Her kommer et raskt lite tips til uerfarne småbarnsforeldre: Gir du barna ting som kan knuse, vil det knuse. Så vet du det.
Jeg sier ikke at det må skje med det samme, men det kommer til å skje før eller siden. Det er jo greit å være klar over det, så kanskje man sparer man seg for en dyr pyntegjenstand eller to.
Sist det skjedde her i huset var for bare få dager siden. For barna våre elsker å leke på kjøkkenet og derfor lar jeg dem i blant leke fritt med såpe, vann og oppvask. Jeg har jo noen år på nakken som småbarnsfattern nå, og rydder derfor unna det meste som kan knuses. Men som et lite eksperiment lot jeg det stå igjen to knuselige ting; en skål og en liten asjett. Kanskje var det på tide å gi barna litt slækk og la dem vise seg tilliten verdig?
Men neida. Det tok ikke mange minutter før den lille asjetten gikk i bakken. Ja ja, et lite uhell bare, det ordner vi. Frem med støvsuger og mopp. Uff, det var dumt. Vel vel, da har vi kanskje lært.
2 minutter senere gikk skålen i bakken. Sånn, da har vi lært. Altså, misforstå meg rett: Barna har ikke lært en pøkk, men jeg har lært. Kun hardplast frem til 2030 😉
Les også –> Slik lager du hjemmelaget “cola”
* Sjekk ut Pappahjerte på Snapchat og Følg Pappahjerte på Facebook *
*haha* Mine to fikk en sånn snøkule (sånn dings med en nisse eller noe inni + vann + “snø” som man rister på og så snør det inni kula vet du) av sin tante da de var 4 og 6 år. Selvfølgelig gikk begge kulene i gulvet temmelig raskt, hvorpå 6-åringen så på tante med et oppgitt blikk:”Hvorfor ga du meg noe som kunne knuses!?”
Åh, noe av det verste jeg vet, er småbarnsforeldre som blir sure (altså wtf?!) når barna er uheldige og knuser en gjenstand eller to. Husker jeg knuste noe på kjøkkenet til bestemoren min, hun bodde jo nærmest på en hybel, så liten var leiligheten. Likevel bestemte jeg meg for å juge (av alle ting?) om at ikke noe var blitt knust, og sa at alt var i skjønneste orden. Og da lærte hun meg visdom som kun en bestemor kan. “LH, jeg blir ikke sint hvis noe knuste, men hvis du lyver en gang til neste gang jeg spør, DA blir jeg sint”. Leksa lært, jeg løy aldri for bestemoren min igjen. 🙂
Nei herregud, kan jo ikke bli sur for sånt. Om noe, får man bli sur på seg selv for å ikke gjemme det bort godt nok, for jeg har egentlig bare slått meg til ro med at alt barna kommer over, antakeligvis vil knuse hvis det kan knuse, hehe.
For øvrig klok bestemor. Tror jeg hadde reagert ganske likt. Eller som jeg pleier å si: Det er bedre å tape enn å jukse 😉
Bahahahaha! Fantastisk 😀 😀
Dette ble ikke gjort med vilje men jeg føler meg fortsatt skyldig 41 år etter. Jeg satt på gulvet å lekte slik små barn(1-2år) gjør. Så falt toppen av hjørneskapet i gulvet rett på meg.Jeg ble sittende inni den åpne delen av skapet og ingen skade skjedd…..men mamma hadde alt krystallet sitt i den toppen….Finn fra Hadeland glass….hun hadde 12 av det meste…….Selv da hun ble borte var ikke alle glassene erstattet ennå men jeg arvet det som var 😉
Ooooh. Godt å høre at det gikk bra da! Krystall kan man alltids kjøpe nytt. Uff, tør ikke tenke på hvor mye jeg har knust oppigjennom, men det har nok blitt endel, hehe 😉
hyggelig
Haha fantastisk! Heldig vis er det mye fint i hardplast også! 😉
Her ga farmoren til ungene eldste en dyr skål med is i..(Han var 2 år) Den gikk ikke uventet i gulvet og knuste, selv om han satt helt fint å spiste.. Den rullet ut av fanget på han, når han skulle bytte litt sittemåte.. Ho reagerte med å bli sint, men da måtte jeg steppe inn å si at det faktisk ikke var ungen sin feil, og at ho kanskje no hadde lært at en ikke gir en 2 åring en dyr skål.. 😂
Vi eksprimenterer friskt med å gi våre treåringer knusbare ting. Det går forbausende bra! I løpet av deres korte liv har det bare gått med to kaffekrus, en uglelampe (to ganger)noen deler av et dukkeservise og i går to skitne middagstallerker som kunne ha stått lenger inn på benken. I tillegg har det gått ett lesebrett, to laptopper og pappas telefon, og mammas telefon har vært totalslettet tre ganger. Alt i alt en relativt beskjeden liste når man tar i betraktning at vi ikke har ryddet bort spesielt mange ting, og at vi har to særdeles nyskjerrige og håndfaste barn….