Drømmehagen for nybegynnere

Du lurer kanskje på om Drømmehagen er noe for deg? Vel min gode mann, her kommer en rask innføring og et lite skråblikk på dette særdeles psykedeliske barne-TV-konseptet som utvilsomt vil gi varige mén til en hel generasjon.

Før jeg fikk barn selv hadde jeg hørt mye rart om Drømmehagen. Jeg visste at det ble en så massiv seerstorm da NRK tok Drømmehagen av tapetet at de måtte sette det opp igjen. Jeg har dessuten blitt tipset av noen kompiser om at du aldri aldri må se på programmet i ruset tilstand, men det var også stort sett alt. Er Drømmehagen egentlig noe for meg og min lille tass?

Historien er alltid den samme: Vi ser et lite barn som ikke får sove og for å få barnet til å sovne så dikter man opp historier om det merksnodige stedet Drømmeland og alle de rare karakterene som bor der. Det er noe greier med en godnattsang, en båt og en himmel, men det er ikke så farlig. Introen kommer du til å spole over uansett. Stopp når du kommer til den grønne busken. (Kjapp notis: Hvis du ikke har sett ett sekund av serien, se for deg Teletubbies).

Les også: Topp 10 tips: Barne-TV, tv-serier som ikke ødelegger hjernemassen

Hvem bor så i denne Drømmehagen?

Drømmehagen er et overflødighetshorn av særdeles tvilsomme karakterer. Hinkelpinkel kan sies å være en slags hovedperson. Ulikt alle andre, nekter han å legge seg på slutten av hver episode. Han er en blåfarget pikenes Jens som har den tøsete Hopsi Deisi rundt lillefingeren. De kliner i stort sett hver eneste episode og kommer alltid hånd i hånd ut fra skogen når man møter dem. Jeg skal ikke si det ene eller andre her, men øy, vi har alle vært russ, vi skjønner greia. Hopsi Deisi vil fra tid til annen danse som den ballerinaen hun tydeligvis aldri ble eller prøve å gjøre sagspon av hjernen din når hun setter igang med å gaule i roperten sin. Min favorittkarakter i Drømmehagen er Makka Pakka (eller Maddafakka som jeg liker å kalle ham). Makka Pakka er en bifil vaktmester som gladelig kliner med hvem det måtte være. Han bruker stort sett hele arbeidsuka på å vaske steiner og blåse i hornet sitt (ikke det hornet…). Han bor i en steinrøys under en bru og har urovekkende mørke ringer rundt øynene. Tomlingene er en gjeng med meget irriterende partysvensker som bor i et løent kollektiv ute i skogen. De bedriver tiden med å spille instrumenter og flørte med hverandre. Siden det er tre av dem, vil de pipete stemmene deres bore seg inn i hjernen din som en hakkespett, det er bare et spørsmål om tid. Konglene er en elskverdig innvandrerfamilie med åtte barn. Siden de er knøttsmå blir de ofte oversett og kanskje er det også derfor de stadig står og rister som om de har epileptiske anfall. De er rett og slett rasende. Konglene har røde klær og ved kun ett tilfelle har jeg sett deres rivaler, de blåkledde Vottene, så man får bare anta at Konglene tok innersvingen på dem i en blodig familieaffære.

Titteiene bør du holde deg langt unna hvis du er litt uttafor en dag. Dette er en ansamling fargerike fugler som dukker opp helt uten forvarsel og byr på ustemte sanger som får tankene til å gå tilbake til den LSD-innsvøpte musikken fra 70-tallet. Hahoene minner sterkt om det narkomane fintfolket man finner susende rundt på Karl Johan. De beveger seg sakte, alltid i flokk og de gjør stort sett aldri noe annet enn å stirre dødt fremfor seg. Fra tid til annen sovner de også stående. Likheten er med andre ord slående.

Jesus, take the wheel

I hver eneste episode blir vi loset rundt av en av to fremkomstmidler. Ninky Nonk er et vogntog som råkjøres hensynsløst rundt på plenen. Sjåføren av Ninky Nonken kjører som om han skulle være en av Solberg-brødrene men han jobber nok til daglig som bussjåfør i Oslo, for bussen stopper sjeldent lenge nok til at passasjerene kommer seg på og den følger ikke rutetidene for shit. Med Plinky Plonk er situasjonen enda mer alarmerende og denne flyvende hasarden minner mest om partybåtene man finner vrimlende utenfor Ayia Napa i høysesongen. På dette prompende(…) luftskipet serveres drinker til alle passasjerene mens piloten selv er travelt opptatt med å kræsje i hvert eneste tre han kjører forbi, uten at noen ser ut til å sette spørsmålstegn ved dette. Kanskje ikke så rart, siden de har blitt servert Plinky Plonk juice (les: billig vodka og Red bull), helt siden de gikk om bord.

