Det er lørdag, det er shopping, det er jul, det er stress.

Pappa er i bilen med to små i baksetet, og listen med gjøremål er lang som et vondt år.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Vet vi må innom en stor og populær butikk, der halve Norges befolkning venter. Og alle er i det samme lunefulle julehumøret. Du vet, det humøret som sier: Gratis gløgg og pepperkaker gjør meg juleglad, men gi meg bare et hint av kø og jeg vil klikke i vinkel.

I tillegg må vi kjøre omveier og stå i ekstra bilkø, for det har gått et stort steinras på motorveien og all trafikk ledes via sentrum.

Så vi har god tid. Og jeg begynner å prate med barna i baksetet om hva som skjer. De spør, jeg forklarer. Om steinras, størrelser, masse og vekt.

De spør hvor store steiner det var og jeg forklarer at det var steiner så store som hus. Steiner så store at de ville klemt deg flat som en pannekake. Jeg vet at eldstemann har sett en snutt om meteorer på TV, og køen snegler seg av sted, så jeg legger i vei om at det var en stoooor stein fra verdensrommet som en gang i tiden kræsjet i planeten og tok livet av dinosaurene.

Deretter fulgte rundt 10 minutter med teorier og hypoteser i en slags improvisert forelesning fra en selvlært og uskolert professor. Men jeg synes det var spennende. Om hvordan utryddelse ga rom for at mindre arter kunne vokse frem, og at hadde det ikke vært for denne hendelsen ville menneskene kanskje aldri eksistert.

Vi var et godt stykke uti evolusjonsteorien og jeg følte at jeg virkelig nådde gjennom til dem, der de satt musestille i baksetet og lyttet til pappas fascinerende forelesning, da det plutselig lød fra baksetet:

– Wow, tenk at vi har snakket om dette heeelt siden vi dro hjemmefra…

Ingen lytting til pappas fascinerende forelesning der, altså. De kjedet bare livet av seg 😆

// Men 1-0 til meg for forsøket 😅