Snøfallspekulasjoner, ep. 16

Barrista-Ruth, Trixter-gutt og bolleslutt – Dette er dagens spekulasjoner 🙂

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Mine damer og herrer: Ruths Antikvariat er åpent! Endelig begynner det virkelig å bli drag over Ruth og min eneste bekymring nå, er at hun ved en feiltakelse selger bøkene om Snøfall.

Det er sikkert for mye å be om, men om hun hadde tatt seg et kveldskurs som barrista, tror jeg virkelig at “Ruths Antikvariske Kaffe” kunne blitt en hit blant hipsterne i byen.

Hun ville definitivt slått an i Snøfall i hvert fall, for de stakkarne har jo ikke annet å spise enn boller og nå er det forbudt også! Eller rettelse, jeg så en person kjøpe et flettet bakverk i dag, men noe sier meg at Hjerterud heller ønsker å pushe boller med astronomisk profitt.

Jeg hadde egentlig tenkt til å legge ut i en lang passasje om hva Winter skal med en klokke, men etter dagens episode er det vanskelig å tenke på noe annet enn Trixter. Altså… Gi den mannen en Oscar!

De scenene med en vettskremt Trixter som prøver å forklare alt som har skjedd den siste tiden i løpet av et halvt sekund, er det desidert morsomste jeg har sett på evigheter. Her hjemme holdt i hvert fall alle fra 4 til 35 år på å tisse på seg av latter.

Men det store spørsmålet nå er å tolke alt det rare han pratet om. Nattfuglene er ganske innlysende brevene til julenissen, men spøkelset… kan det være Winter?

Angående Winter.. Hva er denne jobben han har satt Stål til å gjøre? Det føles vel ganske sannsynlig at han kommer til å mure igjen portalen til Hagen. Men jeg er ikke bekymret, for trekløveret Frida, Pil og Selma ser ut til å ha ting under kontroll nå 🙂

Jeg må for øvrig berømme Winter for å ha gjort mye riktig underveis, men jeg tror det var en gedigen tabbe å skrive trusselbrevet til Selma. For inntil da, kunne alt med Julius bero på tilfeldigheter og ubesvarte spørsmål. Men nå vet de at noe er galt, og kommer selvfølgelig aldri til å slutte å lete før de finner svar. Så der tror jeg gamle Winter tråkket i salaten.

Dagens herligste fra kommentarfeltet er Bodil, som kan fortelle at hun har innført snøfallspekulasjoner blant sine elever på SFO! Det er bare så utrolig moro, men også ganske genialt, for barn stiller ofte de spørsmålene vi voksne glemmer. Slik som: Hvorfor er det ingen som har spurt om den lille modellbyen til Winter??

For det er jo ingen som har gjort det, og det er så moro at vi sitter her og klager over de naive folka i Snøfall, mens ingen av oss har enset at mannen sitter og legger onde planer med en miniatyr-kopi av byen som en maktgal hærfører.

Men hva skal han med den egentlig? Og hva skal han med klokka som IQ må lage? Og hva skal de spise nå som det er bolleforbud i byen? Vil det i så fall føre til mindre promping? Og vil Trixter vinne “beste mannlige bi-rolle” under neste års Oscar-utdeling eller må vi gå i et samlet fakkeltog fra Østbanehallen til Beverly Hills?

Mer om det.. i morgen 😉

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ “Det slafses, det smules, det fjertes”

* Følg Trixterhjerte på Facebook *

Vinn opphold på luksushotell

Enten du har vært snill eller slem – alle fortjener noe fint til jul. Hva med et opphold på et luksushotell for deg og en venn? Kjør konkurranse 🙂

/ sponset innlegg

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Med bare én uke igjen, kjenner man at det begynner å tette seg til med julestria. Pakker skal kjøpes og pakkes, og hele huset skal pyntes og spjåkes som en hollywoodfrue på julebord. Postkassa bugner av julereklame og har man egentlig tenkt på alt? Julemat og juledrikke, juleklementiner og julemarsipan, og jul meg her og jul meg der og jul meg opp i mente.

