I dag fikk jeg en Spam-mail jeg synes var litt søt. Slik så den ut:
Jeg åpnet den selvfølgelig ikke, både fordi jeg er rimelig sikker på at den mailen ville gitt meg Aids på harddisken, men også fordi jeg vet at den uansett er nytteløs for meg. Hvorfor? Fordi jeg ikke trenger noen “Strategies of Seduction” til å fortelle meg hvilke tre ord som funker best på kvinnfolkan. Slike sjekketriks har jeg da for lengst funnet ut selv!
…å? Du lurer på hva de er? Hah, a gentleman never tells. Den godt bevarte hemmeligheten skal jeg ta med meg til grava. Eller, okei da. Men OBS: Dette er en meget potent kombinasjon av ord, satt sammen over flere år med sirlig research, prøving og feiling, så bruk dem varsomt. Det skal også sies at disse ordene ikke er egnet for et tilfeldig napp ute på byen, men vil garantert fungere som en klokke på slitne småbarnsmødre som lider av konstant joggebukse, ettervekst og stressflass.
Finn frem notatblokka, her kommer det.
Det ultimate sjekketrikset ligger gjemt bak disse tre ord:
Jeg
har
støvsuget
P.S. Skulle dette trikset mot all formodning feile, kjøp deg valp. Alle jenter elsker valper. Og sjokolade. Men ikke kjøp sjokolade. Ingen damer tenner på en mann som går alene rundt i parken og gnafler Snickers. Gå for valp.
Denne valpen er ikke ment for sjekking, kun illustrasjon.
I år er det faktisk 100 år siden kvinner fikk stemmerett i Norge og derfor føles det bare rett og rimelig å gjøre litt stas på kvinnen.
For kvinnekampen har gitt oss langt mer enn litt høyere lønn til damer og disse illsinte feministene som bare sitter i sine små fjellbygder og hytter med neven til verden og nekter å vaske seg. Den har også gitt alle landets frøkner en klar og tydelig stemme, og det man på godt norsk kaller baller. Heldigvis kun i overført betydning.
I et jantelovinfisert land som Norge er det ikke til å kimse av når folk tør å ta et steg ut til siden og følge drømmen, fremfor strømmen. Jeg tenker ofte at gründere kun er jappete herremenn med genseren rundt halsen som slafser hummer og sier “Morn du!”, men der tok jeg skammelig feil!
Ønsker herved å trekke frem fire tøffe damer som på hvert sitt vis har tørt å stå ut av mengden og følge den lille gründerstemmen som sier: Ææh kom igjen a, du klarer det! Go for it!
Tapetdrømmen som gikk i oppfyllelse
Da Christine fikk sin første sønn, sparket redebygge-behovet inn umiddelbart og hun ble over-middels opptatt av hvordan det skulle se ut hjemme. Etter timer med nytteløs leting etter det perfekte tapetet på nett, tok hun saken i egne hender og designet like greit tapetet hun hadde drømt om selv! Dette ble fort plukket opp av andre interiørinteresserte på nettet og hun begynte raskt å designe andre ting til barnerommet.
Alle gutters drømmevegg!
Da snøballen virkelig begynte å rulle, ble hun nødt til å ta et valg: høre på gründeren i magen og “go for it” eller løsrive seg fra den sikre veien? Med full støtte fra sin barske herremann, tok hun valget om å slite seg løs fra den sikre hverdagen og satse fullt på egen virksomhet. Dette ble begynnelsen på det som i dag er Sne Design. Til andre som står overfor en lignende situasjon, sier hun:
-Du må tørre å lukke en dør for at nye dører skal åpne seg for deg. Det er kanskje en klisjé, men livet handler helt konkret om valg. For å velge noe, må du velge bort noe annet. For min del var ikke valget enkelt, men lett.
Kort digresjon: Da jeg skulle skrive denne saken, spurte jeg Jannicken om ikke hun kunne fortelle meg raskt om hennes drømmeprosjekt.
– Be en bergenser om å fatte seg i korthet?… fikk jeg til svar. Jeg burde jo skjønt at det var et dumt spørsmål. Alle vet jo at en bergenser kakler verre enn en våryr hane i en hønseflokk, men nok om det.
Da Jannicken fikk en sønn, så også hennes drømmeidé dagens lys. Hun ville skrive en barnebok og hun visste akkurat hvordan den skulle være. Glødende engasjert pratet hun hull i hodet på alle sine venner med spørsmål som “Har pinnsvin hale? Og heter det forresten pinnsvin eller piggsvin?!”. All inspirasjonen hun fikk fra dem som hadde troen, brukte hun i de verste motbakkene. Å gi ut en bok er ingen spøk, men som Jannicken selv sier: Når motbakkene kommer, ja da går det bare oppover! Det var aldri snakk om dersom jeg gir ut bok, men når.
Sluttresultatet etter mange runder med flikking på tegnestreker og enkeltord, ble til slutt den absolutt fantastiske barneboka “Edgar møter dyrene i skogen”.
Bildet er lånt fra BA. Foto: Isabelle Karlsson
Sjekk ut facebooksiden Edgarsverden eller Klikk Her for å lese mer om da Jannicken leste fra boken for en samling oppglødde barn 🙂 eller selvfølgelig Edgarbokas egne nettside
Maritim geskjeft
Konseptet til Ocean Home falt på plass da Anne møtte Cecilie, og de sammen satte i gang med å bygge en fremtid basert på sin felles interesse for livet på, ved og i sjøen. De hadde en drøm om å starte en butikk som solgte kvalitetsmøbler av klassisk art, og etter måneder med planlegging og vurderinger frem og tilbake, tok de valget. DETTE vil vi!
– Drømmen om å drive selv har alltid vært der og en dag innså jeg at NÅ er det på tide. Det tidspunktet vi bestemte oss, var da vi innså at hvis andre kan starte for seg selv – så kan søren meg vi også!
Annes stalltips er å aldri slutte å tro på drømmen, uansett hvor mange banker man får nei av, hvor mye motstand man møter, hvor mange konkurrenter som albuer en på veien eller hvor mange våkenetter man tærer seg gjennom.
-Husk også at ikke alle deler din drøm og det bildet du maler for fremtiden din. Noen ganger må man ta steget ut til siden og gå sin egen vei. Ikke skyld på prioriteringer, familie eller forpliktelser – ta steget og form din egen fremtid.
Resultatet ble butikken Ocean Home, som både har egen nettside, facebookgruppe og butikk på Kolbotn Torg.
Likestilling i bokform
Anne Hilde, aka bloggeren Sparringmamma, opplevde at familielivet hadde kjørt seg fast i et forsøk på å gjøre alt riktig med fulltidsarbeid, barnehageomsorg og alle de øvrige forventningene man møter i dagens samfunn. Derfor dro hun i håndbrekket og tok pennen fatt. Resultatet ble en bok som tar temperaturen på likestillingsdebatten, fedrekvoten, kontantstøtten og alt som hører et travelt familieliv til. For henne var ikke “å følge drømmen” nødvendigvis et idyllisk mål, men et viktig valg for å klare å takle utfordringene man møter langs veien.
– Jeg visste at jeg skrev en bok om noe veldig politisk ukorrekt, samtidig som jeg følte det var viktig å stille spørsmål ved om vår likestillingsmodel er den eneste rette eller om den har sider ved seg som ikke nødvendigvis gir familielivet den beste starten
Familieliv i likestillingsland er en viktig bok for alle som er opptatt av likestilling, samtidig som den er både personlig, lettlest og tankevekkende. Og jaggu fikk hun ikke støtte av Fritt Ord for å skrive den også. Bra jobba også så veldig riktig at denne boka kom ut i jubileumsåret 2013! Sjekk ut forfatterens egen blogg Sparringmamma eller les mer om boka og bestill hos Kolofon Forlag
Sluttdigresjon
Må få legge til at jeg synes 100-årsmarkeringen av stemmeretten har gått merkverdig rolig for seg. Når det er Ibsen-år eller lignende er det ikke måte på hvor mye man hører om det, men å markere at det er 100 år siden kvinner passerte hunder og innekatter på rangstigen, skal man liksom ikke feire? Merkelig. Oh well, alle landets kvinner, dere skal i hvert fall få en saftig high five fra meg. Dere er en fin gjeng.
Noen har spurt meg om hvordan jeg rekker å føre pappablogg midt oppi alle mine andre spennende, halsbrekkende hobbyer og fritidssysler (les: Klippe tånegler, se på Jakten på Kjærligheten, og spille Plants vs Zombies på do).
Vel, det er faktisk kjempeenkelt! Ja, jeg skal innrømme at det hjelper å kompensere frøkna for tapt tid i sofakroken med en blomsterkvast fra tid til annen, men det viktigste er nok likevel å ha noen lure bloggtriks på lager. For å hjelpe evt. andre ivrige fedre der ute som går med tanker om å starte sin egen pappablogg, har jeg derfor laget denne raske videosnutten som avslører et av mine mest tidsbesparende triks:
Jeg kunne helt sikkert anbefalt tran fordi det er sunt, bra for barn etc, men jeg ville bare teste dette forhatte produktet én gang for alle. Det kan være så sunt det bare vil, det er tran. Du vet hva du går til. Dessuten så maser helsesøster noe fryktelig om tran første gang hun kommer på hjemmebesøk, så det kan være greit for dere nybakte foreldre der ute å vite om denne mye omdiskuterte tranen.
For en tid tilbake satt jeg i juryen i en konkurranse der folk kunne vinne staselige premier ved å fortelle om sitt idol. Det var ingen andre rammer enn det.
“Hvem er ditt idol og hvorfor?”
Jeg begynte selv å tenke over hvem jeg ville valgt og tankene gikk selvfølgelig til personlige favoritter som Michael Jackson, Bill Hicks og Philip Seymour Hoffman. Da de første par besvarelsene begynte å tikke inn, gledet jeg meg til å se hva slags underfundige kjendiser jeg skulle høre om og hvorfor. Noen som hadde vært på fest med Bruce Springsteen? Kanskje et håndskrevet kort fra Obama?
Innen kort tid var mailboksen nesten full og et par tusen mailer sto plutselig og hamret på døren. Akkurat som jeg hadde antatt (og fryktet), så ble jeg møtt av Justin Bieber. De 4-5 første gikk rett på Justin og hans fantastiske talent. Hvordan han startet på Youtube og bla bla bla, cry me a river. Men så skjedde det noe. Jeg tok ikke telling, men fra der og ut, var det EN person som totalt utkonkurrerte alle. Vi snakker total dominans av typen Petter Northug versus Moskva-Marit på 5-mila, det var helt vilt!
Så hvem var denne helten, dette gnistrende fyrtårnet i et kaotisk hav av småbølger?
Mamma.
Uten å overdrive vil jeg anta at rundt 8 av 10 svarte mamma / min mor / verdens beste mamma / familiens bauta / bestemamsen etc. Først synes jeg det var litt irriterende, for jeg hadde jo håpet på noen skikkelig safte kjendisminner fra 80-tallet eller lignende, men etter hvert så innså jeg at det jeg først oppfattet som et antiklimaks, faktisk var rett så rørende.
Trygt i farmors armer
Det var historier fra barndommen, familier holdt sammen av sterke kvinner, mødre i alle aldre som har gått til utrolige lengder for sine barn og sin familie. Det var historier i alle slags farger og fasonger, fra alle landets kriker og kroker, ingen historier var like, men felles for alle var mamma.
Mormor vet hvordan
Mamma er mitt største idol.
Så husk det, du slitne småbarnsmor:
Nybakt og sliten mams (Joda, det kostet meg det hvite ut av øyet å få lov til å bruke dette bildet…)
Når de blå posene holder ansiktet ditt i et jerngrep fordi du må opp og bysselalle hver natt og aldri får sovet ut. Når alle kjøreturene til og fra håndballtreninger og speiderleire driver deg til vannvid fordi du sårt hadde trengt å synke dypt ned i sofakroken. Når de endeløse timene som følger grunnet din stilling som administrerende vaskekone, matpakkedirektør og gulvvaskkoordinator, tvinger deg ned i knestående. Når en oppgitt tåre sniker seg frem over alt som må gjøres og skulle vært gjort.
All kjærligheten blir lagret for alltid.
Gøy å leke med Oldemor #1
90 år med kjærlighet for familien, Oldemor #2
De vet det kanskje ikke selv og de tenker nok ikke over det før de blir litt eldre, men du er faktisk deres forbilde. De sier det helt sikkert ikke til deg og deres handlinger viser nok ikke tegn til det heller, men vit for deg selv at det er sant, for det er det. Det lagrer seg i hodene deres og takknemligheten blir der for alltid. Du er deres største forbilde.
Tante nyter lukten av karamell 😉
Sliten trio
Mamma er mitt største idol.
(Les også Min Historie – fra iskald barnehater til plysjmyk tussemann)
Når den lille pjokken stabber i vei på utrygge labber og snur seg mot deg bare for å forsikre seg om at du fortsatt er der. Så kommer smilet. Bekreftelsen på at du er vinden under hans vinger.
Når en liten babykropp kaster seg rastløs rundt i senga og prøver å finne nattens ro uten hell. Du stryker den lille kroppen og prøver å nynne natten på plass. Så kjenner du plutselig en liten hånd som tar tak i fingeren din og klemmer til. Varmen som strømmer fra den lille bylten. Roen som senker seg og lyden av avslappet pust fra den kaninaktige nesa.
Når han sitter på gulvet og vandaliserer parketten med sine lekeklosser, men plutselig begynner å bygge tårn. Når de fomlete fingrene mestrer noe nytt og han smiler stort, piper fornøyd og ser på meg for bekreftelse, som for å si: Pappa, se så flink jeg er, er du ikke stolt av meg?
Når det blåser opp til full storm i badebalja, og den lille kroppen ler seg skakk av alt kaoset han kan forårsake. Og du sitter der og lurer på om han noensinne blir lei, bare for å finne ut at han faktisk aldri blir det. Og du innser at det betyr hele verden for ham å kunne sitte der å herje.
Det er da man kjenner det, akkurat i sånne øyeblikk. Da kjennes kjærlighetens stikk i hjertet og man får en intens lyst til å falle sammen, av glede og av stolthet. Det høres kanskje rart ut, for det er jo ikke akkurat snakk om månelandinger.
Når pappa er alene hjemme blir alt litt som det faller seg. Shorts i kaldvær, jakke i sola. Tacorester til lunsj og cottage cheese til kvelds. Når fattern er alene hjemme opphører all rutine og tilfeldighetene råder.
Et råd min kjære alltid gir meg, er å prøve å ligge minst ett steg foran. Når plutten blir sulten, bør maten allerede ha stått klart en stund. Når en smokk går i søla, bør en ny stå parat. Sånn blir det ikke helt når fattern er alene hjemme. Da blir det alt i siste liten og raske løsninger står høyt i kurs. Slik som i dag. Alt har gått litt på halv tolv, men han tykje så fint det går a gitt!
I dag har vi hatt en skikkelig kosedag med masse pappatid, som jeg merker at jeg har vært skikkelig underernært på i det siste. Vi har lekt med mobilen til pappa mens pappa har klippet hårtuster. Tror ikke jeg legger ut bilder av sluttresultatet, men det ble fint altså, jeg lover. Vi har sett på Beatles-dokumentaren om Magical Mystery Tour og sunget med til et par låter, og vi har lekt “knus imperiet” i sandkassa og vi har jaggu kommet opp med konseptet for et kliss nytt politisk parti.
Vi liker å kalle det Sunn Fornuft Partiet og vårt slagord skal være: Mindre politikk, mer ærlighet. Nei vent det var det ikke nok schwung over. Skal man komme inn på den politiske arenaen må man nok ha noe som virkelig bryter overflaten med stil.
Sunn Fornuft Partiet
– Politikk er pisspreik, gi oss sunn fornuft!
eller noe sånt.
Oookei, det ble en lang digresjon. Egentlig skulle jeg bare logge meg inn for å legge ut ei litta videosnutt og ønske dere alle en god søndag og et godt valg, så jeg får kutte her, før det ender med politisk raljering og væpnet revolusjon.
Jadda!! Tiden er endelig, endelig(!) inne for et paradigmeskifte på tv-skjermen og vi er godt i gang med å finne nye favoritter. La meg bare få si at det er en gledens dag på høyde med juleaften når barnet ditt sitter i sofaen og ikke lenger fatter interesse for Hinkel Pinkel, Hopsi Deisi og alle de andre meget irriterende karakterene i Drømmehagen. (Les min omtale av programmet her: Drømmehagen for nybegynnere.)
Jeg tenkte derfor at det var på sin plass å komme med et par kjappe anbefalinger fra barne-tv-verdenen, slik at du også kan ha noe å glede deg til når du har irritert deg over den sinnssyke roperten til Hopsi Deisi for siste gang. Så her kommer de, i stigende rekkefølge, mine stalltips for barn i typ 1-3 årsalderen. Spenn deg fast, nu kör vi!
Topp 10 tips: Barne-tv
10. Bosse
En tegnet serie av den gamle skolen, der den søte introlåta setter stemningen umiddelbart. Hovedpersonen selv, den meget pæreformede bjørnen Bosse, har fått en herlig sørlandsdialekt som kunne smeltet selv en kongolesisk domstol.
Jeg er en relativt smart fyr, men absolutt ikke i norgeseliten. Så derfror: Kan en av mine kjære, smarte lesere være så snill å dechiffrere denne serien for meg?! Altså, jeg vet ikke hva det er, men det er noe suspekt med denne serien. Hvorfor? 1. Den er russisk. 2. Hovedpersonen er en bjørn. Russisk, bjørn, get it? Hvis det ikke er noen underliggende symbolikk som går høyt over hodet på meg, så er det fortsatt en artig serie om en bjørn og hans venninne, jenta Masha, som alltid, alltid(!) fucker opp alt han eier og har.
Disse gutta er jo bare helt nydelige. De fungerer på samme måte som Fantorangen og er vel egentlig bare hallo-damer. Det hørtes nedsettende ut, men det var det ikke altså. Jeg møtte faktisk Kash (uten Zook) på gata en gang og ble heelt starstruck. Tenker han er lei av å se folk i 30-årsalderen med poser under øynene, gå i knestående hver gang han passerer. Innslagene med Kash og Zook koster oss lisensbetalere lite, for disse gutta tar betalt i saltstenger.
Ikke vær flau, du liker sau! Hvordan kan man ikke digge Sauen Shaun? For alle som kjenner til Wallace & Gromit, så er vi i samme gata med Sauen Shaun. Serien har til og med fått sin egen spin-off med serien Timmy Tid (et lite lam med et tv-program). Artig for små og store. Mest små.
Selv om tittelen kanskje virker meget lite lokkende, så er ikke Ra Ra spesielt bråkete (han er til sammenligning laaangt unna desibelnivået på roperten til Hopsi Deisi fra nevnte Drømmehagen). Ra Ra cruiser rundt i jungelen i pimpmobilen sin og henger ut med venner. De finner på ymse ting. Ingen spesiell moral eller andre spesielle kjennetegn. Jo, hun som introduserer serien høres ut som Silje fra P3morgen #funfact
Nå tenker du kanskje: Er du sinnssyk? Lille Jack?! Tidenes mest irriterende, heseblesende serie med oversøte babylyder annethvert sekund?! Joda, jeg er enig. Men likevel. Denne serien er nok ikke spesielt voksenvennlig, men for barna er den like bænkers som Dan Børge på en lørdagskveld. Og kom igjen, den sangen. Du liker’n. Bare innrøm det. Oggie oggie oggie, do do dee, det er det vi liker best!
Poteeeeeter! Introlåta til serien vil garantert klistre seg til hjernen din og bli der. Søte små episoder på kun 3 minutter som passer perfekt når man er i beit for et raskt strakstiltak for å fange oppmerksomheten til en sulten, liten plutt som venter på kveldsmat. Hver episode er en egen liten musikal og noen av sangene er faktisk skikkelig ålreite. Altså… vi snakker radio-hit materiale. Innser at jeg er yrkesskadet småbarnsfar og beveger meg elegant videre.
En norsk serie! Hurra, lisenspengene går til annet enn marsipankake på møterommet. Bra jobba, Nordisk Film og Filmkameratene! Kjempefine animasjonsserie, som selvfølgelig har et touch av miljøbevisst moral. Det er Blekkulf, tross alt. Heldigvis har han droppet den ultradølle capsen fra 90-tallet, som noen sikkert hadde tredd på ham for å prøve å kommunisere med ungdommen. Anyways, stoooort pluss for fantastiske stemmer til karakterene fra blant annet Henriette Steenstrup, Per Christian Ellefsen, Janne Formoe, Eldar Vågan, Harald Mæle og flere. Shout out til Edward Schultheiss i rollen som den innadvendte hvithaien Haiald.
En fantastisk dukkeserie om en vennegjeng som bor på takene i en liten by. Litt som Friends, bare med dukker. Fra Østfold. Ikke vet jeg hvorfor, men det er et fantastisk påfunn å dubbe dukkene fra svensk til østfoldsk. Personen som kom opp med denne litt sære ideen, burde få et lunsjtillegg på 7,50 om dagen. Gled deg til å stifte bekjentskap med forfengelige Lipton og klumsete Franke. Seriøst, det er dritbra.
Ingen over, ingen ved siden av. Fantorangen er den ukronede kongen av barne-tv og kunne helt sikkert tatt med seg en hel generasjon barn ut i krigen hvis han hadde ønsket. Eller er det en hun? Samme kan det være. Sammen med Eddie utgjør Fantorangen et to-spann som introduserer tv-serier, synger koselige sanger og går gjennom tegninger som ivrige groupies fra hele landet har sendt inn. Sjekk ut Fantorangen i dette klippet:
Hvis du tror jeg overdriver hva gjelder Fantorangens popularitet, så var du helt opplagt ikke på MiniØya i sommer. Det var jeg. Fantorangen skapte kaotiske tilstander ikke helt ulikt The Beatles, og var man litt sent ute kunne man bare glemme å få et glimt av The King of BarnePop. Se vedlagte bilder.
Det var alt. Det finnes selvfølgelig mye annet du kan kose deg med, men dette var bare mine brennhete anbefalinger. Og hva er felles for alle? NRK! Jessør, NRK SUPER/NRK3 er stedet å gå når man er i beit for litt skikkelig kvalitets-tv. Jeg vet at det å klage over NRK-lisensen nærmest er å anse som en slags nasjonalsport. Man skulle tro at NRK kom på døra i nattens mulm og mørke, og krevde husholdningens sistefødte barn som offer, slik folk holder på. Jeg betaler derimot gladelig rundt 50 flis i uka for å slippe å bli pepret med reklame hele friggins tiden. Dessuten har de knallbra nett-tv med livesendinger, arkiv etc etc. OBS: Dette er IKKE et reklameinnlegg for NRK, kun en anbefaling om å ikke klage og heller nyte frukten av lisenskronasjene. Og NRK? Pliiis ikke saksøk meg fordi jeg lånte bilder til saken. Jeg synes dere er kjempeflinke. Koz oxo klemmz.
/High five, nyt tv-kvelden
…og du, siden det er sent på kvelden og alt det der… #natta
Er det ikke rart hvordan minner kan lagres i et bortgjemt hjørne av topplokket i mange år og tilsynelatende forsvinne, før de plutselig en dag spretter frem og skinner sterkt som en sol? Det skjedde meg i dag.
Jeg satt intetanende og snuste rundt på nettet, da jeg plutselig oppdaget at Smurfene 2 kommer på kino.
Min første tanke var “Æss, den gidder jeg ikke å “, men så ble jeg plutselig revet ut av tankerekken og smurfet rundt 25 år tilbake i tid.
Det må ha vært en gang rundt midten av 80-tallet, kassettens gullalder. Vi bodde fortsatt i rekkehuset, så jeg kan ikke ha fylt 6 år enda. Jeg var bare en liten pjokk med barnets naive gnist i blikket og en frodig bollesveis på nøtta. Jeg var med min storesøster på grønnsaksmarkedet og løp mellom bilene, mens vi ventet på mamma. Hun var travelt opptatt med å ekspedere kunder fra den omreisende grønnsaksbilen, slik hun gjorde en gang i blant. Det var en travel dag og folk stimlet til bilen som hadde rullet opp gardinen, åpnet kassaapparat og satt ut langbenker med fristende frukt og dagsferske grønnsaker.
