Jeg som pleide å være så tøff…
Jeg kunne se de mest grusomme scener uten å blunke. Jeg var helt fri for bekymring og svikt i rustningen. Jeg kunne holde et rolig steinansikt i enhver situasjon, følelser hadde ingen effekt på meg.
Hva skjedde?
Nå kan jeg ikke se en Idol-audition uten at det dugger på brillene. Jeg må gjemme ansiktet i puter hver gang det kommer noe som i det hele tatt minner om rørende på tv-en. Klarer ikke å lese en fin tekst om noe fint uten at det begynner å riste faretruende i underleppa.
Noen som har fått pusset opp stua? En person som synger litt fint? Skru på tårekrana!
Det er som en dame sa i et klipp her en dag: “Sometimes, what´s in your heart, pours out into the world and you don´t care who´s around to see it.”
Jeg vet jo hva som skjedde. Barn skjedde. Og da de kom, ødela de signalbanene i hjernen min for alltid. Jeg har rett og slett blitt allergisk mot alt som er rørende. Spesielt ille er det selvfølgelig med overraskelser og ting som er ment for å være rørende. Slik som når foreldre og barn gjenforenes. Nå for tiden har jeg en greie med videoer av amerikanske offiserer som kommer tilbake fra krigen for å gjenforenes med barna. Sånne ting kan jeg bare se alene, bak lukkede dører med lyset av.
Har det skjedd med deg? Test deg selv med videoen(e) under. Klarer du å se dem uten å blunke eller føle for å gjemme bort ansiktet i putene, har du ganske sikkert ikke enda fått barn 😉
Tårene triller!
Har det akkurat på samme måte… Og nå er maskaraen langt nede på kinnene, snørra flyter og det er godt og varmt i hjerterota… Takk! 🙂
Du må ikke vise slikt til ei som nettopp ble mamma for første gang for få dager siden😣☺
Ikke bare det! har blitt kjempepysete. Redd for alt, på vegner av meg selv og ungene. Og så jeg som alltid har vært den tøffe typen: Landslagsutøver i kampsport og greier. Nå skvetter jeg hvis naboens chiuaua er løs… Helt klart en hjerneskade som følger det å få barn. Og jeg ser ikke på en eneste voldsfilm lenger, synes bare de er ekle.
Og her sitter jeg å tuter som ei høne…. Rørende, ja!
Vet ikke en gang hvorfor jeg trykka på play, for visste jo på forhånd hva sol kom til å skje 😭😭 nå skal det sies at jeg også gråt under finalen på slankekrigen, fordi jeg syntes deltakerne hadde vært så flinke, så det skal ikke så mye til for å vippe meg av pinnen 😅😂😂
Ja takk for den! Småbarns mor som har jobbet natt og ikke sovet enda… Ble altfor mye..
Å jeg tuter.. Startet da du nevnte at du hadde en periode med de amerikanske filmene. Å tuta til han hadde joiket ferdig. Skal ikke noe til, jeg kan se bilde av en kattunge å krana åpnes for fullt… Både til ergrelse og fornøyelse for eldstemann. Hver gang vi ser film kommer det stille fra andre enden av sofaen: “Har du bynt å tute mamma?” 😂
Nei… her ble det rykk tilbake til start og smink meg på nytt….
Jeg trenger ikke å se sånne videoer for å begynne
sippe. Det er nok med å se Harry Potter når han blir lagt på trappa hos sin onkel og tante. Jeg vet han ikke får det bra der.. Serien Bones får meg også å tute. Stakkars familien til det skjelettet som ligger der.. De vet jo ingenting. 😛
Jeg visste jo hva det dreide seg om her, men klarte jeg å la være å se? Neida? Jeg er jo et sippehue av en annen verden. Og så på jobb da. Ja,ja…Godt døra til kontoret var stengt. Hehe….
Det holder å bli eldre skal jeg si deg, har ikke barn men i de senere årene…….tårene triller for alt!! sport,tv serier og filmer som de ovenfor….
Åh, jeg klarer ikke noe sånt uten å grine! Var sånn før og, men etter jeg fikk barn har det forsterket seg noe helt ekstremt. Sukk… Man måå jo bare bli rørt av sånt da ❤
Har et spørsmål bare; hvordan har dere det med barna ang bruk av skjerm (nettbrett, iPad osv)? Har dere noen “regler” for skjermbruk? Er bare nysgjerrig..blir litt hyppig brukt i perioder her hjemme, av treåringen, så funderer på hvordan vi skal begrense bruken litt. Ikke alltid enkelt å få aktivisert han når mannen min jobber turnus, og vi har en liten til på 7mnd. Så når jeg feks er alene med de om ettermiddagene/kvelden blir det ofte litt skjerm… Kanskje du kunne ha skrevet et innlegg om barn og skjermbruk og hva du mener om det? 🙂
Check-check-check. Men seriøst,dette må være første gang jeg har grått av en joik.
Har ikke barn, men det kom lett noen tårer der ja!
I know the feeling!
Her om dagen satt jeg med tårer i øya av en reklame på tv’n (fra Tine kanskje?). Vi så i alle fall en mor lage mat til sønnen sin fra baby til tenåring, og da tenåringen var på vei ut døra, men snudde og gikk tilbake for å gi mora et kyss på kinnet som takk, da rant det i bøtter her :’)
Eller en episode med Sofia den første. Ungene gjorde noe fint for butleren sin som hadde bursdag.. Da var snørrpapiret fremme og mannen min satt og rista på hodet og himla med øya 😉
Sånn ble mannen min også :-). Skjer noe med dere når barna kommer. Går faktisk ikke over selv om barna blir større. Mitt inntrykk er at mange menn er som deg, flere jeg kjenner er nesten mer lettlørte enn oss tjeier.
Jeg har blitt mer lettrørt når det gjelder nyheter om barn, særlig barn i nød. Det er uutholdelig å vite at barn lider! Det er jo bare naturlige instinkter som våkner når man får barn, for at vi skal beskytte dem samme hva. Før for eksempel så likte jeg hunder mye bedre enn jeg gjør nå etter jeg fikk sønnen min. Jeg har gått i forsvarsposisjon og det er jo naturlig. Jeg er glad i dyr, men de betyr jo ingenting i forhold til sønnen min. Det er jo pga de instinktene at mennesket, og andre dyr, har overlevd gjennom tidene. Vi er ferdigprogrammert sånn fra naturen 😊
En rolig dag i undertøysbutikken min, leser gjennom bloggen din, kommer til disse videoene, ser på dem og står å gråter i butikken, høyt!!
Jaja, litt følelser må man vise mellom alle bhene og trusene;)
Er som ei lita jente som står og ser på 17mai gassballongen sin flyge til himmels. Det renner snør og tårer mellom hulk og hikst. Og jeg har enda ikke produsert noen bleiebrukere, så hvordan dette skal gå når de kommer aner jeg ikke:p Er vell stor fare for at jeg alltid må ha papir og mascara parat.
Tårene renner
http://www.babyverden.no/Baby/Livet/til-mammaen-til-barnet-som-vil-redde-min-sonns-liv/
Nix, klarte ikke å lese ferdig. Ble for mye, hadde ikke sjanse :-/ For 5 år siden, kanskje.
<3
Haha uff, ja dette lover IKKE bra 😉
Haha! Fantastisk kommentar 🙂 Godt å høre at det ikke bare er jeg som har blitt myk som gelé 🙂
Kanskje er det faktisk noe der? Vi har holdt inne følelsene et helt liv og når vi får barn kan vi ENDELIG slippe følelsene løs 😉
Søren… Nå er puta våt! Utrolig rørende videoer. Umulig å ikke bli beveget…
NOPE! Jeg kan ikke en gang skru filmene på uten å felle en tåre, så jeg dropper det ikveld :p
Åhh touching <3 jeg får tårer fort når jeg ser og hører noe rørende <3 ikke bare jenter/ damer som kan være soft vet du - mannfolk og kan d 🙂
22år å ingen unger, men tårene renner.. haha! Virker lovende for fremtiden :’)
“Jeg vet jo hva som skjedde. Barn skjedde.” Hahaha, der var jeg i gang, gitt…:-) Tror jeg dropper filmsnuttene her på jobb, ihvertfall;-):-)
Æsj, tårene triller jo! Flaks at jeg er hjemme alene.. Og jeg hadde ikke på lyd en gang.. 🙂
Men jeg har jo alltid vært lettrørt da, klarer jo ikke å se på Ekstrem oppussing en gang, uten å grine! Går liksom greit helt til “Moooove that bus” kommer, men så tyter tårene ut.
Ps, jeg har ikke barn! 😀
Hahaha, “moooove that bus” er også mitt klarsignal for å la tårene flomme 😀
Hehe, kan være lurt, ellers får du plutselig blomster og kondolanser 😛
Oioioi, krana åpna seg tre ganger… :’-D
Ja da flott krana opna seg. Skal se jeg tuter hver gang jeg reiser hjem den lange Veien fra nordnorge til moss å tantebarna mine å søstrene mine løper sånn mot meg. Klarer aaaaldri la være å grine.