For en tid tilbake satt jeg i juryen i en konkurranse der folk kunne vinne staselige premier ved å fortelle om sitt idol. Det var ingen andre rammer enn det.
“Hvem er ditt idol og hvorfor?”
Jeg begynte selv å tenke over hvem jeg ville valgt og tankene gikk selvfølgelig til personlige favoritter som Michael Jackson, Bill Hicks og Philip Seymour Hoffman. Da de første par besvarelsene begynte å tikke inn, gledet jeg meg til å se hva slags underfundige kjendiser jeg skulle høre om og hvorfor. Noen som hadde vært på fest med Bruce Springsteen? Kanskje et håndskrevet kort fra Obama?
Innen kort tid var mailboksen nesten full og et par tusen mailer sto plutselig og hamret på døren. Akkurat som jeg hadde antatt (og fryktet), så ble jeg møtt av Justin Bieber. De 4-5 første gikk rett på Justin og hans fantastiske talent. Hvordan han startet på Youtube og bla bla bla, cry me a river. Men så skjedde det noe. Jeg tok ikke telling, men fra der og ut, var det EN person som totalt utkonkurrerte alle. Vi snakker total dominans av typen Petter Northug versus Moskva-Marit på 5-mila, det var helt vilt!
Så hvem var denne helten, dette gnistrende fyrtårnet i et kaotisk hav av småbølger?
Mamma.
Uten å overdrive vil jeg anta at rundt 8 av 10 svarte mamma / min mor / verdens beste mamma / familiens bauta / bestemamsen etc. Først synes jeg det var litt irriterende, for jeg hadde jo håpet på noen skikkelig safte kjendisminner fra 80-tallet eller lignende, men etter hvert så innså jeg at det jeg først oppfattet som et antiklimaks, faktisk var rett så rørende.
Det var historier fra barndommen, familier holdt sammen av sterke kvinner, mødre i alle aldre som har gått til utrolige lengder for sine barn og sin familie. Det var historier i alle slags farger og fasonger, fra alle landets kriker og kroker, ingen historier var like, men felles for alle var mamma.
Mamma er mitt største idol.
Så husk det, du slitne småbarnsmor:
Når de blå posene holder ansiktet ditt i et jerngrep fordi du må opp og bysselalle hver natt og aldri får sovet ut. Når alle kjøreturene til og fra håndballtreninger og speiderleire driver deg til vannvid fordi du sårt hadde trengt å synke dypt ned i sofakroken. Når de endeløse timene som følger grunnet din stilling som administrerende vaskekone, matpakkedirektør og gulvvaskkoordinator, tvinger deg ned i knestående. Når en oppgitt tåre sniker seg frem over alt som må gjøres og skulle vært gjort.
All kjærligheten blir lagret for alltid.
De vet det kanskje ikke selv og de tenker nok ikke over det før de blir litt eldre, men du er faktisk deres forbilde. De sier det helt sikkert ikke til deg og deres handlinger viser nok ikke tegn til det heller, men vit for deg selv at det er sant, for det er det. Det lagrer seg i hodene deres og takknemligheten blir der for alltid. Du er deres største forbilde.
(Les også Min Historie – fra iskald barnehater til plysjmyk tussemann)
(…og sjekk ut Pappahjerte på Facebook ;))
Nå tuter jeg her……………. <3 <3
Ååh<3
Ja var ikke den SKJØNN?!?
Er freidig nok til å ta det som et kompliment 😉 🙂
Så fantastisk pent skrevet. ?
Litt skummelt er det også – å være så betydningsfull (for vi gjør jo stadig feil).
Flott innlegg!
Herlig ??
Herlig! 🙂 Så morsom og fin blogg!
Så herlig lesning! Ble helt rørt! Kjenner meg såååå igjen i : “Når de blå posene holder ansiktet ditt i et jerngrep fordi du må opp og bysselalle hver natt og aldri får sovet ut. Når alle kjøreturene til og fra håndballtreninger og speiderleire driver deg til vannvid fordi du sårt hadde trengt å synke dypt ned i sofakroken. Når de endeløse timene som følger grunnet din stilling som administrerende vaskekone, matpakkedirektør og gulvvaskkoordinator, tvinger deg ned i knestående. Når en oppgitt tåre sniker seg frem over alt som må gjøres og skulle vært gjort.”
Du skriver veldig bra:)
Tusen takk! Den gjorde godt nå <3
Det er ingen som kan slå mamma nei! Hun er familiens ryggrad 🙂 Litt å leve opp til kjenner jeg… *nerver*
Å blåss 😛 (tusen takk)
Merci beaucoup, mademoiselle
Hyggelig å høre 🙂 Velfortjent (antar jeg da)
Det er det som er så vakkert med å være far. Alt bra vi gjør, er bare en ren bonus 😛
Ja fy søren, jeg er helt enig!! Nei vent, det er jo min blogg.. Okei, takk da 😀
😉
Tjohei! Takk sann for det, sann 🙂 Godt å høre at man når frem til folket, grasrota, mann i gata etc. Jøss, ikke sett bloggen din før! Hmmm, spane…. Wow! Har du 7 barn?! Hellige dykker!! Jeg bøyer meg i støvet! 😀
Haha! Har ikke rukket å lese mer enn én setning på bloggen din, før jeg ser “Han heller ut vannskåla”. GJETT om det er et kjempeproblem her hjemme for tiden også da ?! 😛 hihi.
Oh yes, du aner ikke hva du har begitt deg ut på 😛 Slæbbæ, det kommer til å gå helt knall. Gleder meg til å se knøttet deres komme til verden!
Og du, husk at bak enhver sterk ryggrad, står en kjekk personal trainer (aka far), så ikke glem gubben oppi det hele 😉
Wow, ble rørt til tårer, da jeg så meg selv i dette innlegget, men at jeg ville gjort det samme igjen og igjen for mine barn;);)
Det er akkurat det som er så rart og rørende med å være småbarnsforeldre 😉 🙂
Akkurat hva jeg trengte å lese nå. Takk <3
ojoj!! en pappablogg!! me like!! kjempebra skrevet!! hva hadde verden vært uten mammaer? men selvfølgelig er det godt at det finnes pappaer og da!! 😉
[…] også: En hyllest til alle slitne småbarnsmødre) (Og følg Pappahjerte på Facebook da […]