Moralen som forsvant

Fyllekjøring, meget løssluppen holdning til valg av seksualpartnere og stigmatisering av narkomane… Heldigvis er ikke jeg noen moralens vokter og kan med mitt storsinn se forbi denne lemfeldige behandlingen av det som må kunne anses som en moralsk gråsone. I følge skaperne bak serien er serien ment for å være avslappende og underholdende. Og det er løgn. Serien kan tidvis være så enerverende at du får lyst til å rive av deg ørene, slik som når nevnte tomlinger går i gang med å spille instrumenter. Men den kan også være avslappende, det skal serien ha, om enn på helt feil vis. Jeg vet ikke om det fordi serien er søvndyssende eller hypnotisk, men i løpet av gårsdagens avsnitt klarte jeg helt seriøst å sovne med øynene åpne! Det varte bare noen sekunder, men hjernen min hadde rett og slett bare ikke kapasitet til å utstå et eneste sekund til av Makka Pakka og den evinnelige vaskingen hans, så den bare skrudde seg av. Skremmende, men også litt kult. Det fikk meg til å innse at jeg helt sikkert kunne ha blitt hypnotisert av Paul McKenna. Husker dere det programmet? Alltid lurt på om det var ekte vare eller falskere enn wrestling og silikonpupper…

En slags konklusjon

Man kan si hva man vil om Drømmehagen, men det funker. Når den lille tassen ikke er spesielt interessert i grøt, er det en like sikker vinner som Dan Børge Akerø på lørdagskvelden å sette seg ned med Drømmehagen. Det tar vekk oppmerksomheten fra maten og får ham til å spise på måfå. Veldig fint triks å ha i lomma når han far er på siste skanse, for Drømmehagen er en skikkelig sansefanger for små hoder. Det er skarpe lyder, mange farger og ikke så altfor mye som skjer i løpet av en episode, så det passer perfekt for barn fra ca. 1-3 år. Dessuten varer det bare en liten halvtime og etter én episode innser du at det er mer enn nok for én dag. Jeg er rimelig sikker på at hvis du ser to episoder av Drømmehagen etter hverandre, så vil hjernen til forvandles til ihjelkokt velling.

Drømmehagen kan du for øvrig sjekke ut på statskanalens egen side for programmet HER

Sånn, da er du offisielt informert/advart.

/high-five

    1. Jeg tror jeg kunne skutt en tomling på stedet hadde jeg sett en.. Mistenker sterkt at de er hovedgrunnen til at tinnitus eskalerer som sykdom.
      Veldig god beskrivelse, og treffer veldig godt mitt inntrykk av drømmehagen også.
      Mvh Lars, pappa til en på 10mnd.. (som tyr til musikkvideoer på youtube når minsten ikke vil spise maten sin).

    2. Haha, jeg tror mymdighetene var raskt ute med å frede tomlingene gitt 😉 Selv synes jeg kanskje roperten til Hopsi Deisi tar hjem "riv-av-meg-ørene"-trofeet her i gården 😉

    3. Hahaha der traff du spikeren på hodet!
      Det bør også nevnes at alle karakterene snakker utelukkende med sitt eget navn etterfulgt av “aah” og “ååh”.
      Men, det virker!!

    4. Bare vent til dere kommer videre til Disneys fantastiske verden. Mikke Mus' klubbhus feks. Det kan lobotomere hvem som helst.

    5. Ta med Spesialagent Oso og hans potepilot…..Kåre vil pelle seg i nesen, men han kan ikke….ditt spesialoppdrag, hjelp Kåre med å pelle seg i nesen!

    6. Helt herlig! Den søve med øynene oppe har jeg helt klart også kjent på men ble vekket av lydene 🙂
      Veldig godt skrevet, følger med deg videre!

