Endelig er forsiden klar og jeg er så utrolig fornøyd! Check it out! 🙂

/sponset samarbeid

For to dager siden postet jeg innlegget “Redaktør for en dag”, der jeg snakket om at jeg har blitt utfordret av Apotek1 til å prøve meg som redaktør. Jeg skulle sette opp en hel forside med bilder, tekster og saker med fokus på hudpleieserien Dermica Sensitive.

Jeg hadde jo i utgangspunktet tenkt til å gå for noe langt mer kreativt og merkelig, slik som hudpleie i verdensrommet eller etter apokalypsen, og her kan dere se en tidlig skisse av et zombie-utkast jeg jobbet med:

Men til slutt landet jeg på at forsiden skulle inneholde så lite tullball som mulig, og heller være ren, ekte og ærlig – akkurat som produktene.

For Dermica Sensitiv er en mild og effektiv hudpleieserie spesielt utviklet for å beskytte og ta vare på huden. Produktene har lekkert design, behagelig konsistens og de fleste er uten parfyme og parabener. Produktene egner seg derfor best for familier, ikke zombier 😉

Med nød, neppe og en ukristelig mengde kaffe kom jeg i mål før deadline, og nå er forsiden endelig klar – og jeg er så utrolig fornøyd! Bare se her 🙂

Kult, eller hva? Liker spesielt godt det herlige smilet til lillesnupp og at hele forsiden kom ut slik jeg hadde sett for meg. Enkel og grei, uten altfor mye mikkmakk.

Det morsomme med dette oppdraget er at jeg har lekt meg mye med jobben, og som et resultat av dette har jeg nå blitt veldig glad hele produktserien fra Dermica Sensitiv. Det er kanskje ikke så rart, for i jakten på en god forside, har produktene vært med meg både høyt og lavt.

De har vært med på badet, i senga, på jobb og på stranda. Jeg har prøvd ut alt fra sjampo og håndkrem, til body lotion, leppepomade og deo. Jeg har smurt inn barn, kone og meg selv. Jeg har prøvd å tenke som både redaktør, kreatør og fotograf på likt.

Morsom fun fact: Bildet over er tatt på en strand i Spania, der jeg iherdig knipset bilder av produktene i strandkanten. Plutselig oppdaget jeg at det satt flere toppløse damer ikke så langt unna og sendte meg stygge blikk. Det tok meg ikke to sekunder å forstå at de ikke lot seg overbevise om at jeg faktisk tok bilder av body lotion og håndkrem. Da innså jeg at oppdraget var i ferd med å gå til hodet på meg og pakket sammen sakene.. 😉

Og bare for å bevise min uskyld, her er bildene fra stranden, og et par andre knips fra mine glade dager som 1-manns mediehus 🙂

KNALLTILBUD!

I forbindelse med lanseringen av tidenes kanskje beste magasinforside (kremt kremt) får du akkurat nå får du 30 % rabatt på hele Dermica Sensitive-serien ved kjøp på Apotek1 på nett og bruk av rabattkode: dermica.

–> Klikk her og få 30 % rabatt på hele utvalget!

Man sier jo til seg selv at man ikke skal bli en sånn. Du vet, en sånn småbarnsforelder som man elsker å hate. En sånn som er så opphengt i barna at de mister kontakt med omverdenen. En sånn som helt oppriktig kan argumentere for at Masha & Mishka er bra tv, i seriøse ordelag.

Jeg skal bare få barn jeg, så skal jeg fortsette å være meg selv. Like ung, like kul, like hipp. I starten går det bra, og man tror man skal klare å fortsette å være seg selv og noenlunde kul, men så plutselig står man en dag på kjøkkenet med barna og lager fruktjuice mens lyden av Staysman & Lazz dundrer i bakgrunn.

Det danses med fra kjøkkenbenken og rundt beina på deg, og du danser med, og du blir glad og gira og tenker:

Annonsørinnhold

Spar opptil 70 prosent på kjente merker

– “Dette er den beste festen jeg har vært med på!”

