I går kom jeg helt tilfeldigvis over tidenes kanskje beste tips for å bli kvitt søtsuget!
Det skjedde mens jeg var ute for å lufte både unger og hund. Vi suste rundt i nabolaget og prøvde å brenne av så mye tid som mulig. Og etter en stund kjente jeg et sug i magen. Og akkurat da, på det verst tenkelige tidspunktet kjente jeg en lukt. En lukt jeg kjenner så altfor godt, en lukt som kan trollbinde selv den sureste nese: Lukten av nystekte vafler.
Og jeg snudde meg etter lukten og prøvde å finne ut hvor den kom fra, men da fikk jeg bare solen i ansiktet, og det gjorde det bare enda verre! Sol, vafler og påskestemning – tennene løp i vann!
Jeg er inne i en ganske sunn periode akkurat nå og hadde ingen planer om å la de gode vanene ryke i dag, men når vaffellukten først har inntatt nesen er det lite man kan gjøre. Gode minner kommer dansende foran øynene og hårene i nakken reiser seg for stående ovasjoner.
Det er noe nærmest nasjonalromantisk over lukten av nystekte vafler. Plutselig ser man for seg både fjord og fjell og budeier som serverer vafler rett fra solveggen på en gård høyt oppi en fjellside der man ikke skulle tru at nokon kunne bu. En klatt rømme, en sleiv med syltetøy, kanskje et par drag med brunosthøvelen. Himmel.
Jeg skjønte fort at dette kom til å gå ut over kaloriinntaket for dagen, for så snart vi kom hjem skulle far finne frem vaffelpressa!
Mens jeg sto der og dro nedpå med orgasmiske sniff, fant Teo ut at tiden var moden for å gjøre sitt fornødne i veikanten. Men da jeg gikk for å plukke opp “visittkortet”, ble jeg litt stresset over å ha kontroll på både sykler og unger og hunder og alt. Én unge her, en annen der og brått måtte jeg organisere både sparkesykler og barn som en løvetemmer.
Og det ble litt for mye for den stakkars hjernen, som ganske raskt glemte hva den holdt på med og heller fokuserte på barna. Men det tok ikke mange sekunder før den atter igjen ønsket å kjenne den fortryllende lukten av vafler, bare én siste gang før vi gikk videre.
Så med et voldsomt magedrag dro jeg inn alt jeg maktet.
Helt uten å tenke på at bare 20 centimeter under nesen fiklet hendene med en vidåpen hundepose…
Og sånn blir man raskt og effektivt kvitt søtsuget.
Og lysten på vafler.
Kanskje for alltid.
Is it too late now to say sorry?
/ Takk skarru ha, Teo! (# sommerkroppen2016)
Les også: “Allergisk mot alt som er rørende”
For mer fjas og moro –> * Følg Vaffelhjerte på Facebook *
Hahaha utrolig morsomt! Har skjedd meg også ved en anledning, og da leverte poden her en grusom bæsjebleie som satte matlysten på vent en god stund!
Haha! “Dessverre” er jeg sykepleier, så det skal nok mer til enn en hundebæsj for å få meg til å miste matlysta 😛
hahaha, fantastisk! Det søtsuget ass, pain in the ass for flere.. Vi var barnevakter i går, og etter et par bæsjebleier var det ikke mye matlyst på meg heller. Spent på hvordan jeg skal takle det når deb utfordringen kommer daglig 😛
Hahahaha! Priceless! Synes jeg ser deg! 😂
Mmmm, namnam, vafler med hundedritt 😛
Haha!
Eg likar ingenting av søtsaker nesten eg, so heldig e eg 🙂
Se det var et godt tips. La bæsjebleier ligge åpne rundt i huset, så kommer kiloene til å renne av! HAhaha!
Hehe, sånt har en tendens til å gjøre noe med vaffellysten ja 😉
Har ei på 6 år her som fremdeles har for vane å drite når jeg spiser noe eller nettop har traktet en god kopp kaffe eller te. Eller under søndagsfrokosten, som er hellig hos oss. Mammaaa ferdiiig…tørkeeee… Det setter en stopper for lysten på det ene og det andre, spesielt nå når jeg som gravid har en luktesans av en annen verden og kan lukte ting som var i rommet 12 timer tidligere 😂😂