Pappahjerte En pappablogg for tøffe menn med myke hjerter

Da jeg la meg i går, gledet jeg meg stort til i dag. Sparke i gang den nye uka med å jobbe masse, trene hardt og ha en superproduktiv dag.

Men det var frem til jeg våknet i dag med nesa fylt med sement og følelsen av å ha en tørr katt sittende fast i halsen. Og det gjaldt selvfølgelig ikke bare meg, men hele familien hørtes ut som en reklame for whisky og tobakk.

Ikke kjempesyke, men greit å holde seg hjemme fra barnehagen-syke. Så da var det bare én ting å gjøre: Ringe barnehagen og få på joggebuksa.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Og sånn har denne dagen vært. Fire småsyke snufsefjes som har subbet rundt og hatt det bare sånn midt-på-treet. Dette satt selvfølgelig en ganske effektiv stopper for mine planer, men samtidig er det noe fint over sånne dager også.

For plutselig har man en hel dag sammen til å ta det helt piano. Kan jo ikke fly rundt i skogen eller klatre i lekestativ når alle føler seg litt sånn på paracet-en, så da er det bare å koke te, drikke juice og sette livet på pause.

Etter hvert som te, juice og mammas superspesielle vitaminvann begynte å sparke inn, har vi fått klemt inn en og annen aktivitet også, for man får jo helt mark av å skulle være gullfisk en hel dag. Så mens pappa snekret middag og ryddet litt, fikk mor i huset fylt den nye, fancy bokhylla med innmat og hengt opp en lampe, mens pluttolinien snekret i vei på et lite kunstprosjekt og lillesnupp fikk hengt opp en stor plakat av sitt store forbilde på døra. Mamma? Pappa? Mor Theresa? Neppe. Elsa, selvfølgelig 😉

Men jeg skal ikke skryte på meg at vi har gjort kjempemye altså. For det aller meste har vi bare ligget horisontalt i sofaen og levd som puter. Superproduktive kan vi være i morgen 🙂

Når du våkner opp med sånne øyne, da har det vært en dårlig natt x-)
 

Byggherren i gang med nytt prosjekt 🙂
 

Når du er på facetime med bestevenninna og bare: “Herregud hva skjedde i bhg i dag a? Fortell meg alt lissm”
 

En god fødsel, Kafka og Kryssord-experten – blandet drops, der altså.
 

Cowboystrekk nr. 53.
 

Og mens pappa slapper av, tar noen ansvar for å skrive dagens blogginnlegg x-)
 

To bilder og et kjempestort askebeger – blir fint det, da!
 

Familiens samlede sykdomsfrustrasjon måtte gå utover noen til slutt. Sorry, hoppeku, det ble deg.
 

/ Nå blir det varmt bad og hvalsang – sees i morgen 🙂

Denne helgen var Christina borte både lørdag og søndag, og jeg skal innrømme at jeg hadde gruet meg litt i forkant. Det høres kanskje rart ut, men jeg har ikke vært så fryktelig mye alene med barna. Et par timer her og der, men ikke noe mer enn det.

Derfor var jeg litt spent på hvordan det skulle gå med en hel helg, for jeg husker med skrekk og gru på hvor slitsomt det var før.

Bare det å gå en liten tur med Teo var et helsikes prosjekt. Det tok meg brorparten av en evighet bare å få på barna klær. Når vi endelig kom ut, lå lillesnuppa i vogna og brølet som en gorilla. Storebror nektet å gå selv og måtte bli båret hele runden, mens jeg samtidig dyttet vogn og håndterte hund. Og hva gjelder Teo, så oppførte han seg som om han var i frenetisk kokainrus og løp runder rundt oss slik at hele følget til enhver tid ble grisebundet til barnevogna.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det var et strev fra ende til annen og ikke noe jeg ville gjentatt uten å få klekkelig betalt. Nå derimot!

