venninners barn, og ingen har sagt noe på det, noen gang.
Jeg skjønner heller ikke at man tar seg nær av det. Vi har jo tross alt jordMOR, sykeSØSTER og helseSØSTER, jeg har aldri hørt at noen av dem har klaget på å bli kalt det.
Jeg synes du er helt GENIAL Peter, jeg ler så tårene spretter, og til dere som synes det er dumt, teit og feil å bli kalt barnehageTANTE, se heller på det som at barnet føler seg trygg med deg og stoler på deg. Jeg ser ikke for meg at du gikk 3-5 år på høyskole bare for å få barn til å føle seg usikker rundt deg. Tenk på det neste gang du “kjefter” på et lite barn for å uheldigvis har kalt deg “tante”, ta det som et kompliment.
Enig i at tante er et uskyldig begrep, med positive assosiasjoner for min egen del, men kan like gjerne bruke de ansattes fornavn. Gode fellesbenevnelser på tvers av ped.ledere, assistenter og barnehagelærere er verre.
I tillegg vil jeg kommentere en av de andre kommentarene her inne: Skam deg, Siri! Ikke kjærlighet mellom barna og de ansatte i barnehagen?! Godt mulig at du føler det slik, men da mener jeg du har valgt feil yrke. De ungene som du skal ha pedagogisk ansvar for og skal hjelpe til å lære, de er faktisk glade i deg. Du er en av de viktigste personene i livet deres – uavhengig av om de kaller deg tante, Siri eller ped.leder. Håper ungene mine aldri blir overlatt til en pedagog som deg og er takknemlig for at de ansatte i vår barnehage gir uttrykk for at de er glad i ungene våre. Vet helt sikkert at ungene er glade i dem!
Men herregud da! Jeg er utdannet barnehagelærer selv, men da jeg leste ordet: tante på bloggen her i går tenkte jeg ikke noe over det. Jeg er sjokkert over at det går an å klikke i vinkel over et kompliment av dette slaget.. Jeg er stolt “tante” til min kusines barn, men om jeg kan få kalle meg tante ovefor de 15 små jeg møter i barnehagen hver dag er det ingenting som gjør meg mer lykkelig! 🙂 Jeg gleder meg til å dra på jobb om morgenen, og jeg har tatt meg selv i å savne barna i helgene. Takk Gud for at mandag kommer fort! Jeg håper ikke foreldre som leser disse kvasse kommentarene tror at alle barnehageTANTER oppfører seg på samme måte. Norske mennesker må slutte å ta alt så høytidelig – løsne litt på smilebåndene! Ett tips er å starte med å leke med barna sine i stedefor å lese blogg og skrive sure kommentarer 🙂
He he he
Fantastisk skrevet.
Andre som har latt merke til det samme som meg…?
– At flere av kommentarene til de som jobber i barnehage og er gretne for å bli kalt “tante” – fordi de har utdannelsen “barnehagelærer” – har div skrivefeil…. Noe å tenke på det!
😉
Jeg skjønner godt at noen blir fornærmet av å bli kalt barnehagetante av foreldrene fordi de har en lengre utdanning som f.eks. Ped leder eller barnehagelærer. Men hvordan skal vi som foreldre vite om du som møter oss i døra om morgenen er Ped. leder, barnehagelærer, barnehageassistent eller ufaglært vikar.
Jeg pleier i allefall alltid å bruke navnene til de jeg snakker med eller om til mine barn, men hvis jeg skal snakke om alle de voksne i avdelingen blir det enklere for meg å bruke tittelen barnehagetanter. Det er jo tross alt 4 forskjellige stillinger/utdannelser på de forskjellige ansatte bare på den avdelingen datteren min går på. Men da blir det også en felles betegnelse for alle de forskjellige utdannelsene (inkludert de 2 studentene som også jobber der).
Barna ser jo heller ikke forskjell på at den ene er en Ped. leder mens den andre er en ufaglært assistent. Og høres det virkelig bedre ut å ha tittelen ufaglært assistent enn barnehagetante/onkel?
Barnehagetante, sykesøster, helsesøster (HALLO? Er ikke den like “ille” for dere hårsåre bhgtanter?)
Enig med barnehagemor! Hvem er det som vet utdanningen til de fleste i barnehagen? Det blir jo som å presentere seg for barna: “Hei, jeg er pedagogisk barnehagelærer med fordypning i friluftsliv og master i pedagogikk med litt psykologi på si” 😛
Jeg likær deg! 🙂 gøyal fyr med gøyale utsagn 🙂
Folk har blitt for seriøse, henger seg opp i detaljer og skjønner ikke poenget ;-P Lærte man ikke dette i norsk på barneskolen da? Hva poenget med teksten egentlig er? 😀 hurra for å skrive gøyalt og det man tenker. Hurra for å snakke fra levra ! Ferdigsnakka! Takk for meg- med puppa rulla opp 🙂
Det handler om yrkesstolthet. Jeg er selv førskolelærer og setter pris på alle varme ord som barna og foreldre sier til meg. Grunnen til at man reagerer på ordet barnehagetante er fordi det i samfunnet ikke betyr noe. Vi tar utdanning på Universitet for å ha kompetanse og omsorg nok til å ta godt vare på ditt barn. Dette gjør vi for lønn som ikke er i nærheten av det vi fortjener, og det er nettopp her tittelen kommer inn. Så lenge samfunnet ser på oss som tanter med kaffekopper som ser på at barna leker, så kommer vi ingen vei. Tantetittelen gir oss ikke den lønna og statusen som vi fortjener. Dette er selvfølgelig noe vi vet når vi trer inn i yrket, men hadde likevel ikke skadet at voksne i samfunnet faktisk hadde lagt merke til hvor mye jobb vi gjør. Men igjen, barna er selvfølgelig det viktigste. Når det gjelder sykepleier/jordmor titler, så går dette mer på likestillingsdebatten enn det går på titler som snakker ned et yrke som krever mye.
Gadd ikkje lese alle heiaropene til ditt selvforsvar. Ja, eg jobber i barnehage og ja, eg er tante. Men, ikkje for de barna eg jobber med. Barna kaller meg med mitt fornavn og det bør også voksne gjøre! Er det så viktig for deg at det heter onkel politi og søster og tante?
ganske vittig (les trist) å se hvor selvhøytidelige man har klart å bli her på det velsmurte oljebjerget …. kunne skjønt at noen ville følt seg ørlitegrann stigmatisert eller til og med “dissa” av å bli kalt vaskekjærring, når man utmerket godt vet at det heter parkettkosmetolog. Folk ass ! ! BTW: mener å huske at jeg i en periode i barndommen hadde dagmamma… har jeg egentlig hatt dagsurrogatmor? eller kanskje stedfortredende opphavsperson? … blei litt satt ut jeg nå altså 😀
hahahahh
utrolig morsom tekst og flott blogg!
Når jeg gikk i barnepark for snart 20 år siden så kalte jeg de som jobbet der for tante etterfulgt av navnet. Ordet tante i barnehagesammenheng minner meg mer om barnepark enn barnehage. Og disse to er helt forskjellige, barnepark er 4 timer utetid på dagtid uten pedagogisk innhold, mens barnehagen er fra 7-17 med pedagogisk innhold.
Nå går jeg barnehagelæreutdanningen, og jeg må ærlig si at jeg tar ikke denne utdanningen i tre år for å bli kalt for tante. Tante er jeg på privaten og det vil jeg fortsette med å bare være på private, ikke i jobbsammenheng. Det vil for meg være nedlatende å bli kalt for dette. Det er en veldig god stund siden tante ble mindre og mindre brukt, så la oss heller lære barna våres navnet til de som jobber i barnehage, enten de er assistenter eller pedagogisk leder.
Jenny Carlsson: Amen til deg!
Og kjære alle barnehagelærere: dere passer det
aller kjæreste vi har, det er klart vi ønsker å tro at
dere bryr dere om barna våre! Mye heller ei tante enn en
lærer/ped.leder/assistent osv. Og minst ønsket er vel
en institusjonsarbeider som der tydeligvis er altfor mange av….
Det er de voksne som bruker ordet tante, barna bruker navnet til personen. Noe som er veldig hyggelig og personlig. Blir litt forvirra av ordet tante, da jeg ikke har blitt det enda heller. Vet om noen som er biologiske tanter og ikke helt føler seg vel med å bli sagt tante til av (voksne) barn de ikke er tanter for. Det er jo feil-læring til og med.
Det kreves 3 års høyskoleutdanning for å bli barnehagelærer. Tanter og onkler kan hvem som helst bli.
Jeg mener at hvis vi som jobber i barnehage skal få noe som helst respekt for det ytket vi har valgt, må vi få lov til å heve oss over tante-stemplet.
Da blir vel ikke du fornærmet hvis jeg kaller deg idiot heller da?
IDIOT!
Sigrun hva er problemet? Tragisk at folk må bli ufine. Må jo tåle at folk har forskjellige synspunktet. Sier mest om deg!
Eller deg Nina…
Må jo tåle at folk har forskjellige synspunkter
He He gidder ikke senke meg ned på ditt nivå. Ha en fin dag👍
Jeg repeterer sikkert mye av det som er blitt sagt tidligere, orker ikke lese gjennom alle kommentarene.. Jeg forstår at folk reagerer på bruken av begrepet “barnehagetante”. Jeg er selv student på vei til å bli en barnehagelærer (det er det rette begrepet på en med treårig barnehagelærerutdanning!)jeg tar meg selv ofte i å bruke tante og onkel begrepet, men da retter jeg på meg selv. Dette er noe som sitter igjen fra jeg var liten, men jeg prøver å ikke bruke det av respekt for yrket og personene som har tatt utdannelsen. Når du og mange andre ytrer ingen eller liten forståelse for hvorfor det kan være et fornærmende uttrykk, og videre sier at dere vil fortsette å bruke det uten hensyn så syntes jeg dere er direkte respektløse. Som noen har nevnt så er hele yrket under en stor omveltning der man iherdig prøver å få profesjonen inn i et nytt lys, og slike begreper eller kallenavn kan være skadelig for den jobben som blir gjort med dette. Visstnok er tante og onkel et koselig og varmt ord for noen man har nær, og om barna kaller meg det blir jeg bare glad, det er deres måte å uttrykke hvilket forhold de har til meg som person. Men dere som er voksne har vel såpass godt språk at dere kan uttrykke dette på noen annen måte? Hvis du hadde kommet ut av jungelen etter 15 år som du sier, hvem hadde du respektert mest?: barnehagtanta og onkelen eller pedagogisk leder, barenehagelæreren og barnehageassistenten? ( jeg har ikke lest det originale blogginnlegget, og uttaler meg kun ut i fra dette litt små provoserende svaret du har gitt)
Det handler ikke i all hovedsak om å rope ut hvor godt utdannet man er, det handler mer om hva et begrep kan gjøre med noen helt ubevisst! Det blir en samfunnsoppfatning, der man kanskje ikke blir så godt anerkjent for jobben man gjør. Det er også et spørsmål rundt hvorfor man er så dårlig lønnet i dette yrket, hvis dere leser litt om barnehagens historie kan dere se at dette henger igjen fra gammelt av da yrket ikke ble sett på som “en skikkelig jobb”. Når dette fortsatt henger igjen i dagens samfunn så kan dette vitne om at det fortsatt er et mindreverdig syn på de som jobber i barnehagen. Jeg forstår at vi alle har våre egne oppfatninger rundt hva en som jobber i barnehagen er for noe, men når du da får svar fra flere som jobber innen dette yrket, som helt klart ytrer sin oppfatning rundt profesjonen sin, burde du kanskje ta dette til deg og i det minste vise dem respekt for deres syn. Det er greit å ha sterke meninger, men vær åpen for å se saken fra andres perspektiv også.
Til mange av dere foreldrene som sier at det er så tungvint å bruke titler så er det ikke det vi ber om heller, men hva med å bruke “de ansatte i barnehagen”, “personalet”, “Assistentene og pedagogene”? det er vel ikke så tungvint å si? Det blir bare å kverulere når dere tviholder på at dere “skal kalle alle tanter” til dere blir bedt om noe annet direkte.
Det var også en smålig kommentar her rundt det at de utdannede som skrev her ofte hadde skrivefeil, når det er alt du klarer å komme med så kan du bare la være. Jeg vil også tørre å påstå at du ikke hadde den beste formuleringen i ditt innlegg heller.
Som du og de fleste andre vet, er barnehageyrket dominert av kvinner, og således et såkalt kvinneyrke. Ja, man kan fortsatt si det i disse dager, for slik er det altså. Jeg har selv jobbet i tre barnehager, og tilsammen her var det ansatt tre menn. Problemet med å kalle, eller snakke om, et hvilket-som-helst yrke som noe der hovedsakelig menn/kvinner jobber, er at dette faktisk påvirker våre tanker og holdninger til dette yrket. Høres kanskje rart ut, men det er altså forsket på. Hvilket betyr at det å kalle barnehageansatte tanter (selvom jeg så klart vet at snakker man om en bestemt mann, sier man onkel. Men samlebetegnelsen på barnehageansatte som mange brukte (!), er tante), faktisk er med på å gjøre dette til et mindre attraktivt yrke for menn. SKulle henvist deg til artikkel, for du ønsker kanskje å lese dette selv, men har lest det i ei lærebok (sosialpsykologi). Jeg skulle i allefall ønske det var flere menn i barnehager, og kommer ikke selv til å bidra til stereotypien at dette er et kvinneyrke ved å konsekvent fellesbetegne ansatte der som tanter, eller damer etc for den saks skyld.
Ellers har ikke jeg lagt merke til at barn blir mer eller mindre glade i noen, eller føler seg mer eller mindre trygge, fordi de kaller en ansatt med navn i stedet for tante;) Navn er som du sier bare en betegnelse, forholdet bak er det viktige. Men hvis det bare er en betegnelse, hvorfor ikke respektere de menneskene som ønsker å bli kalt noe annet tante? Selvom det for deg er et hyggelig ord, er det jo åpenbart ikke det for dem. Og du kan vel ikke si at de tar feil når de føler dette, like lite som du kan bli informert om at dine egne følelser er feil?
Ellers avslutter jeg med å si at jeg liker bloggen din godt, selvom jeg ikke henger helt med på dette temaet:p
Jeg ler!! Du skriver så bra! Jeg jobber selv i barnehage som assistent og bryr meg ikke om hva folk kaller meg. Jeg er der for ungene og passer på at de har det bra. Jeg skjønner jo at folk som har utdanningen ikke kaller se selv for en barnehagetante, men det er jo ikke noe å hisse seg opp for om man blir kalt for det.
LER høyt her eg sitter… Jammen er du en bokstav onkel av store dimensjoner…. Fantastisk!!! Sku så gjerne hatt flere av deg som er i stand til å sette sammen så mange enkle ord til noe så utrolig bra!!! La diskusjonen om det er rett eller galt å kalle de tante, eller CEO, være en diskusjon….. For ungene i dag så er de nok tanter uansett, og ikkje minst for oss som vokste opp med disse kjære tantene!! Rull puppene inn og ut, og mere til!!!! Takk for et meget underholdene og ikkje minst givende innlegg rundt debatten om “barnehagetantene” våre!!!! 😀
Uttalte meg kanskje litt krasst her, så trekker tilbake begge kommentarer 🙂
Melder meg herved ut!
Jeg er barnehagelærer, og får ikke trusa i krøll av å bli kalt tante på jobb, men humrer litt for meg selv over at foreldre som kunne vært ungene mine, er så gammeldagse at de bruker ordet barnehagetante. Virkelig? Min eldste sønn er 26 år, og har gått i barnehage, men ikke engang da kalte vi de ansatte for tanter.
Bruk fornavnet vårt, det har alle ungene jeg har hatt i barnehagen gjennom snart 30 år gjort. Kjekt hvis foreldrene også klarer å lære navnene våre, vi ansatte i barnehagen lærer oss tross alt navnet på X antall barn hvert år. Og jammen kan jeg navnet til alle foreldrene deres også. Jeg er god på navn, det er nok en yrkesskade 😉
Navn er personlig og nært. Skulle bare mangle at jeg ikke lærte meg navnene på både barn og foreldre – mennesker jeg ser og snakker med hver eneste dag.
Og i tillegg er jeg glad i hvert eneste ett av de barna jeg har i barnehagen. Ikke profesjonelt glad i, men genuint.
Tante og onkel er i mine ører hedersbetegnelser… men problemet er vel at mange føler at tradisjonelle betegnelser ikke gir nok anseelse for den utdanningen man tross alt har… Er jo mannlige jordmødre, “tyttebær politiet”, kassadame og vaskekjerringer m.m… hva skal man akseptere å bli kalt??
Er jo umulig å vite hvem som er assistent, vikar, student, pedagog, barnehagelærer i en barnehage. Og ja, der aller beste er jo å kalle de ansatte i barnehagen til barnet ditt ved navn – dette tror jeg alle er enige om. Men om vi snakker om alle som jobber i barnehager rundt om landet er det lettest, og en vane fra barndommen, å kalle de for barnehagetanter. Dette er ikke fordi vi ser ned på jobben som gjøres.
Ragnhild: nettopp kort og greit sånn er det:) da jeg gikk i bhg på 80tallet fikk jeg tilsnakk da min venninne sin mor begynte å jobbe der. Jeg kalte henne bare Kari. Det skulle man ikke. Når hun var på jobb så var det TANTE Kari og privat bare Kari. Dette hadde ingenting med utdannelsen å gjøre….
Heisann!
Jeg er selv nyutdannet førskolelærer og jobber nå som pedagogisk leder på en avdeling med to damer som er betraktelig eldre enn meg selv (jeg er 22..)
Dette er en vannvittig morsom debatt, og jeg ser bare i min egen hverdagn hvor forskjellige vi er.. Mine to kolleger, som korrekt skal kalles “pedagogiske medarbeidere”, eller om de har utdanningen “barne og- ungdomsarbeidere”, så skal de kalles det.. 🙂
Jeg startet opp året med et foreldremøte å presenterte oss (alle tre, meg og mine to kolleger) for rakettforsker, miljøarbeider, kokk, ingeniør, økonom, butikksjef, skibent, journalist, gartner og flere ord som ikke hadde noe med noenting å gjøre..
Etter dette foreldremøte får jeg ofte spørsmål av foreldre som kommer å henter i barnehagen om hvilken rolle jeg har hatt idag, og jeg har enda ikke svart pedagog/førskolelærer/barnehagelærer/barnehagetane.. Men alt annet som det faktisk innebærer å arbeide i barnehagen 🙂
Jeg er veldig for å gjøre alt litt morsomt, å da er det fantastisk å lese alle kommentarene og se all oppmerksomheten du får for et så enkel innlegg om et tema som er så “opp og fram” 🙂
Hadde bare lyst å dele min lille historie 🙂
Jeg jobber i barnehage, men blir aldri kalt tante verken av barn eller voksne. Men rett som det er så kaller jeg meg selv barnehagetante i sosiale settinger.
Skremmende å se at så mange hissige damer jobber i barnehager og holdningene noen av disse har til jobben sin. Veldig glad jeg ikke jobber med sånne mennesker..
Er vunnet å runde de 40, og er mange år siden jeg gikk i barnehage. Ennå den dag i dag når voksne i barnehagen min skal omtales er de tante Karen og tante Anna. Har jobbet i barnehage selv også, men aldri blitt kalt tante.Blir kalt ved navn eller titulert som “voksnan”. Synes tante/onkel tittelen er koselig, og det sier noe om hvilken betydning man har. En tante eller onkel vil barnas beste, og betyr mye for ungene. Det gjør de voksne i barnehagen også, mange av barna tilbringer det meste av sin våkne tid der. Ingen fornærmelse i å få den tillit som tante/onkel innebærer.
Tusen hjertelig takk for det, Anne! 🙂 Ja det ble noe veldig til diskusjon frem og tilbake om utdanning og kompetanse her. Og det er jo ikke egentlig det som var mitt poeng, så ser liksom ikke helt hvordan man endte der, men du verden for et flott bål vi fikk 😀
/høy fem!
