I dag var jeg på et møte med Christina, og etter i dag skal jeg aldri noensinne gjøre Christina forbannet igjen!
For hun ser kanskje liten, søt og snill ut, men under panseret på den lille musejenta, brøler det en illsint tiger.
Det fant jeg ut først i dag – 8 år etter at vi ble sammen! Og med litt blir det minst 8 år til neste gang.
For fy søren.
Det var bare det at jeg ikke visste at uskyldige lille konemor gikk og bar på et sinne som burde hatt 18-årsgrense.
Det er altså ikke det at Christina er en sint og fæl person, men hun er ekstremt opptatt av rettferdighet. Er det noe den lille jenta ikke finner seg i, så er det urettferdighet. Spesielt når hun vet hun har rett, og attpåtil kan bevise det – men likevel møter motstand og lite velvilje hos motparten.
Det får henne til å tenne på alle plugger, noe jeg fikk erfare i dag. Med renter! Hadde jeg visst at hun bar på så store mengder sprengstoff på innsiden, hadde jeg tatt med hjelm og kevlarvest.
Jeg ønsker ikke å gå i detaljer på hva møtet handlet om, men vi har en pågående sak i oppussingsprosessen som har skapt en del problemer underveis. Og i dag skulle altså vi og motparten, etter ukesvis med seig kommunikasjon, møtes ansikt til ansikt.
Og jeg ble dritstolt av henne. Sto opp for det hun mente og tok ikke dritt fra noen. Samme hva hun fikk kastet mot seg, bet hun fra seg og viste seg som en ekte kriger.
Selv satt jeg som en lunken klump med karamellpudding og stirret rett ned i bordet. Sa ikke et ord, så ikke på noen, satt bare livredd og disset i stillhet.
For jeg er tydeligvis langt mer konfliktsky enn jeg var klar over. Superdupertøff på avstand og har argumentene klare på rams, men når dritten treffer vifta, fryser jeg til og blir stille som en østers. Et trist stykke mannfolk, der altså. Samtidig sto Christina frem som et prakteksemplar av moderne feminisme.
For mens jeg i alvorets time resignerte totalt og ble redusert til en harmløs klump med gelé, hørte jeg stemmen til Christina pepre ord som et maskingevær. Lot seg ikke pille på nesen, men sto fjellstøtt i motvind. Sterk, tøff og modig. En selvstendig dame med bein i nesa, akkurat slik gamle Norge vil ha.
Så får jeg bare se det som et enormt sunnhetstegn for forholdet vårt at jeg ikke enda har klart å vekke til live det gammeltestamentariske beistet som lusker rundt i de mørkeste avkroker av Christinas sjel.
Alle de dumme tingene jeg har sagt og gjort, alle de idiotiske kranglene vi har hatt – aldri i løpet av disse 8 årene har jeg engang vært i nærheten av å sette fyr på en slik infernalsk harme som jeg så i dag.
Og med litt flaks blir det minst 8 år til neste gang jeg ser det igjen 😘
/ Dere er herved advart 😉
