Vi sitter i bilen, en stresset far foran og to små gutter bak.

Vel, fullt så små er de vel ikke lenger. Men de er ikke SÅ store som de iblant tror. For så snart gutter når skolealder får de en selvtillit som ikke ligner grisen. Rett ut fra barnehagen og plutselig tror de at de eier sjappa.

– Da kjører jeg deg hjem, men så må han apekatten min bli med meg på noen ærender, sier jeg.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Som et godt trent kor, svarer de tostemt og samstemt på likt:

– Nei.

– Nei? sier jeg. Jo, sier jeg. Dere kan være sammen i morgen, men i dag trenger jeg litt hjelp, dessverre.

Og det burde jo være enden på visa, men de gir seg ikke.

Jammen.

Jommen.

Og 100 grunner til hvorfor jeg tar feil.

Men pappa gir seg ikke. Sånn er det bare. Jeg stopper bilen for å slippe av én, men to spretter ut.

– Kom a, fort! Vi løper inn og låser døra, hihihi.

Så spretter de i vei.

– Hei hei hei, sier jeg mildt. Ikke prøv dere.

Men de prøver seg.

– Kom a, kom a, vi løper.

Men da blir pappa brysk.

– ØY, aperumper, ikke prøv dere.

Pappa bestemmer og pappa har bestemt.

Så kommer de med kremargumentet:

– Nehei, for du bestemmer ikke.

– Jo.

– Nehei, for vi er to og du er bare én.

Men jeg ble ikke født i går og har motgiften klar:

– Jaha ja, dere er kanskje to, men jeg er voksen. Jeg er større, sterkere og tøffere enn dere.

Da blåser de seg opp som to hormonelle fjortiser som noen har dyttet i skulderen.

– Hei, vi er store vi også! Svarer de fornærmet.

– Ja ja jo jo, men dere er bare 7 år. Så dere to til sammen er 14 år, som fortsatt er bare halvparten av meg! Hah, så det så. Inn i bilen nå(!).

Jeg legger et lite trykk på den siste å-en og det virker. Én ape stikker, den andre lusker seg slukøret inn i baksetet igjen. Og vi kjører.

Pappa triumferende bak rattet.

Det er stille i baksetet og jeg tror det er lyden av resignasjon, men jeg tar feil. Det er lyden av et hode som tenker så det knaker. Og rundt 30 sekunder senere kommer det.

– Men pappa..?

– Ja?

– 7 + 7 er jo 14.

– Ja?

– Ja… og 14 + 14 er jo 28. Er ikke du mye eldre enn 28 egentlig?

Faen.

I min iver etter å vinne, glemte jeg helt at jeg har matteferdigheter som et rusa ekorn.

– Ehm… Ja nemlig, så jeg er faktisk MER en dobbelt så stor som dere til sammen. Så det så!

Sier jeg og skrur opp Nrk Super på full guffe.

Ingen flere spørsmål, takk. Pappa må skamme seg litt 😆

/ 14 + 14 = 38 😅👍

Reklame | Polarbrød

Tusj, hyssing, lim og papir – det er ikke så mye som skal til for å skape julemagi 😊

I helgen var vi på julebesøk hos mine foreldre, og i forkant hadde vi allerede annonsert et sterkt ønske om juleverksted. For mammas hobbyrom er nemlig en skattkiste av nips og naps, og dermed et perfekt utgangspunkt for et variert og spennende juleverksted

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Man tenker liksom at det blir så komplisert og at det er så mye som må fikses for å ha juleverksted, men det er ikke så mye som skal til! Litt hyssing, noen trekuler, en sprittusj, saks og bånd – og vips så er det magisk julestemning rundt bordet.

Og det er asså så koselig! Skru på litt julemusikk, fyre opp røkelsen og klippe og lime sammen med kjempegira julebarn. En taustump her, en tøybit der og plutselig har man tryllet frem en smilende nissekone og syv små engler.

Barna elsker det og for oss voksne er det et velkomment hvileskjær i en tidvis stresset førjulstid. Ikke noe kjas og mas, bare kaffekoppen, joggebuksa og kvalitetstid med familien.

Til slikt hederlig nissearbeid smaker det godt med en matbit!

Og når travle, små nissemager knurrer, passer det perfekt med litt rask og deilig brødmat med godt pålegg og tilbehør.

Polarbrød Julehjerte er familiens soleklare julefavoritt. Saftig og godt brød med en deilig smak av havre. Brødet er passe grovt og like populært blant store og små.

Polarbrød Julehjerte passer perfekt til all slags pålegg, men spesielt godt med salami, brunost, skinke med gulost, leverpostei – ja nær sagt alt egentlig.

Så finn frem teip og saks og litt mat til jobben.

De beste minnene lager man selv 😊

Tips: Polarbrød kan oppbevares i fryseren og tines ved behov 😉👍

* Polarbrød fås kjøpt i alle butikker.