Tusen takk Cathrine, det er akkurat det jeg mener også! At dette innlegget plutselig ble et spørsmål og jeg tviler på barnehageansattes kompetanse fordi jeg ved å bruke tanteordet underminerer deres “autoritet” som utdannede fagfolk blir bare for teit. Det var ikke det innlegget handlet om, det var den voldsomme aggresjonen. Meeen hva skal du gjørra med folk? 😀
/god helg!
Hahaha!! Brodern ass. Fin fyr 😀
Hei Liv Synnøve,
Neida, det er absolutt ikke viktig for meg, jeg synes bare det er overraskende å se hvor viktig det er for visse andre 🙂 Bør vel nesten lage et eget innlegg om hva denne debatten har lært meg 🙂
Jaaaddaaaa!!! Etter å ha lest flere sure på rappen er det fint å se at noen får med seg hele bildet av hva teksten handler om. Det er ikke et bevisst hån mot barnehageansattes kompetanse, men mot det hysteriske sinnet knyttet til tantetittelen. Burde nesten kalle det t-ordet.
Haha, forsiktig nå Tintin! Har ikke dette kommentarfeltet lært deg at du må være forsiktig med å pirke i vepsebolet? 😀 Men for all del: Go for it 😉
Amen. og gooood lørdag til deg! 🙂 🙂
Hei Kristina, tusen takk for en fantastisk kommentar! Jeg kunne ikke vært mer enig med deg! 🙂 Både om å lese hele teksten og dette med at livet er for kort for å hisse seg opp over alt mulig rart. Ja, det er et tema som gjerne kan diskuteres og jeg kan gjerne legge vekk tantebegrepet, men dette sinnet? Hvor kom det fra? Begynner å bli klart for meg at det ligger mange års kamp bak dette for å bli kvitt tantestempelet som flere assosierer med kvinnekamp, undertrykt yrkesgruppe etc. Så den ser jeg jo forsåvidt. Stakk dypt detta gitt 🙂
Hei du,
Dette er nok den muligens den aller beate kommentaren jeg har lest for å ta “tantene” i forsvar i denne saken. Den var saklig, fornuftig og til poenget. Og jeg er helt enig med deg også. Hele denne debatten har nok lært meg et par ting, så vurderer å lage et oppfølgingsinnlegg på det, hvis ikke det fører til at jeg ubevisst tråkker i salaten igjen da 😛
Takk for fin kommentar 🙂
Da er det altså helt greit å kalle Plutten din for “tanteungen” når han leveres i barnehagen?
rull inn puppen???? det var jaggu modent skrivi.
at du ikke bryr deg nok om de som passer barnet ditt mange timer hver dag til å lære navnet deres sier vel mest om deg, men til saken.
jeg jober i barnehage og har vel på 8-9 år opplevd at noen kaller meg onkel 3-4 ganger, så her er det antaglivis du som ikke følger med, ikke at jeg har noe i mot at noen sier onkel til meg, men jeg oppfordrer heller ikke til at de gjør det. Jeg mener at om noen ikke liker det får de si i fra om noen kaller deg tante/onkel, så ordner det seg sikkert.
Grunnen kan være holdninger til veldig mange mennesker som om at ansatte i barnehagen kun er bleieskiftearbeidere og at vi kun koser med ungene og leker med dem (evt. ser på at de leker seg). Mange skjønner ikke en gang at man må ha utdanning for å bli barnehagelærer. Og på den måten blir vi assosiert med tanter/onkler. Jeg føler meg i alle fall ikke som en tante til barna i barnehagen! Hva når barnet begynner på skolen?! Blir det “skoletante” da eller? Tviler på at det er mange lærere som hadde likt den betegnelsen.
Hehe, jeg visste heller ikke om denne debatten før jeg kom til å skrive det samme på min egen blogg da poden først hadde begynt i barnehagen for noen år siden. Det kan være vanskelig å finne en passende fellesbetegnelse – barnehageassistenter blir gjerne dødsfornærmet om du kaller dem barnehagetante, barnehagelærerne blir dødsfornærmet om du kaller dem barnehageassistenter, og pedagogen blir dødsfornærmet om du kaller henne barnehagelærer. Det er egentlig ikke lov med fellesbetegnelse på yrkesretningen tror jeg, men “de som jobber i barnehagen” eller “de voksne” har jeg funnet ut kan funke, selv om du risikerer å inkludere vaktmesteren, vaskehjelpen og alle de som faktisk jobber i barnehagen. Lykke til med avvenningen! 🙂
Reagerer med vantro det Siri (førskolelærer) skriver lenger her oppe; at det er absolutt ingen kjærlighet mellom ansatte og barn i en barnehage.
Auuuu… Det var ingen heldig uttalelse! Jeg vil mye heller ha en kjærlig “barnehagetante” til å passe mitt barn enn en kald førskolelærer som kun er opptatt av bachelorgraden sin!
Hærregud.. HÆRREGUD!!! AT det går an! Å bli så jæ….la sur for å bli kalt barnehagetante! De fleste mennesker vet godt i dag at det ligger både lang utdannelse og en mer formell tittel bak tante-begrepet til mange barnehageansatte. Vi vet godt at dere gjør mye mer enn å skifte bleier, mate og tørke snørr – men makan til pompøse mennesker da!! Jeg er spesialsykepleier med både bachelor og videreutdanning, men bryr meg da fletta om jeg blir kalt søster. Og jeg bryr meg enda mer fletta i at pasienter og pårørende ikke ser forskjell på min tittel og en assistent. Hvorfor? Fordi JEG er trygg på mitt faglige ståsted, JEG vet hva jobben min innebærer – og JEG forstår hvilken respekt og takknemlighet som ligger i det å bli kalt søster eller TANTE. Jeg er helt enig med pappahjerte!! Hvis en brøkdel av kritikerne hadde giddet lest innlegget, hadde dere sett at han faktisk løfter fram både den kompetansen dere har og den jobben dere gjør – og bruker tante som en hedersbetegnelse. Og før dere rent kveles i egen fortreffelighet og opphhøyelse over egen formelle kompetanse, vil jeg påpeke at barna i barnehagen bryr seg døyten i hvor mange år du har gått på skole. De bryr seg om hvordan du som et omsorgsfullt menneske møter dem i barnehagen, hvordan du møter dem og tar vare på dem. Ingen utdannelse i verden kan lære deg de mellommenneskelige kvalitetene som en god barnehageTANTE- eller ONKEL burde være i besittelse av. Så rull inn puppen, gjerne begge faktisk!!!!
Syns det er et koselig ord jeg, og alle de som har; “gått på skole i tre år, skrevet ditt og datt på den og den oppgaven” – rull inn puppen…….. Det er kun en selv som kan se på det som nedlatende. En hver annen oppegående person kan velge å vende det til noe positivt. So; give me a break. Jeg hadde det veldig greit hos mine barnehagetanter. De var noen flotte barnehagetanter, og den dag i dag kan jeg tenke tilbake på to av mine favoritt barnehagetanter!
You GO, Peter! Keep up the good work. High-five!!:)
TIL SIRI!
Herregud, og takk og lov for at jeg ikke har unger i din barnehage….
Du passer virkelig ikke inn i yrket ditt!
Du får bare gå rundt og tro at du gjør det.
Du blir nok rundere i kanta om 10 år..nå er du så langt nedi studiebøkene med “studiesnakket” ditt at du ikke skjønner det.
Og for all del, bare stikk nesa i været med pedagogikkpreiket ditt… blir fysiksk kvalm..
Om en dame er renholdsoperatør, så flyr de ikke i veggen om de blir kalt ”vaskedame”. KJÆRE ALLE SOM RASER AV Å BLI KALT ”BARNEHAGETANTE”, REVURDER YRKET DITT.
Akkurat som Bente sier, hun er spesialsykepleier men tar seg ikke nær av å bli kalt ”søster”. Ta det heller med et smil! kanskje du aldri kan bli tante? tenkt hvor fint å ha noen som kaller deg tante!
Tror mange er støtt fordi det er vanskelig for dere å tro at ikke alle som jobber i barnehage automatisk blir glad i alle barna??? Er det, det som et grunnen til kritikken jeg får? Da kan jeg fortelle dere det igjen …. Ja, slik er det. Akkurat som det er mellom voksne finnes det en kjemi mellom barn og voksne og. Suprise ! Man liker ikke alle automatisk fordi de er barn. Mange barn er i dag ekstremt bortskjemte, og mangler grenser hjemmefra. Da er det vanskelig å følge barnehagens regler. Når du snakker for 10.gang til et barn som skriker eller slår andre barn feks på fem min, ja da er de vanskelige å like for ikke å si bli glad i…. Dette gjelder selvfølgelig ikke kun meg, ser daglig voksne som må jobbe med seg selv ….
Haha, fantastisk kommentar! 🙂 Jeg tror det beste er å gå for “individ”. Det funker for absolutt alle i hele verden, så da slipper man å tråkke på tær i all anskuelig fremtid 😉
Hahahahahahaha, ja den dagen vi alle blir kalt “individ” har vi virkelig lykkes med å gjøre verden til et kaldt og upersonlig sted 😀 Erre rart det er krig, sier jeg… Min jobb innebærer at jeg står med ansvar for liv og evt. død hver eneste dag – denne debatten blir helt absurd for meg. Hva jeg blir kalt av mine pasienter og deres pårørende spiller da ingen rolle, men hvordan jeg får dem til å føle seg er alfa omega. Hvor akademisert går det egentlig an å bli….?
Til Siri: er det ikke jobben din å se forbi denne oppførselen? Og har ikke alle årene med utdanning gitt deg kompetansen som skal til for å endre den type oppførsel? Tipper den ungen du beskriver ville tjent mer på en ufaglært assistent som bare ga omsorg og så h*n for den personen h*n er, enn deg med alle dine titler, som ikke greier å se personen bak handlingene. Må nok stå for min tidligere kommentar rettet mot deg; synes ikke du passer i yrket.
Jeg kjenner meg helt igjen i beskrivelsen av å ha vært i jungelen. Forrige gang jeg hadde noe med barnehagen å gjøre, var det jeg som gikk i barnehagen. Nå er det jeg som kjører sønnen min dit. Da kalte jeg de ansatte i barnehegen barnehagetanter, og jeg har bare fine assosiasjoner til det ordet. Nå har jeg fått spissbemerkninger fra flere venner som jobber i barnehage om at dette er et FY-ord. Jeg forstår fortsatt ikke hvorfor. For alle oss som ikke befinner oss innen yrkesgruppens faglige diskusjoner og utviklinger, så er det ikke lett å følge med, og ikke minst forstå oss på det.
