Jeg vet ikke om det er mangelen på mat som gjør det, men i dag har jeg savnet barna skikkelig. Jeg pleier jo å savne dem når jeg er på jobb, men ikke som i dag. I dag var jeg nesten på gråten. Og det er rart, for jeg gråter aldri!

Jeg kan bli rørt til tårer av fine øyeblikk på TV og lignende, men jeg føler aldri for å gråte. Ikke engang i begravelser. Men i dag, på vei ut til bilen, kjente jeg plutselig et voldsomt stikk av savn etter barna.

Så begynte jeg å tenke på hvor store de har blitt. Og hvor fort årene går. Og hvor vanvittig glad jeg er i dem. Og da måtte jeg virkelig ta meg sammen for ikke å felle et par tårer.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg husker jo før jeg fikk barn, og folk sa at man ikke vet hva kjærlighet er før man får egne barn. Og jeg fnyste av dem og tenkte at lukten av bleier og lyden av barne-TV hadde hjernevasket dem fullstendig.

Men allerede på fødestua forsto jeg at de folka hadde rett. Det er lenge siden jeg har tenkt på det nå, men akkurat i dag følte jeg skikkelig på det. Savnet barna noe voldsomt. Ble sittende og titte på klokka og glede meg til å hente dem.

Plutselig så ufattelig takknemlig for å ha to så fantastiske små vesener i livet mitt.

Det kan som sagt skyldes mangelen på mat, og hvis det faktisk er juicen sin skyld at jeg i dag har fått en nærmest religiøs åpenbaring, så takker jeg for det.

Takker absolutt ikke for den intense hodepinen og det konstante ønsket om å bite i alt fra epler til kjøkkenbenken, men den hyggelige bivirkningen som gjorde at jeg plutselig på en helt vanlig tirsdag fikk gleden av å sette pris på det kjæreste jeg har i livet ❤️

/ Sulten og takknemlig ☺️