… og man innser at et eller annet sted, uvisst når og hvor, men et eller annet sted langs veien, har noe gått forferdelig galt. Man har for lengst kjørt rett av livets kule motorvei og havnet utpå en eller annen humpete landevei med alle de andre skrotnissete småbarnsforeldrene.

Og man digger det 😉

/ Hompetitten hompetatten!

Les også –> “Blir man kjip av å få barn?”

* Sjekk ut Pappahjerte på Snapchat og Følg Pappahjerte på Facebook *

I dag kjøpte jeg en kokebok.

Ikke sikker på hvorfor, blir sikkert bare lok.

Annonse

NÅ: Bestselgende parfymer på tilbud

Men det kunne vært artig å lagd noe med fart i,

noe nytt og spennende jeg kan sette min bart i.

For magen den buler, tom for hull på mine belter,

når nei-mat og nei-mat i magen elter.

En halv trapp jeg går og jeg hører jeg peser,

for klærne krymper og kroppen eser.

Men nå er det slutt på snarveier og dritt.

Ikke mer frossen MUK og halvhjertet pommes frites.

Men boka var så dyr og tung og tykk,

heldigvis billig om man betaler sidene per stykk.

Det er ikke et fett, men valget var lett.

Boka er tung og jeg vil bli nett.

En tung, dyr bok vil nok gjøre meg mett.

Det gjør meg litt svett, men boka har rett.

Så derfor ut av hyllen jeg tok

ei hand å holde i, en venn – en bok.

Ikke en glasert and, tapirlår og griseknokebok,

men en koke vann og skrelle poteter-aktig snokebok.

En kokebok.

Ikke en bok for å koke noe stort,

kanskje heller en bok som vil koke bort.

For det er ikke min første gang, jeg kjenner tralten.

Man starter så friskt, men så koker det bort i kålen og salten.

Den som er så full av liv, vil fort begynne å sløve

Den som er så full av giv, vil fort begynne å støve.

For veien til hylla er ikke lang,

for mat som en gang var interessant.

Der oppe er det akkurat plass til én,

den som nå er pen, den som snart blir sen.

Føyer seg inn i rekkene med de andre som henger.

Andre tykke bøker som ikke fenger lenger.

Og kommer den først dit er det ingen vei tilbake, blir den aldri brukt til no.

Derfor kjøpte jeg to.

/ Takk for meg.

Klar for mer tullball? Sjekk ut denne videoen!

* Følg Poesihjerte på Facebook *

Jeg hater egentlig edderkopper, men deg… jeg vet ikke. Deg er det noe med.

I starten hatet jeg deg. Du skjønner, jeg er litt rar sånn. Når jeg jobber så orker jeg ikke forstyrrelser. Jeg setter på meg høretelefoner og watter opp musikken på fullt, så kobler jeg ut verden. Så skriver jeg, og alt annet forsvinner, selv musikken.

Og det siste jeg trenger i en sånn meditativ tilstand av sinnsro og kreativitet, er å ha deg dinglende utenfor vinduet, hele tiden flippende flappende med vinden. Tålmodig og stille, men fortsatt sprettende rundt med hvert minste vindkast. Og det er drit-irriterende.

Annonse

SLÅ TIL: Her kan du sikre deg ulltøy på tilbud

I starten hatet jeg deg. Etter noen dager åpnet jeg vinduet og angrep nettet ditt. Og du falt. Jeg trodde det var over, men ikke lenge etter kom du tassende opp igjen. Ikke noe nett, ingen respekt, ingenting. Men fryktløst begynte du å spinne på ny, og brått var du tilbake der du slapp. Og det var vel kanskje da det skjedde. Jeg fikk en helt ny respekt for deg. At du nekter å gi opp, at du kom tilbake fra der et gigantisk monster akkurat hadde revet ned alt du eide og hadde.

Jeg vet ikke om det er en metafor for noe, men jeg liker tanken på det. At du er noe mer enn bare en edderkopp. Men du er sikkert ikke det, det er bare jeg som er overtrøtt. Men samtidig… du henger jo der. Ser tilbake på meg dagen lang, mens jeg sitter her og knatrer og ser på deg. Jeg har mange ganger tenkt hvor kjedelig det må være å bare henge der ute – har du tenkt det samme om meg?

Du har din greie, jeg har min greie. Bare fordi du henger akkurat slik at du hele tiden skaper en forstyrrende prikk i mitt sidesyn mot himmelen, gir det meg ingen rett til å ødelegge for deg. Å jage deg vekk løser ingenting, det gjør det bare verre for oss begge.

I starten hatet jeg deg, men om du en dag blir borte, kommer jeg nok til å savne deg. Og det rare er, nå som det har gått noen dager har jeg lært meg å leve med den lille forstyrrelsen i sidesynet. Du har lært meg å takle mine egne utfordringer og på så måte gjort meg til et litt bedre menneske.

I starten hatet jeg deg og det blir nok litt sterkt å si at jeg elsker deg, men jeg respekterer deg, lille kompis, og det er ikke verst for en edderkopp.

/ Hilsen han på innsiden

Les også: “Alt som har gått ræva”

* Følg Edderkopphjerte på Facebook *

Det er søndag og på tide å pakke sammen uka som har gått med en oppsummering av ukas høyeste topper og dypeste daler. Nu kör vi!

Ukens opptur

Annonsørinnhold

Spar opptil 70 prosent på kjente merker

At vi overlevde flyturen hjem fra Spania. Jeg husker veldig godt da jeg sjekket klokken og det var fortsatt tre timer igjen, og jeg tenkte at det er cirka like langt som det er å kjøre fra Larvik til Kongsvinger via Oslo, med to-tre stopp underveis. Og jeg tenkte: Dette kommer vi ikke til å overleve, men det gjorde vi.

Ukens nedtur

Skulle starte fredagen kvikk og rask med noen burpees og litt morgentrening. Tok en halv repetisjon før jeg strakk en ryggmuskel, og siden har jeg haltet rundt hele helgen. Alderdom og/eller overvekt, men uansett: Skuff.

Ukens overraskelse

At Marius vant Idol, og at Muhammed Ali parkerte tøflene. Og hvor sykt mye klining det var i sesongfinalen av Skam. Innsett at jeg hater å se på (og høre!) slafsete klinescener på tv, men det får vi ta en annen gang.

Ukens sang

All the way up (remix) – Fat Joe, Remy Ma, Jay Z

Dette må være den rareste og morsomste utfordringen jeg har fått på lenge!

/ sponset innhold

Utfordringen kommer fra Apotek1 og går ut på å være redaktør for en dag, og lage en magasinforside for deres produktserie Dermica Sensitiv.

Jeg står fritt til å velge vinkling, bilder og saker. Det første som slår meg er selvfølgelig å ikke bare lage et vanlig magasin, men det beste magasinet noensinne! Og med en kreativ rotehjerne, betyr det at hjernen umiddelbart skyter fart og drømmer seg bort i vidløftige visjoner.

Først tenkte jeg selvfølgelig et godt stykke utenfor boksen. Hudpleie i verdensrommet, hudpleie for marsboere, hudpleie for zombier. Og det er jo faktisk ingen dum idé, for er det noen som virkelig trenger gode produkter for huden, er det jo dem.

“Ja hallo, erre muli´ å få seg no fuktighetskrem her?”

Men så gikk jeg noen runder på det, og prøvde å tenke litt mer som en ekte redaktør. Hvem passer produktene for, hvem er målgruppen, hvor bor de, hva gjør de, hvor gamle er de etc. Jeg tok en ekstra titt på produktet, lagde litt skisser, satt opp produktfordeler også videre. Og da landet jeg på følgende beskrivelse:

Dermica Sensitiv er en mild og effektiv hudpleieserie spesielt utviklet for å beskytte og ta vare på huden. Produktene har lekkert design, behagelig konsistens og de fleste er uten parfyme og parabener. Med milde formuleringer og spesielt fokus på sensitiv hud og allergier, gir Dermica Sensitiv en komplett følelse av komfort og velvære.

Og det var da det slo meg: Dette passer jo perfekt for meg, for oss, for familier! Så det blir angrepsvinkelen på min magasinforside: Hudpleie for hele familien.

