Pappahjerte En pappablogg for tøffe menn med myke hjerter

Når det regner i bøtter og man føler for en Gro-dag innendørs, kan det være overraskende vanskelig å finne på nye ting å ta seg til utover dagen. De første timene med brettspill og plastelina går unna i en fei, men så må man være litt kreativ.

Vel, det slapp jeg å tenke på i dag, for den biffen fikset Christina lett! For da jeg kom tilbake etter en av mine berømmelige dopauser, der bok ble lest og mobil ble scrollet til beina sovnet, hørte jeg summelyder fra stua. Hissige summelyder som fra en aggressiv bisverm.

Og da jeg kom inn i stua, fikk jeg meg en gledelig overraskelse. For der satt barna og lekte med bilbanen!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det gjorde meg så utrolig glad, for den bilbanen har jeg gledet meg så sinnssykt til å leke med! Jeg husker enda hvor hemningsløst glad jeg ble da jeg fikk bilbanen av Christina til bursdagen for snart tre år siden.

Den ble heftig brukt i starten, til fars store begeistring, men så ble den pakket bort for en stund. Og du vet hvordan det er med ting man setter på loftet. Dager blir til uker, uker til måneder og vips så har det gått noen år.

Og siden da har vi alltid hatt en unnskyldning til å vente. Barna har liksom vært litt for små til å ha noe særlig glede av den, og små barn og bilbaner koblet opp mot husstrømmen er liksom ingen kjempeidé uansett.

Derfor var det så fantastisk å få et gjensyn med den nå som det passet helt perfekt. Turbosnupp er gammel nok, El Plutto Gigante er i hvert fall gammel nok og begge forsto hvordan det funker. Klemme akkurat hardt nok på håndkontrollen til at det går fort, men ikke så fort at bilen flyr av sted.

Rettelse: Klem utelukkende for hardt, slik at bilen alltid flyr av sted og le deg i hjel etterpå. Og brått fikk timene vinger igjen 🙂

Må innrømme at det var et ørlite skår i gleden at barna koste seg så fælt at pappa ikke fikk prøve, men sånn er det bare. Ingenting slår lyden av trillende, tostemt barnelatter, så da får man bare ta til takke med å være banemannskap og bilmekaniker på heltid.

Men jeg vet om én som skal kjøre bilbane med begge henda etter at barna har lagt seg i kveld 😉

/ Vroom vroooooom!

* Følg Bilbanehjerte på Facebook *

Jeg husker før. Lyden av kirkeklokker en tidlig søndag morgen var et illevarslende tegn i det fjerne om at dagen truet med å starte. På tide å tvinge seg opp fra dvalen og karre seg ut av senga. Et hode som verker, en kropp som lengter etter brus, vann og kebab.

Ding dong, ding dong. Den sure lyden av kjipe kirkeklokker som motvillig drar deg ut av søvnen. Altfor tidlig. Provoserende tidlig. Jeg tenkte ofte at det virket helt uforsvarlig at kirkeklokkene skulle få lov til å ringe og plinge så surt og omfattende så altfor tidlig om morgenen. Eier de ikke folkeskikk der oppe? Vekke folk midt på natta! Klokka er jo bare elleve! Makan til frekkhet.

Nå derimot..

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Når kirkeklokkene ringer er det allerede langt på dag. Nesten kveld. Vi har vært oppe i mange timer og er for lengst i gang med dagen. Vi har spist frokost, luftet Teo, spilt brettspill, lekt med plastelina, ryddet, støvsugd, hengt opp en hylle og er godt i gang med lunsjen. Blir noe godt til barna i dag. Vafler kanskje. Eller toast. Eller begge! Og etterpå blir det en ny runde med Vildkatten, pappa vil ha revansj. Og vaffel.

Ding dong, ding dong. Den fantastiske lyden av kirkeklokker som minner om at søndagen er godt i gang 🙂

/ God søndag!

* Følg Kirkeklokkehjerte på Facebook *

Der dagen i går startet med fullt tempo og et umiddelbart ønske om å legge seg i fosterstilling for far, har denne dagen startet som den rake motsetningen. Gudskjelov.

For i dag råder goood tid, glade barn, en kanne med kaffe og full harmoni. Sjokolademelk, rundstykker og sånn helhjertet familieglede man bare leser om i blader.

Christina har blitt smittet av min manflu og fikk sove en halvtime ekstra, mens vi andre fylte glass, duk, asjetter og kjøkkengulv med sjokolademelk og pulver.

Og barn har jo ingen skrupler for ting som høres litt ekkelt ut, så å spise et rundstykke med leverpostei som nylig har badet i sjokolademelk, er på ingen måte ekkelt, bare en kjempebonus. Og mens dryppende våte rundstykker gikk ned på høykant, pratet vi litt om dagens små og store planer, før barna fant frem hammer og spiker og begynte på arbeidsdagen.

For tidligere i uka kjøpte vi et hammersett til El Pluttolini og det har blitt ukas virkelig store dille. Siden det ble så populært hos ham, måtte vi selvfølgelig skaffe et sett til lillesnuppa også, så nå hamres og bygges det til alle døgnets tider.

Siden så mange av dere har spurt, kan jeg tipse om at hammersettet er kjøpt hos Extra Leker for 149 kroner. Anbefales veldig til barn i alderen 4+ (som det står på boksen), men ikke fullt så mye til de som enda ikke har fylt 3 år…

For stiftene som følger med er veldig skarpe og egner seg dårlig som gulvpynt. Da er det bedre å dele ett sett, så kan eldstemann være stifteansvarlig og ansette en yngre assistent til å håndtere uskarpe deler.

Men så lenge pappa har gooood tid og kaffe, kan jeg være oppsynsmann, jeg. Ingenting er hyggeligere enn det på en lugn lørdag morgen 🙂

/ God lørdag!

* Følg Sjokoladehjerte på Facebook *

Jeg kan jo ikke bare fortelle om alt det positive heller?

Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com
 

For i dag hadde vi det jeg på godt norsk vil kalle en drittmorgen. Vi sto opp for sent, alle på feil bein og stresset oss gjennom kaffe, frokost og nå-må-du-kle-på-deg.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Og på sånne dager, da vi foreldrene kjenner stresset pirke i nakken som en rusten gaffel, er det jo bare typisk at barna får eeenda bedre tid og blir helt opphengt i ting av null betydning som plutselig blir det viktigste i hele verden.

Ikke den jakka, men den.

Ikke den hårstrikken, ikke den heller, men den.

Nei vent, den andre.

Endelig fått på seg klær, må på do. Endelig ferdig på do, må finne et spesifikt pannebånd. Ja, for hvis ikke vi finner det ene pannebåndet med bamser på, du vet, det pannebåndet vi ikke verken har brukt, nevnt eller tenkt på siden 1987, ja nei da faller hele verden sammen.

Og på sånne dager? Ja, da er man ikke nødvendigvis den beste versjonen av seg selv. Selvfølgelig skulle jeg likt å si at vi foreldre alltid er parat og takler enhver situasjon med glans, men man glemmer at vi også har dårlige dager. Vi er ikke jobbintervju-versjonen av oss selv hver eneste dag, spesielt ikke en tidlig morgen med trøtte glugger og stress allerede før klokka går av.

Selvfølgelig er det lett å håndtere slike småting på en solfylt lørdag med god tid og fuglesang, men på trøtte morgener der hele familien har gått inn i en slags kollektiv trassalder, blir saken brått en annen.

Så kommer man altfor sent til barnehagen. Akkurat såpass sent at alle de barna er godt i gang og alt blir bare kaos. Så da blir man litt sur der også. Og når man endelig får levert og alle verdens enorme kriser er løst (les: feil pannebånd igjen), og man endelig deiser ned i bilen og alt er stille og rolig og fritt for roping, mas og stress.. da er det deilig å banne litt. Eller mye.

