For noen måneder siden fikk vi installert et knallfint Geberit Aquaclean-toalett, et moderne dusjtoalett som rengjør med lunkent vann og moderne teknologi. Toalettet har luftavsug, led-lys, lunkent dusjvann for rengjøring og masse annet fæncy utstyr, men det er ikke det jeg har mest lyst til å prate om i dag.
For det har også noe annet: Fjernkontroll. Ett trykk på knappen og en dusjdyse kommer ut fra toalettet og sender av gårde en stråle med lunkent vann som risler og rasler et sted der solen aldri skinner.
Og har man først vært så dum at man forlover seg med en kjempebarnslig pappablogger, ja så må man forvente at en slik fjernkontroll på et eller annet tidspunkt vil bli brukt til noe tull. Og den dagen, ja den var i dag 😉
Slik gikk det da Peter våknet opp til en god idé som selvfølgelig gikk utover Christina (slik alle gode ideer gjør). Se og nyt 🙂
Og sånn ble det at denne uken ikke rakk å bli mange timene gammel før jeg dro på meg et helt års forbruk av minuspoeng. Totally worth it!
Ja forresten, for å besvare det mest stilte spørsmålet fra sist gang: Nei, man går ikke rundt og er våt i rumpa resten av dagen etter å ha brukt et slikt toalett. Det er bare snakk om en liten vannstråle, så et lite tørk fikser jobben. Litt på samme måte som at de aller fleste pleier å tørke av kroppen med et håndkle etter en dusj 😉
Vil du vite mer om Geberit Aquaclean, et toalett som ikke bare rengjør skånsomt, hygienisk og behagelig ved bruk av lunkent vann, men som også egner seg utmerket til practical jokes?
Ny uke og nye muligheter, men først må forrige uke oppsummeres. Her er hele uke 23 oppsummert i 15 korte punkter 🙂
Ukens opptur
I helgen var vi i bursdagsfeiring, og for aller første gang kom vi ikke bare i tide, men en time for tidlig!! Ikke sikker på at vertskapet var like gira som oss, men samme det, vi har kommet tidsnok til noe for første gang siden 2012 og det føles bra 😉
Ukens nedtur
Etter en lang periode med en regnskapsfører som fører timer med gaffel, bestemte jeg meg for å prøve å gjøre det selv. Startet 01. mai med eget bokføringsprogram og full pakke. Trodde egentlig det gikk som en drøm, men nå viser det seg at jeg selvfølgelig har gjort et eller annet feil, og bokført meg rett til fire stygge inkassosaker isteden… Tommel opp 😛
Ukens overraskelse
Var i et jobbmøte i forrige uke, der én av deltakerne måtte være med via telefon, og det viste seg å være Vegard Harm! Jeg hadde akkurat sjekket alle snappene hans (famousharm), så det var rimelig sært. Var også litt kult da noen sa “Pappahjerte er også med i møtet”, sånn bortsett fra at han helt innlysende aldri hadde hørt om verken meg eller bloggen, haha!
Ukens sang
Hahaha, jeg vet ikke hvor denne sangen kom og om den er morsom eller en anelse rasistisk eller hva søren det er for noe rart, men den dukket opp i forrige uke og nå danser både barn og foreldre som gale til den dagen lang! 🙂
Norges beste kebab – Alias
Ukens person
Blogglesere Emma og Malin som har sendt meg hver sin boks med surströmming 😀
Ukens blogghendelse
Den overraskende gleden og entusiasmen så utrolig mange har vist over at jeg skal åpne en boks surströmming og muligens krepere i prosessen 😉 #skadefryd
Ukens macho
På lørdag kveld gjør jeg det ultimate innen karslighet: Så på fotball, pratet skit, drakk øl og spiste peanøtter. 50 mannepoeng utdeles.
Ukens femi
Har innsett at jeg ganske ofte sitter og tisser. Og jeg liker det. 50 mannepoeng tilbaketrukket.
Ukens ting
Uten tvil den latterlige papirflymotoren som jeg investerte flere hundre kroner i. Motoren monteres på papirflyet og lades opp før take-off. Problemet er bare at motoren gir flyet så mye ekstra vekt at man kommer lenger med å krølle sammen flyet til en klump og kaste den så langt man kan 😉
Ukens tv-øyeblikk
Jeg er godt under middels interessert i fotball, men EM er litt stas, spesielt om man setter litt penger på det. Derfor satt jeg en 50-lapp på at Wayne Rooney skulle skyte i stang/tverrligger i løpet av lørdagens storkamp. Og hva skjedde? Ka-ching! 🙂
Ukens Christina i medvind
I forrige uke fikk jeg plutselig et innfall om at jeg ønsker å reise til Tyskland i september for å se UFC (kampsport-turnering). Ikke typisk en ting som damer støtter oppunder, men jeg spurte Christina om hva hun tenkte, og hun ga veldig overraskende en kjapp tommel opp og sa at det helt sikkert ordner seg. 1000 konepoeng! 🙂
Ukens Christina i motvind
Da Christina synes det var en god idé å sende rundt mobilen sin i bursdagsselskapet for å vise alle det ene “forbudte” bildet fra stranda i ferien, der jeg ser sitter på rumpa i sanden og ser ut som en forvokst og overspist baby. Haha! – 1000 konepoeng.
Ukens kvikkas
Var i barnebursdag uten å spise så mye som hodet på en seigmann! Ganske fornøyd med det, for akkurat nå må det kuttes et par kilo om… ja, se neste punkt.
Ukens tykkas
På lørdag morgen skulle jeg bare finne frem en dressbukse å ha på meg i bursdagen. Fant frem en bukse jeg kjøpte i fjor, men allerede ved knehøyde skjønte jeg at det ikke var snakk om. Fikk til slutt kneppet den igjen, men da jeg gikk ut for å vise Christina, brøt hun ut i gapskrattende tisse-på-seg-latter.
Ukens morsomste
Da vi satt og pratet om løst og fast i helgen, og jeg fortalte min søster og svoger om episoden med rumpebildet jeg postet på bloggen for noen uker siden, og viste dem bildet. Jeg kan fortsatt ikke tro at det er mulig å være så inn i gamperæva distré at jeg ikke la merke til dette selv, haha!
I blant forstår jeg meg ikke på barn. Hvorfor må de være så ulogiske?
For i helgen har vi vært i 3-årsbursdag til min kule lille nevø, som selvfølgelig betyr et jubelkalas av leker, kaker og moro. Siden vi må reise et stykke for å være med på moroa, ble vi natten over og fikk dermed enda mer tid til fjas og lek før barna til slutt motvillig kræsjlandet på puta.
Etter at barna endelig sovnet, ble vi voksne sittende oppe og skravle til langt på natt, så rundt frokostbordet i dag var det mange slitne fjes og lange gjesp. Lillesnupp var trøtt som en rumpepinne allerede til frokost, og derfor la vi en vannfast slagplan om å hive oss rundt, suse avgårde tidlig og komme oss hjem så lillesnupp kunne sove i bilen.Perfekt. For med et godt stykke asfalt å se frem til, hørtes minst ett sovende barn på hjemveien ut som et lite stykke himmel 😉
Klokker ble synkronisert og båttider kontrollert. Bager pakket, koser klemt og ut døra på skjema. Akkurat i tide til å rekke båten, akkurat i tide til at lillesnupp ville holde seg våken til båtturen, men deretter sove resten av veien hjem. Tipp topp, tommel opp!
Den første etappen gikk faktisk helt etter planen. Grei skuring og rett på båten uten så mye som et gjesp. Så en overfart med en is i klypa og et lite gjesp eller to, dette virker lovende. I land på den andre siden begynte hun å glippe med øynene med det samme, og det føltes nesten som det gikk for lett.
Men selvfølgelig…
Planen gikk til sist i vasken, for vi hadde jo helt glemt å ta høyde for barns appetitt for bristende logikk.
For hva er det med barn som gjør at de kan holde seg våkne heeeeeeeele bilturen hjemover, gjennom ørten runder med grineklaing, nesten-sovning, gjesping og pjusking på kinnet, men akkurat i det mamma og pappa gir opp og tenker at det er for sent, ja nei da er det andre boller!
For etter rundt tre kvarter med stillhet, klaging og hysjing, ga vi opp kampen når det var mindre enn 5 minutter igjen. Sluttet å hviske, fyrte opp musikken og ga plutten fullmakt til å tøyse og tulle så mye han ville med henne. Det var like greit å bare innse at slaget var tapt og vi tenkte at med så kort vei igjen, er det siste vi trenger nå at hun sovner og tar seg en power nap de siste 5 minuttene, for da er rytmen ødelagt for resten av …
Ok, greit, jeg trekker meg. Sorry! Jeg tok feil, du hadde rett. Da jeg skrev teksten “Skam deg, din tullebukk” som et motsvar til Steinar Solås Suvatnes´ påstand om at folk i 30-40-åra er i ferd med å ødelegge suksess-serien Skam, var jeg ikke klar over én ting: Han hadde faktisk helt rett.
Først trodde jeg at jeg hadde rett. Helt oppriktig talt. Jeg var fornøyd med egen tekst og støtteerklæringene haglet. Alle var enige. Bu med Steinar, heia Peter. Skam er for oss, vi er Skam og sånn er det bare.
Litt for mange av mine jevngamle venner viste litt for mye interesse.
Jeg trodde først det toppet seg da alle begynte å gnåle om at William måtte svare snart. Du vet, den kleine perioden for noen uker siden, da alle gikk rundt og latet som de var oppriktig bekymret for hvor William var hen. Greit nok for jenter i 16-årsalderen, men da en mannlig bekjent som faktisk er eldre enn meg igjen, begynte å skrive om det på facebook, da begynte det for alvor å lukte.
Men det var ikke før på torsdag det virkelig toppet seg, og skammen er nå komplett. Vi har ødelagt William, vi har ødelagt Skam.
Jeg tenker selvfølgelig på Elle-festen, som samlet stort sett alt som kan kravle og gå av mediefolk og se-på-meg-kjendiser i landet til en eneste stor fest. Men hva fikk vi se? Flotte kjoler? Store overraskelser? Merkelig grillmat? Erotiske skandaler?
Neida.
William.
William.
William.
Intet mindre enn 44 kjendiser, hovedsakelig PR-kåte mediefolk i 40-åra, la ut selfie med Skam-William i sosiale medier. Alle bildene er samlet i saken “Topp 44 skambra William-selfies” og det er så flaut.
(faksimile: 730.no)
Det var først da jeg så dette at jeg forsto. Han hadde rett hele tiden, han tullebukken. Det er faktisk vi som ødelegger Skam. Jeg trodde vi skulle klare å ære og hedre serien, men nei, vi er som en gresshoppesverm. Vi gnager i stykker stakkars William og spytter ham ut igjen.
Jeg trodde folk på min alder likte Skam fordi serien er bra og jeg tok til orde for det, men fra torsdagens pinlige selfie-o-rama å bedømme, blir jeg nødt til å svelge den kamelen. Det er noe med blikket. Mediefolk i 40-åra med stjerner i øynene der de står og poserer med stakkars Thomas. Som om en selfie med ham gir dem en slags ungdommelig bekreftelse. Som en rappende lærer på skoleavslutning med capsen bak frem. Det bare… nei.
Så beklager til alle, på vegne av min generasjon. Vi trodde vi var klare for dette, men der tok vi visst feil 😉
Dette fikk meg til å tenke. Hva om jeg hadde møtt meg selv for seks år siden i dag, hva ville jeg sagt til ham?
Jeg vet jo at han ikke ville visst, jeg vet jo at han ikke ville hørt. Han ville kanskje ofret meg et halvt lukket øre og tenkt at jeg var blitt hjernevasket, akkurat som alle andre. For han satt på fasit, han visste hvordan det hele hang sammen. Han visste at innerst inne ville alle være som ham og ikke som den gråslitte versjonen av seg selv som man hadde blitt etter at man fikk barn.
Han visste jo at alt dette vrøvlet om at “man ikke har opplevd kjærlighet før man får egne barn” bare er noe tullball man sier for å dekke over at man egentlig er utrolig sliten, lei og savner tilbake til sitt gamle liv. Han visste jo alt det der og det hadde ikke vært noe poeng for meg å prøve å fortelle ham noe annet.
Jeg har aldri vært flink til å barbere meg jevnlig. Men etter at jeg lot skjegget gro tidligere i år, har jeg innsett at det er bedre å barbere seg, for det er noe med et rufsete helskjegg som får meg til å se ut som en helt vanlig huleboer.
Jeg merket også at skjegget førte til mindre sussing fra frua, så da var valget enkelt: Off you go, mister halvape!
En annen ting med barbering er at i tillegg til å være relativt kjedelig, så er det jo grisedyrt! Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har vært i butikken, sett prisen på hyllekanten og tenkt: “Øøøh, fuck that, jeg lar det gro”.
Til nå har jeg derimot landet på at det er bedre å betale det hvite ut av øyet for gode barbersaker, fremfor å bruke billige engangshøvler som føles som å barbere seg med en sløv ostehøvel. Men nå finnes det endelig noe som kombinerer det beste av to verdener: Høy kvalitet og lav pris!
Løsningen heter Barbermesteren.no og er noe så genialt som knallgode barberhøvler til en billig penge!
Hvordan virker det?
Med Barbermesteren kan du enkelt spare hundrevis av kroner på barbering i måneden og hele opplegget er så enkelt som å hente posten 🙂
Gå inn på Barbermesteren.no og velg den høvelen som best passer deg og din lommebok.
Velkomstpakke kommer i posten i løpet av kort tid med ny høvel, blader og medlemsfordeler.
Nye blader kommer automatisk i posten. Hvor ofte du ønsker levering, velger du enkelt selv på nettsidene.
Kjenner du andre som også ønsker å spare hundrevis av kroner i måneden på barbering? Verv en venn, så får du bonuspoeng og velkomsttilbud til alle du verver.
Barbermesteren har ikke noe tro på verken bindingstid eller skjulte kostnader, så du står fritt til å melde deg ut når du vil uten gebyrer eller fotnoter i liten skrift.
Prøv da vel! 🙂
Og best av alt: Høvelen kan selvfølgelig brukes av både kvinner og menn 😉
ELLEVILT VELKOMSTTILBUD!
Akkurat nå får alle mine lesere velkomstpakken med deres beste høvel “Mesteren” og 4 utskiftbare høvelhoder til en helt vill spesialpris! Prisen er i utgangspunktet bare 90 kroner, men ved bruk av rabattkoden pappahjerte får du velkomstpakken til 50 % + 30 % til!!
Altså snaue 30 kroner for barberhøvel + fire blader!Ingen skjulte kostnader, ikke noe tullball. Bare knallbra barbering til en latterlig billig penge.
Etter å ha pakket opp og revet av de ørten lagene med beskyttelse som skjulte “skatten” inni, sitter jeg her med kaffekoppen og ser lengtende mot himmelen med et mollstemt blikk og tenker: Hva er det jeg har gjort? Og ikke minst: Hvorfor?
For når en boks med fisk er så til de grader råtten at hermetikkboksen BULER(!!), ja… det er ikke bra. Det kan ikke være bra for noe som helst!
Men nå har jeg lovet at jeg skal gjøre det, så sånn får det bare bli. En STOR “takk” til både Malin og Emma som har sendt hver sin boks til en intetanende idiot. Liker godt at samtlige henvendelser jeg har fått har gått slik:
– “Jeg har en boks som står igjen da broren min og kompisgjengen hans feiget ut, og nå blir vi ikke kvitt den.”
Lover jo bra, det! Kjenner faktisk at jeg er litt nervøs. Om jeg skulle beskrevet følelsen, så er det litt som de gangene jeg hadde gjort noe skikkelig ille på skolen og gikk og ventet på å fortelle det til mamma og pappa. Sånn føles det, bare at denne gangen er rektor en boks med råtten fisk.
Har for øvrig fulgt rådet fra mange av dere i kommentarfeltet og sendt ut nabovarsel, så da burde alt være klappet og klart for kalas 😉
Jeg vet ikke helt når vi får til smakingen, for jeg nekter å ha barn i nærheten når det gjøres, dessuten må det filmes, redigeres og alt det der, men i løpet av eller rett over helgen burde være mulig. Kanskje før, kanskje senere, men inntil da vet jeg hvor jævelskapen skal lagres. Garasjen. Innerst i garasjen, lengst mulig unna folk.
P.S. Jeg tenkte å legge ved et youtube-klipp av andre som spiser surströmming, men alle, ALLE, videoene inneholder veldig mye oppkast, så da dropper vi det.
/ Men neida sånn atte joda, dette var jo en god idé…
Døren svinger opp, en ny dame kommer inn. Alle hoder vender seg, ingen har sett henne før. Mennene ser på hverandre, ser på henne. Og så går de helt apekatt!
Alle de single mannfolka kommer løpende. Klorer og slår hverandre på veien bort for å være førstemann til matfatet. Snerrer som løver, brøler som gorillaer. Det er på. Nå er det den sterkestes rett, nå er det kampen om tronen. En scene sett på utallige barer og vannhull i alle år. Menn som går bananer over en ny og spennende kvinne som alle vil målbinde.
Men dette er ingen vanlig bar. Dette er bar-nehagen.
Selv om settingen er litt annerledes, er scenen fortsatt den samme, og det er så hysterisk morsomt å se på. Så fort hun kommer inn døra, kaster gutta seg på gulvet og ruller rundt. Danser som primater og roper som villmenn. Noen blir for hissige på grøten og går rett for klemmen, andre går mer grundig til verks. En ny jente er oppdaget og det er førstemann til å kurtisere henne etter alle kunstens regler.
Men det er så mange av dem, og hun er bare én. For hvert minutt blir de flere og til slutt omringer de henne. Hun får panikk. Kaster seg inn i sin pappas ventende armer og jeg løfter henne opp. Hun ser på meg med et forstyrret blikk:
– “Hva er det de vil?!”
Jeg stryker henne i håret, klapper henne på skulderen og ser på henne som for å si:
– “De prøver å imponere deg, jenta mi.”
Men det er tydelig å se på måten hun dytter dem unna og klamrer seg fast til meg: De mislyktes stort. De vet det bare ikke selv.
Og mens jeg står der, slår det meg at hele opptrinnet minner meg sterkt om mine dager som ung og overivrig beiler. Alle de tåpelige tingene. Kleine dansetrinn og desperate sjekkereplikker. Maskulin parfyme og et påklistret smil. Alt man gjør i jakten på en kvinnes varme omfavnelse, alt for å vinne en kvinnes gunst.
Som en ape i det fri, som en mann på byen, som en gutt i barnehagen.
Folkens, jeg har ikke bare én, men TO strålende nyheter!
Det var ikke med så rent lite nervøsitet i brallorna at jeg tidligere i dag annonserte at jeg er på leting etter det ypperste innen svensk jævelskap. Jeg er lei av å lure på hvordan det er å prøve Surströmming og selvfølgelig må jeg fange det hele på film.
Det tok ikke lang tid før hjulene begynte å rulle, og nå har jeg intet mindre enn TO strålende nyheter å by dere på!
1. Surströmming er postlagt og sendt! Har takket ja til to ulike bokser, så er vi sikret at minst én kommer frem. Har nemlig hørt at de har en uvane med å eksplodere under frakt, haha!
2. Hold deg fast: Christina har takket ja til å være med!! Ja, altså, kanskje ikke for å smake da, men hun skal i hvert fall bli med på film når herligheten åpnes. Det kommer til å bli helt rått! (pun intended).
Så da er det bare å krysse fingrene for at postvesenet leverer varene fort som bare rakkernpokkern, så blir det video og haraball. Gleder meg! Eller… nei. Virkelig ikke.
Har noen en boks å avse? Send den til meg, så skal jeg spise den rå! På film!
Seriøst, nå orker jeg ikke leve i denne nysgjerrige boblen lenger! Film etter film dukker opp på nettet av folk som brekker seg og ser ut til å være døden nær bare noen åpner en boks av den svenske “delikatessen” Surströmming.
De fleste vil kanskje tenke at det er et tegn på at man burde unngå dævelskapen, men for meg: Stikk motsatt! Det bokstavelig talt dirrer i nysgjerrighetsmuskelen og nå klarer jeg ikke holde det inne lenger. Problemet er bare å få tak i en boks, og derfor vender jeg meg til dere:
Har noen en boks med Surströmming eller kjenner noen som kan fikse en boks de kan sende meg??
Hvis / når jeg får en boks skal jeg selvfølgelig filme hele seansen og legge det ut på bloggen. Ikke noe kjeks, rømme, dill, tomat eller noe sånt tullball – kun råtten fisk, rett fra boksen. Oh joy! Jeg har alltid vært skikkelig pinglete når det kommer til å spise fisk, så muligheten for at dette kan bli bra tv er så absolutt til stede 😉
Har du en boks til overs? Kjenner du noen som har?