Men så skjedde det plutselig at jeg merket at det knurret i magen. All løpingen hadde gjort meg fryktelig sulten og jeg løp bort til den sigøyneraktige bodbilen og plukket ut egnede fristelser fra den rikholdige buffeten. Da jeg skulle betale, så jeg plutselig opp på to fjes som smilte tilbake. Det ene tilhørte en av eierne av bilen, det andre tilhørte mamma. Begge sto og smilte til meg, han for å være høflig, mamma fordi hun var mamma. Jeg tok pengene opp av lomma, fikk et øyeblikk av panikk og gav pengene til den ukjente mannen! Det tok meg bare et brøkdels sekund før jeg så tilbake på mamma og innså hva jeg hadde gjort. Jeg hadde kjøpt frukt av en annen selger. Kanskje hennes argeste konkurrent? Var det skuffelse jeg så i blikket hennes? Hun flyttet blikket raskt videre og gikk videre til neste kunde, mens jeg ble stående som lamslått uten helt å forstå hva jeg hadde gjort.
Hadde jeg forrådt min egen mor slik min navnebror fornektet Jesus?
Hvorfor?
Jeg hadde gitt ga pengene til en annen… :-l
Det neste jeg gjorde var å storme inn i bilen vår og låse meg inne. Jeg var livredd, kjempelei meg og skuffet over meg selv. Så veldig veldig skuffet. Jeg hadde såret og vanæret min egen mor på det aller groveste. Det var en grusom følelse, jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Så jeg skrudde på min favorittkassett og kastet meg over frukten. Mat og musikk skulle vel saktens få meg på bedre tanker.
Det var Geir Børresen og smurfene. Smurfe-sangen.
Det gikk bra en stund, helt til jeg støtte på den melankolske tryllefløyten i refrenget eller kanskje var det nynningen til gamlesmurfene? Kanskje var det den kjipe lyden av det lystige fellesskapet deres, mens jeg satt der som et bannlyst uskudd og spiste forbuden frukt? Uansett, der satt jeg altså, verdens minste skapning i forsetet på en gammel bil, låst vekk på en sliten parkeringsplass, mens jeg tygde på mitt lille eple og felte en tåre for mitt svik.
Sorry muttern. Jeg vet at du nok ikke har ofret denne historien en tanke noen gang, men for meg har den faktisk jaget meg mang en gang. Er det ikke rart hvordan hjernen smurfer?
Oh no you didn’t!
Heisann, nå fikk jeg i hvert fall(!) ikke lyst til å se den nye Smurfefilmen. Har ikke sett den første en gang, jeg får vurdere det, for filmen ser jo faktisk ganske trivelig ut. Men jeg er skeptisk Selv om jeg kom meg etter min traumatiske barndomsopplevelse, så har jeg fortsatt varige mén etter alle Smurfehits-samlingene som gjorde sitt beste for å ta livet av 90-tallet.
Smuuuuurf macarena!
Oh no he didn’t!
Æh, kanskje jeg skal se den likevel, for er den én ting alle vet: Alle gode ting er smurf 😀
O’hoy der, blaute rekefis, sliter du med å komme opp med et kreativt og beintøft sjørøvernavn til å bruke i konkurransen om å vinne et Lego Duplo sjørøverskip? Vel, let ei lenger!
2. Legg inn ditt egentlige navn eller hva enn du måtte føle for. Navnet som dukker opp, er ditt engelske sjørøvernavn, men det er selvfølgelig bare halve jobben.
3. Gå inn på Goooogle translate og legg inn navnet der, og oversett navnet til norsk. Du må kanskje justere litt på teksten, slik at den klarer å oversette det. Bruk små bokstaver og skriv ut navn som Cap’n til Captain etc. Og VIPPS: Der har du ditt beintøffe, helt unike sjørøvernavn 😀
Hvis du er virkelig virkelig beinhard og vet en ting eller to om konkurranseinstinkt, så tar du det til det neste nivået. Klikk da på DENNE LINKEN og registrer navnet som ditt nye fulle navn hos Skatteetaten 😀
P.S. Hvis du ikke klarer å vente helt til søndag, men har fryktelig lyst på et sjørøverskip med det samme, foreslår jeg at du tar tak i en liane og svinger deg innom Lekmer.no, hvor du kan få kjøpt Jakes sjørøverskip for en feiende flott pris. 10 % rabatt a gitt. Røverkjøp! *ba dum tss*
Sjekk ut sjørøverskuta på lekmer.no
/innlegget inneholder et snev av reklame. Men for hva? Det var jo så mange rare linker! Vel… det var ikke for Skatteetaten i hvert fall, det kan jælåveræ! 😉
