Barn kan få for seg de rareste ting.
Plutselig blir de kjempeopptatt av én spesifikk leke, og i en kort periode er det ALT de vil leke med. Hver dag og hele tiden. Det kan være en Legobil, en bamse, en bok, eller en pinne for den saks skyld. Det er verdens viktigste ting og ingenting skal komme mellom barnet og den ene tingen. Og du tenker: Dette vil aldri gå over.
Men så plutselig en dag, like brått som det oppstår, er det forbi. En ny ting har tatt plassen der den gamle tingen var, og den gamle tingen, som inntil nylig var viktigere enn vann og luft, har blitt som dugg for solen.
Noen ganger kan dillen være en utrolig irriterende leke, og da håper man at det tar slutt. Hver eneste dag hører man ikke annet enn lyden av en ekstremt sur trompet som skjærer gjennom marg og bein, og barnet elsker det. Kan ikke blåse nok i den trompeten, og i hvert fall ikke høyt nok!
Det er bare å sette seg på gjerdet og vente på at det blåser over. Bamse er kanskje hot i dag, men brått en dag er han gårsdagens avis, han også.
Akkurat nå har vi derimot verdens beste dille på gang: Teselskap!
Og det tas selvfølgelig med største alvor. Heldigvis er det ikke hver dag, men når hele familien først skal sette seg ned for å kose seg sammen, ja da er det tid for teselskap. Hver gang.
Det er lillesnupp som står for vertskapet og hun gjennomfører det til fingerspissene. Finner frem duker, lager navnelapper, blander saft, finner frem frukt og småkaker, heller oppi koppene, serverer og sørger for påfyll. Og så fort man spiser opp kjeksen, ligger det en ny på asjetten før du rekker å snu deg rundt.
Storebror har vel egentlig kommet til den alderen der han synes sånt er kjempeteit, men han er absolutt ikke for gammel for saft og småkaker, så han spiller delvis med for å snike til seg en godbit eller to. Christina og jeg er derimot helt med på leken, og småspiser småkaker og nipper til saften med lillefingeren pekende rett til værs.
Det er en merkelig greie, men en utrolig hyggelig familiestund. Oss fire i sofaen med hver vår lille porsjon. Servert i bittesmå plastkopper eller porselensservise.
Det er jo ikke alltid man føler for saft som like gjerne kan være sterk som kaffe eller tynnet ut i blandingsforhold 1:5000, men det er en greie her og nå. Superduperviktig i dag, men kanskje borte i morgen. Og da kommer jeg til å savne det.
Ja takk, pappa tar gjerne litt saft til 😊
/ Teatime! ☕️💂🇬🇧
Det beste teselskapet❤️
Hih, ja det er så koselig 😊😊
Vi hadde også en lang lignende fase når jentungen var liten – men hun valgte piknikvarianten med teppe på gulvet. Vi har inntatt litervis med saft, spist utallige bokstavkjeks og rosiner på gulvet på rommet hennes, og det er kjære minner <3
Også må jeg trekke på smilebåndet av at hun ikke klarte å si det, så når hun som 3-åring løp rundt og skulle si "Piknik er godt", så ble det "Pikk er godt". Husker svigers nesten satte rosinene i halsen første gang de var med på moroa.
😂😂😂 Haha! Men ja, sånne minner er så fantastisk. Når man står midt oppi det, er det så lett å tenke at vi kan ta det i morgen, men så plutselig går det over og da angrer man bittert. Så nå koser vi oss maks med teselskap og håper at det skal holde på lenge 😊😊
SUKKERFLESK! Hvor får man tak i det om dagen? Jeg kommer gjeeeeerne i teselskap med sukkerflesk på bordet.