Og på dager der juleoverdosen står høyt i kurs, er det fristende å drømme seg bort. Til et sted der livet går i sakte film og alt er mykt som fløyel. Der man setter verden på pause og velter seg i luksuriøse senger. Der man ikke trenger å ofre en tanke på husarbeid eller julestengte butikker, bare nyte dagen i lange drag og få livet servert på sølvfat.

Høres ikke helt feil ut, det? Bli med på konkurranse, da vel!

For i samarbeid med Geberit har jeg gleden av å dele ut et opphold på det luksuriøse 5-stjernershotellet: Hotell D´Angleterre i København. Premien inkluderer flyreise og én natt for to personer på et av Nordens beste hoteller. Og mens dere er der, får dere gleden av å prøve noe dere kanskje aldri har gjort før!

For et luksuriøst hotell som D´angleterre er selvfølgelig utstyrt med det aller beste, også på toalettfronten. Derfor finner du Geberit Aquaclean-toaletter i hele hotellet.

Geberit Aquaclean er en serie dusjtoaletter som tar do-komfort til et helt nytt nivå. Med oppvarmet sete, lufttørking, luktavtrekk og en skånsom dusj som vasker deg i underetasjen, er Geberit Aquaclean noe helt annet enn en vanlig do.

Sjekk alle duppedingsene!

 

Min første gang x-) #thatface

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Slik ser herligheten ut i Casa del Pappahjerte 🙂

 

Det høres kanskje litt rart ut å vaske seg med vann nedentil, men det er jo faktisk bare helt logisk. Vi vasker jo stort sett alt annet i livet med vann, så hvorfor skal rumpa ha det noe annerledes? I Japan og mange andre land er det ganske normalt med slike toaletter, men i Norge synes vi fortsatt det er litt rart.

Derfor ønsker Geberit å sende en heldig leser med følge til Hotell D´angleterre i København for å leve i luksus og prøve Aquaclean for muligens første gang.

Her kan du forresten se en morsom video av andre som prøver Aquaclean for aller første gang 🙂

 

 

KONKURRANSE!

Klar for å overraske en du er glad i med et luksuriøst hotellopphold? Legg igjen e-postadressen din i boksen under, så er du med i trekningen!

Vinneren trekkes på lille julaften og premien kan brukes når som helst ut 2017 🙂

 

Hvis du ser dette forstår ikke browseren din Iframe.
Se konkurransen her

 

NB: Funker ikke boksen over? Klikk her

/ Lykke til! Håper det går rett i dass 😉

Snøfallspekulasjoner, ep. 15

Julekuler, postkasser og reinsdyret Rudolf – Dette er dagens spekulasjoner.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Nå kjenner jeg at jeg begynner å bli litt lei av all denne sovingen til Julius. Altså.. Hvor lenge forventer de at vi tv-seere skal utholde oppførselen til Winter før han begynner å få trusler og buksevann her i VU?

Dessuten, som sliten småbarnsfar er det utrolig provoserende å se en fyr få ligge og sove i en uke i strekk! Jeg får aldri mer enn en time før jeg har en fot i nesa eller en smokk i fleisen.

Heldigvis har det endelig begynt å bli dreisen over Trekløveret, som er bare et halvt fluehår unna å forstå at noen står bak alt dette. De stoler i hvert fall ikke blindt på Winter, og det er en start. Liker for øvrig at Selma og Pil, dyttet Frida ut gjennom tunnelen først, bare sånn i tilfelle det var sovetåke der. De sa jo ikke det, men jeg kjenner en allianse når jeg ser den.

Så er det denne Trixter da. Altså… Jeg blir nødt til å henge meg på Ellinor fra kommentarfeltet: Kan han være Rudolf? Kan det være selveste leder-reinsdyret som har tråkket i en gryte med magisk forvandlingssuppe? Noe alvorlig galt er det i hvert fall med nissens hemmelige venn.

Så har vi Ruth da.. Og som Monica så veldig observant har påpekt: Ruth har gått i de samme klærne i over to uker nå! Er det ikke snart på tide med en ørliten kattevask da, Ruttemor?

Eller, jeg blåser egentlig lang marsj i klærne, så lenge hun fortsetter å spille ball med Håkon, for nå begynner det virkelig å lukte fugl her (1 million ordspillspoeng til meg). Og hva gjelder Håkon..  “Anonym” har påpekt at da Julius fikk vite hvem lærlingen ville bli, sa han til Winter at han kom til å bli fornøyd. Som får meg til å tenke…Kan Julius ha overvurdert Winter eller kan han ha visst noe om Winter som vi ikke vet? Slik som for eksempel at lærlingen blir Håkon og det vil glede Winter fordi han selv er fra VU??

I går nevnte jeg forresten at Christina har bikket litt over hva gjelder Snøfall, og i dag kom nok et eksempel. For det viser seg at hun har brukt fritiden sin på å lese seg opp på Snøfall-fakta! Hun kan blant annet fortelle at Klaus- og døtrene Hagerup har over 10 000 sider med tekst og manus for serien. Hun sa også at Hagerup-trekløveret selv kunne forventes å dukke opp i serien, og i dag skjedde det!

Ikke sikkert yngre seere fikk det med seg, men både Klaus og døtrene dukket opp i Ruths Antikvariat for å kjøpe bøker.

Og som den beste innsidevitsen noensinne, kjøpte Klaus Hagerup en stabel med bøker av Klaus Hagerup i en tv-serie skrevet av Klaus Hagerup. Ikke bare det, men han ble også negativt overrasket over den lave prisen på bøkene. Hahaha, det er humor på høyt nivå!

Men en teori jeg har begynt å spinne videre på, basert på glimrende forarbeid av dere herlige kommentarfeltsspekulanter, er om Ruth kan være “hjernevasket” til å ha glemt alt med julenissen. At hun i sin barndom måtte gå i terapi for å slutte å tro på julenissen, selv om hun da visste at han eksisterte, og at det er derfor hun reagerer så hissig på Håkon i blant? Men hva sier dette om bildet der hun geiper til Grandtante Torbjørg?

En annen ting: Er Stål og Yndis sammen eller bare søsken? Hvis de er sammen, synes jeg Stål er forstyrrende lite sjalu. Jeg mener, hallo, det er jo som å se når Vilde siklet etter William før han ble sammen med Noora. Hupps, feil serie.

I forrige episode så vi at noen fuglebrev fant veien til Snøfall, men ikke nå lenger. Hvorfor ikke? Kan det være så enkelt at bildet av Winter er tatt ned fra veggen? Men disse julekulene, hvis Winter teknisk sett er julenisse, burde han ikke da kunne blåse i kulene? Jeg vet at han ikke er ekte julenisse, men per Snøfalls regler, om enn på falske premisser, så er han jo faktisk det. Men hvis det er slik at julebrev og julekuler kun anerkjenner den ekte nissen, hvorfor har fortsatt ingen av de voksne fattet mistanke?!?!

En annen ting. Burde ikke skolen til Selma begynne å lure snart? Vært borte fra skolen i over en uke.

Spådom for neste episode: Selma bruker dagboken til Julius og det falske julebrevet som Winter skrev til å sammenligne teksten. Kanskje ser de også at signaturen til “Julius” mangler de artige snirklene fra signaturen til den ekte Julius?

Hvorfor piper ikke Casper på portalen lenger? Var den lille postkasse (postkasse)-praten en referansevits til Radioresepsjonen? Og hva skjer når Winter skal lese brev til nissen i plenum og han kommer over brevet fra Håkon og Ruth?

Mer om det… i morgen.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ “Må du gå rundt med bollesmuler i fjeset hele tiden?”

* Følg Postkassehjerte på Facebook *

Hipp hurra for hverdagens helter

I dag skjedde det igjen. På vei til å levere i barnehagen innser jeg kjapt at lillesnuppa liksom ikke er helt i humør. Kanskje litt sliten, kanskje bare litt trøtt. Uansett, ikke helt der. Men så kommer vi inn, hun får sett seg litt om og så lyser hun opp. Tatt i mot med åpne armer, klar for en dag full av glede. Smilet kommer luskende. Det er her hun vil være.

 

kids eating healthy food in kindergarten or at home

 

Så går jeg for å levere 4-åringen. Men før jeg sier hadet til ham, skal jeg bare gi en rask highfive til en av ungene. Jeg later som jeg får vondt i hånda, siden han er så sterk. Dette ser selvfølgelig de andre og henger seg på. Før det har gått 10 sekunder er jeg omringet av en klan med overgira 4-5-åringer som alle dæljer løs på en forsvarsløs far. Trengt opp i hjørnet som et byttedyr, må jeg til slutt rope om hjelp. Jeg har ikke den nødvendige kompetansen til å komme meg ut av dette. Jælp!