Det fant jeg nemlig ut i dag. For da jeg kjørte ut fra parkeringsplassen hadde jeg en sånn uggen følelse i kroppen. En aggresjon som føltes låst inne i et bur og jeg følte meg bare så utrolig irritert, litt uvisst hvorfor. Men så slo det meg: Hey, jeg er alene i bilen, jeg kan si nøyaktig hva jeg vil.

Så da bannet jeg. Høyt. Kjempehøyt og kjempemye. Og vet du hva? Det føltes så fantastisk deilig! Bare la alle frustrasjoner ta fart og smelle mot frontruta uten at det gikk utover noen andre enn mine egne trommehinner.

Får det meg til å fremstå som ørlitegrann psykopat? Muligens. Men det er den raskeste og mest effektive form for terapi jeg kan tenke meg i hvert fall. For noen ganger må det bare ut og da er det mye bedre å gjøre det alene i bilen enn foran barna. Det eneste aberet er at det muligens ser litt rart ut for de andre foreldrene som kommer kjørende i motsatt fil. Men fortvil ikke, i morgen kan det være deres tur 😉

(Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com)
 

/ Enda godt det er tacofredag 😉

* Følg Pannebåndhjerte på Facebook *

/ annonse /

Hva om jeg fortalte deg at det finnes en morsom lek du kan leke med familien som også kan redde liv? En lek som på 10 minutter gir dere like mye moro som vital informasjon om brannsikkerhet i hjemmet. Ville du blitt med å leke?

Vi har lekt Brannleken med barna og det tror jeg er noe av det smartest vi har gjort i hele år!

For etter at vi prøvde Brannleken for første gang i forrige uke har barna blitt helt hektet. 5-åringen nekter faktisk å begynne på kveldsstellet før vi deler oss i to lag, guttene mot jentene, og tar en runde Brannleken.

Og det er helt greit for oss, for foruten å være morsom så er Brannleken uten tvil årets viktigste lek!

Brannkonstabel Pappa forklarer reglene til aspirantene sine.
 

Vend brannslukningsapparatet opp ned. Hører du lyden? (OBS: Dette bør helst gjøres utendørs)
 

Brannleken er utviklet av If forsikring for å gi norske familier viktig informasjon om brannsikkerhet på en engasjerende og underholdende måte. Det høres jo rart ut at brannsikkerhet kan være moro, men tro meg: Denne leken får hele familien engasjert.

Kort fortalt går leken ut på at man skal dele seg i to lag og konkurrere mot hverandre. Dette er egentlig bare et skalkeskjul for å gjøre det hele mer engasjerende for barna, men det funker. Tro meg. Når stoppeklokka tikker i gang på “Førstemann til å finne brannslukningsapparatet” løper barna som om de har Gamle-Erik i hælene.

Er i farta!
 

Andre oppgaver inkluderer å lære seg 1-1-0-sangen, gjenkjenne lyden av en røykvarsler og vår personlige favoritt: Krabbe fra rom til rom med bind for øynene.

For under en ekte brann vil huset fort fylles med røyk, men varme stiger som kjent oppover, så hvis man krabber rundt på gulvet istedenfor å gå oppreist vil man puste inn langt mindre av den giftige og livsfarlige røyken.

Hele familien krabbe på tur.
 

Noen sliter mer enn andre 😉
 

Mens “noen” kom overraskende fort i mål og mistenkes for juks 😉
 

Dette er bare noe av det man lærer underveis i Brannleken som man kanskje ikke ville tenkt over ellers. Jeg ville i hvert fall ikke det, for jeg må faktisk innrømme at jeg slo FEIL nummer da vi skulle ringe nødnummeret for brann underveis i leken.

Hele livet har jeg nemlig vært sikker som banken på at 112 er til politiet, men de andre to har jeg alltid rotet med. Men nå, takket være Brannleken, vil jeg aldri lure på det igjen. #brannerikketull #ring1-1-0.

