I dag kjøpte jeg en kokebok.

Ikke sikker på hvorfor, blir sikkert bare lok.

 

Men det kunne vært artig å lagd noe med fart i,

noe nytt og spennende jeg kan sette min bart i.

 

For magen den buler, tom for hull på mine belter,

når nei-mat og nei-mat i magen elter.

 

En halv trapp jeg går og jeg hører jeg peser,

for klærne krymper og kroppen eser.

 

Men nå er det slutt på snarveier og dritt.

Ikke mer frossen MUK og halvhjertet pommes frites.

 

Men boka var så dyr og tung og tykk,

heldigvis billig om man betaler sidene per stykk.

 

Det er ikke et fett, men valget var lett.

Boka er tung og jeg vil bli nett.

 

En tung, dyr bok vil nok gjøre meg mett.

Det gjør meg litt svett, men boka har rett.

 

Så derfor ut av hyllen jeg tok

ei hand å holde i, en venn – en bok.

 

Ikke en glasert and, tapirlår og griseknokebok,

men en koke vann og skrelle poteter-aktig snokebok.

 

En kokebok.

 

Ikke en bok for å koke noe stort,

kanskje heller en bok som vil koke bort.

 

For det er ikke min første gang, jeg kjenner tralten.

Man starter så friskt, men så koker det bort i kålen og salten.

 

Den som er så full av liv, vil fort begynne å sløve

Den som er så full av giv, vil fort begynne å støve.

 

For veien til hylla er ikke lang,

for mat som en gang var interessant.

 

Der oppe er det akkurat plass til én,

den som nå er pen, den som snart blir sen.

 

Føyer seg inn i rekkene med de andre som henger.

Andre tykke bøker som ikke fenger lenger.

 

Og kommer den først dit er det ingen vei tilbake, blir den aldri brukt til no.

Derfor kjøpte jeg to.

 

 

/ Takk for meg.

Klar for mer tullball? Sjekk ut denne videoen!

* Følg Poesihjerte på Facebook *