De ansatte bare ler og fikser floken. Selvfølgelig gjør de det, de vet hvordan de roer ned en gjeng med overtente barn. Jeg har ingen aning. Jeg klarer knapt å kle på mine egne barn og hvis jeg må ta begge på likt, bruker jeg minst en halvtime. Og må ta meg lunsjpause etterpå. I barnehagen kler de av og på barna flere ganger om dagen, og de gjør det uten å blunke.

Det er på dager som dette jeg innser hvor glad jeg er for at de ansatte i barnehagen ikke bare er vanlige folk som har tatt seg en jobb i fordi de trengte pengene. Det er folk som bryr seg, folk med store hjerter, folk med kompetanse. Men får de egentlig høre det?

Hvis besteforeldrene har passet barna for bare en kveld, er man jo så glad og takknemlig at man takker seg halvt i hjel. Men de ansatte i barnehagen, hva får de? Et halvhjertet takk for i dag i ny og ne?

Noen dager sier man kanskje ikke det engang. For det er lett å glemme, og ta ting for gitt, men fy fader så glad jeg er for at vi har barnehagen. En trygg havn der barna kan gå og bare være barn hele dagen. Der de får leke, utvikle seg og lære i trygge omgivelser. Med voksne mennesker som bryr seg og jobber dedikert for våre barns velvære og fremtid. Dag etter dag, hele året rundt.

Så dagens lille juleoppfordring fra meg til deg: Si takk. Kanskje ikke hver eneste dag, men om ikke annet, bare i dag. For nå er det jul og tiden for å gjøre andre glad.

Og hvis du har tid, lyst og råd – kanskje en pose twist til å ha på pauserommet? Eller en blomsterkvast? Det er sikkert ikke lov og de har helt sikkert regler mot å motta gaver fra foreldrene, men drit i det. Gjør det likevel.

For jeg vet kanskje ikke alt her i verden, men jeg vet at man kommer langt med et smil og en takk.

… og litt sjokolade 😉

 

Child painting in the kindergarten

 

/ Takk <3

* Følg Sjokoladehjerte på Facebook *

Snøfallspekulasjoner, ep. 14

Julekuler, dagbøker og trekløver – Dette er dagens spekulasjoner 😉

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Fra vondt til verre, nå har han endelig tatt steget. Winter har nå gått fra særs tvilsom type til å bli fullt ut diktator. Ingen snøballkasting, ingen moro, bare rydding og måking. Dette verdisynet styrker bare teorien fra en av dere lesere om at Winter og Ruth muligens kan være søsken.

Sans for orden og langt under middels glad i lek, her lukter det likheter. Det styrkes også av den voksende mistanken om at Ruth egentlig har slektskap til Snøfall. Selv tror jeg hennes Grandtante Torbjørg kan ha vært nissemor eller kanskje søsteren til nissen, hun må i hvert fall være tilknyttet Snøfall på noe vis.

Kan for øvrig tipse Ruth og Håkon om å slutte å se på brevet de har postet. Det kommer aldri til å fly av sted mens de følger med, på samme måte som at vann aldri begynner å koke hvis du står og ser på det.

Dagens største spekulasjon knyttes til julekulene. Hvorfor klarte ikke Winter å fylle dem med ønsker? Og kanskje enda viktigere: Hvorfor virket ikke Winter spesielt overrasket? Blir han ikke ekte nisse før den gamle nissen faktisk abdiserer og/eller parkerer tøflene?

En annen ting det knyttes stor spenning til, er den særs uflide Trixter. Det er vel liten tvil om at dette er Julius´ hemmelige venn, men hvilken rolle spiller han? Er han Orakelets løpegutt eller kan han være Tindre? Vet ikke hvor lenge disse nissene lever og hvor lenge det er siden Dunkel gikk ut i skogen, så vi holder alle dører åpne.

Angående å holde dører åpne, så var det hyggelig å se at Frida endelig tok til fornuften! Og nå som Trekløveret endelig er samlet, har de allerede begynt å nøste sammen trådene. Så langt er det også bare Selma og Pil som kjenner til den hemmelige inngangen inn til Hagen, og den kan komme godt til nytte nå som Winter har stengt Hagen for andre enn seg selv.

I kommentarfeltet går det nå så hett for seg, at jeg ikke rekker å svare på én kommentar før det renner inn fire nye – og det er så rått! Jeg digger at det er flere enn meg som er oppriktig hektet på Snøfall, og jeg elsker tanken på at det sitter en hel generasjon med barn der ute som nærmest ikke får sett tv-en fordi foreldrene sitter limt til skjermen for å se barne-tv. Eller voksenbarne-tv som “IA” kaller det 😉

Men hva skjer med dagboka til Julius? Hva har Winter tatt siden han la den igjen? Nei, nå får Julius se å våkne snart og komme seg på jobb. Jeg begynner i hvert fall å bli så irritert på Winter at det begynner å bli litt pinlig. Så et bilde av ham på nettet i dag og tenkte: “Der er han kødden som prøver å ødelegge jula”. Da er det på tide å se på noe annet snart 😉

Det tror jeg kanskje Christina hadde hatt godt av også, for i går skjedde det noe hysterisk festlig her. Akkurat i det vi satt oss i bilen, gikk det en skoleklasse full av barn med nisseluer forbi. Og Christinas umiddelbare, nærmest provoserte respons var:

– “Hva i all verden gjør alle de her ute i VU?”

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ #Juliusmåvåkne

* Følg VUhjerte på Facebook *

Gifteringer og sennepsfrø

På tide å kjøpe noe fint til jul, tenkte vi, og tenkte på to vidt forskjellige ting.. 😉

 

For i dag startet dagen friskt med en handletur med frua. Hun trengte datt, jeg trengte ditt og sammen ble vi dynamitt. På vår lille runde la vi turen innom gullsmeden, for vi har lenge vurdert om vi skal bytte ut de gamle forlovelsesringene. Nå som vi har bestemt oss for å gifte oss i løpet av neste år, ønsker vi å oppgradere ringene til noe som er litt mer “oss”.

Problemet viste seg fort å være at “oss”, kanskje er litt mer todelt enn først antatt. Jeg tenkte jo, evig optimist som jeg er, at man bare valser inn hos en gullsmed, får servert en boks med alternativer og peker seg ut en favoritt. Å nei du! Her skal 374 772 alternativer vurderes først. Sånn kant, sånn kant, sånn bøy, sånne detaljer, den fargen, hva med den formen til den fargen, inngravering etc etc. Det ble selvfølgelig altfor mye for parets mannlige halvdel, som etter hvert begynte å falle mer og mer ut av samtalen.

Midt oppi all prøvingen, la jeg merke til at jeg gjennom utstillingsvinduet kunne se en innvandrerbutikk på den andre siden av gaten. Yes, de har helt sikkert sennepsfrø, tenkte jeg. Da kan jeg endelig lage mutterns hjemmelagde julesennep, den som er så utrolig god på juleskinke! Jippi!

Og uten å tenke meg om, avbrøt jeg selvfølgelig smykkeselgeren midt i en avhandling om nyanseforskjeller på europeisk og asiatisk gull:

– Heeey, vi må huske å stikke bortom der etterpå, kanskje de har sennepsfrø. Jippi!

Jeg innså raskt at det var en tabbe og typisk en sånn ting man burde holde for seg selv, i hvert fall midt oppi en beslutning om ringer som skal følge oss resten av livet. Greia er bare at for meg så er det ikke så farlig. For min del kan det godt stå “Børres pølsekiosk” i ringene, så lenge vi begge har hver vår ring på fingeren og er enige om å holde sammen til tøflene parkeres.

Vi sa til slutt at vi trengte litt mer tenketid, men da vi kom ut fra gullsmeden visste vi begge at vi i hvert fall er enige om én ting:

Det er ikke så farlig om vi har forskjellige ringer, vi kan gjerne ha ulik farge og det kan egentlig stå hva som helst i dem, for viktigst av alt er tross alt kjærligheten.