Synd ikke innlegget var ett lite hakk mer saklig.
Jeg ser selvfølgelig daglig forbi denne oppførselen mange ganger i timen. Som pedagog jobber jeg konstruktivt med dette. Dette er for å eksemplesifere og belyse. Men å like eller bli glad i, det overstyrer hverken profesjon eller utdanning. Vi er bare mennesker vi og.
Hvis du som pedagog ikke greier å se forbi et barns utagerende oppførsel, som evt. et symptom på noe annet, så er vel det en mangel hos deg som fagperson? Mener du at all dårlig oppførsel hos et barn kommer av at det er bortskjemt, eller kan det faktisk være sånn at det barnet ikke har det bra? Enten hjemme, eller at barnet oppfatter at du ikke liker ham/henne? Og hva dette har å gjøre med det å bli kalt barnehagetante eller ikke, er meg totalt ubegripelig. Det at du har store antipatier mot enkelte unger, er jo en helt separat sak. Men som et paradoks kan jeg jo si, at tante vel er det siste jeg vil kalle deg. Den tittelen fordrer vel at man framstår som litt mer varmhjertet.
Bedre tjent med med en ufaglært assistent?! Vi har med oss verktøy fra utdannelsen slik at vi takler slike ting på en god og riktig måte. Mange assistenter er også gode på dette, men enkelte kjefter og setter barna i skammekroken, nettopp fordi de mangler utdanning… Ønsker ikke å hisse på meg assistenter med dette utsagnet, gjelder ikke alle… Men forteller kun det jeg oppfatter som virkeligheten etter 15 år i barnehagen.
En utdannelse sier ikke nødvendigvis noe om skikkethet, personlig egnethet kan ikke læres. Å ta godt vare på barn er en egenskap veldig mange mennesker har, uten å være skolert – og det finnes mange høyt skolerte som ikke burde være i nærheten av et barn. Men jeg savner fremdeles en sammenheng ift. det å ikke skal kunne kalles barnehagetante!!
Alle er selvfølgelig ikke bortskjemte, årsaken bak er det første vi ser etter. Men du har rett det har sporet av Bente. Grunnen til at jeg begynte å skrive om dette er jo fordi jeg tidligere har skrevet at vi rett og slett ikke fortjener tittelen tante….
TAKK!kunne ikke vært mer enig i dette. Jeg får vondt langt inn i ryggraden av folk som tar seg selv så høytidelig. Jeg vet ikke om noen annen yrkesgruppe som lager så mye nummer ut av sin egen tittel. Lurer på om disse samme pedagogene noen gang sier “vaskedame” til de som driver med renhold og også har en utdannelse. Nei,det er vel ikke snakk om høyskole, så da er det kanskje ikke så viktig. Jeg har heller ikke fått med meg akkurat når barnehagetante blei et skjellsord på lik linje med “drittsekk” og “forbanna tulling”, men tydeligvis har ordet havna i samme gate.
Tusen takk til alle de som jobber i barnehage som passer på barna våre, men kom dere ned på jorda. Dere er ikke de eneste med utdannelse som ikke alltid får kred med tittel. Skal vi virkelig lage mer bråk om dette? Når man tar en utdannelse får man kunnskap til å gjøre jobben sin, og tittelen er også med på å bestemme lønn. Skal vi dra det dit at man MÅ bruke riktig tittel får man begynne med navnskilt overalt. Gleder meg forresten til postmannen/dama kommer med skilt som det står nettopp.. “postmann”. God natt.
Har lest mange av kommentarene nå, (ikke alle, så får unnskylde om jeg gjentar noe som er sagt). Personlig gir jeg blanke i hvilken tittel folk har, og syns alle fortjener respekt for jobben de gjør, om de gjør en god jobb, helt uavhengig av arbeidsoppgavene. Det som provoserer meg, er at noen er mest opptatt av tittelen sin. Jeg har alltid settpå bbarnehagetanter/ansatte som et viktig moment i mine barns liv, som gjør en verdifull jobb. MEN, til dere som er veldig opptatt av hva dere blir kaldt, så må jeg bare si en ting, etter å ha lest kommentarfeltet her, så har jeg mistet respekt for yrket deres. Mye. Konsentrer dere om jobben, ikke tittelen, så kanskje dere får litt mere respekt fra folk igjen.
SOM ALLE ANDRE JOBBER, SÅ HAR OGSÅ DE I BARNEHAGE STILLINGSTITLER ELLER HVA JEG SKAL KALLE DET! JA, TENK DET!
1) Barnehagelærer (ofte da pedagogisk leder. Som oftest er det en pedagogisk leder på hver gruppe/avdeling, enkelte steder kan det være to avhengig av antall barn på gruppen).
2)Barnehageassistent eller pedagogisk medarbeider.
3) Barne- og ungdomsarbeider.
Som sagt, som alle andre jobber har man en stillingstittel som man bruker. Du kan tydeligvis ikke forstå at det er irriterende å bli kalt tante når det faktisk er jobben din! Hvor USERIØST er ikke det?! Har opplevd mange ganger å bli krenket på denne måten av foreldre! Dere tror vi bare sitter og suller med barna hele dagen eller? De fleste foreldre har ikke begrep på hva vi egentlig gjør i barnehagen. Det er en krevende jobb, skal jeg si dere.
Hva jobber du selv som, pappahjerte? Om jeg kan spørre om det. Er du selv villig til å bagatellisere din stillingstittel? For mange er dette bare noe man henger seg opp i, men tro meg, hadde du selv jobbet i barnehage som for eksempel Barnehagelærer (tidligere Førskolelærer) og blitt kalt barnehageonkel, ja, da hadde du nok blitt sur. For å bli barnehagelærer tar nemlig 3 år å studere. I gjengjeld kommer foreldre og kaller oss tante…………
Vi tar et annet eksempel her; Sykepleiere blir ofte kalt SØSTER av eldre folk……. Der har vi også et merkelig begrep som ble brukt før i tiden, akkurat slik som Tante.. Jeg er født på midten av 80-tallet men kan ikke huske at vi kalte de i barnehagen for tanter…. Ergo så er den Søster- og Tante-tittelen eldgammel. Hvorfor skal dere på død og liv kalle oss tanter egentlig? Det faller nemlig ikke i smak hos 90% av barnehageASSISTENTENE/barnehageLÆRERNE. Så vet dere det. Det blir for useriøst, det er DET det går på. Det går litt på respekt. Barnehage er også et sted der man jobber i 8 timer hver dag -akkurat som alle andre. Det er ikke bare et sted der de søte barna leker fredelig hele dagen og alt er ikke rosenrødt.
pappahjertet hvem er det du svarer? alle kommentarene dine kommer i en sleng uten at vi ser hvem du henvender deg til ,bortsett fra når du selv sier “nicket” til den personen du henvender deg til?.
Siri, du skremmer meg. Har selv min dyrebare skatt i barnehage. Og nå ble jeg oppriktig redd for at det finnes flere som deg. Skrekk og gru!!
Har de null fokus på “personlig egnethet” på studiet du gikk på????
Bhgtante er en fellesbetegnelse jeg bruker når jeg snakker om flere enn 1 bhgansatt. Eller i samtaler med andre voksne der jeg ikke vil utlevere en ansatt ved navn (tenk på det du, å ta hensyn!).
Bruker også flittig ordet “ansatt”. Kun ANSATT. “De ansatte i bhg…..” og det gjør de fleste jeg kjenner… “De ansatte bruker å….”
Kanskje bhgtante ikke høres så ille ut lenger?
Til “bullshit”
Først av alt, må si navnet ditt står i stil med det du skriver! Så klart vet et oppegående mennesker at ansatte i en barnehage har ulike titler. MEN ofte er det vanskelig å vite hvem som er ansatt som hva og som en fellesbetegnelse på alle ansatte i barnehager er barnehagetanter en god betegnelse.
Trenger da ikke hisse deg så veldig opp av dette! Og jeg vet at de fleste som jobber i barnehage ikke bryr seg om hvilkeb tittel de har, untatt de som har tatt 3 årig utdannelse. Om tittelen er så viktig at du blir fornærnet om du hører barnehagetatne blir nevnt så får du se til å skaffe deg en annen jobb der tittelen er viktig!
Og man må ikke ha en utdannelse for å være en flink barnehagetante!
Og nå forstår jeg hvorfor……
Har en kompis som gikk 4-5 år på skole. (Jada, jeg vet det heter: studerte på høyskolen)
Han gledet seg veldig til å bli ferdig og begynne å jobbe med barn.
Men etter 2 år sluttet han. Hvorfor?
Ikke fordi han ikke likte jobbe i barnehage og ikke fordi han ikke likte jobbe med barn.
Han sa: (sitat) det er rett og slett den værste arbeidsplassen jeg har vært på.
Makan til intrigier og konflikter på en arbeidsplass…. (Sitat slutt)
Han sa også: mange ganger når jeg foreslo at vi kan vel bare gjøre “sånn og sånn” , uten for mye planlegging og forberedelser, fikk han høre “du må ikke komme her og fortelle OSS barnehagetanter (huff, der sa jeg fy-ordet) hvordan vi skal passe på ungene”.
Men han var jo tross alt utdannet barnehage-onkel (vet det heter førskoleutdannet lærer, pedagogisk veileder osv.) han også, og hadde jo samme utdannelse som damene der.
Så han fikk nok, og sluttet. Og vi etterlyser flere menn inn i barnehagene, men er der egentlig rom for menn der?
Mitt spørsmål blir da: Er barnehagene blitt den nye kamparena for feminister og rødstrømper?
Men kjære damer, dere er like mye verd og gjør en like fantastisk jobb selv om noen ennå bruker en gammel tittel på deres jobb.
Skal vi begynne å lære en 2 åring at Lise er “bare en assistent” og Tone er pedagogisk LEDER? Vil vi ikke da lære barna at samfunnet har klasseskille?