Det er lørdag, det er shopping, det er jul, det er stress.

Pappa er i bilen med to små i baksetet, og listen med gjøremål er lang som et vondt år.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Vet vi må innom en stor og populær butikk, der halve Norges befolkning venter. Og alle er i det samme lunefulle julehumøret. Du vet, det humøret som sier: Gratis gløgg og pepperkaker gjør meg juleglad, men gi meg bare et hint av kø og jeg vil klikke i vinkel.

I tillegg må vi kjøre omveier og stå i ekstra bilkø, for det har gått et stort steinras på motorveien og all trafikk ledes via sentrum.

Så vi har god tid. Og jeg begynner å prate med barna i baksetet om hva som skjer. De spør, jeg forklarer. Om steinras, størrelser, masse og vekt.

De spør hvor store steiner det var og jeg forklarer at det var steiner så store som hus. Steiner så store at de ville klemt deg flat som en pannekake. Jeg vet at eldstemann har sett en snutt om meteorer på TV, og køen snegler seg av sted, så jeg legger i vei om at det var en stoooor stein fra verdensrommet som en gang i tiden kræsjet i planeten og tok livet av dinosaurene.

Deretter fulgte rundt 10 minutter med teorier og hypoteser i en slags improvisert forelesning fra en selvlært og uskolert professor. Men jeg synes det var spennende. Om hvordan utryddelse ga rom for at mindre arter kunne vokse frem, og at hadde det ikke vært for denne hendelsen ville menneskene kanskje aldri eksistert.

Vi var et godt stykke uti evolusjonsteorien og jeg følte at jeg virkelig nådde gjennom til dem, der de satt musestille i baksetet og lyttet til pappas fascinerende forelesning, da det plutselig lød fra baksetet:

– Wow, tenk at vi har snakket om dette heeelt siden vi dro hjemmefra…

Ingen lytting til pappas fascinerende forelesning der, altså. De kjedet bare livet av seg 😆

// Men 1-0 til meg for forsøket 😅

Glad i Tre nøtter til Askepott? Sjekk ut den her!!

Tidligere denne uka fikk jeg tips fra en leser om at innsatte i Halden Fengsel har laget årets kanskje aller kuleste julepynt for alle oss Askepott-fans. Jeg ble jo selvfølgelig nysgjerrig og klikket meg inn i nettbutikken.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg ble umiddelbart forelsket og 2 sekunder senere var ordren lagt inn. Bare se her!

«Askepotts gåte» er en snakkeboble i porselen, håndlaget av innsatte i Halden Fengsel.

I skrivende stund er det bare 11 stykk igjen på lager, og noe sier meg at de kommer til å bli revet vekk på sekunder. Så her er det førstemann til mølla for alle Askepott-fans!

Jeg er i hvert fall suuuuperglad for å ha sikret meg en av disse til vårt juletre, pluss en til i julegave til en heldig person der ute 😉 #hemmelighemmelig

–> Sjekk ut Askepotts gåte her (ikke sponset)

/ Askepååååått! 👸❤️🎄

Jeg skjønner ikke hva jeg tenkte med.

Synes vel bare den var litt kul.

Og så var den på salg.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Denne blir bra, tenkte jeg.

Men så tok jeg den med hjem og jeg skjønte det straks.

Den kanskje litt store genseren var egentlig altfor stor.

Man får tre barn av størrelsen jeg har hjemme inni denne genseren.

Hva tenkte jeg med?

Et utrent øye.

En utrent pappa som prøvde å være erfaren pappa.

Kjøpe noe fint i en størrelse jeg ikke kjenner.

Til baby eller barn eller et sted midt imellom.

Men denne genseren er alt annet enn det.

Den kunne jo passet en liten voksen.

Ser jeg nå.

Inn i skapet med seg.

Og der har den ligget.

Hver gang jeg ser den humrer jeg litt flaut for meg selv.

Den genseren vil aldri passe.

Bakerst i skapet, innerst i skuffen, ligger der og er svær.

Aldri til nytte, bare til bry.

I går, i dag og nok en dag.

Men så går noen dager, det går noen til.

Fotball blir til ski, blir til fotball igjen.

Og så en vakker dag, ja faktisk akkurat denne, ser jeg den igjen.

I full lek, slik jeg alltid drømte om.

Den kule genseren som aldri passet.

Den tøffe genseren som aldri ble valgt.

Som har ventet tålmodig i alle disse år,

må snart inn i skapet igjen.

Det er med nostalgisk vantro jeg tar innover meg det jeg ser.

Den altfor store genseren

… har snart blitt altfor liten.

/ Tiden flyyyyyr 😔❤️

I dag var endelig dagen for en av julens viktigste tradisjoner: Pepperkakebaking!

Ingen pepperkaker, ingen jul – sånn er det bare. Ikke at man spiser så fryktelig mange av dem, men det må liksom bare til. Det blir som is om sommeren og appelsiner i påsken. Eller viktigere enn det egentlig, for uten lukten av småbrente pepperkaker og en krokete peppergris dyppet i kaffe, blir det liksom ikke skikkelig jul.

Derfor var det en stoooor glede å ha pepperkakeverksted med ungene i dag.

Må innrømme at vi jukset litt og kjøpte ferdig pepperkakedeig i år. For når det kommer til pepperkaker, så er det ikke så himla viktig om deigen er kortreist, økologisk, vegansk og sukkerfri – dette handler 99%* om kvalitetstid med familien.

(…og 1% om å musespise deigen før den stekes 😉)

Etter at pepperkakene er rullet ut, herjet med, stekt og dekket med to strøk glasur og Non stop, smaker de nok ganske likt uansett. Det viktigste for smaken er tross alt ikke deigen, men at pappa husker å ta dem ut av ovnen i tide.

Og som med alle gode juleverksted, løp selvfølgelig tiden fra oss i dag. Så innen alle menn og koner var bakt og stekt, var det tid for kveldsmat og Snøfall. Hupps! Vel vel, da blir det 2 pepperkakeverksted til prisen av 1. Pynting og pepperkakehus tar vi i morgen 😊

/ En kilo pepper + en teskje med farin 👍👍

Reklame | Tail it

Tidligere i høst hadde Christina og jeg en smålig krangel gående i lang lang tid. Christinas bilnøkler var sporløst forsvunnet, men HVEM hadde rotet dem bort?

Hun mente bestemt at jeg hadde lånt nøklene en dag og aldri levert dem tilbake. Jeg på min side sto hardnakket på at nøklene lå gjemt langt nedi en av hennes bunnløse vesker. Der alle sånne ting ligger; gamle strikkesaker, en flatklemt proteinsjokolade, leppestift og en tyggis fra 19-pil-og-bue.

Frem og tilbake gikk diskusjonen, som ble surere og surere for hver dag som gikk. Til slutt, etter flere uker med kalde skuldre og anklager, fant vi nøklene. I veska hennes. Der jeg mente de lå, men som hun da mente jeg hadde lagt dem. Hvem som faktisk hadde rett vil for alltid forbli et mysterium.

Det som derimot er sikkert, er at vi aldri trenger å ha denne krangelen igjen! For i samarbeid med Tail it har vi nå løst problemet for alltid 😄

Tail it er nemlig verdens minste GPS Tracker. Det er en norskutviklet og sikker sporingsenhet som bruker satellitter til å spore trackerens lokasjon, som betyr at du kan spore den opp hvor som helst i verden!

Det betyr i praksis at Christinas nøkler aldri noensinne kommer til å «forsvinne» igjen 😁

Via en egen app kan man til enhver tid se akkurat hvor på kartet enheten befinner seg, via sanntids-sporing med global rekkevidde. Man kan også aktivere lyd og lys på enheten, slik at man kan bruke sansene til å rote den frem fra bortgjemte plasser i skuffer og skap.

Tail it har 2 ukers batteritid per lading og er så liten og lett at den kan plasseres stort sett overalt. I jakkelomma, i veska, i lommeboka, i skolesekken etc.

Ja, for det er jo ikke bare Christina som har en uvane med å «miste» ting. Guttungen som glemmer bagen på fotballtrening eller pappa som har mistet lommeboka ut av sekken på tur i skogen.

Tail it kommer i 5 ulike versjoner med hvert sitt bruksområde:

• Tail it og Tail it + kan plasseres på nøkkelknipper, i jakkelommer eller sys inn i fôret på den uvurderlige favorittbamsen 😉
• Tail it pet passer perfekt på halsbånd til katt og hund.
• Tail it bike er spesiallaget for sykler.
• Tail it kids er en egen GPS-klokke til barn!

GPS-klokken skrev jeg faktisk et innlegg om for 3 år siden. Siden da har klokken byttet navn fra “Gator” til “Tail it kids”, og kommet i en nyere og bedre bedre versjon med touch-skjerm.

Les innlegget: «Vinn verdens kuleste telefon-klokke for barn!» (OBS Vinneren er trukket for over tre år siden, haha)

De supersmarte Tail it-produktene, også kjent som Årets julegave for surrehuer og bekymrede småbarnsforeldre, finner du i Power-butikker – eller ved å klikke her: Tail it: “Verdens minste GPS Tracker”.

Det rare med barndommen er at man aldri vet hva som danner livsvarige minner.

Turen til Danmark som foreldrene trodde skulle bli livets høydepunkt, glemmes kanskje som gårsdagens avis. Mens en liten ting de voksne kanskje ikke tenkte stort over, kan være det man tar med seg resten av livet.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

For meg er en av de tingene pakkekalenderen jeg hadde som liten. Hver jul hang den der ved senga. 24 små tøyposer med et par godteribiter i hver. Ikke stort, men for meg helt magisk. Jeg elsket lukten av den, se dagene tikke unna, følelsen av å glede meg. Så kunne jeg stikke snuta inn i klyngen av små godteposer og lukte meg frem til julemagien.

Jeg vet jo ikke om mamma egentlig vet eller visste hvor mye det betydde for meg. Å hver dag kunne våkne opp og snøre løs en liten pose med lykke. Kanskje var det bare stress og noe hun egentlig verken hadde tid eller ork til. Men hun gjorde det likevel, og for meg var det magisk.

En liten skumsopp, en puncheknapp eller en bugg med banan. Alle disse små tingene som festet seg til minnet og gjør meg glad den dag i dag. For det var jo ikke bare godteri og førjulsglede, det var 24 poser med trygghet og kjærlighet.

Barndomsminner 😊

Det synes jeg er en fin tanke å dele med dere som kanskje akkurat nå sitter midt i julestria og tenker alt dere har gjort, skulle ha gjort, rekker og ikke rekker.

Ikke for å gi dårlig samvittighet til dem som ikke har laget julekalender til barna i år, det er bare et eksempel på at de tingene vi gjør for barna, kan bety mer for dem enn vi tror. Ikke alle får laget julekalender, ikke alle får reist til Danmark – men velg de tingene som betyr noe for deg og gjør det med kjærlighet, så vil det bety alt.

Det kan være en liten greie, det kan være en stor greie – du vet aldri hva barna vil bære med seg som sine lykkeligste minner resten av livet ❤️🎄

Hørt om familien Surrehue? Du vet, de folka som alltid kommer for sent. Som bommer på foreldremøtet med en dag. Som sender barna på skolen med én støvel og én sko. Der har du oss.

Eller meg, egentlig. Jeg har bare smittet Christina. Før hun ble sammen med meg, var hun et anstendig kvinnemenneske med orden på livet, men det er med par som det er med hundeeiere: Med tiden smelter man sammen til ett. Folk begynner å ligne på hundene sine, par tar hverandres uvaner til seg.

Dessverre for Christina så betyr det at hun har blitt smittet av mitt rot. Jeg roter mer enn en barnebursdag i kake-rus og surrer mer enn en skjære på gjæra epler.

Men i år tror jeg kanskje vi har nådd toppen. Altså, virkelig.

Det er én ting å gå ut av barnehagen med blå plastsokker på utsiden av skoene (igjen), noe helt annet blir det med store, veldig opplagte ting.

Som å pakke ned trampolina for sommeren… Ja, for det bør man gjøre. Reisverket kan godt stå, men duken burde tas inn før tonnevis med snø kommer og legger seg oppå som en velfødd elefant.

Trampoline er uansett en sommeraktivitet. Men i år ble sommeren ganske lang, og så kom høsten, og så kom regnet, og så kom snøen og så står plutselig trampolina ute fortsatt! 😆

Det er selvfølgelig lov å være litt treig på avtrekkeren, men juletreet fikk vi opp allerede første desember! Og det burde faktisk være en lov som sier at det ikke er lov å ha trampoline og juletre oppe på likt. Men der er vi nå..

Så nå blir det å ta ned trampolina før neste snøfall. Enten det, eller så får vi rigge ned juletreet, pynte trampolina og feire julaften der ute. Hadde jo forsåvidt blitt mer moro det 😆

/ God jul/sommer, hilsen familien surrehue 🎅🎄🌴☀️

I dag ble det en ny tatovering på min allerede ganske tatoverte kropp. Og jeg innrømmer det før noen rekker å si det i kommentarfeltet: Dette er kanskje min teiteste tatovering til nå 😂

Tatoveringen er i all sin enkelhet et tørt ordspill jeg kom på selv. Men jeg synes det var så morsomt at jeg bare måtte få det i evighetsblekk på kropp.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Men tatoveringen har også en dypere mening. For den representerer også denne perioden i livet, og på så måte vil den stå seg som et varig minne fra denne herlige tiden for resten av livet.

Noen av tatoveringene mine er totalt blottet for dypere mening, men denne har faktisk en fin tanke bak seg.

Og da jeg så skissen som Talla hos Bohemen Tattoo hadde laget for min rare idé, ble jeg umiddelbart forelsket.

En drøy time med intens smerte og lidelse senere, var kunstverket ferdig. Og jeg er sååååå fornøyd!! 😍

Se på den luringen her da!

#teselskap 😂✌️

Ordspillet vil kanskje bare være morsomt en gang eller to, men minnet om hva den representerer vil varme hjertet for alltid ❤️

// Les også: “Teselskap for 4”