Foruten dette lærte vi også at det er veldig vanskelig å krabbe rundt i blinde og at det er vondt å krabbe med nesa først rett inn i et skap. Hele familien har stålkontroll på hvor vi skal ringe i tilfelle brann, alle vet hvor brannslukningsapparatet er, vi kjenner igjen lyden på røykvarslerne og vet at vi bør sjekke batteriene ofte for å kontrollere at de faktisk fungerer.

Akkurat det siste visste vi egentlig fra før av, for da pappa stekte bacon til den store gullmedaljen her en dag, fikk vi oss en grundig innføring i hvordan røykvarslere høres ut på ekte.. 😉

Så hvis du har lyst til å leke litt, ha det moro og gi hele familien verdifull kunnskap om brannsikkerhet i hjemmet: Finn frem en mobiltelefon og sleng dere på! Brannleken er helt gratis, spilles fra telefonen og tar bare 10 minutter. Etter dere er ferdige kan dere dessuten være med i konkurransen om brannsikringsutstyr til tusenvis av kroner 🙂

Hele familien er i trygghet og samlet rundt møtepunktet.
 

En brann er ikke tull, vi må ringe 1-1-0 (ikke ekte oppringing, kun en del av spillet)
 

Etter endt brannlek, ikke glem å bli med i konkurransen om verdifullt brannsikringsutstyr 🙂
 

–> Klikk her og bli med på Brannleken!

I dag våknet jeg til en merkelig lyd..

Først lyden av barneføtter som løp ned trappen, så lyden av mine egne føtter som subbet mot badet, og så, fra stua nede, et overrasket, oppstemt og jublende gledesrop:

– “Oj oj oj, dette blir en bra morgen!!”

Først skjønte jeg ingenting, kanskje spesielt siden jeg var litt tung i hodet fra i går. Ikke bare fordi jeg er på min tredje dag med nesespray og kleenex, men med hyggelig besøk fra storebror i går, ble det kanskje litt senere enn planlagt. For om noen uker skal vi på tur til Berlin med søskenflokken og foreldre, og sent i går kveld begynte vi å planlegge opplegget for turen.

Og det var så utrolig moro! Men etter hvert som planene ble mange, ble det også senere og senere. Og en gang rundt midnatt kom potetgullposen frem, for som min kjære bror sier: “Det er ikke fest før det er potetgull”.

Så med blokka full av bestilte planer for det som kommer til å bli tidenes beste storbytur med familien, gikk vi til sengs sånn i – litt etter leggetid.

Så litt tett i nøtta kom jeg slentrende ned trappen og skjønte ikke hvorfor det var så vanvittig lystig stemning i stua. Da jeg tittet hodet inn i stua, sto 5-åringen regelrett og hoppet av glede, mens han jublende utbrøt:

– “Se pappa! Potetgull! Hahahaha, POTETGULL!”

Ja… det hadde vi kanskje glemt å rydde vekk. Hupps. Og der sto 5-åringen og smilte fra øre til øre. Nå vet ikke jeg om du har barn eller ikke, men når barna viser det nivået av engasjement, føles det ikke nødvendigvis bra å avfeie med et blankt nei. Spesielt før kaffe..

Og sånn ble det at dagen i dag startet med rundstykker, saft og potetgull til frokost 😉

/ Velg dine kamper 😉

* Følg Potetgullhjerte på Facebook *

Det rare med denne ukas krangel er at Christina ikke vet om den engang!

Licensed from: tomwang / yayimages.com
 

For jeg elsker Christina. Altså, virkelig. Og jeg liker Larvik. Skikkelig godt! Men det er én ting jeg ikke kan leve med:

Ett strikk.

Jeg vet, for alle med fornuften i behold høres det kanskje ut som en dårlig spøk, men her nede sier man altså ett strikk, som i ett hårstrikk, ett gummistrikk etc.

Jeg synes bare det var en artig kuriositet før, men etter at vi fikk barn har saken tatt en helt ny vending. For nå har jo Christina selvfølgelig begynt å prakke denne galskapen på barna våre. Jeg hører det hver dag, senest i dag på vei til barnehagen:

– “Hvor er strikket ditt da, jenta mi? Vent da, så skal jeg hente et nytt strikk til deg?”

Det verste av alt er at barna også har begynt å si det! Strikket, sier de, helt på alvor. Ja vel, så var bruken av “strikket” litt morsomt før, men noe helt annet er det når barna plutselig innlemmes i vranglæra.

Og vet du hva? Det går faktisk ikke. Jeg kan ikke sitte passivt i kulissene og se dette utfolde seg. Derfor har jeg nå startet en passiv-aggressiv maktkamp i kulissene, som Christina ikke vet om.

Så hver gang hun er utenfor ørers rekkevidde, passer jeg på å snakke så mye som overhodet mulig om strikker. Og jeg overdriver trykket på en ganske kraftig.

Kan du hente EN strikk til meg?

Skal pappa sette i hårstrikkEN din?

Takk for strikkEN!

Men aldri så Christina hører det. For jeg har prøvd å prate henne til fornuft ørten ganger, men hun nekter å gi seg. Vi har til og med kranglet om det, men det er begrenset hvor mange ganger man kan tillate seg å høylytt krangle om uttalen av et ord.

Derfor har jeg funnet en måte å manipulere systemet. Ved å gjentatt snakke med barna om strikken og passe på at jeg alltid bruker det mer enn Christina i løpet av en dag, vil det bli den nye normalen og etter hvert vil de kommer over på min side igjen.

Så kan jeg en vakker dag si noe sånt som:

– “Jøss Christina, hør på barna da. De sier strikken de, gitt. Kanskje du kan slutte å forvirre dem med strikket ditt? Litt viktig at vi står på samme side her. Jeg skulle gjerne begynt å si strikket jeg altså, men nå ser det ut til at barna har valgt side, så…?”

Og så skal jeg bare forlate rommet og la ordene bre om seg.

Ja vel, kall meg gjerne barnslig om du vil, men det er ikke du som må leve med tanken om å ha to barn som kommer hjem fra skolen med stryk i norsk på grunn av uforståelig overdrevent bruk av intetkjønn 😉

Licensed from: moodboard / yayimages.com
 

Med vennlig hilsen, Tv-et, strikket og trillebåret

Ting gikk ikke helt som forventet da jeg skulle teste nesespray med menthol.. x-)

* Følg Nesesprayhjerte på Facebook *

P.S. Videoen ble spilt inn i fjor, men deles igjen på ønske fra lesere 😀

/ annonse /

Å du hellige tacotirsdag, dette var godt!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Hvis du har fulgt denne bloggen en stund, kommer det ikke som noen stor overraskelse at jeg elsker taco. Altså, virkelig. Elsker!

Hver eneste fredag er skrevet i tacoens tegn og skulle det av ulike grunner bli noe annet, erklærer jeg landesorg. Jeg må ha min ukentlige taco, sånn er det bare. Og nå har det jaggu kommet to smaksrike nyheter som gjør at jeg muligens må skru opp antallet faste tacodager til to hver uke!

Match made in heaven?
 

Nyhetene Fish Taco og Mango Papaya Salsa fra Santa Maria er superspennende nytt for alle oss som elsker taco, men som gjerne også skulle spist mer fisk. For jeg liker fisk, men jeg har liksom ikke så mange spennende fiskeretter i arsenalet. Ingen fare, det har Santa Maria tatt hånd om!

Med nyhetene Fish Taco og Mango Papaya salsa har Santa Maria laget en smakskombinasjon som får tennene til å løpe i vann!

Fish Taco spice mix
 

+ Mango Papaya salsa
 

= Yum!
 

Fish Taco er en krydderblanding spesiallaget for fisketaco, med frisk smak av ingefær, lime og koriander. Mango Papaya salsa er en søt og eksotisk tacosaus som funker like bra til fisk og kylling. Frisk og fruktig smak med innslag av mango, papaya, lime og mild chili.

Og jeg har bare ett ord å si: Halleluja! Det var altså så utrolig godt, at jeg tror kanskje vi har en ny favoritt på pallen!