Og vi skal vel ikke forvente at en 2 åring skal huske alle navnene. ( og langt mindre at foreldrene klarer dette)
Selvsagt vet jeg at disse personene har eget navn og at disse kan brukes, men mange andre yrker går under et felles navn.
Kjære damer, vær så snill å rull ned rødstrømpene deres og nyt livet.
Livet er for kort til å irritere seg over bagateller. ;o))
De vil ikke kalt barnehagelærer eller tante. Kan de ikke få lov bruke navnet sit. Er det så farlig.
tror ikke det er noe problem å bruke navnene på de som jobber i barnehage. problemet oppstår når man skal gi en fellesbenevnelse på alle som jobber i barnehage. sier man barnehageassistentene blir noen forbanna fordi ikke alle er assistenter. Sier man barnehagepedagogene blir noen forbanna fordi ikke alle har utdannelse til å bli kalt pedagoger. Sier man barnehagearbeiderne blir alle forbanna fordi de ikke jobber i en gruve. Sier man barnehagetantene blir alle forbanna fordi dette ble brukt for maaaange år siden og er i dag å regne som en fornærmelse. Kanskje det beste ordet er barnehageansatte?
Men syns uansett det er urimelig å anklage folk som bruker ordet tante, for å undergrave og minimalisere ansvaret de ansatte har. Ser ingen plass under hele diskusjonen at pappahjerte har rakket ned på barnehageansatte og sagt de gjør en elendig, piss-enkel og mindreverdig jobb.
Hva skal man si, folk er emosjonelt hjernevaska?
Henger seg mer opp i hva hvordan det blir sagt en hva budskapet er,, exempel
du hører 2+2 = 5 på nyhetene, jeg kommer med megafon og skriker HALLO 2 + 2 er 4!!!!
Responsen er “åh liker ikke tonen du kommer til meg med” 2+2 er 5 tenker personen og går videre..
Tror ikke at du vet hva de som arbeider i barnehagen heter, og at det er derfor du kaller de tanter – lær deg navnene på damene😜
Jeg vil rett å slett ikke være tante for de ungene jeg arbeider med i barnehagen, tante er familie med gode relasjoner til foreldre og barn i nær familie.
De nedlatende foreldrene som “hiver” ungene sine til meg på morgenen, ødelegger tantetittelen for meg….
Artig at alle er så opptatt av at de har en høyskole/universitets-grad, og at det er grunnen til at de ikke vil bli kalt tante. De fortjener liksom mer respekt.
Når jeg gikk på uni. hadde jeg tunge kvantitative 7,5 poengsfag. Jeg husker i den anledning noen venninner som øvde til 10-poengsfaget gitarspilling, og senere et fag der eksamen i sin helhet var å tegne en hinderløype.
Respekt fra meg kommer ikke fra utdannelsen alene.
Heidi: hvis du mener at alle foreldrene er nedlatende, og at de “hiver” ungene sine til deg på morran – kanskje du brude skifte yrke?? Disse foreldrene ødelegger tantetittelen for deg – altså lar du din frustrasjon over foreldrene ødelegge hvordan du ser på barna… Barna skal straffes for hvordan du mener foreldrene oppfører seg.. Skorter åpenbart litt på det pedagogiske grunnlaget, her…!!!
Undrer meg litt. Velger å tro at Pappahjertet vet hva de ansatte i pluttens barnehage heter. Pappahjertet anonymiserer her barnehagens ansatte, for å ikke “henge de ut ” på nett.. Han bruker en fellesbetegnelse for ansatte i barnehagen som har eksistert i alle år…
Blir mer opprørt over kommentaren at det ikke er “kjærlighet” i forholdet melom barn og voksne i barnehagen. Vedkommende bør fortest mulig finne seg en annen jobb..Tror du barna kommer i barnehagen hver dag for at du skal ha en jobb??? Kan legge til at jeg er førskolelærer selv, trygg på min egen rolle og hvordan jeg utfører min jobb. Hva noen kaller meg blir uvesentlig..
Jeg lurer på om alle de ytters fornærmede barnehageansatte her, har like stor respekt for andre yrkesgrupper jeg.
Tror de virkelig de er den eneste yrkesgruppen som har en jobb folk tror “alle” kan gjøre.
I mitt yrke, møter jeg ofte folk som setter sin egen jobb pinlig høyt, men anser vår fagkompetanse som noe tullete. Jeg er i håndverksbransjen, hvor fagkompetansen er så lavt ansett at vi snart har mistet HELE privatmarkedet til ufaglært billig arbeiDskraft fra øst-Europa. Jeg lover deg, at de som synes jobben vår, og fagkompetansen vår er så uviktig at det er greit å bruke en “polakk” som ikke møter kravene halvveis engang,, også innebærer snusfornuftige, og selvhøytidelige barnehagetanter. ALLE møter folk som ikke skjønner at du trenger utdanning, og barnehageansatte er ikke noe bedre, men mange fyrkesfaglige grupper, roper ikke like høyt somakademikerne, dessverre,
Det er ikke rart at førskolelærere har så dårlig lønn og arbeidsbetingelser når mange av dere faktisk synes det er greit å bli sett på som ‘tanter’. Veldig mange kan være ei god tante, men ikke hvem som helst kan være en dyktig pedagog og lærer i barnehagen.
…tante lyder ikke godt i et SV-øre!
Jeg likte best: Foreldreassistent!
Haha, fantastisk innlegg. Studerer selv til å bli barnehagelærer og kan ikke si jeg blir kjempebegeistret over å bli kalt barnehagetante. Dette på grunn av at det har blitt brukt i sammenhenger der mennesker ser ned på min profesjon; “åå.. skal du jobbe som barnehagetante du da… Skifte bleier og tørke snørr og slik”. Det hele handler vel om at yrket som pedagogisk leder/barnehagelærer ikke ser ut til å være godt nok for enkelte mennesker og de ser ned på dem som fakstisk utdanner seg for å jobbe i barnehage. Denne debatten handler vel mye om å heve statusen til barnehagelærerne fordi det trengs stadig flere av dem og det er et stort behov for gode pedagoger i barnehagene. Men veien dit kan for noen oppleves frustrerende fordi andre ikke tar dem seriøst. Jeg har selv erfart dette, men lar meg ikke droppe barnehagelæreryrket forde. Men jeg forstår at det å kalle noen for tante/onkel i barnehage handler om å skape nærhet og trygghet hos barna som tilbringer dagene sine i barnehagen, det høres mye korseligere ut enn pedagogen/læreren/avdelingssjef osv.
Jeg går førskolelærerutdanning nå, 2 året.
Jeg liker å kalle det tantehøyskolen – til stor oppstandelse for enkelte.
De viktige ting her i livet…
Hilsen Tante Ellen
Tante Ellen: Haha! 😀 Tantehøyskolen, den var fin 🙂
Lise: Wow, det var en utrolig røddig kommentar med et godt perspektiv på saken som jeg ikke enda har sett noen andre dra opp av hatten. Og for et kjempegodt poeng! Fra nå av skal jeg begynne å kalle alle håndverkere for luksuspolakker 😀 Haha!
Nå har jeg ikke lest alt her og heller ikke forrige blogginnlegg. Jeg jobber i barnehage og jeg tror jeg har blitt kalt barnehagetante en gang. For meg hørtes det rart og gammelt ut. Jeg har et navn, Heidi og liker og bli kalt for det.
Du som har barn i barnehagen bør vite hva de som jobber tett rundt ditt barn heter. Barna vet hva vi heter, så hvorfor skal du kalle oss barnehagetante? Akkurat som det ikke er forvirrende nok for et barn å vite hvem som er tante, onkel, bestefar osv. Du har jo en tante, men det er jo ikke tante til ditt barn.
eks: mitt søskenbarn har en sønn. Og han går 1 klasse på skolen. Han skulle ha ute dag på skolen. Han sier til sin far: jeg vil ha de sokkene som tante strikket. Hvilke sokker? sier far. Hun strikker da ikke. Jeg vil ha de sokkene som tante strikket. Far skjønner fortatt ikke. (Han har bare en tante, og hen har ikke strikket noen sokker) Jo, hun tante, du sier jo tante til henne! Det var altså fars tante.
Så jeg mener dette er forvirrende nok.
Og jeg heter Heidi. Er ikke det enkelt og greit da?
Tante Ellen, jeg trur ikke du helt har forstått viktigheten av studiet ditt.
Du som førskolelærer har ansvar for å tilrettelegge for gode utviklings- og læringsmuligheter for barn. Slik at dem er i stand til å komme seg gjennom resten av grunnskolen. Du har ansvar for at dem også klarer seg godt både sosialt og emosjonelt. Samt skal førskolelærere ha kunnskap og vilje til å melde saker til barnevern der det er risiko for vold/misbruk.
Hvis du som førskolelærer ikke har riktig kompetanse kan dette medføre til at barn som skulle hatt ekstra oppfølging i barnehagen kommer til å slite faglig, sosialt og ikke minst emosjonelt i fremtiden.
Så å kalle det for en tantehøgskole er en skam. Å være førskolelærer handler ikke om barnepass, det er en stor misforståelse.
Sorry, Andre – men her er det du som ikke har forstått! Som førskolelærer har man ansvar for å tilrettelegge for gode utviklings- og læringmuligheter for barn – så langt har du rett. Men det er total skivebom å tro at dette blir umuliggjort fordi barna kaller deg barnehagetante- eller onkel! Jeg tror det er på tide at folk kommer ned fra sin høye hest og skille snørra og barten her!
Sikkert kjempebarnslig av meg, men når folk går så til de grader av skaftet av sånne ting, da begynner jeg hvertfall å bruke ord som “barnehagetante” – i dagligtalen… 😉
Er nyutdannet førskolelærer selv, og personlig synes jeg tante-tittelen er forbeholdt de jeg er i slekt med. I barnehagen “min” bruker voksne og barn navn på hverandre. Om noen vil bli kalt for tante, så legger ikke jeg meg borti det, men jeg synes det er rart å bli kalt det selv.