Ikke familier på månen eller lignende, men helt vanlige familier med helt vanlige barn. Familier som ønsker å ta vare på huden med produkter som tar spesielt hensyn til allergier og uønskede hudreaksjoner. Enkelt og greit. Det kjører vi på.

Testpanelet vurderer produktene 🙂

Lillesnupp har funnet seg en favoritt.

Så da gjelder det å komme opp med et godt bilde til forsiden, ideer til gode saker, noen artige titler, fine produktbilder også videre. Herregud, så mye som må på plass! Og alt før deadline i kveld! Ække lett å være redaktør, gitt.

Men jeg har både filterkaffe, frysetørret kaffe, kapselmaskin og kaffebønnemaskin, så dette skal nok gå bra 😉

Hmmm…

Tjaaa…

Dette krever hjerneføde 😉

Kanskje noe à la dette?

Resultatet kommer på bloggen om et par dager – følg med 🙂

I mellomtiden kan du sjekke ut produktserien Dermica Sensitiv hos Apotek1.

Akkurat nå får du 30 % rabatt på hele serien ved kjøp på nett og bruk av rabattkode: dermica.

–> Klikk her og få 30 % på hele utvalget

/ God søndag – nå skarre jobbes 😉

Jeg kommer liksom aldri helt over hvordan livet forandrer seg etter man får barn, og det er gjerne små ting som får meg på tanken. Ikke det at man plutselig har to mennesker å oppdra, men rare ting som ikke er slik det var før man fikk barn.

Slik som når man står opp i helgene. Før lå jeg ofte og irriterte meg over at kirkeklokkene skulle ringe og vekke folk så altfor tidlig, og synes det var rart at det i det hele tatt var lov. Jeg mener: Lage såå mye leven klokken elleve på en søndag! Er ingenting hellig?!

Så får man barn da… I dag hadde vi klar vaffelrøra før klokken åtte. Kvart på åtte faktisk. Og det virker helt normalt. Vi var jo oppe uansett, så hvorfor ikke? Oppe før butikkene åpner, oppe før hanen.

Annonsørinnhold

Spar opptil 70 prosent på kjente merker

Da er det godt man har kaffe, og Snapchat for å se at man ikke er alene. For uansett tid på døgnet er det alltids noen småbarnsforeldre i samme båt. En båt full av vafler og poser under øynene. Og stor dæsj med lykke. Trøtt lykke, men dog. Lykke.

Tidlig på´n!

#barnearbeid

Fatterns lille hjelper 🙂

Ikke lenge nåååå!

Lukta ta gull.

Ikke så rent lite fornøyd med å stå opp til broderns nystekte vaflær 😉

/ God hælj, folks! 🙂

Les også: “Endelig is og brente pølser”

* Bli med Pappahjerte på hytta i dag på Snapchat og Følg Pappahjerte på Facebook *

I dag skjedde det endelig. Turen ned på knasete grus. Forbi hestene. Den lille stikkveien gjennom Trollskogen. Forbi tennisbanen. Fremme. På hytta. Der grillen er varm og stemningen står i taket. Der plaskebassenget står klart og fryseren er full av is. Der barndomsminner skapes. Endelig er hyttesesongen i gang 🙂

Annonse

SLÅ TIL: Her kan du sikre deg ulltøy på tilbud

Lillesnupp på vei til stranda 🙂

Og Teo bare: Skjer´a?

Sånt man kan brenne av x antall timer på 😉

Haaaallelujah!

Fra dagens meny hos “Chez Mormor & Bestefar”

Is = Sommerminner på pinne.

Litt usikre totter.

/ Nu jävlar skal livet nytes 🙂

Les også: “Kjære sommerkropp”

* Sjekk ut Pappahjerte på Snapchat og Følg Pappahjerte på Facebook *

Noen dager tenker jeg at tross min usikkerhet tidligere i livet rundt det å bli fattern, vil jobben som pappa gå helt strålende. Barna ser ut til å bli relativt normale og vi gir dem et godt hjem. Vi er, etter alt å dømme, ganske gode foreldre. Noen dager tenker jeg at barna kommer til å klare seg, kanskje til og med vokse opp til å bli noe stort. Vi er flinke folk, vi har gjort vårt beste – dette kommer til å gå bra.

