Tårer, snørr og frysninger – Dette er dagens spekulasjoner 😉
Fy flate, for en episode! Etter en litt slækk periode, skjøt serien endelig fart igjen, og i dag sto de store øyeblikkene på rekke og rad.
Jeg tenker spesielt på scenen der demningen brister for stakkars Ruth. Jeg prøver jo å være en tøff mann og alt det der, men fy flate, når hun erkjente både savn og kjærlighet for Selma, ja nei da var det bare å dra frem snytepapiret.
Reaksjonen til Kjell og Håkon var også helt herlig, og plutselig satt jeg der med frysninger. Men ikke på langt nær så massive frysninger som da fuglebrevene endelig ble tatt på fersken i det de flakset av sted. Jeg trodde seriøst at hårene på overarmen skulle kutte seg gjennom genseren. Fantastisk!
I dag så vi også at Ruth er venstrehendt, som både styrker teorien om at hun er i familie med Winter, og som igjen styrker teorien om at minner vagt om Hitler (venstrehendt). Siden noen skal ha det til at jeg ligner litt på Winter, så hører det med til historien at jeg også er venstrehendt 😉
Jeg trodde for øvrig at jeg hadde klart å slutte å bite negler, men da Selma, Pil og Frida snek seg inn til Winter for å stjele boka om Mørke, ble det brått en slutt på det. Det ble så spennende et sekund der, at jeg måtte klamre med fast i 4-åringen.
Og jeg var ikke alene, for da det var på sitt mest spennende hørte jeg plutselig Christina brøle: “KOM DERE UT, DA!”
Jeg hadde forresten trodd at de kom til å bruke 94 episoder på å knekke baklengs-koden fra Orakelet, men boksmarte Frida gjorde susen, og dro med det inn sin andre slant med plusspoeng for dagen. Og jaggu på tide også, for med bare få dager igjen til jul, begynner det nå virkelig å brenne på dassen.
Hvordan de skal rekke alt kan jeg virkelig ikke forstå, men jeg legger min lit i Hagerup-Trekløveret. Tenk så vanvittig om de går for en åpen slutt der siste episode slutter midt i en sverdkamp på liv og død mellom Julius og Winter. Da tror jeg vi med trygghet kan si at julen ville vært ødelagt for mange, spesielt oss pinlig avhengige småbarnsforeldre 😉
Barna klarer seg, de får jo besøk av nissen uansett. Klart, det ville jo gitt et betydelig forklaringsproblem for en del onkler der ute..
– “Hurra, nissefar er her! Men du Julius, betyr det at Winter døde i sverdkampen?”
Men hva skjer fremover nå? Hva nøster de opp? Hva vil vi aldri få svar på? Selv har jeg hengt meg opp i småting som hvor reinsdyra er, hvorfor Ruth geiper til Grandtante Torbjørg, hva som egentlig skjedde med Albin, om Winter er fra VU eller ei, hva ble det av Tindre, og ikke minst: Er det bare vi som har blitt minst like avhengig av den lille miniserien “To gode naboer” som går rett etter Snøfall??
Mer om det… i morgen.
P.S. Jeg tar av meg hatten for alle dere som kommenterer! Dere er så mye mer observante enn meg og husker f.eks at Casper var med i familiebildet, og dermed ikke kan være Albin. Hatten av 🙂
/ “Jeg er glad i deg også, Kjell”
