Etter tre netter som puppe-substitutt har jeg bare én ting å si…
Min tredje natt som pupp-avløser er over, og i natt gikk alt så utrolig mye bedre enn fryktet. Jeg våknet bare én gang, tittet på lillesnupp, sa “så så”, strøk henne på ryggen, og så sovnet vi begge igjen. Deretter våknet jeg kvikk og pigg halv åtte, klar for en ny dag!
Glad var jeg for det, for jeg var fortsatt helt kjørt etter den første natta. Og helt seriøst: Hvordan i huleste heiteste overlever ammende kvinner??
Jeg tenker tilbake på da jeg i helgen lå i en svart saccosekk og gråt fra sjelen etter bare ÉN natt som puppeslutte-vakt. ÉN NATT! Hvordan i all videste verden er det mulig å stå opp flere ganger om natta, hver natt i pluss minus et år?! Etter ett forsøk var jeg helt ødelagt! Hadde det blitt dårlig stemning bare en natt eller to til, måtte jeg tatt inn på et spa-hotell alene, for noen dager med hvalsang og aromaterapi.
Jeg tror kanskje dette er en av grunnene til at kvinner føder barn og ikke menn, for kvinner er seige som tusan! Vi menn liker gjerne å si at vi er tøffe og barske, men ingen mengde push-ups kan konkurrere med livet til en ammende kvinne. Ikke engang i nærheten.
For etter denne helgen innser jeg at jeg rett og slett må ta av meg hatten for ammepatten. Og det verste er at dette innser jeg først nå! Alle de gangene Christina har klaget sin nød over hvor trøtt og sliten hun er, og jeg har svart “Ok”, men inni meg tenkt “I dag igjen? Var da vakent til klaging på den dama…”.
Vel, jeg trekker det tilbake. Alt. Med renter! Du har holdt på med dette i to perioder, hver seg på rundt halvannet år. Det er mange netter det. Rundt regnet 1000! Jeg har hatt tre og føler meg godt fornøyd med det, for allerede etter første natt var jeg villig til å betale en anselig mengde kontanter for å slippe en eneste natt til. Så bare tanken på å skulle holde på sånn hver natt i et helt års tid…
/ Av med hatten for ammepatten 🙂
Les også:
* Følg Pattehjerte på Facebook *