Det står at man skal steke laksen i ovnen, men stekepanna fungerte knallbra den også. Og sparer masse tid 😉
 

It´s beginning to lukt a lot like taco!
 

Mini taco tubs passer perfekt for små barnehender 🙂
 

Noen som tjuvstarter litt på nachosene 🙂
 

Og du, neste gang du kjøper taco: Se etter denne også! God i tacoen eller som dipp, og veldig næringsrik 🙂
 

Tacotårn in the making!
 

A mor er fornøyd 🙂
 

Hele familien spiste og koste seg, og jeg hørte ikke et eneste ord fra barna om at noe var annerledes. Det er et godt tegn. Sant å si så pratet de ikke stort under middagen i det hele tatt. Det er et enda bedre tegn 😉

Selv om jeg aldri har prøvd fisketaco før, så ble dette en klokkeren innertier og seiler rett opp som ny fast tradisjon. Men siden jeg er fryktelig glad i vanlig taco, er jeg ikke villig til å bytte den ut med det første. Vi snakker tross alt om en stolt tradisjon med røtter 10-15 år tilbake i tid.

Jeg er derimot lei av å spise den ene varianten av stekt fisk jeg kan lage og tenker derfor at denne er perfekt som fast innslag på tirsdager. For tirsdag er fast fiskedag og da passer det helt perfekt å kutte ventetiden til neste tacofredag, med en tacotirsdag midt i uka!

Og jeg mener: Hva kan vel være bedre enn én fast tacodag i uka? To faste tacodager i uka! 🙂

True love ♥
 

Så hvis du har lyst til å prøve noe nytt og er klar for en spennende kombinasjon av smaker du ganske sikkert aldri har smakt før: Prøv Fish Taco fra Santa Maria! Men husk å kjøpe med Mango Papaya salsa også, for kombinasjonen av krydder og salsa vil få deg til å danse på bordet av glede!

/ To faste tacodager – plutselig ble livet dobbelt så bra! 😀

Klar for å prøve? Klikk her for en fristende oppskrift på Fish Taco!

NB! For flere tacotips og spennende oppskrifter –> Følg Santa Maria på Facebook

Tenk at jeg skulle få mitt nye livsmotto fra en 5-åring!

Licensed from: courtyardpix / yayimages.com
 

Rett før helgen hadde vi besøk av en av barnas venner fra barnehagen. Hun var innom for å leke, spise og ha det gøy. Etter en matbit lovte jeg at de kunne få en liten godteriting hver. Må jo være lov å skjemme bort andres unger når de kommer på besøk 😉

Mens jeg sto i godteskapet og lette etter noe passende, kom hun luskende ut på kjøkkenet alene. Nysgjerrig, spent og utålmodig.

Hun var så utrolig nysgjerrig på hva de skulle få, at jeg måtte tulle litt med henne. Derfor lukket jeg igjen godteskapet, åpnet skapdøren ved siden av og fisket frem en pose med en helt annen type godteri. Hundegodteri. Jeg holdt frem posen for henne og prøvde å selge inn at de skulle få prøve favorittgodteriet til Teo.

– “Se her! Dere skal få smake på favorittgodteriet til Teo. Mmmm, kjenn den lukta!” sa jeg og holdt frem en neve tørre hundekuler med en eim av årgangssokk.

– “Æsj, du tøyser bare”, sa hun muntert.

– “Jeg nei, jeg tøyser aldri”, prøvde jeg meg.

Og da kom svaret. Så veldig uventet, men også helt på kornet. Hun så på meg med et oppgitt smil, mens hun la armene i kryss og sa med overbevisning:

– “Har du aldri tøysi, da har du aldri leva”
 

Og jeg kunne ikke vært mer enig. Man skal aldri undervurdere barns evne til å ta livet på kornet, jeg har i hvert fall fått meg nytt livsmotto 😀

Licensed from: courtyardpix / yayimages.com
 

* Følg Tøysihjerte på Facebook *