 

…og sennep 😉

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

 

/ Heia hverdagskjærligheten <3

* Følg Ringhjerte på Facebook *

Snøfallspekulasjoner, ep. 13

I dag er det den store bolledagen, for nå er det mange i Snøfall som kan ta seg en bolle!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Først og fremst Yndis, som har gått fra å være arbeidsledig frisør og dyremaler til å bli en innbitt lobbyist for Winter. Du kan ta deg en gigantisk bolle, og ikke en Hjerterud-bolle engang, men en prompebolle.

Andre bolle går til Frida, for mobbing, utfrysing og for å generelt oppføre seg som en julefis. Ta deg ett stykk bolle, uten verken sjokolade eller rosiner, bare basic hvete, den kjipeste av boller.

Den tredje bollen går ganske innlysende til Winter. Det er vel ikke stort mer å si om ham på nåværende tidspunkt, annet enn at han har blitt en maktgal despot og burde behandles deretter.

Lenge har jeg håpet på at Julius skal bli funnet og komme tilbake, men nå heier jeg nesten mer på å bare la ham sove videre, og heller ta makten ved væpnet revolusjon. Avsett Winter og la hodet rulle! Med den barnslige hatten på! Okei, det ble kanskje litt voldsomt, jeg blir bare så utrolig frustrert over de voksne i Snøfall som oppfører seg som lobotomert kveg.

Burde ikke valg av nisse være en demokratisk prosess forresten? Kan nissen virkelig bare utnevne hvem han vil? Synes det virker som et svakt system at nissens ord er en endelig lov. Men det merker de jo sikkert nå som Winter utnytter alle smutthull som finnes.

Vi får heller holde en knapp på at barna kommer sammen og fikser biffen, så fort de kommer seg over intriger, sjalusi og hele den sørpa der.

Men først må de kanskje lære seg litt mer om hvordan man kler seg, for her har Selma gått rundt i snøværet i to uker i bare regnjakka, og det er først nå når hun går ut i den glovarme Hagen at hun tar på seg en varm vinterlue.

For øvrig hyggelig å se at Pil ikke går av veien for et skikkelig kraftuttrykk når det må til. At det selvfølgelig ble plukket opp av lillesøsteren Lilly kunne alle erfarne tobarnsforeldre fortalt ham 😉

I dag så vi også et første klipp av to gamle folk som forlot “rådhuset”, som besvarer spørsmålet om hvorvidt det finnes gamlinger i Snøfall eller ei. De finnes.

Og endelig er Trixter tilbake igjen, uten at det er noe særlig mer å si om det. Han later til å henge ut rundt Orakelet, men mer er ikke godt å si. Annet enn at han helt sikkert hadde hatt godt av en dusj.

Angående mysterier i Hagen.. Hva skjer egentlig med den lille hytta?

Hvem er det som fyrer på bålet hele tiden? Og hva skal man med et bål midt på sommeren uansett? Også midt inne i en liten kuppel av tørre kvister? Noe sier meg at HMS ikke har funnet veien til Snøfall riktig enda. Eller.. kan det være et mirakel?

Kommer vi til å se vaktmesteren igjen? Kan Ruth og Winter være søsken? Når skal noen se etter reinsdyrene eller sleden? Når skal Hjerterud få annet enn boller på menyen? Og viktigst av alt: Kommer Ruth til å skrive brev til Selma og i så fall, kommer det til å fly av sted?? #ruthmåsvare

Mer om det… i morgen.

Kommentarfeltet er åpent 😀

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ “Fordi dette er en drittdag!”

* Følg Bollehjerte på Facebook *

Om lussekatter og bæsjeklatter

Trikset med gode tradisjoner er å starte med lave forventninger 🙂

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Det er rart det der med barndomsminner og tradisjoner. For jeg tenker alltid at ting vi finner på med barna umiddelbart kommer til å falle i smak og bli en tradisjon over natta. Men ofte blir det ikke som pappa forventer. Barna er bare sånn middels interessert og gir kanskje ikke den responsen man hadde sett for seg.

Og det er selvfølgelig greit, men man kan jo ikke gi seg av den grunn. Trikset er å holde på tradisjonen og gjenta den igjen. Og igjen, helt til det blir en tradisjon. For er det ikke det tradisjoner er da – gode minner gjentatt over tid og arvet videre? Så har man jo ingen garanti for at alle tradisjonene vil sitte, kanskje vil de aldri bli glad i det du liker, men man kan jo ikke gi seg på første forsøk. Trikset er å ha lave forventninger, for det kan ta tid å bygge opp gode tradisjoner.