    7. Tjolahopp! Takker, bukker, nikker og neier 🙂
      Venter bare på at lillemann skal bli lei folket i Drømmehagen snart, så vi kan komme oss videre til en ny serie, for da blir det nye omtaler 😉

    8. Er over barne-Tv alderen med våre to på snart 16 og 12, men husker med stor forundring minstens favoritt “Teletubbies”. Skjønner at “Drømmehagen” er en høydare ut fra ditt voksenskråblikk (kostelig skrevet, forresten!) Likevel tror jeg ikke det noensinne kommer noe igjen som topper min barndoms “Pompel og Pilt”, eller “Pernille og Mister Nelson” i merksnodighet. Husbonden og jeg mener vår generasjon må være varig merket, men vi er ikke helt sikre på hvordan 😉

    9. Hah, fra hva jeg har hørt skal Pompel og Pilt være bortimot det verste innen sjangeren “traumatiserende barne-tv” ja 🙂

      Og hva gjelder Pernille og Mister Nelson: Christina Mammahjerte? Har du noe du ønsker å si her? 😉

    10. Pernille og Mister Nelson! Merksnodighet er helt klart det rette ordet, haha! Husker hvor skremt jeg var av denne skumle amerikaneren, og hvor søt Pernille var. Jeg mener å huske at jeg elsket det, men samtidig er det stort sett det eneste som har brent seg fast i hukommelsen, og det vet jeg ikke om er et bra eller dårlig tegn..
      Og etter å ha sett et par klipp på youtube i nyere tid, vet jeg ikke helt hva jeg skal si lenger – men noe helt annet enn dagens barnetv-underholdning er det hvertfall 😉

      http://www.youtube.com/watch?v=GtxUyi8Zwgk

    11. Så bra skrevet! Vet ikke om jeg skal glede eller grue meg til yngstemann blir eldre og vi kanskje må se på dette her :)) Men Madda Fakka gleder jeg meg til å se! :))

    12. Hahaha! Nå jeg leste at du sovnet med øynene åpne så lo jeg så høyt at jeg ble flau av meg selv :p
      Drømmehagen kommer definitivt aldri til å bli det samme! 🙂

    13. Jeg ble lykkelig da jeg fant tilbake til denne. Har sitert den i tide og utide siden jeg leste den første gang, og den var like morsom å lese igjen nå! Skal nemlig i gang med ny runde drømmehagen i løpet av kort tid… Bare lillesøster finner det for godt å komme ut… 😉

    14. Hah, fryktelig trivelig å høre Morten! 😀
      Beklager sent svar, har hatt en lang sommerferie.

      Men heeey, lykke til med kid numeros dos! Skal ærlig innrømme at det er veeeldig deilig at småtten begynner å bli lei av Tomlinger og andre lsd-inspirerte skogskryp, men det er jo litt kos også da 😉

    15. […] Jadda!!! Tiden er endelig, endelig(!) inne for et paradigmeskifte på tv-skjermen og vi har er godt i gang med å finne nye favoritter. La meg bare få si at det er en gledens dag på høyde med juleaften når barnet ditt sitter i sofaen og ikke lenger fatter interesse for Hinkel Pinkel, Hopsi Deisi og alle de andre meget irriterende karakterene i Drømmehagen. (Les min omtale av programmet her: Drømmehagen for nybegynnere.) […]

    16. Jeg har aldri sett programmet, men etter en slik humørfyltog velskrevet "introduksjon" er jeg bare nødt ti l å finne ut hva dette er for noe. 🙂 Muligens uten å ha lyden for høyt?

    17. Du har ikkje opplevd Drømmehagen før det har stått på kl.17.30 – etter ein lang dag med graviditetskvalme og hodepine som får deg til å ønske at du døde (berre litt) og 100% jobb som dramalærar. Lyden av Drømmehagen får meg framleis kvalm, heilt ødelagt! Digger innføringa di foresten, ein forklaring 🙂 Men eg skal ALDRI sjå det igjen!!