Hele helgen har altså vært en eneste lang parademarsj av kos og glede, og det toppet seg virkelig da vi var på tur med Teo i stad.

Før gikk jeg med skuldrene rett over ørehøyde, nå gikk jeg lykkelig og slentret med Teo i front, mens ungene gikk bak og telte brunsnegler eller samlet løv i en bukett til mamma. Ingen vogn, ingen nødbleie på innerlomma, bare en gjeng på oppdagelsesferd i nabolaget.

Jeg gikk og tenkte på hvordan det var før og kontrasten var så stor at da vi krysset parkeringsplassen ved kirken, ble jeg plutselig truffet av et øyeblikk av intens lykkerus. Du vet, sånne øyeblikk der du plutselig føler deg så sinnssykt glad. Som om alt i verden er helt riktig, akkurat der og da. Det er en slags euforisk lykkefølelse som varer bare i noen få sekunder, men det er den beste følelsen i verden.

I de sekundene det varte, rakk jeg å dra til meg begge barna og gi dem en massiv pappakos. Mens vi sto sånn og klemte og pappa var lykkelig og barna var forvirret, begynte jeg å tenke på hvor fantastisk det er å ha barn. Slitsomt til tider, jo da, men mest av alt så til de grader givende at man skulle hatt to hjerter for å romme det.

Ikke bare det, men det slo meg også hvor utrolig mye lettere ting har blitt med tiden. At man kan finne på ting og ha det moro, uten ørten stellevesker og bager og vogner og hurra meg rundt. Det var en fin tid det også altså, men jeg tror jeg liker det bedre nå. Nå som pappa kan være alenepappa for en helg og kose seg glugg i hjel.

Ja vel, så har det ikke blitt vasket en eneste klesvask og stua ser ut som den har vært gjennom en voldsom politirazzia, men fy søren som vi har kost oss. Og du skal ikke kimse av å få være oppe en time ekstra og avslutte dagen med yoghurt i badekaret heller 😉

/ Takk for en fantastisk helg, småtroll <3

/ annonse /

Roser? Blomster? Konfekt? Glem det. Veien til en kvinnes hjerte går gjennom vaskebøtta.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Denne uka har jeg prøvd noe nytt og revolusjonerende for å imponere Christina. Her i huset går det nemlig aldri lang tid mellom hver gang far gjør noe dumt. Derfor prøver jeg fra tid til annen å gjøre noe fint for frua for å balansere det ut.

Bare denne uken har jeg glemt å ta med sykkel til sykkeldag i barnehagen, totalt oversett en legetime og på ingen måte fikset det barnesetet jeg lovet å fikse. Og da Christina oppdaget at jeg fortsatt(!) ikke har ryddet ut av kofferten etter Spania-turen, fikk jeg brått et sterkt behov for bonuspoeng.

Først tenkte jeg på den klassiske blomsterkvasten, men så slo det meg: Hva er det Christina egentlig vil ha? Hva er det hun ønsker seg mer enn hjertebamser og billige roser? Litt hjelp, selvfølgelig. Uoppfordret hjelp med husarbeid!

For når det kommer til rengjøring og husarbeid er jeg rett og slett utrolig dårlig. Jeg sier at jeg skal gjøre noe, som å vaske dusjen eller skrubbe ovnen, men ender opp med å utsette det. Utsetter og utsetter til frua blir sprø.

Derfor tenkte jeg: Drit i blomster, her skal det vaskes! Så da Christina stakk til frisøren på torsdag, satt jeg klar. Jeg visste at jeg bare hadde et par timer på meg før hun kom hjem og de skulle jeg skvise til siste sekund. Og hun rakk ikke mer enn å lukke døren bak seg, før det smalt i gummihansker og klukket i bøtter. Så wattet jeg opp musikken til det dundret i veggene og satt i gang.

Watch out hybelkaniner, her kjem eg!

Got a license to clean and you know I´m going straight for your dusj.
 

Effektiv rengjøring og frisk duft, dette lukter bonuspoeng lang vei!
 

Shoot to kill (bakterier)
 

Jeg legger kanskje ikke vegg-til-vegg-teppe i baris, men dusjen tar vi i boxern 🙂
 

Gode produkter er halve jobben. Takk skarru ha, Unik!
 

Så var det kjøkkenet sin tur!
 

Når far finner frem vaskebøtta, da er det alvor.
 

Så gjør vi så!
 

Og Teo bare: “Hva i all verden holder du på med? Aldri sett deg gjøre dette før.”
 

Die, snuskete benkeplate!
 

Effektiv mot fett, men har ingen dokumentert effekt på bilringer dessverre x-)
 

Ferdig! Det feirer vi med en godbit 😀
 

Til vaskejobben brukte jeg utelukkende produkter fra Unik.

Unik har vanvittig stort sortiment av produkter til hele huset og dekker vel stort sett alle kategorier i såkalte “non-food”-kategorier som babyprodukter, tøyvask, rengjøring, papir, vaskemidler og personlig pleie. De har vaskekluter, kjøkkenspray, oppvasktabletter, gladpack, mellomleggspapir, tørkeruller, oppvaskhansker, mikrofiberkluter og veldig veldig mye mer.

Unik-produktene er billig og bra, og bidrar til å gjøre jobben raskt og effektivt. Jeg liker sånne små detaljer som at alle klutene har en forklaring av bruksområde på vaskelappen, slik at surrehuer som meg tar rett klut til rett jobb hver gang 😉

Elsker at Unik merker klutene tydelig for hvert sitt bruksområde.
 

Og si hei til verdens største tørkerull! Fritt for å ikke gå tom før i 2025 😀
 

Da Christina kom hjem fra frisøren til et bad som kunne vært klar for visning og et kjøkken som så ut som en million dollar… Vel, la oss bare si at jeg tror ikke jeg trenger å bekymre meg for bonuspoeng på en stund 😉

Og det verste av alt: Det var gøy! Jeg vet det høres rart ut, men når man først kommer i gang med rengjøring og ser hvor fint det blir, kan man jo ikke annet enn å bli glad i sjela. Men ikke si det til Christina, for da får jeg aldri fred.

Så takk til Unik for gode produkter som gjorde jobben til en lek. Nå nyter jeg heltestatus i minst en uke til og trenger ikke bekymre meg for at Christina skal si noe om kofferten på en stund 😉

* Unik-produktene finner du hos Kiwi, Meny, Spar, Joker, Bunnpris og Nærbutikken.
 

/ Not all heroes wear capes 😉

Bli en hverdagshelt –> Sjekk ut Unik på Facebook

I dag har jeg vært alene med apekattene for første gang på veldig lenge. Så lenge jeg kan huske egentlig, for hønemor Christina er sjeldent bort en hel dag fra de to små trollungene sine, men i dag var det bare oss og planen var klar for lenge siden. Åpen dag på Brannstasjonen!

Guttungen har nesten ikke snakket om annet i ukesvis og var langt over middels klar for å reise ned for å se på det forjettede land hadde hørt så mye om. Planen var å reise på Åpen dag i fjor også, men da fikk vi ikke reist og jeg vet ikke hvor mange ganger han har minnet oss på det. 1000? Ikke umulig.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Så etter en lang frokost med god tid og joggebukse, kom vi oss endelig ut døra. Brannstasjonen skuffet ikke! Store brannbiler, lange stiger, brannmenn i uniformer og sånn tøff hjelm til alle barn som fullførte rebusløpet. Ikke bare det, men vi fikk også sitte på en runde med en brannbil og sprute vann med en ekte brannslange!

Og da vi vendte snutene hjemover med magen full av pølser, vafler, brannmannsbrus og inntrykk nok til å vare frem til jul, trodde jeg ingenting ville overgå dette på en stund. Men det var frem til vi stoppet innom butikken for å handle middag og lørdagsgodt. For si hva du vil om store brannbiler og høye sirener, men du skal ikke kimse av godterihylla på Rema heller 😉

Da vi kom hjem rakk jeg så vidt begynne på middagen før vi fikk besøk av tante og onkel som skal sove over til i morgen og brått var resten av dagen i boks.

Det er så lenge siden jeg har vært alene med begge barna en hel dag at jeg faktisk var litt nervøs for hvordan det skulle gå. Litt redd for at den skulle bli langdryg og kjedelig for barna og at de kom til å savne mamma noe helt intenst.

Men sant å si har vi ikke rukket å kjede oss ett sekund, og begge barna gikk til sengs med støvlene på en god time etter leggetid. Og ingen har nevnt mamma med et ord siden frokost. Men ikke si det til henne da 😉

I morgen er det på´n igjen med nok en dag uten mamma og jeg gleder meg! 🙂

/ En brann er ikke tull, du må ringe 1-1-0 😉

Dagens kommentar står til 6 på terningen!

For tidligere denne uka var vi en tur hos legen for å ta blodprøve av lillesnupp. Ikke nødvendigvis det som står høyest på ønskelista til en liten jente, derfor lovet vi bort en tur innom lekebutikken etter timen for å sukre pillen litt.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Og det kunne ikke gått bedre! Selv da blodårene i den første armen ikke var spesielt samarbeidsvillig og vi måtte over på den andre armen, satt hun bare og så på med steinansikt mens nåla gikk inn og blodet kom ut. Og da vi endelig var i mål hadde det fortsatt ikke kommet så mye som et hint av klaging!

Stolte og fornøyde alle mann, stakk vi opp til lekebutikken. Lillesnupp fikk gå fra hylle til hylle for å finne en liten ting å ta med hjem. Selvfølgelig gikk det ikke som forventet og hun la raskt sin elsk på en barbie-figur med sykkel, hjelm og full baluba.

Først tenkte vi nei, nix, niet, men bursdagen er bare noen få uker unna og hun taklet tross alt legebesøket som en verdensmester. Dessuten er det så sjelden vi drar i lekebutikken sammen, så da gikk vi for det. En stor rosa pakke med en radmager barbie med rosa sykkel, rosa hjelm, rosa klær og rosa i hue og ræva.

Mens lillesnuppa tok en siste runde for å være helt sikker på valget sitt, ble jeg stående og prate med den utrolig trivelige typen i kassa. Om Pokémonkort, fidget spinners, barn og alt mellom himmel og jord. Over hyllene ropte Christina at lillesnupp hadde bestemt seg. Det blir barbie.

Jeg vet ikke helt hvorfor, men akkurat der og da fikk jeg plutselig et behov for å forklare til mannen i kassa at vi ikke egentlig er sånne folk som bare kjøper rosa klær og barbiedukker. At vi tror på en kjønnsnøytral oppvekst og hele den greia der. Noe i meg følte at jeg måtte rettferdiggjøre barbie-kjøpet og veie opp for overdosen av rosa.

– “Ja ja, da ble det barbie da. Uff, hadde vel egentlig håpet på noe litt mer nøytralt. Vi er jo ganske opptatt av at barna skal ha en relativt kjønnsnøytral oppvekst og ikke settes i bås på noe vis. Men men, hva kan man gjøre. Jenter er jenter tross alt, nytter vel ikke å kjempe imot, ey?”

Han skulle akkurat til å svare, da han fikk øye på noe bak meg, satt opp et stort smil og sa bak lattermilde øyne:

– “Beklager altså, men da ser det ut til at dere har feilet ganske stort..”

Så satt han i et hjertelig latterbrøl jeg ikke har hørt maken til. Først skjønte jeg ingenting, men så snudde jeg meg.

Der sto lillesnupp. Rosa fra topp til tå! Tyllskjørt, tiara, strømpebukse, genser, t-skjorte med paljetter og sko med prinsesser på. Og i hendene en kjempestor, rosa pakke med rosa alt.

Hun så rett og slett ut som en vandrende reklameplakat for fargen rosa. Brått sto jeg der og følte meg som en fjott. Min lille forsvarstale var blitt effektivt avkledd og avslørt som bløff.

Ja vel, så er vi kanskje ikke fullt så kjønnsnøytrale som vi tror likevel. Ja vel, så er vi kanskje i ferd med å oppdra en liten Anna eller Elsa da, men så lenge hun tar blodprøver som sukkertøy, er det helt greit for meg 😀

/ God helg, hilsen prinsessepappa x-)

* Følg Barbiehjerte på Facebook *

Det er flott at du kjører fiskebilen og er kommet for å tipse meg om et knakende godt tilbud på seikarbonader. Med purre. Og hvitløk!

Jeg har full forståelse for at du vil at jeg skal bytte boligalarm, og jeg synes det er helt supert at du er ute og samler inn penger til et veldedig formål.

Jeg forstår at fotballaget ditt trenger penger, og jeg skjønner at du gjerne vil at jeg skal bytte religion.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Men folkens..

MÅ dere på død og liv komme MIDT i barnas leggetid?! Kan vi VÆR SÅ SNILL å ha denne samtalen når som helst ellers på døgnet?

Licensed from: leeser / yayimages.com
 

Du ser vel at jeg står her og sliter med ett barn på hodet, ett rundt livet og en hund som snart bjeffer av seg tennene?

Jeg skjønner at dere banker på i akkurat det tidsrommet, for da er man sikret at folk flest er hjemme og alt det der, men tror du virkelig jeg er i modus til å kjøpe 15 kilo frossen sei, 9 paller med dassrull eller konvertere til en ny og spennende religion når jeg står her med hendene fulle av to overtrøtte barn som roper “Hvemerdet hvemerdet hvemerdet” i ett sammenhengende kjør? Nei. Kjempenei, faktisk.

Misforstå meg rett: Jeg er en hyggelig fyr. Høflig er jeg også. Jeg åpner opp, jeg prater med deg og ofte kjøper jeg også. Spesielt hvis du har sånne små puncheruller til salgs. Men det MÅ da være mulig å si at det er våpenhvile fra og med Fantorangen til etter Dagsrevyen? Spesielt når dere beveger dere i et boligfelt som regelrett stinker av Peppa Gris.

Og det er ikke det at jeg ikke er interessert eller imot det du gjør. Absolutt ikke. Jeg forstår godt at du har kjeks å selge, jeg vet hvordan det der fungerer. Bare ikke når vi akkurat har fått barna til sengs og overbevist dem om at hele verden sover, til og med Fantorangen, julenissen og han kule programlederen på barne-tv.

Da er det faktisk bedre om du kommer litt senere eller veldig mye tidligere. Kl. 21.30 på en hvilken som helst hverdag eller rundt 05.30 i helgene. Da er vi garantert hjemme og våkne, om enn mot vår vilje 😉

P.S. Kjære isbilen, dette gjelder deg også.

Licensed from: stuartmiles / yayimages.com
 

/ Del gjerne med andre frustrerte småbarnsforeldre 🙂

Kjære leser, jeg trenger din hjelp. For Christina og jeg har utfordret hverandre til en “Ikke lov å le”-utfordring, men inntil videre har jeg ikke en eneste god vits på lager! Har du?

Jeg trenger nemlig et arsenal av teite vitser for å sikre at frua bryter ut i full hesteknegging, så hvis du har en knallbra vits på lager vil jeg høre fra deg! Legg igjen din teiteste/morsomste vits i kommentarfeltet, så tar jeg med meg de beste vitsene når jeg skal møte Christina til duell.

For å si litt om nivået det ligger på, her er min favorittvits fra “Ikke lov å le”-utfordringen mellom Petter Northug og Truls Svendsen:

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

– “Hva heter osteguden? Jesost Kristost.”