Og det er voldsomt hvor kraftig enkelte reagerer på “tittelen” – jeg sitter og flirer litt selv. Jeg er enig med Andre, men likevel så har jeg ingenting imot om andre synes tante-tittelen er fin og koselig. Hvorfor hisse seg opp over forskjellige meninger?. Istedenfor å tenne på alle pluggene om man blir kalt “barnehage-tante”, kan man ikke heller prøve å være sakelig og si man foretrekker at man bruker navnet? *Oh, the drama!*
Godt skrevet innlegg, Pappahjerte! Og jeg forstår hva du prøver å si også Fortsatt god søndag!
Bente – at barna kaller førskolelærere for tante eller ved navn får være opp til barnet og førskolelæreren, det legger jeg meg ikke opp i.
Men alikevell mener jeg det vil gagne førskolelærer yrket i større grad om tittelen deres faktisk representerer jobben.
‘Barnehagetante’ som betegnelse underspiller arbeidsbeskrivelsen til en førskolelærer. Jeg tenker det er naivt å tro at dette ikke får konsekvenser på mikro- eller makronivå.
http://www.ninanakling.no/blog/barnehagetante-og-yrkesstolthet
Andre – jeg tror du glemmer at det er barna dere skal være til stede for, og barna kunne ikke bry seg mindre om hverken utdannelse eller tittel. Det er ikke utdannelsen din som først og fremst avgjør hvordan du er i stand til å møte og følge opp et barn, det er det din personlige egnethet som avgjør. Skal man følge retorikken i mange av innleggene her, kan jo ikke folk vært gode nok foreldre uten å ha en pedagogisk bakgrunn. Denne diskusjonen blir prinsipprytteri uten rot i virkeligheten for meg. Det får være grenser for å akademisere omsorg. Kompetanse kommer til uttrykk på mange ulike måter – det samme gjør mangel på sådan.
Helt enig med deg! Flott ord!
Ha ha ha:-) godt å bli kaldt med fornavn ja, men hva sier de som jobber i Bhg når de skal lære barna om ulike yrkesgrupper? Der kommer…….
Renøvatøren søppelbilen, vaskedama/mann, renholderske. Betegnelsen er vel mest for barna, men yrkene steile når vi kaller dem for deres gamle begrep.
Det er kanskje ikke en stor sak. Det er kanskje ikke alle som tar seg nær av det og noen mener sogar at “tantene” i barnehagen skal være glad for å få denne tittelen.
Men ting skjer. Verden er i utviklingen. Jeg er lærer, jeg ønsker ikke – og blir ikke titulert med “frøken”. Ingen foreldre, ingen barn kaller meg det. Og ja, jeg kalte vår fantastiske lærer for frøken den gangen jeg entret klasserommet på søttitallet. Så når mottakeren ikke ønsker å kalles for “tante”, så er det vel bare å akseptere det da? Mennesker med afrikansk opprinnelse ønsker ikke å kalles neger – vi aksepterer det, eller….? Følg med i verden og aksepter at ting ikke nødvendigvis er akkurat sånn som før!
Enig med deg!
Jeg er en barnehagetante, og heter Monica tillegg 🙂
Vi har ei gammal tante… 🙂
Æ går for BAM, thihiiiiiiii
Juudtje: Hahaha! 😀 BAM har kommet for å bli 😉
Barnehagetante synes jeg er et ord som betyr omsorg og kjærlighet. Det er dem barna er trygge hos når vi foreldre må på jobb.
Jenta mi skjønner forøvrig ingenting når jeg sier barnehagetante, for henne er det Heidi, jorunn osv.
Assistent er et ord jeg har mer problemer med. Har selv hatt denne titlen i andre yrker og føler det er et uselvstendig navn. Vi skal på en måte bare hjelpe til og ikke gjøre noe på egenhånd…
Er glad i barnehagetantene jeg, så å kalle dem assistenter synes jeg blir nedverdigende overfor dem 🙂
Siri sier: “Akkurat som det er mellom voksne finnes det en kjemi mellom barn og voksne og. Suprise ! Man liker ikke alle automatisk fordi de er barn. ”
Er veldig glad for at mine barn hver eneste dag blir mottatt av voksne i sin barnehage som jeg med hånden på hjertet vet at…..Liker og er glad i mine barn og alle de andre barna også.
Og ungene elsker disse vidunderlige personene.
Og jeg vet at også ALLE foreldrene forguder disse fantastiske super menneskene som viser ekte glede, omsorg og liker ungene våres.
De er så dyktige at de aldri lar sine bachelor og studiepoeng skinne igjennom…..
Dere som jobber i barnehage og sier at pga kjemi kan man ikke like alle barn.
Bytt jobb!!!!!
Og les: Barna som ikke får hjerter!!!!
hvorfor blir alle så sinte? det er et godt brukt begrep og han brukte det heller ikke på en enkeltperson. Det var en fellesbenevnelse, og ordet barnehagelærer eller ansatt hadde ikke passet inn i setningen.
er ganske sikker på att han ikke går rundt å kaller damene i barnehagen for tante, men heller deres fornavn. Og tror dere hårfine damer der ute at noen vil se noe annerledes på dere om folk starter å kalle dere lærere? tviler strekt, og om det er tilfelle vil det KUN virke negativt.
hadde aldri trodd att noen som jobbet i barnehage kunne være så fine på det, men blir sjokkert hver dag 😉
(finnes selvfølgelig veldig mange barnehage tanter som liker denne benevningen og gjør en utrolig bra jobb)
Kjære onkel Pappahjerte
Jeg NEKTER å si noe om hva jeg mener om begrepet “barnehagetante” (Det sa kanskje nok?) 😛
Det jeg KAN spørre om er; Hvordan i all verden skal du klare å toppe disse blogginnleggene om barnehagetanter?
*lersåjeggriiiiiner* 😉
Hilsen tante Bråthen. 😛
“Siri
27.03.2014 kl.21:38
Det er ikke noe kjærlighet mellom ansatte og barn i barnehagen”
Stakkars barn som får deg som “tante” i barnehagen sier jeg da… Jeez
Eier du ikke respekt ? Du disser dette yrket og det gjør meg vondt at du kaller noen som faktisk har 3 år hvis ikke mer høgskoleutdannelse. Nei jeg syns ikke det er greit å kalle de tante. Det er sånne som deg, som gjør at vi mangler førskolelærer i norske barnehager i dag. Det handler om yrkesstolthet.
Lars, jeg vil gjerne se den forskningsartikkelen du underbygger din påstand med! Jeg er helt klinkende sikker på at det at man blir kalt barnehagetante- eller onkel, IKKE har noe med om man velger en slik utdanning eller ikke. Det blir bare visvås. Hvis du hadde giddet og lest blogginnlegget til pappahjerte, så hadde du fått med deg hvor mye han faktisk skryter av denne yrkesgruppen!! Jeg har fem års høyskoleutdannelse, og DRITER i om pasienter og pårørende kaller meg søster. Får da være grenser for å være høy på pæra – det er barn vi snakker om her!!
Lars: Foreslår at du leser gjennom hele innlegget uten forutinntatte holdninger og fordommer og deretter leser påfølgende innlegg fra gårsdagen før du begynner å rette dømmende pekefingre i min retning. Det er sånne som deg som fikk meg til å skrive innlegget i førsteomgang. Som Bente også skriver her: Les innlegget i sin helhet før du gir deg i kast med kommentarfeltet. Takk 🙂
du e så rå!!
Til alle som har reagert på Siri.
Husk at dere bare ser det hun skriver. Jeg tviler på at noen av oss vet hvordan hun faktisk utfører jobben sin. Jeg kjenner henne ikke, men jeg ser hva hun skriver. Jeg kan da enten like det eller la vær, men jeg har ikke nok til å vurdere verken hennes faglighet, omsorg eller kjærlighet for den saks skyld.
Jeg kan både være sterkt uenig med henne i hennes oppfattelse, men jeg ser også hennes side, og kan være noe enig.
Jeg tror det er mange kvinner her inne som gjør en av de tingene vi kvinner kan best: Vi tolker alt i verste mening…
PS: Mor til 4 +++ De manglende hjertene er også tolket i verste mening. En fjær har blitt til fem høns, og det som var ment som en måte å sørge for at alle barn ble sett, hørt, og ikke minst mottok kjærlighet og omsorg, ble fremstilt som noe for å vise det motsatte.
Som pedagogisk leder i barnehage (jepp, det er tittelen) så foretrekker jeg å bli kalt navnet mitt, ikke tante. Skjønner at mange syns det er koselig og kanskje spesielt folk som nå har barn i barnehage og som selv vokste opp med “tanter” i barnehagen når de var små, men vær så snill! Sjekk ståa før du begynner å slenge ut tante. I noen barnehager er det sikkert flott – den typen barnehager med ansatte som pusher pensjonisttilværelsen og som har jobba i samma stua hele karrieren. Men jeg – som relativt fersk i gamet, er 24 år og har jobba de to siste åra som utdanna førskolelærer – jeg vil helst slippe å bli kalt tante. Jeg er ikke personlig venn med noen av foreldrene i barnehagen, ingen av de foreldrene er mine søsken – altså er jeg ikke tante til noen av disse barna. Kall meg Madelaine, og hvis du ikke husker hva jeg heter eller som noen av barna – ikke klarer å si det, da skal du få lov til å kalle meg “du” eller “hu der” helt til du klarer å lære deg det. Skjønner at ikke folk som jobber i barnehage og ikke helt skjønner hvor lite vi føler at vi blir satt pris på i vårt yrke kan tro at det bare er å kjøre på med “tante” i aller beste mening, men pliz.. Se det litt an a, det er ganske få i disse dager som lar deg slippe unna med det! Hilsen hu som skriver sin første og siste kommentar på en blogg. Takk for meg 🙂
De er førsklelærere eller ansatte, de er ikke tanter.
De fortjener en viss respekt år de har en profesjon ette en 3 årig utdannelse.
Helt ok at noen vil bli kalt tante, men når man har tråkket på tærene til noen så sier man unnskyld.
Jeg har ALDRI brukt ordet “barnehagetante” til mine barn, kunne ikke falt meg inn.
De er mennesker, med et navn som jobber i barnehagen.
Vis litt respekt å si beklager når du har såret noen.
Lest bloggen din lenge, men nå tror jeg jaggu meg jeg faller av leser listen din.
Hilsen en ydmyk mamma som er sjeleglad for at noen tar en høyskoleutdannelse for å passe på mine barn når jeg er på jobb!