    18. Haha, ouch, det der hørtes IKKE bra ut. Men jeg har derimot opplevd roperten til Hopsi Deisi dagen derpå med litt trang hjelm. Ingen tur i parken det heller 😉

      Er så glad for at pjokken er lei Drømmehagen og heller over på nyere saker, som Blekkulf og den slags 🙂

    19. For 3 år siden introduserte vi uforvarende Drømmehagen for vår lille 2-åring (tv’en ble slått på for at hun skulle få se “barne-tv”). Vi overvar dermed den sunneste reaksjonen jeg har sett på makkverket. Dyp angst! I månedene etter introduksjonen var hun ekstremt mørkredd. Da hun var 3 fikk hun en Hinkelpinkel-dukke til jul som lignet mer på Frankensteins monster enn noe annet jeg har sett. Vi sendte et løgnaktig takkebrev til giveren og gjemte den på loftet inntil vi hadde vett nok til å avlive den. I dag skriker hun “Ikke den!” når Drømmehagen begynner, og vi må panikkskifte til Viasat Horror for å roe henne ned. Skaperne av denne serien burde dømmes for forbrytelser mot menneskeheten spør du oss.

    20. Espen: Hahahaha!! 😀 😀 Har så full forståelse for den reaksjonen der. Sliter faktisk med serien selv, spesielt etter mørkets frembrudd. Fuglene er creepy, hahoene er jo rett og slett rusa, tomlingene er noen overkåte nymfomaner og i det hele tatt alt er feil med den serien. Det eneste unntaket er konglene. De er kule. 😀

    21. Hahaha, veldig bra. Jeg har i flere år kalt hun som stadig vekk løfter på skjørtet , og går rundt med sengen sin å prøver å lokke folk opp i den for Hopsi Deisy hora. Det ble ikke noe enklere for meg da forteller stemmen var en far i vår barnehage, jeg måtte be ham slutte å snakke til meg 😂 Det ble rett og slett for mye for meg😀

    22. Theres: Hahaha! 😀 Ja dæven, hu der er ikke mild. Og hun er ikke flauere enn at hun bruker en ropert for å brøle ut til hele skogen når hun er “på jobb” 😀

    23. Jeg har ALDRI før i mitt liv hatt så totalt latterkrampe mutters aleina. Jeg lo og lo og lo når jeg leste. Jeg lo så tårene trillet, magen fikk vondt og jeg vekte nesten knerten i naborommet. Takk for din fantastiske måte å skrive på. Du har fått en ny følger 🙂

    24. _dia: Hahaha, hurra!! 🙂 🙂 Tusen takk for kjempehyggelig kommentar! Det kommer en slags oppfølger til denne teksten snart forresten 😉 Det er så mye ræl som går på tv at jeg føler et kall til å ta for meg de 10 verste 😀 hihi
      /Tusen takk, denne uka har herved fått en ass-kickin´ start 😀

    25. Må innrømme at ikke jeg helt forsto hva Drømmehagen er og hvorfor jeg ble tipset om dette innlegget, men etter å ha blitt introdusert for Drømmehagen på engelsk riktignok, som ble veldig feil i mine ører, husker ikke helt hva den figuren het, men noe med Picky et eller annet, fikk jeg helt feil assosisasjoner. Og etter introduksjonen, som jeg virkelig hater, ble helt svimmel og ør i hodet, følte meg en smule hypnotisert, leste jeg dette innlegget og jeg knakk sammen av latter, utrolig bra skrevet, om noe så merkelig, sært og rart som Drømmehagen og hvis du virkelig vil bli ekstra ør i hodet, se det på engelsk, det ble liksom enda drøyere, nå har ikke jeg sett norsk versjon, men jeg tror det engelske overgår det norske, er faktisk noen grove ord innimellom.. 😉 Klarer heller ikke å slutte å le, for jeg ser det liksom for meg, hvordan de svever rundt i skogen/hagen, og når dette toget råkjører mellom trærne, kommer det plutselig noen grove ord fra fortellerstemmen.. Også må jeg nevne Sesam Stasjon fra da jeg var barn, har aldri før blitt så traumatisert tror jeg, eller Karlsson på taket, som jeg hater den dag i dag, forferdelig serie, han ser så utrolig ekkel ut og i Sesam Stasjon er det jo pedofile Bjarne … 😉

    26. Anonym: Hahaha, Drømmehagen med drøye engelske gloser? Det høres jo bare for bra ut. “Calm down Makka Pakka, calm down. I said chill, bitch”. Men ja, veldig mange barne-tv serier har utrolig tvilsomme karakterer i seg. Burde vel egentlig vært skrevet en sak om… hei vent litt, det var en god idé! 😀 Mulig jeg må lage et eget innlegg på det 😉

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg