Jeg tror det er best at du setter deg ned, for dette kommer til å svi…

Kjære sommerkropp, det blir ikke oss i år heller.

Jeg vet. Jeg vet. Jeg hadde gledet meg til å henge ut med deg også, men det kommer bare ikke til å skje. Det er ikke det at jeg ikke ønsker å finne på ting med deg, slikke sol på stranden, flexe solbrun og fin og alt det der, jeg vil det bare ikke nok.

Jeg har det rett og slett for bra uten deg til å bry meg nok. Ta helgen som eksempel da. Da vi dro på kaffeslaberas til oldeforeldre på søndag, og de sitter ute i solveggen og steker vafler. Kaffe på kanna, rømme og syltetøy i sine fineste skåler. Hvem er jeg til å takke nei?

Når bestefar fyller 60 år og varter opp med kaker og godsaker. Når vi bruker planleggingsdagen i barnehagen til å spille bowling og plutselig finner ut at det hadde vært maks trivelig å bestille en pizza på deling… Selvfølgelig kan jeg takke nei, ikke noe problem det. Jeg har tidligere gått flere år uten verken sukker eller alkohol, jeg sluttet å drikke brus på dagen. Jeg kan helt utmerket fint klare slike ting, spørsmålet er bare… hvorfor?

Når vi koser oss som mest og livet smiler som best, hvorfor skal jeg gidde å sitte med et sultent blikk og se på? For hva betyr egentlig mest: Å kose seg på kaffeslaberas med en nystekt vaffel i klypa og spise is med ungene på varme sommerdager, eller droppe det og sitte muggen og sur på sidelinjen, fordi det muligens kan gi et hint av flatere mage til sommeren? Skjønner du hva jeg mener? Du er viktig, det er ikke det. Du er bare ikke viktig nok akkurat nå. Ikke viktigere enn kos med ungene og friheten til å gjøre hva søren jeg vil.

Enten det er dette:

Eller dette:

For det er ikke det at jeg ikke spiser sunt, det er ikke det at jeg ikke trener. Jeg gjør det, begge de der. Fisk, grønnsaker og hele regnbuen. Joggeturer, knebøy og pushups. Men ikke alltid. Jeg vil vel heller si at jeg trener nesten hver dag. Slik som i dag. I dag trente jeg nesten.

Det er ikke det at jeg ikke bryr meg. Jeg bryr meg. Bare ikke nok til at du vinner. Og jeg er vel egentlig bare drittlei av å ha dårlig samvittighet for det. Noen ganger rekker jeg det, andre ganger ikke. Og jeg er så lei av å føle at jeg gjør det for deg. Jeg vil gjøre det fordi jeg liker det, ikke fordi du sier at jeg må.

Jeg vil kunne nyte en iskald is med god samvittighet uten at du sitter og glor på meg som en dritsur torpedo.

Så, kjære sommerkropp, jeg tror bare vi får utsette det et år til. Lillesnupp begynner i barnehage til høsten og livet blir litt mer kontrollert, så kanskje da. Eller kanskje ikke. Jeg gidder i hvert fall ikke love deg noe, for da begynner du bare å stresse meg igjen. Og akkurat nå er livet for bra til at jeg gidder å ta mer dritt fra deg. Jeg er ikke ute etter å snu hoder på stranda i år, uansett.

Sånn atte… Ha det bra da! Og ikke la døra treffe deg på vei ut. Du kan forresten ta med deg den kjipe grå dressen fra klesskapet også, den sitter ikke spesielt godt for tiden uansett 😉

/ God sommer, hilsen vinterkropp 🙂

Les også: “Reise jorda rundt?”

* Sjekk ut Pappahjerte på Snapchat og Følg Pappahjerte på Facebook *