Andre dager tenker jeg: Hvis de stakkars eplene ikke har falt så langt fra stammen og arvet sin fars flyktige intelligens, ligger de heller godt an til å ta over som arvtakere for apen Julius. For til vanlig kan jeg være rett så smart i mine beste stunder, men så har jeg noen øyeblikk der jeg faller så langt ned på tankestigen at jeg passerer alle primater på min vei ned. Slik som i går.

Jeg sto ute og stekte koteletter i solsteiken, og lot meg fascinere over at det faktisk er varmere i Norge enn i Spania for tiden. Og akkurat da jeg lente meg over grillen for å flippe på kotelettene, sto varmen intenst opp fra den glovarme grillen som freste på full guffe. Og mens jeg sto der med ansiktet rundt 40 centimeter unna åpen flamme, tenkte jeg:

Annonsørinnhold

STOR PÅGANG: Dette er årets beste julekalendere

– “Å herregud som den sola steiker i fleisen, da!”

Og det tok meg seriøst et sted mellom 10 og 15 sekunder før jeg innså… Å ja.

/ Pass på, Julius 😉

Les også: En hyllest til flotte (og forhåpentligvis smartere) besteforeldre 😉

* Heng ut med Pappahjerte på Snapchat og Følg Pappahjerte på Facebook *

Lykken er et matchende sett med besteforeldre.

Det er lett å glemme hvor heldig man er i blant, lett å ta ting for gitt. Slik som med besteforeldre.

Nå har vi vært på tur i 10 dager med farmor og farfar, som hele veien har vært der for barna (med mindre de har sovnet på stranda med en bok i fleisen). Tatt dem med på lekeplassen, badet, lekt, gått turer og dratt på kafé. Oftest sammen med oss, men også alene. Laget sine egne minner og tradisjoner, og fortalt til oss etterpå.

Om hvordan plutten liker å gjøre ditt og lillesnuppa digger å gjøre datt. Om kvelden har de snakket om barna i store ord og gledet seg til en ny dag med de små tasseladdene, og selvfølgelig må vi ta en tur på hytta sammen i løpet av sommeren.

Så kommer man hjem, og hvem møter man der? Ventende rett utenfor sikkerhetskontrollen med åpne armer og den varmeste klemmen i verden? Mormor. Huset har hun vasket, middagen står på bordet og i døråpningen står bestefar og venter. Ikke bare har han gått turer med hunden hele uka, men også vasket bilen, klippet plenen og mye mer. Nå vil han høre alt om turen, og plutten forteller med en stemme som bobler over av engasjement. Og til sommeren blir det mange turer på hytta for å hoppe på trampoline og fiske krabber.

Og vi hadde så vidt rukket å lande før oldemor var på telefonen for å si hvor forferdelig mye hun og oldefar har savnet barna. De vil høre alt og gleder seg som barn til oldebarna kommer på vafler og kos.

Det er da man innser at man er utrolig bortskjemt som har så gode besteforeldre til barna. For besteforeldre er noe helt eget. Ikke som mamma, ikke som pappa, ikke som de ansatte i barnehagen. Noe helt eget. En gammel kjærlighet som startet lenge før barna ble født, en kjærlighet som strekker seg over generasjoner. En egen plass i hjertet, et helt spesielt bånd. Og barna merker det, det er tydelig å se på både besteforeldre og barn.

Og det er hjertevarmende å se.

Så tusen takk til alle dere besteforeldre som fyller den reserverte plassen barnas hjerter!

Selv om vi kanskje ikke er så flinke til å si det ofte nok, så er vi så utrolig takknemlig for alt dere gjør. Takknemligheten fra barna vil fortsette å blomstre i generasjoner, inntil de en vakker dag forhåpentligvis gjør for sine barnebarn hva dere gjør for dem. Og noe særlig mer mening med livet kan man vel ikke be om 🙂

/ Lik og del gjerne hvis dere har besteforeldre som fortjener en klapp på skulderen 🙂

Les også: “Krabber, napp og sommerlykke”

* Sjekk ut Pappahjerte på Snapchat og Følg Pappahjerte på Facebook *