Slik som i dag.

Jeg hadde stått opp tidlig for å få med meg en av mine viktigste tradisjoner fra min barndoms jul: Luciamorgen. Stå opp tidlig for å se på svenske barnekor synge dagen inn på tv, mens man spiser lussekatter og drikker kakao med krem. I mitt hode har jeg alltid elsket det, men kanskje ikke? Kanskje jeg synes lussekatter smakte rart og heller ville sove de første årene? Men med tider og stunder, ble det noe av det kjæreste jeg har. Sitte benket klokken null syv null null med søvnrusk i øyet og mumse boller, mens kremete kakao fylte kroppen med glede. Og det ønsker jeg å sende videre til mine barn.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Det er ikke med det sagt at jeg synes tradisjoner må være helt like fra år til år. Jeg tror ikke man skal bli for slavisk opptatt av at alt skal være likt, men heller la tradisjonene leve og fornye seg. Enten det er luciamorgen eller sommeren på hytta, det viktigste er vel at man prøver å skape gode minner som gir trygge hjørnesteiner å ha med seg videre i livet. For et juletre kan like gjerne være av plast og pynten kan godt henge skjevt, det viktigste er at man prøver. Og prøver igjen. Og vips er det blitt en tradisjon 🙂

Slik som med min luciamorgen. Jeg vil jo helst at hele familien skal sitte benket og få med seg alt, men for to år siden var det bare plutten og jeg som deltok på feiringen, mens jentene lå oppe og purket. I fjor husker jeg ikke riktig hva som skjedde, og i år var jeg helt alene. Alene med kaffekoppen og en lussekatt – og jeg koste meg glugg!

Så snart de andre kom ned, satt jeg bare på opptaket fra start, varmet opp kakaoen og fisket kremen ut av kjøleskapet. Barna tok én bit av hver sin lussekatt og så en halv sang på tv, før lillesnupp ropte “Bæsjeklatt!” og så løp videre.

 

Men det er en start. Neste år kanskje de tar to biter. Neste år kanskje tre. Og om 30 år er det de som pisker opp sine barn for å dele sitt kjæreste barndomsminne 😉

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Peter var en stalledräng

* Følg Luciahjerte på Facebook *

Snøfallspekulasjoner, ep. 12

Eggeklokker og prompenisser – dette er dagens spekulasjoner 🙂

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Først ut: Er det bare jeg som er mer engasjert enn barna når man ser på Snøfall? Jeg hysjer, ber dem sette seg ned og pauser hvis de gjør andre ting. Nesten så jeg føler meg litt som Winter i blant.

Okei, ikke fullt så ille da, for der snakker vi fullblods prompenisse av verste sort! Kjenner jeg begynner å bli mektig lei av tyranniet hans og håper noen snart tar affære. Og etter dagens episode holder jeg en knapp på at Mammapilen kan stikke litt kjepper i hjulene, for de andre virker jo helt apatiske.

Bortsett fra Selma da, som selvfølgelig har gått hen og gjort seg selv upopulær. Alt på grunn av misunnelse og sjalusi fra forfordelte Frida. Og én(!) bitteliten hendelse i en snøballkrig(!!) som hele landsbyen er med på(!!!) er tydeligvis nok til å bli landsforvist.. Altså, hallo, kunne ingen forutse at det der kom til å skje? Prompenisser, hele gjengen! Spesielt Den sauemalende frisøren, Prompe-stål og Pomfrida (som en av dere leserne kalte henne).

Pil var selvfølgelig i sitt ess under Snøfallkampen i dag, men burde stått opp for Selma når det kokte som verst. Det ville scora deg bonuspoeng kompis, nå er du bare ett hakk nærmere vennefella. Men hva skjer med Selma nå? Hun finner jo ikke veien hjem, kommer hun til å finne veien til Mørke? Kanskje hun går inn alene og finner ut at hun kan gå gjennom sovetåka og finne veien til hulen og det tilsynelatende ugjennomtrengelige krattet Winter har lagt foran hulen x-)

Så har vi Ruth da.. 50 000 bonuspoeng til Christina for den spontane kommentaren fra sofakroken da Ruth kastet fuglebrevet sitt i søpla i dag: “Nei nei Ruth, dette må ta slutt”. En kommentar som selvfølgelig førte til at vi begge vrei oss i en flau latterkrampe, samtidig som far måtte trykke på pauseknappen for å ikke gå glipp av et sekund.