Dette gjør meg egentlig bare trist. At du for det første utelukker at det er mange menn som også jobber i bhg og at du skriver så nedverdigene om oss som jobber i barnehage.
Så kommer du med en liste med helt tåpelige forslag til hva du kan kalle oss. Nå ble jeg så lei meg…
Jeg går en utdanning som heter barnehagelærer. Så enkelt, det kan du få kalle meg. Barna skal få lov til å kalle meg med mitt navn Helene. Evt kallenavn jeg synes passer.
Å hele tiden bli møtt med din type holdning til jobben jeg ønsker å gjøre, er ganske slitsomt og ikke særlig motiverende. Tenker du kanskje på at en ung og usikker person som leser dette kanskje da velger å satse på noe annet? For hvem vil vel være barnehagelærer når sånne som deg går rundt og ber oss rulle inn puppen….
Bare si beklager at du dreit deg ut og si at du ikke har deltatt i denne diskusjonen. Du trenger ikke å skrive om oss som vi er en gjeng hatfulle kjerringer som kommer etter deg med en øks.
Du vil kanskje bare le av meg, men når du konstant blir minnet på av samfunnet at din jobb ikke betyr noe særlig. At hvem som helst kan gjøre det, det er ikke særlig kult….
PS! Har parkdress, vinterdress, regndress og kanskje jeg skal skaffe meg en sommerdress. Tar du meg mer seriøst da?
Hilsen skuffet og lei seg barnehagelærer student.
Et ords betydning bestemmes av bruken og brukerne. Dersom et opprinnelig nøytralt ord brukes med mer eller mindre negativ ladning (f.eks. i kjønnsdiskriminerende retning), vil dette etter hvert bli en del av ordets betydning. Slik som “neger” og “krøpling”. Kanskje kjipt. Men sånn er det.
Deal with it.
Her var det et utrolig engasjement, og jeg har nok heller ikke lest alt over her. Har imidlertid fått med meg at det er noen som mener at det at vi ikke vil bli kalt for tanter nærmest er ensbetydende med at vi ikke bryr oss om, eller er glad i barna. At vedkommende vurderer å ikke sende barnet sitt i barnehagen når vi bare bryr oss om titler og fag. HALLO – det at jeg ikke vil bli kalt tante er da ikke ensbetydende med at jeg ikke bryr meg om barna! Og jeg er heldigvis såpass uprofesjonell at jeg i motsetning til Siri her opp som kun yter profesjonell omsorg også blir oppriktig glad i og bryr meg om barna – men tanten deres blir jeg likevel aldri!! Jeg liker ikke å bli kalt tante når jeg er på jobb der er jeg førskolelærer eller pedagog. Men jeg trenger og ønsker jo heller ikke å bli kalt det, det er ingen som forventer at dere skal si til barna deres at “nå må du si takk for i dag” til førskolelæreren. Til alle dere som synes vi er så veldig hårsåre og til alle dere som sier dere aldri har hørt om denne debatten/tematikken før så undrer jeg meg en smule. Den er langt fra ny! For meg vitner det å bli kalt for barnehagetante, eller tante av foreldrene om uvitenhet, manglende respekt og likegyldighet. Tantebegrepet som dere forbinder med nærhet bidrar til å bygge avstand mellom dere som foreldre som velger å kalle meg det og meg som førskolelærerer. Om barna kaller meg det blir noe annet. Men på de 14 årene jeg har jobbet i barnehage har det aldri skjedd. Barna bruker fornavnene våre – og det må da dere kunne klare også. Det skaper nærhet – bruken av tantebetegnelsen om barnehagepersonale skaper avstand.
Og når du ber oss rulle inn puppen – skikkelig voksent!
Og hva skal alle de mannlige ansatte i barnehagene rulle inn… – jeg bare spør ?
“Med hjerte for barna” – problemet her er at du ikke , som du selv sier, har lest alt over her – du kan ikke ha lest så mye. Det bør man gjøre før man kommenterer!! Det er ingen her som har koblet det at om man ikke vil bli kalt barnthagetante, så bryr man seg ikke om barna! Det blir for dumt med en sånn kommentar når man ikke gidder å lese hva det faktisk dreier seg om!!
PAPPAHJERTE: en ting er blogginnlegget – men jeg blir rett og slett sint av det du skriver til svar på kommentarene her inne. Eier du ikke folkeskikk? Jeg kan ikke kalle det annet enn mobbing! Det spiller egentlig ingen rolle hva temaet handler om, men du latterliggjør folk som har en annen mening en deg og skriver nedlatende om de. Slike holdninger overfor andre mennesker fører foreldre videre til sine barn, tenk over hvilket forbilde du er for ungene dine! Jeg synes oppførselen din er motbydelig!
Hahahaha SiljeR. Du er et kjøtthue.
Vi er en hel haug her inne som ikke kan fordra å bli kalt tanter. Og her inne har vi også fått en oppskrift på å slippe å bli kalt det. Ved å ikke gjøre oss fortjent til tittelen??? Så da er det altså bare å slutte å vise kjærlighet og omsorg da – så slutter dere å kalle oss tanter… lurer på om jeg skal prøve det?? – NOT!
Anette: Da misforsto jeg deg bare litt. Beklager det. 🙂
_______________________________
Som noen andre nevnte også, så er det litt underholdende at det kun kommer diskusjoner rundt tittel fra disse barnehageinnsatte. Noen sier det er gammeldags å bruke “tante” betegnelsen, noen sier det er nedverdigene eller respektløst fordi de har brukt 3 år (ja tenk det..) på utdannelsen sin.
De sier vi bruker ett utdatert uttrykk, mulig det. Men “kampen” om titler for resten av oss stoppet vel på ’80-tallet? Hvem er det som henger etter da?
Óg, _Alle_ bachelor utdannelsene er vel 3 år? Er det da noe spesielt for ? Hvor nødvendig er det da nødvendig for barnepsykeansvarlige å ta seg selv så høytidelig?
Jeg sa i mitt forrige svar at vi opplever det samme innenfor IT. Her er det mange med høyere utdannelse, og ikke bare tre år. Men vi kommer da ikke frem på samme måten for å ikke bli kalt “it-personen” eller “han derre på it-avdelingen”.
Jeg blir i det daglige kalt alt fra “nerden”, via tekniker eller nettverks-guru opp til Rådgiver. Med alle tenkelige i mellom. Jeg har hverken tid, energi eller behov for å rette på noe av dette, da det i bunn og grunn ikke betyr noe for den jobben jeg gjør.
I barnehagen jeg har min lille yndige jobber det en fantastisk gjeng med barnemoralutviklere, og jeg kan faktisk ikke bry meg mindre om hvilken utdanning de har. For den lille terroristen gleder seg til å dra og (det aller viktigste) vi ser at de er veldig flinke med barna.
Så jeg avlutter mitt med ett lite utdrag fra Øystein Sunde:
Jeg burde vært no’ fint, men jeg får greie meg med den jeg er.
Og for sikkerhets skyld så har jeg en liten tittel som jeg syns er skvær.
Og hvis du finner meg i gjesteboka, kan du se min tittel der.
Der står det:
OVERBULJONGTERNINGPAKKMESTER ASSISTENT
😉
Djeeez! Hva man går glipp av i løpet av en ukes ferie med dårlig internettilgang..
Er for øvrig enig med deg, Pappahjerte. Og hvor mye hyggeligere, og ikke minst enklere, er det for et barn at det henvises til barnehagetante, og ikke barnehagepedagog (som om en to-åring skjønner ordet pedagog).
Barnehageansatte gjør en flott jobb, og å henge seg opp i dette er tullete!
I likhet med Torbjørn så har jeg også mitt virke innfor it-verdenen. Her blir jeg kalt, i likhet med Torbjørn både nerd, it-ekspert, it-konsulent, it-avdelingen til prosjektleder, uten at jeg av den grunn himler med øynene. Så lenge jobben blir gjort så er noen av oss knekkende likegyldig med hva vi blir kalt. Er for ordens skyld sammen med en barnehagetante ;-).
Nå er det ikke til å legge skjul på at det for det meste jobber kvinner i landets barnehager. Og sett i et større perspektiv så kan det mistenkes at kampen om fine titler i bunn og grunn er en kvinnekamp. En kamp om å ha like fine titler som det menn har i det private næringsliv. For det vi har sett de siste årene er at staten ved å institusjonalisere landets barn ved bruk av barnehager, sfo og skoler støper barna til å bli kopier av hverandre. Som Per Sandberg(FrP) uttaler: “Studerer jeg dagens familier der barna «settes bort» i barnehager eller til dagmammaer allerede fra ettårsalderen, er jeg ikke forundret over at de mangler tilhørighet og tilknytning. Min påstand er at familien er gått i oppløsning, og at barn og unge støpes til kopier av hverandre. Det unike hos den enkelte barn files bort, de mister sitt opphav, sin identitet og sin trygghet».
Kvinner i den offentlige forvaltningen er gitt ansvar for landets barn og deres oppdragelse…i likestillingens navn. Det betyr at de skal ha mulighet for en karriere i det offentlige på lik linje med menn i privat sektor.
Men det vi ser er at ved å la kvinner stå for oppdragelsen av landets barn, så formes spesielt guttene til å bli mer lik jentene. En utvikling av et mer og mer feminisert samfunn…hvor kjønnsforskjellene nærmest er visket ut. Når Pappahjerte sier: “Har vi som nasjon gått helt av skaftet” så har han helt rett. Dette skyldes bla. som det Øystein Stray Spetalen sier: “Vi har utdannet for mange sosionomer og sosiologer. Det er bare tull og tøys. Folk blir lurt til å ta utdannelser som ikke etterspørres i arbeidsmarkedet. Resultatet er at staten definerer behovet og lager jobber til dem. Dette er “dragefangere”, og det eneste de gjør er å utdanne enda flere “dragefangere”.
