Kjære edderkopp

Jeg hater egentlig edderkopper, men deg… jeg vet ikke. Deg er det noe med.

I starten hatet jeg deg. Du skjønner, jeg er litt rar sånn. Når jeg jobber så orker jeg ikke forstyrrelser. Jeg setter på meg høretelefoner og watter opp musikken på fullt, så kobler jeg ut verden. Så skriver jeg, og alt annet forsvinner, selv musikken.

Og det siste jeg trenger i en sånn meditativ tilstand av sinnsro og kreativitet, er å ha deg dinglende utenfor vinduet, hele tiden flippende flappende med vinden. Tålmodig og stille, men fortsatt sprettende rundt med hvert minste vindkast. Og det er drit-irriterende.

I starten hatet jeg deg. Etter noen dager åpnet jeg vinduet og angrep nettet ditt. Og du falt. Jeg trodde det var over, men ikke lenge etter kom du tassende opp igjen. Ikke noe nett, ingen respekt, ingenting. Men fryktløst begynte du å spinne på ny, og brått var du tilbake der du slapp. Og det var vel kanskje da det skjedde. Jeg fikk en helt ny respekt for deg. At du nekter å gi opp, at du kom tilbake fra der et gigantisk monster akkurat hadde revet ned alt du eide og hadde.

Jeg vet ikke om det er en metafor for noe, men jeg liker tanken på det. At du er noe mer enn bare en edderkopp. Men du er sikkert ikke det, det er bare jeg som er overtrøtt. Men samtidig… du henger jo der. Ser tilbake på meg dagen lang, mens jeg sitter her og knatrer og ser på deg. Jeg har mange ganger tenkt hvor kjedelig det må være å bare henge der ute – har du tenkt det samme om meg?

Du har din greie, jeg har min greie. Bare fordi du henger akkurat slik at du hele tiden skaper en forstyrrende prikk i mitt sidesyn mot himmelen, gir det meg ingen rett til å ødelegge for deg. Å jage deg vekk løser ingenting, det gjør det bare verre for oss begge.

I starten hatet jeg deg, men om du en dag blir borte, kommer jeg nok til å savne deg. Og det rare er, nå som det har gått noen dager har jeg lært meg å leve med den lille forstyrrelsen i sidesynet. Du har lært meg å takle mine egne utfordringer og på så måte gjort meg til et litt bedre menneske.

I starten hatet jeg deg og det blir nok litt sterkt å si at jeg elsker deg, men jeg respekterer deg, lille kompis, og det er ikke verst for en edderkopp.

 

 

/ Hilsen han på innsiden

Les også: “Alt som har gått ræva”

* Følg Edderkopphjerte på Facebook *

6 kommentarer

    1. Edderkoppene er vennene dine de…for de spiser slike ufyselige insekter du ikke vil ha inn i hus, f.eks tørrfruktmøll (som er ekstremt vanskelig å bli kvitt om man først har fått det i matboden…..)

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg