Oppdagelsesferd i Oslo

Det er så kult å være tilbake i Oslo igjen! For plutten er det første besøk i storbyen på halvannet år og han digger det.

Det er så lite som skal til for å glede en liten småttis som ikke har sett en trikk før. Eller en statue av Ibsen. Eller det store neonskiltet til Freia på Egertorget.

 

Se pappa, Henrik Ibsen!

Liten plutt, stor by

 

Vel, teknisk sett har han jo sett alt dette før, han er jo tross alt født og oppvokst i Oslo, men han husker ikke lenger hvordan det var å bo her. Det rare er… det gjør ikke jeg heller.

Jeg kjenner meg så fremmed i byen, merker pulsen og tempoet her på en helt annen måte. Og jeg digger det. Oslo føles kul og sofistikert på en helt ny måte. I de ca. 10 årene jeg bodde her følte jeg det aldri sånn, for da var jeg en naturlig del av bybildet selv. Cruiset rundt i gatene på bysykkel og gikk i ett med rytmen, men nå står jeg på utsiden og titter inn. Og jeg liker det.

 

 

Oslo føles som en ekte europeisk hovedstad, en by man kunne reist til. Alle gatene er forskjellige og spennende på hver sin måte. Alle fasadene føles eksotiske og underlige, og alle de rare luktene fyller lungene med velbehag.

Det er kult å være turist i egen by, for da føles alt som en opplevelse. Det føles ikke som samme gamle Oslo, men som New York. Eller Paris, bare uten froskelår.

 

Å nei, plutten er borte! Hvor kan han være hen?!

 

I løpet av de få timene vi har vært her tror jeg ikke plutten noensinne har kost seg mer. Han ble helt oppslukt av stemningen og alle menneskene. Og trikkene, ikke minst! Et blått tog som også lignet veldig på en buss? Fascinerende.

 

Er det en buss? Er det et tog?

Og det ble selvfølgelig ikke akkurat dårlig stemning da han plutselig oppdaget at to av hans absolutte favorittpersoner, onkel Stette og tante Tess, sto og ventet på ham på Egertorget for å bli med å spise på den ultimate familierestauranten for folk i farta: McDonalds 😉

 

Ingen storbytur uten litt skikkelig nei-mat 🙂

 

Livet er godt i armene til onkel 🙂

 

Og i morgen blir det nok en dag med nye opplevelser, lukter og smaker.  Etter at vi har vært gjester på God Morgen Norge skal vi ut på en liten oppdagelsesferd der vi skal spise boller hos bakeren, drikke kaffe på Stockfleths og selvfølgelig kjøre blå trikk. Og ikke nok med det, men vi skal jo også kjøre stooooort tog hjemover.

Men for nå er vi to überkule hipstere i en überkul storby.

 

Plutten og papsen på tur


P.S. Husk å tune inn tv-en på TV2 i morgen tidlig kl. 08-09 da 😉 Prekas!

 

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Gooooood morgen Norge!

Jeg er ikke en fyr som liker å selge skinnet før bjørnen har parkert tøflene, men nå klarer jeg rett og slett ikke å holde på det lenger: Plutten og jeg skal på God Morgen Norge!!

Førstkommende tirsdag morgen har vi blitt invitert til storbyen for et jovialt kaffeslaberas i beste sendetid for å prate litt om løst og fast. Jeg gleder meg selvfølgelig masse, men jeg er kanskje aller mest spent på hvordan det skal gå å ha med seg plutten på direktesendt tv.

Så i morgen suser vi inn til Oslo for en skikkelig guttetur og forbereder oss på vår aller første tv-opptreden på tirsdag morgen. Gooood morgen Norge!

  (Foto: TV2)


Å filme barn går jo aldri som planlagt og lille pluttis elsker alt som heter kameraer og elektronikk, så det skal bli spennende å se hvordan plutten oppfører seg i rampelyset. Og ikke minst om fattern klarer å stokke ordene sine riktig også 😉

Så hvis du er hjemme på tirsdag morgen får du skru på skjermen, så skal vi skru på sjarmen, så sees vi i sofakroken en gang mellom kl. 08-09. Tommel opp!

 

 

/ Vi sees 🙂

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Hjemmebesøk av helsesøster

Jeg sto på kjøkkenet og tørket smuler av spisebordet da det plutselig ringte på. Jeg så på klokken, den var kl. 10.30. “Å shit, nå skjer det” tenkte jeg og kjente det kile i nakken.

Jeg løp ut i stua og tittet på Christina som satt i sofaen med den lille babyen i armene. Hun nikket til meg, jeg nikket tilbake, vi var klare. Så da gikk jeg bort til døren, kremtet litt og låste opp. Og der sto hun. “Nå gjelder det”, tenkte jeg, klistret på mitt mest troverdige smil og hilste henne velkommen.

Fra sekundet hun tok av seg skoene følte jeg at hun var som en topptrent Engelsk springer spaniel, hele tiden på jakten etter spor. Hvis det var bare et hint av tvil i stemmen min ville hun lukte frykten og kaste seg over meg. Jeg måtte oppføre meg rolig som skjæra på tunet.

 

Se meg inn i øynene, unge mann, jeg vil se sjelen din.

 

– “Kaffe? Eh… te?” spurte jeg nervøst. Hun så på meg med et mysende blikk som om hun så rett gjennom meg. Så godkjente hun tilbudet. Te var greit. Jeg pustet lettet ut, hun stolte på meg. Jeg satt på vannkokeren og gikk tilbake til stua der hun nå hadde funnet sin plass i sofaen.

Hun pratet vennlig med Christina om fødselen, svangerskapet og andre kvinneting. På overflaten så alt ut til å være i skjønneste orden, men har hun en skjult agenda? Jeg ser at hun sitter og noterer underveis, men hva er det hun skriver? Er det egentlig “Vanlig fødsel på SIV, torsdag 16. Oktober” eller er det faktisk “Far virker nervøs, bør utredes for mistenkelig virksomhet. Saks observert i gripehøyde og et uaktsomt antall stearinlys i stuerommet” …?

 

Mjaaa, er dette innafor da?

 

Jeg vet ikke hva det er med slike hjemmebesøk, men de gjør meg alltid litt uvel. Litt på samme måte som når man går gjennom tollen på flyplassen. Selv om man bare har kjøpt tyggis og Toblerone, føles det som at man har kofferten stappfull av smuglersprit. Så begynner man å tenke: “Forsto jeg egentlig kvotereglene riktig? Kan jeg ha glemt en ekstra vin flaske eller 18 i kofferten?!”, og blir paranoid og livredd helt uten grunn.

Det samme er det hvis det dukker opp en politibil bak meg i trafikken. Plutselig kjenner jeg kaldsvetten i nakken og jeg begynner å tenke helt usannsynlige ting. “Shit, tenk om jeg har noe ulovlig i bilen? Kan noen ha brukt bilen min som skjulested for 150 kilo khat? Å nei, jeg orker ikke å ryke i fengsel nå. Og hva om jeg plutselig får panikk og klamper inn gassen i neste lyskryss. Da blir det en saftig bot, i tillegg til straffen for khaten. Nei nei, dette er ikke bra!”

Selv om jeg vet at dette bare er hodet som spiller meg puss, så ligger det alltid et sted langt bak i tankene og lusker. Det ble ikke noe særlig bedre da helsesøstra plutselig dro frem en merkelig innretning som så ut som noe fra en amerikansk etterforskningsserie. Skulle hun ta prøver av teen med et reagensrør for å se om vannet vårt holdt ISO-standarden for norsk drikkevann egnet til å servere barn eller var hun kanskje på jakt etter fingeravtrykk?

 

Aha, nå har vi deg!

 

Hun la den hvite kofferten på bordet. Hun åpnet den og en slett plate viste seg. Ikke noe våpen, ingen hansker, ingenting. Bare et slags bord._

– Ja, da kan dere legge lille Nora på bordet her så skal vi få veid henne da.

Puh! Og sånn gikk det gjennom hele samtalen. Ikke en ripe i lakken, bare god stemning. Teen drakk hun opp også. Og smilte da hun dro. Jeg var nesten litt skuffet, hun virket jo rett og slett som hun koste seg. Eller… var hun bare en veldig god skuespiller?

Nei, jeg tror vi kan konkludere med at dette gikk bra. Vi overlevde. Mot slutten av samtalen hadde hun konkludert med at Nora hadde optimale forutsetninger for å få en fin barndom og ga oss tommel opp. Det føltes bra. Da var det nok lurt at vi støvsugde gulvet og ryddet litt før hun kom. Bedre føre var og alt det der. Optimale forhold du, jeg liker lyden av det.

Men så gjenstår bare det store spørsmålet da…

Hva var det egentlig som sto i de papirene?

 

Erru du stirrer på a?!

/ Paranoid high five

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Konsekvenser er for gamlinger

Jeg tenker ofte at jeg er en barnslig mann som aldri helt kommer til å bli voksen. Og det har jeg alltid satt veldig pris på, for jeg hater tanken på å bli voksen, men da jeg hentet småtten i barnehagen i går, innså jeg at jeg kanskje er i ferd med å bli voksen likevel. Noe har skjedd de siste 20 årene. For jeg har ikke lenger evnen til å kunne leke, gapskratte og kose meg glugg i hjel bare med en klype høstløv.

 

Løv is in the air

 

Tenk så fantastisk å kunne kose seg SÅ mye med noen gamle blader. Han tenker jo ikke på alt det andre. På at løvet må skuffes vekk, greinene bør klippes litt, hageavfallet må ryddes vekk og dessuten kan det være fuglelopper i løvet. Kjedelige tanker, voksne tanker. Han lever bare bekymringsløst og lykkelig, akkurat slik et barn skal. Så får vi voksne tenke på alt det andre.

Det er i det hele tatt en ganske trist side ved det å bli voksen, all fornuften. Alle de saklige vurderingene som kan ta livet av leken og gleden. Alle tankene på logistikken som ligger rundt. “Hvis vi gjør det, så vil det kunne skje og da kan den bli ødelagt og da har vi det gående, så nei vi dropper det bare”. Barn tenker ikke sånn, barn har ikke det samme forholdet til konsekvenser. Og det er kanskje det som skiller barn fra voksne; tanken på konsekvenser.

Vel, i så fall er det kanskje håp for en gammel krok likevel, så lenge man klarer å bevare den elskverdige evnen til å be konsekvensene om å ta seg en bolle og kaste seg ut i den bekymringsfrie leken.

 

mNBpAzxJeM

 

/ Heia den som leker

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Si hei til jenta vår <3

Hils på Nora 🙂

 

 

Nora kom til verden 16. oktober kl. 13.14, veide 3640 gram og var 51 cm lang.

Nora er ei livsglad jente på 0 år som kommer fra Larvik. Hun er glad i lange høneblunder og livretten er kortreist melk rett fra kilden. På fritiden liker hun å se på Seinfeld med pappa, snorke på brystet til mamma eller få knusekoser av svigers.

Hele familien er selvfølgelig knestående forelsket og plutten er kjempestolt storebror.

 

/ High five!

* Følg Nora & familien på Facebook *

Spørsmålsrunde LIVE i kveld!

Endelig har bloggen fått seg et kommentarfelt så feiende flott at du kunne tatt det med på ball! Og det må selvfølgelig feires. Derfor blir det live spørsmålsrunde her i kveld fra kl. 20.00!

Disqus er et kjent kommentarsystem som blant annet brukes av Dagbladet og Aftenposten. Med dette systemet vil det nå bli superenkelt å svare direkte på kommentarer, både for meg og dere, og vi kan endelig få i gang en skikkelig samtale her inne.

Det blir veldig oversiktlig og du kan også få beskjed på mail hvis noen kommenterer din kommentar. I tillegg kan man nå også like andres kommentarer, som jo også er en litt artig greie. Dette blir smooth!

 

Mmm, smoooth

Og derfor kommer jeg fra kl. 20.00 i kveld til å ha en 2-timers live spørsmålsrunde der du kan spørre om hva som helst mellom himmel og jord. Så håper jeg at den nye kommentarfelt-teknologien leverer varene 😉

Alt du trenger å gjøre er å logge inn med din facebook/twitter/disqus-profil eller raskt opprette en gratis Disqus-profil (det tar typ 5 sekunder), så er det gjort en gang for alle.

Så da sees vi fra kl. 20.00 i kveld! Jeg sitter klar med macen i fanget og Stian Blipp på skjermen. Så håper jeg høre fra deg og at du liker det nye kommentarfeltet 🙂

Skal bare knekke fingrene litt, så er jeg klar som et egg.

 

Sånn, nå er jeg klar. Kjør på!

/ High five!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Hurra, jeg har blitt fast spaltist!

Hurra, i dag kan jeg endelig sprette korken av nok en fantastisk spennende nyhet som jeg har ventet leeenge på å avsløre! Jeg har fått egen fast spalte i det ikke helt ukjente foreldremagasinet Foreldre & Barn 🙂 🙂

Det var så fantastisk spennende å svinge innom kiosken i dag og se at bladet endelig sto i hyllene. Og der, på forsiden og greier, så jeg et velkjent navn.

 

Hurra! 🙂


Jeg er ikke typen til å selge skinnet før bjørnen ligger på lasteplanet, litt på samme måte som at man ikke tør å fortelle venner og bekjente at man venter barn før den magiske 12-ukersgrensa er passert. Men når den første spalten nå har kommet seg på trykk er det absolutt på tide å sprette champagnen og dele gleden med dere 🙂 🙂

 

Bildet nederst til høyre – vaskekte high five 🙂

 

For å virkelig sparke i gang den nye spalten har Foreldre & Barn også vært på hjemmebesøk hos yours truly og fått masse intime detaljer som de har smurt ut over flere sider inne i bladet. All honnør til fotografen som klarte å knipse tidenes blinkskudd av Plutten i aksjon 😀

 

Se de små tottene da

 

Jeg er kanskje litt inhabil, men hadde jeg vært deg ville jeg løpt rett til nærmeste kiosk og plukket opp et rykende ferskt eksemplar av Foreldre & Barn og koselese det i helgen, for som alle vet: Helgen er tiden for å koselse magasiner og ikke drive med husarbeid… 😉

P.S. Til dere som ikke forsto den siste referansen, les dette innlegget: Ukas krangel – Lørdagsfrokost

Gooooooooooood helg og ikke minst:

/ HIGH FIVE!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Nytt toppbilde – vad tycks?

Helt siden denne bloggen så dagens lys for første gang har det samme bildet stått på topp. Derfor er tiden mer enn moden for å friske opp litt med et kliss nytt bilde. Er jo fint med et toppbilde som holder seg litt oppdatert også. Ikke at jeg har forandret seg stort siden sist, men plutten har jo blitt en anelse større 😉

Dessuten var det på høy tid med et nytt slagord, med tanke på at 90 % av leserne er damer og ikke “tøffe menn”. Håper dere liker det.

For referansens skyld, her er det gamle:

 

Og her er det nye:

 

 

Den obersvante leser vil også se at det nye toppbildet ligner veldig på bildet på forsiden av boka mi: Pappahjerte – Fra ungkar til far.

Med lanseringen av boka har jeg også fått en fiffig detalj til mailsignatur 🙂

 

 

Ha en strålende kveld! Og du, her skal du få med deg en liten sak på vei ut døra:

/ Hiiiiigh five!

Les også:
Et pappahjerte i postkassa


* Følg Pappahjerte på Facebook *

Endelig sommerferie

Mens alle andre har kost seg glugg i sommervarmen den siste tiden har jeg kombinert blogging og sol som best det har latt seg gjøre. Jeg skal innrømme at det har vært litt kjedelig å sitte inne i varmen og knatret på macen mens de andre har sust i vei på stranden, men hva gjør man ikke for å komme i land med alle sine prosjekter. Men nå må jeg faktisk koble ut litt før hjernen gjør det.

Som jeg skrev i går så går arbeidet med boka mi nå mot siste innspurt og derfor må jeg ta meg en skikkelig bloggpause for å sette alle kluter til med å rekke deadline. Så “sommerferie” blir egentlig feil å si. Det blir vel heller en slags intensiv arbeidsuke med en smak av sommer.

I denne perioden kommer jeg til å koble ut alt av sosiale medier, instagrammer, mobilspill og andre tidstyver og bare være meg sjæl. Og du? Det skal bli så deilig! Etter det intensive halvåret jeg legger bak meg trenger hjernen et sårt etterlengtet hvileskjær før den kollapser helt. Bare sitte på verandaen og jobbe med ETT prosjekt. Det skal bli fint. Ingen digitale forstyrrelser, bare boknotater og lyden av småfugler. Good times.

 

qtqVWBxJRu
Siste innspurt nå!

Så kjære leser, dette er farvel. Kommer vi til å sees igjen? Vil jeg noensinne returnere eller er dette slutten?

Nei da, en uke burde holde 🙂

Men til blir det total radiostillhet fra mitt hold. Jeg kommer selvfølgelig til å få massive abstinenser av mangelen på kommentarer og tilbakemeldinger, men det får så være. Nå må boka i boks om det skal bli noen signeringsferd langs det langstrakte land i løpet av høsten 😉

Så med det takker jeg for meg for denne gang, så sees vi om en ukes tid.

 

Goooood soomer! 🙂 🙂

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Tanker om offentlig amming

Jeg har alltid synes offentlig amming er både rart, litt ekkelt og unødvendig. Slenge ut puppen midt blant folk og la et lite barn slafse til seg melk som spruter i øst og vest? Nei takk.

 

Jeg er muligens litt var når jeg selv er på kafé for å nyte en liten skorpe med brunost, men jeg kommer liksom ikke over tanken på at jeg kan få morsmelk i kaffen. Er det ikke mulig å stikke inn på toalettet eller i hvert fall gjøre et halvhjertet forsøk på å dekke til ammingen da? Jeg vet at det er en kvinnekamp gående og alt det der, men er det mulig å ta littegrann hensyn til folk som prøver å nyte en scones i fred?

Og det er jo ikke akkurat som at en ammepupp er en yppig liten sak man kan gledes over å titte på heller. Det er ikke den type pupp man ser på voksenfilmer for å si det mildt. Å se melk piple ut av to slappe striesekker fulle av blodårer med et barn hengende fast i enden gir ikke annet enn dårlig appetit.

Jeg synes i det hele tatt det er ganske egoistisk å bare skulle brette seg ut på den måten og bare trumfe gjennom at alle automatisk må godta det. Betyr det at jeg kan kle meg naken og lufte kastanjettene hvis jeg mener det er viktig for meg og min helse? No sir.

 

 

Men så blir man far da…

Det er rart hvor mye mange av mine holdninger har endret seg etter at pjokken kom til verden. Ikke bare hva gjelder tanker om barneskrik og bæsjebleier, men også synet på offentlig amming. Amming er intet mindre enn et fantastisk privilegium og en av naturens mange undre. Bare tanken på at kvinnekroppen finner ut at den plutselig skal gå i gang med å produsere ekstremt næringsrik melk til det lille barnet i magen er helt ufattelig fascinerende.

Amming føyer seg egentlig fint inn i rekken over helt vanvittig fascinerende ting rundt kvinnekroppen. Og jeg tror kanskje det er en av tingene jeg har fått øynene opp for fra første gang jeg fikk vite at jeg skulle bli far. Alle de utrolige tingene som ikke blir noe mindre utrolige om man får den “kjedelige” skoleforklaringen på hvordan alt henger sammen.

Hvordan en sædcelle og en eggcelle kan skape liv, hvordan disse cellene kan vokse inni magen på en kvinne og bli til et helt vanlig menneske på bare 9 måneder, hvordan kvinnekroppen endrer seg for å klargjøre fødselen, hvordan melkeproduksjonen settes i gang mens kroppen forbereder seg på at den lille småtten skal dukke opp og så videre.

Som man finner jeg kanskje dette desto mer fascinerende siden min kropp ikke selv er i stand til å gjøre noen av de tingene. Det hjelper ikke om jeg blir tvangsfôret 17 liter kremfløte om dagen, jeg vil aldri kunne produsere melk på den måten. Ei heller bære frem et barn i magen. Ikke at jeg har lyst til det altså, jeg bare lar meg fascinere av det. Man tenker ofte at menn og kvinner er like, i hvert fall i disse likestillingstider, men anatomien vil aldri bli den samme.

 

 

Jeg vil gå så langt som å si at kvinnekroppen er minst like fascinerende som verdensrommet og DET sier litt. For verdensrommet er tilsynelatende uendelig. Slik vi kjenner det pr i dag er universet 46 milliarder lysår på langs og det finnes teorier på om universet faktisk er uendelig, gjentakende, ekspanderende eller om det finnes et uendelig antall universer som eksisterer parallelt i egne universer. Og da har man fortsatt ikke svart på hvorfor noe (les: tid, sted og rom) eksisterer i det hele tatt eller hvordan alt oppsto. Smatt på den du.

 

 

OBS! Dagens anbefaling: Hvis du virkelig vil fortape deg i tanken på universets størrelse, sjekk ut denne linken som viser en skalerbar modell fra det minste målbare lengde til størrelsen på universet. Jeg kan love deg at du kommer til å være ør og svimmel etterpå. Sjekk ut: Scale of the universe 🙂

 


…og alt dette skal jeg sette en stopper for bare fordi jeg er litt var når jeg spiser skoleboller? Neppe.

/ Ja til melk fra frittgående pupper


Les også:
100 % nesten lykkelig gravid (Mammahjerte)

* Følg Pappahjerte på Facebook *