Så please please, hvis du har en teit vits på hjertet: Legg igjen en kommentar eller send meg en snap. For denne utfordringen vil jeg vinne og sammen skal vi knekke Christina 😀

/ Hva heter den mest populære programlederen på arabisk tv? Ramadan Børge Akerø.

Man glemmer i blant at man er et forbilde. For barna. Tenker ikke aktivt over det før de plutselig gjør noe som får deg til å tenke. Når de kopierer noe du gjør, og du innser at de har det fra deg.

Det er en veldig rar følelse det, å se barna etterape seg selv. Snakke som deg, gå som deg, prate som deg, banne som deg. Det er et vanvittig ansvar og en livsoppgave man sjeldent tenker over, med tanke på hvor stort det faktisk er. Hvordan man fremstår som forbilde, mener jeg.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

De valgene man tar både for seg selv og barna vil forme dem for resten av livet. Deres holdninger, interesser, valg og væremåte. Hele deres vesen, en unik miks av hva de kom til verden med og hvordan de formes underveis.

For de er som små klumper med leire de der, og hva vi gjør som foreldre vil ha en vanvittig innvirkning på resten av deres liv. Spesielt i starten, for i de første leveårene utgjør foreldrene en brorpart av hele deres refaransemateriale.

Det er et ansvar så stort at det kan gjøre deg svimmel, men likevel tenker man ikke spesielt mye på det. Det er rart, for det burde man. I hvert fall litt oftere. Selv glemmer jeg å tenke på det helt til jeg gjør noe dumt. Som å banne høyt og høre barnet gjenta det. Da kjenner man ansvaret på skuldrene.

I helgen fikk jeg en åpenbaring da vi skulle tegne litt med barna, og lillesnuppa umiddelbart satt seg til å tegne tatoveringer på seg selv. Sånne som pappa har. Da kjenner man på det. Ansvaret. Rollen som forbilde.

Det kan være skremmende, men det er også utrolig inspirerende å innse hvilken vanvittig påvirkning man har på de små bustehodene. For det er lett å se på seg selv som “bare mamma” eller “bare pappa”, bare den som kjører til barnehagen, bare den som smører matpakker og jobber i kulissene. Man glemmer helt at de ser på deg med helt andre øyne. Store øyne.

Øyne som ser opp til deg.

Øyne som ser så mye mer enn “bare mamma” eller “bare pappa”.

Øyne som ser et forbilde.

/ annonse /

Har du noen gang tenkt over hva du ville gjort hvis det plutselig begynte å brenne hjemme? Eller enda verre: Du våkner av at brannalarmen gjaller og lukten av brent hus river i nesa. Det brenner!! Så hva gjør du?

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Skal du løpe ut eller prøve å slukke flammene? Vet du hvor brannslukningsapparatet står? Hva hvis det brenner oppe? Hva hvis det brenner nede? Hvor er nærmeste rømningsvei? Vet du hvor du skal ringe? Vet du at det kan være livsfarlig å gå oppreist i røyken fremfor å krype langs gulvet? Er du sikker på at brannslukingsapparatet i det hele tatt fungerer? Og hvem har ansvaret for barna?

Selvfølgelig er det ikke sikkert dette noensinne vil skje med deg, men faktum er at det i 2016 var rundt 3000 branner i Norge. Det er mer enn 8 om dagen. Så hvor lenge tør du vente før du tar noen enkle grep for å forbedre brannsikkerheten i heimen? Selv om man ikke kan garantere seg mot brann, er det heldigvis mye man kan gjøre!

Lenge siden du sjekket trykket?
 

Brannsikkerhet i hjemmet handler mye om å være godt forberedt. Preventiv forebygging er viktig, slik som å unngå å lade mobiltelefoner/nettbrett om natten, ikke la vaskemaskin stå og gå uten tilsyn utover natten, blåse ut stearinlys etc, men det er også mye man kan gjøre for å være best mulig forberedt om uhellet først skulle være ute.

