Jeg tror kanskje jeg hadde en annen forventning til kvinner, frem til jeg møtte deg. Tenkte vel at damer skulle være litt sarte og feminine. Litt svake til og med, ja kanskje litt kjedelige. Sett i etterkant, så var jeg vel litt mannssjåvinist, men så hadde jeg jo ikke møtt deg enda.
Du som kan være sterk, vakker og flott, selv mens du tisser med døra åpen. Du som kan våkne etter nok en urolig natt, den syvende på rappen og fortsatt tvinge frem et smil. Det søteste smilet jeg vet om. Kvinnen i mitt liv.
Men du er ikke bare smil heller. Du er også irriterende tøff. Jeg tenker jo liksom at siden jeg er eldre, større, tyngre og minst dobbelt så sterk som deg, at jeg skal ha et slags overtak, men nei. For selv om du er liten av størrelse, kan du blåse deg opp til å bli dobbelt så stor når det trengs. Og er det én ting jeg har lært, så er det å hive seg i dekning når en liten jente får himmelen til å mørkne og fuglene til å flakse i panikk. Men du mister aldri hodet. Jeg gjør det, hele tiden, men selv da bevarer du roen. Irriterende nok.
Også klarer du alltid å finne de rette ordene! Selv når jeg ikke vet hva jeg vil høre, klarer du å si de rette tingene. Og det skjønner jeg ikke, men du er jo som kvinner flest; lik Magnus Carlsen ligger dere liksom alltid et trekk foran.
Kanskje er det derfor du er så rolig? For du har en sånn naturlig kulhet, en selvironisk selvsikkerhet som kun kan forankres i selvtillit. Jeg tror du kunne gått naken gjennom Karl Johan uten å bry deg. Så lenge du ikke hadde måttet holde en tale, da hadde det blitt verre
Men sånn bortsett fra et hint av scenefrykt, er du kanskje det minst selvhøytidelige mennesket jeg kjenner. Det er samme for deg om vi skriver “Børres pølsekiosk” i gifteringene, så lenge vi er sammen.
Men viktigst av alt: Du er en fantastisk mamma for våre to små apekatter. Over natten hoppet du inn i morsrollen som om du aldri hadde gjort noe annet. At du er den søteste, teiteste og morsomste jenta jeg noensinne har møtt, er egentlig bare flaks.
Lite visste jeg om alt dette, da jeg på denne dagen for nøyaktig 5 år siden, plantet det ene kneet i parketten, så opp på din gigantiske mage og spurte om du ville være min for alltid. Og det ville du. Heldigvis. Så la oss bare være kjærester for alltid <3
(forsiden av Dagsavisen, 20. des, 2011)
/ Og neste år blir det bryllup <3
Les alt om selve frieriet her –> “Julefrokosten” (gjesteinnlegg av Christina)
* Følg Gubben til på Facebook *
Åh. Så flott skrevet hurra for kjærligheten!
Så vakkert! Gratulerer med 5års-jubileum, og lukke til med brullupsforberedelser
Aaaaah! No fekk du meg te å grina på bussen… flaut!
Ble litt overraska nå må jeg si. Ble noe vått innpå øyet. fine ord.
Nydelig
ååå <3 <3 <3
Men herregud så helt utrolig søt hun var da!
Det innlegget må være en av de aller fineste julegavene hun får i år.
Nydelig skrevet. Man skal aldri spare på gode ord.
Hun er bare helt vidunderlig <3 <3 Dere er så utrolig søte sammen!
Rett og slett helt fantastisk vakkert..vakre mennesker:)
Tusen takk for det! Godt i gang med forberedelser, men de er hemmelig inntil videre hihi
Wohoo, da er dagen min komplett
Tusen takk for det, Frida! Og enig med deg: Heia kjærligheten
Du e fantastisk flink å skrive Peter Skulle ønske min mann kunne sette ord på kjærligheten slik Han glimte til en gang i blant da, men detta va vakkert å lese.
Dokker e så flotte sammen, digge dokker utrulig masse
Herlige land,så vidunderlig skrevet:-) Meeeeeeen dere har jukset med brøllopsnatta :-/
Haha, tenker heller motsatt og henger meg på fruas mening her
http://konatil.blogg.no/1439641179_bare_idioter_gifter_s.html
Har ikke kommentert på en blogg siden jeg hadde ihjelbleket tupert hår i 2011, MEN I DAG SÅ MÅ JEG FORDI JEG GRINER<33333 Så utrolig fint og ekte det her var