Men seriøst Ruth, ikke vær dust nå. Selvfølgelig kan brevene fly, bare spør Håkon. Snakk med Håkon! Eller kan det være at hun kjemper bevisst imot på grunn av erfaringer tidligere i livet? At hun egentlig vet at det finnes et Snøfall, men at noe gjør at hun prøver å fortrenge det? Kan det være noe med Grandante Torbjørg? For hvorfor geipet Ruth til henne på konfirmasjonsbildet? Her lukter det muffins.

Noe annet som lukter muffins er Julefis, som tilsynelatende er det ultimate hånet og det verste du kan si til noen i Snøfall. Om jeg kommer til å begynne å bruke det selv? Oh yes! 🙂

Så har vi den uforklarlige eggeklokka til snurte-Ruth da. Hei vent.. Hva om eggeklokka kan brukes for å måle hvor lenge Selma kan holde pusten og hvor lang tid man trenger for å forsere sovetåka? Det ligger uansett langt frem i tid, for først må noen i “Team Antikvariat” finne veien ut av VU, og her holder jeg en knapp på Casper.

Dette kan for øvrig bli siste runde med Snøfallspekulasjoner. Jeg kommer nemlig til å bli travelt opptatt fremover. Jeg har nemlig tatt et søk på nett og det viser seg at det ikke finnes et eneste lag eller organisasjon her til lands som bedriver aktiv Snøfallkrig! Det er selvfølgelig helt uaktuelt, så her blir det å hive seg rundt og stifte Larvik Snøfallkrig-klubb og sette i gang. Trening i morgen, alle er velkommen!

Ja, ikke du da, Winter. Din kødd.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Helt til slutt vil jeg oppfordre alle til å lese kommentarene under disse innleggene, for der dukker det opp så utrolig mye bra! Så tusen tusen takk til alle dere som bidrar med sladder og spekulasjoner – dere er helt geniale 🙂 Highfive!

 

/ “Ruth Bjørsnes, nå tar du deg kraftig sammen!”

* Følg Ruthhjerte på Facebook *

Og vi har pønta tre :)

Det er lett å bli litt rastløs når man har en hel dag til disposisjon og titter ut av vinduet og ser pissregn i 2 plussgrader. Men da er det jo fint at det under to uker igjen til jul! Masse man kan kose seg med hjemme for å få på plass julestemningen. Først ut: Pynting av juletreet!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Det virker kanskje litt tidlig for noen, men jeg synes det er helt ellevilt å vente helt til lille julaften. Da er jo det beste med julen snart over! Nei, få det opp så fort som mulig, sa fattern og skrudde på julemusikken.

Vi har litt motstridende interesser på julemusikkfronten for tiden, så ut av høyttalerne strømmet en salig blanding av Michael Bublé, Sølvguttene, Freddy Kalas og Staysman 😉 Men trivelig ble det okke som, og innen familien satt benket i sofaen for Snøfall og klementiner, var treet pyntet for i år 🙂

Det blir selvfølgelig ekstra trivelig om man lar barna hjelpe til, selv om det betyr at all julepynten blir hengende i knehøyde. Men det er ikke så farlig, det er langt bedre at det blir hjemmekoselig enn perfekt 🙂

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Viktigste først #selvlagd #vellagd 😉

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Denne har jeg faktisk arvet etter min farmor og farfar. Hang på treet deres hver jul <3

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Mr. Svor på plass i grana!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Christina og jeg har en rar greie med at vi kjøper en glorete julepynt hvert år. Denne kjøpte vi i fjor.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Denne kjøpte vi i år 😀

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

På treet vårt finner du kanskje glorete elefanter, men fint lite perfeksjon 😉

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

En dedikert 4-åring som tar jobben med største alvor 🙂

 

/ Nå gjenstår bare fuggulbænn 😉

* Følg Julekulehjerte på Facebook *