Fredag morgen og huset står på hodet. Barn har blitt levert og grøtgryta står fortsatt fremme. Og skålene. Og glassene.
Ute i gangen er det fullt kaos, for vi har snekkerbesøk for tiden og i den prosessen er alle de faste plassene borte. Så jakkene ligger litt her, luene ligger litt der, og skoene ligger litt her og der.
Og jeg hadde selvfølgelig tenkt til å rydde og ordne litt før snekkeren kom i dag, men det ble ikke tid. Barn måtte på skole og Teo måtte tisse. Og plutselig banket han på. Klar for ærbe.
Jeg vet ikke hvorfor, og jeg antar at han ikke bryr seg, men jeg følte plutselig for å forklare meg, der jeg sto i jakker, sko og votter til knærne.
Det var noe med blikket hans. Ville ikke at han skulle tro at det var han som hadde kommet for tidlig og tatt oss på senga. Nei, for huset er faktisk sånn som dette for tiden. Som en snøkule som noen har ristet på.
Så jeg prøvde meg.
– Eh ja.. blir litt rot og kaos med to barn vettu.
Men han bare smilte og svarte kort og høflig.
Har sikkert ikke barn selv.
Ung og pen mann som det der, han aner ikke hva jeg går gjennom.
Dag ut og dag inn med to små barn som bare roter. Kommer og går som det passer dem, spiser bare det de føler for og legger ikke igjen et rødt øre i tips. Utakknemlige svinepelser, det er det de er.
– Ja heh, du skulle vært her før vi fikk barn du, hehe. Da var det ryddig da. Men det er helt utrolig hvor mye rot det blir med to små apekatter.
Da våknet et lite smil i snekkerfjeset og jeg skjønte at det kanskje var litt gjenkjennelig likevel.
Jasså ja, så han har vel en liten sneip han da.
Vet hvordan det er med én liten baby og tror han har sett verden. Hah! Ikke narr meg til å le. Én er som en halv, og to er som tre. Det vet alle.
Plutselig vokser rot og skittentøy eksponentielt, og det kreves minst to voksne og en prosjektleder per barn for å holde huset rent og ryddig. Og vi er bare to. Sjanseløst.
Vi har to barn, og to barn er som tre, så vi voksne er alltid i undertall. Og derfor ser det sånn ut som det gjør her, Herr snekkermann.
– Såå, du har barn selv eller? prøver jeg meg.
Et høflig nikk.
– Kult. Én eller?
Et lurt, lite smil.
– Syv.
Å ja…
😂😂😂 dyrebar😂
Hahaha det var dagens 😂 Men du, sånn har vi det med to barn hver eneste dag, og ingen oppussing å legge skylden på her 🙈 Så utrolig flaut noen ganger, men som du sier så er vi jo i mindretall ganske ofte 🤪
Haha! Ja nei det trengs ikke noe oppussing for at det skal se rotete og grusomt ut her nei, det får vi fint til selv 😆
Leker er ikke rot. Likevel ser huset kronisk ut som et bombet h…hus. og vi har bare to. Jeg har ofte lurt på hvordan de som har en fire-fem stykker klarer å stikke hodet opp etter luft en gang!
Hahaha! Ja nei det skjønner ikke jeg heller. Tenk 7 barn da?! Da hadde jeg krevd å få et par ekstra låneforeldre på statens regning 😆
Hehe! Kan hilse og si at gangen hjemme hos snekkeren er veldig rotete i skrivende stund, uten at det foregår noe som helst oppussing her! 😁😅
Hahaha! Å takk, det var godt å høre 😂