Disse dragefangerne brukes så av forvaltningen for å forme og ikke minst diagnosiere landets befolkning. Et ønske om å ensrette landets innbyggere slik at forvaltningen kan forsette med sin ovenfra og ned holdning…en holdning om at staten veit best…
Lene, det er jo ikke barna som skal kalle oss pedagogisk leder, barnehagepedagog, førskolelærer, barnehagelærer osv. ja det er mange titler de ute nå. Vi forventer heller ikke at foreldrene skal titulere oss med noen av disse titlene i det daglige. Men når det skrives om oss blir det noe annet. Da må man kunne forvente at man enten skriver barnehageansatte – for dermed å favne både de med og uten utdannelse, eller pedagogene, eller førskolelærerne om du vil. Men når foreldre snakker om oss med sine barn – så kjenner ikke barna i dag noen tanter. De kjenner Karoline, Anne, Petter og Nicolay som jobber i barnehagen. Bruk navnene våre – verre er det ikke. Det ser ut til at det er mange her inne som har bestemt seg for å fortsette å kalle oss tanter. Javel, men da kan dere også forvente at forholdet mellom dere og førskolelærerne kan bli litt anstrengt. Særlig om dere fortsetter etter at vi har påpepekt at vi ikke liker å bli kalt det. Vis litt respekt! Det er ikke snakk om at noen av oss har en doktorgrad her – og ja det er bare 3 år, men det er faktisk en profesjonsutdannelse. Hvem gidder vel ta opp lån og studere i 3 år for å bli tante?? Skjerpings folkens!
Med hjerte for barna:
Tittel er tydeligvis viktig for deg. Kan du forklare hvorfor? Hva er det som er så viktig med hva dere blir kalt?
Det betyr jo i bunn og grunn ingen ting.
Jeg selv har 5 år med utdannelse innen IT-relaterte fag, en bunke med kurs og etterutdanning. Men jeg kunne jo ikke brydd meg mindre om hva folk kaller min jobb eller stilling. Og vi i denne bransjen blir regelmessig kalt nerder, som ikke akkurat er det mest positivt ladede ordet. Synes du dette er greit, og er du selv skyldig i å kalle en data-kyndig person dette?
😉
Haha.. Ord å den formulering har sin betydning ja, kan iche skrøyda på meg at eg er den flinkaste på rettskriving, men det har sin gron det!! Kanskje du og har ett behov eller ein god gron te å formulera deg slik du gjer. Trangen ligge der tror eg. Melde iche krig men syns det er intresangt :)Ka er eg då, har jobba med kidsa i 6 år. Er eg onkel då?? I følge bogå så er me barnehagelærer. Å du som har kids sjølv så vidt eg forstår burde veda bedre enn å formulera deg slik??!! Eller??!! Barnehagen er ein arena der me får møje møje med oss.
Med hjerte for barna:
Er enig i at når det SKRIVES om barnehageansatte, er det mest riktig å bruke barnehageansatt eller førskolelærer ja. Men det jeg henviste til, er om en forelder i farten ikke husker navnet på en ansatt/det går litt fort i svingene er det vel litt hyggeligere å si barnehagetante enn hun der..? Jeg synes det er et positivt og kjærlig kallenavn for en som har en stor rolle i et barns liv. Og av kommentarer her har jeg inntrykk av at det er mange som ikke synes det gjør noe å bli kalt det, så det å si “Særlig om dere fortsetter etter at vi har påpepekt at vi ikke liker å bli kalt det” drar du alle over en kam.
Å skape av stor diskusjon ut av dette er tullete bruk av krefter, og uansett hva man sier eller gjør i denne verden er det dessverre alltid noen som vil misforstå intensjoner, bli såret og tolke feil. Jeg kjenner i alle fall ingen som ville brukt ordet barnehagetante nedlatende…
Når du klarer å fylle tre innlegg som omhandler en profesjon, på såpass nedlatende måte da sier det mye om dine holdninger til yrket.
Jeg vet ikke om hvem du referer til som tante, går bare ut i fra at du skjærer alle som jobber med barn under en kam. Greit nok det.
Problemet er at du tydelig ikke har stor respekt for de som jobber med morgendagens helter. Det er fryktelig synd. Vi fortjener respekt!
De er ikke tanter eller onkler, de er ansatte som jobber hver dag for å følge lover, rammeverk og retningslinje.
På tide å kaste fordommene dine på sjøen å finne frem respekt for andre yrkesgrupper.
Elin, jeg skjønner ingen ting. Du og jeg kan umulig ha lest samme blogginnlegg og påfølgende kommentarer. Ikke en plass finner jeg hverken fordommer eller mangel på respekt for førskolelærerne, tvert imot flommer det over av beundring for den jobben som gjøres. Diskusjonen går på om det er stuerent å kalle dere barnehagetanter- eller onkler. Å få dette til å omhandle mangel på respekt for en hel yrkesgruppe, blir for meg helt på jordet! Med fem års høyskoleutdannelse er det meg revnende likegyldig om jeg blir kalt søster eller spesialsykepleier. Det er ikke kompetansenivået mitt det stilles spørsmål ved. Men jeg kjenner at den kjepphøye argumentasjonen blant mange her, gjør at jeg holder på å miste respekten for dere – snakk om å sette seg på sin høye hest. Det er tross alt barn dette gjelder, og de må da få kalle dere hva de vil???
Gratulerer med holdninger! Jeg lar meg ikke provosere av at noen som deg har dårlig menneskesyn, men jeg blir mer bevisst på hvor viktig min jobb er. Tenk om det ikke fantes pedagoger med kunnskap om barn, men bare tanter/barnepassere som dem som ikke klarte å lære deg å respektere andre mennesker. Problemet ligger også i akkurat dette: du tror at du ikke er en idiot..
Maria Kechagia: Hei Maria. Det blir vanskelig å kommentere dette når det virker som at du og mange med dine holdninger ikke har lest begge innleggene. Ha du muligens latt deg provosere i et annet forum og kommet hit for å kommentere eller har du virkelig lest begge innleggene fra start til bunn? Helt ærlig 😉 Og forresten, jeg synes svaret ditt sier endel om dine holdninger, for du kaller dem “bare tanter/barnepassere som ikke…” og tråkker dermed på de som passet meg som barn. Jeg har ikke hengt ut enkeltpersoner, men gått aggresjonen rundt et enkelt begrep til livs. Hvis du leser innleggene vil du også se at jeg har intet annet enn respekt for yrket og mitt menneskesyn har jeg heller aldri fått innvendinger på. Jeg skjønner at dere pedagoger blir provosert av tekstene, men jeg synes egentlig det burde være mulig bare å smile av dette også, for det er jo akkurat den holdningen du her viser som jeg har reagert på. Jeg skriver jo at jeg forbinder tantebegrepet med barnehageansatte rett og slett fordi jeg synes det er et hyggelig begrep som jeg assosierer med en personlig som er kjærlig, omtenksom og med et stort hjerte. Utifra alle kommentarene jeg har fått fra dere pedagoger nå, så later det til at mitt bilde av barnehageansatte også må inkludere et overraskende element av sinne som jeg ikke var klar over tidligere.
Men som sagt, det blir vanskelig for meg å svare deg og alle andre med lignende kommentarer som din, dersom du enten ikke har lest innleggene eller bestemt deg allerede før du kommer inn på bloggen for at du skal hate meg. For all del, det skal du selvfølgelig få lov til, jeg synes bare det hadde vært så kjekt om debatten kunne handle om det jeg faktisk har skrevet 🙂
Hei Pappahjerte.
Nå har jeg fasinert lest nedover både dine innlegg og svarene. Jeg er verken barnehagelærer, assistent i barnehage eller tante på privaten, men har alikevel lyst til å komme med noen ord. For det er jo ord dette dreier seg om. Retorikk, den makten det ligger i ordene vi bruker, og assosiasjonene som følger med (Dette vet du som tekstforfatter, men jeg tok det med alikevell). De som støtter deg i kommentarfeltet bruker ofte uttrykket koselig om tante. Jeg gleder meg også masse til å bli tante, det blir jo koslig. Problemet med en tittel folk kun forbinder med kos og ikke kunskap er jo at det stopper kampen for å bli tatt på alvor. Det får konsekvenser langt ut over den enkelte “tantes” reaksjon på ordet. Det påvirker alt fra lønnsforhandlinger til hvor mange som velger utdannelsen, til hvilken status jobben har i samfunnet. Hvorfor skal folk som jobber som assistent i barnehagen gidde å ta en høyere utdanning for litt høyere lønn, masse studielån, og en tantetittel de allerede har? Jeg tror få her tror du mener noe vondt, eller at du representerer de som ser ned på barnehagelærere, men når så mange reagerer så sterkt er det ikke fordi de er hårsåre, hysteriske osv. Det er fordi det er et problem for en hel yrkesgruppe om befolkningen assosierer dem med koslige tanter, og ikke personer med spesialkunskap om barn. (Mamma, som er utdannet førskolelærer på 70 tallet reagerte på samme måte da jeg var liten som damene i kommentarfeltet ditt gjør nå. Dette er ikke noen ny kamp) Ellers syns jeg du skriver godt og morsomt, selv om jeg i denne saken syns du burde rulle inn puppen, slå knute på snabelen, heise opp ballene og kanskje slutte å bruke ordet tante om andre enn tanter (selv om du ikke er enig.)
Ida – utrolig bra formulert! Det er jo dette det handler om!!Språk er makt. Og det er ingen som mener at det ikke skal være koselig å være i en barnehage, men det skal og er så utrolig mye mer enn det! Vi er utdannet lærere – det skjer læring hele tiden i barnehagen – riktignok ikke i samme form som i skolen, men lek og læring går hånd i hånd – tilpasset barnas alder. Ingen lærere er tanter – hverken på videregående nivå eller i barnehagen!
Jeg er selv førskolelærer. Slik jeg ser det er barnehagetante et gammelt uttrykk og de “passet” barna når foreldrene måtte jobbe. Jeg ser ditt argument med at det er et koselig uttrykk som er ment på en fin måte. Men i dag er det mer krav fra myndighetene hva man skal gjøre i bhg. Og da er det også krav til de som jobber i barnehagen. Man er ikke lengre en koselig tante som passer på barna, men lærer barna mye og gjør de klar for å begynne på skolen.
Selv foretrekker jeg om foreldrene kan lære seg navnet mitt og kalle meg ved det. Det er for meg KOSELIG og ikke minst praktisk å bli kalt ved navn og ikke en tittel.