Her er to grunnleggende gjengangere du kan sjekke med det samme:

• Vet du hvor brannslukningsapparatet står? Og vet du om det fungerer som det skal?
  • Brannslukningsapparater skal sjekkes regelmessig.
  • Står måleren på rødt må apparatet sjekkes eller skiftes umiddelbart.
• Har dere røykvarslere i de fleste rom? Og vet du om de fungerer som de skal?
  • Gode røykvarslere er kanskje det billigste og beste sikkerhetstiltaket for hjemmet.
  • Men batteriene må sjekkes og skiftes jevnlig. Husk alltid å sjekke røykvarslerne når du kommer hjem fra ferie.

Les mer: 5 råd som kan redde liv

Seriekoblede røykvarslere anbefales varmt!
 

Men det kanskje enkleste og definitivt morsomste er å gjennomføre Brannleken!

Brannleken er en digital brannøvelse for hele familien som gjør det både morsommere og enklere å trene på sikkerhet ved brann. Brannleken er et kjempesmart initiativ fra If Forsikring for å få barnefamilier til å leke seg til et tryggere hjem.

Brannleken er helt gratis! Alt man trenger er en smarttelefon og et valgfritt antall deltakere. Samle familien rundt telefonen og klikk på brannleken.no – så er leken i gang!

10 minutter er altså alt det tar for hele familien å leke seg gjennom en morsom brannøvelse som gir uvurderlig kunnskap om brannsikkerhet. Kunnskap som kanskje en dag kan redde liv.

Om noen dager skal jeg vise dere hvordan det gikk da vi gjennomførte Brannleken her i huset og jeg gleder meg veldig! For ikke bare var det overraskende moro, men også utrolig lærerikt både for store og små.

Så gjør som 100 000 andre: Lek dere til en tryggere familie –> Prøv Brannleken i dag!

/ En brann er ikke tull, du må ringe 1-1-0.

–> Les mer om Brannleken fra If Forsikring og bli med i konkurransen om verdifullt brannsikringssutstyr.

Greit nok at folk ikke respekterer at blogging er en jobb, men det får da være måte på!

Licensed from: bloomua / yayimages.com
 

For i dag tidlig skulle barna endelig tilbake i barnehagen etter over to ukers fravær. På sånne dager kan det føles litt rart å komme i gang igjen. Man er ute av rytmen og barna synes det er både litt skummelt og rart å skulle dra fra mamma og pappa igjen. Men som jeg prøver å forklare: Mamma og pappa må jobbe.

Så da vi sto i gangen i dag tidlig og kledde på oss, var det to motvillige barn med motvillige tær som absolutt ikke hadde dårlig tid med å få på seg skoene. Etter hvert begynte jeg å bli ganske stresset, for jeg har mye på planen nå og vi kan ikke levere barna langt utpå formiddagen heller.

Så jeg prøvde å forklare at vi måtte raske på. Ikke mer tull nå. Ikke hente ditt, hente datt. Nå MÅ vi dra!

Det var da storebror så på meg med skuffet blikk og sa han heller ville være med meg på jobb. Jeg heiste ham opp i armene og sa at det beklageligvis ikke er mulig, for jeg har masse å gjøre, at pappa må jobbe for å få råd til mat og Pokémonkort, at vi trenger tiden barna er i barnehagen til å skrive mailer, ta telefoner og jobbe på spreng slik at vi kan ta oss fri når barna kommer hjem igjen. Kan ikke ta med barna på jobb dessverre. Masse å gjøre, sykt sykt travel.

Da så han bare på meg med et mistroisk blikk, som om han hadde fersket meg i en pokerbløff:

– “Men pappa… du blogger.”

/ Gjett hvem som blir hentet kl. 21 i barnehagen i kveld.