Har satan forlatt oss..?

PMS-situasjonen i huset har tatt en dramatisk vending!

For hele denne uken har jeg sneket meg rundt som en tyv i natten. Ikke tatt til motverge, bare spilt rollen som pliktoppfyllende nikkedukke til fingerspissene.

Flytte sofaen? God idé.

Skru av utekrana? Jeg tar det!

Støvsuge stua, vaske doen, lage middag? Absolutt!

Alt for deg, kjære.

Og i mitt stille sinn har jeg tenkt: Flink Peter, bare nikk og smil. Vekk ikke haien som sover.

For jeg har sjekket kalenderen og ifølge mine beregninger er vi midt i helvetesuka. Du vet, den ene uka i måneden der den søte lille pusen, blir til en illsint tiger som noen har tråkket på poten.

PMS = Pus er Muligens Satan

Og jeg vil nødig bli spist, kokt eller grillet, så i snart en uke nå har jeg gjort like mye motstand som et helt vanlig gulvteppe. Bare strøket kamelen medhårs.

Men dagene tikket av sted. Ingen tiger å se.

En dag, to dager, tre dag, firr. Ingen sultne smatt fra tigerens stirr.

Christina har riktignok snakket om at hun føler seg tipp topp for tiden, og at mer søvn og mindre sukker ser ut til å gjøre mirakler for formen, men dette?

Lusker det en veldig storm i kulissene eller kan det har skjedd noe mirakuløst? Kan tigeren ha løpt gjennom parken uten at noen mistet hodet?

Så skjedde det.

I går.

Christina kom ut på kjøkkenet mens jeg sto og lagde kaffe. Hun så på meg. Satt blikket i meg og ble stående der. Først ble jeg veldig forvirret og en anelse redd.

– “Hva er det?” spurte jeg og grep etter en stekepanne å forsvare meg med.

– “Nei altså.. Har du merket noe med meg siste uken?”

– “Hva da?” spurte jeg, enda mer forvirret.

– “Nei, PMS da.”

– “Hmm, nei egentlig ikke”, svarte jeg og fryktet at jeg hadde tråkket rett i bjørnefella. Jeg rykket stadig nærmere stekepannen, jeg går ikke ned uten en kamp.

– “Nei, fordi.. ja.. jeg har liksom fått mensen.”

En kopp gikk i bakken. Fingrene mine skjøt ut som beina under Bambi på isen og øynene spratt opp så voldsomt at panna slo rynker helt til bakhodet.

INGEN PMS?!?!

Det massive jubelbrølet som fulgte, var så voldsomt at trykkbølgen blåste ut telys hele veien til Sør-Latvia.

Satan har forlatt oss! Hitler er død! Det kommer ingen tiger i kveld!

Så nå blir trikset å skrive ned hver minste lille ting vi gjorde i forrige måned, og gjøre alt NØYAKTIG likt i måneden som kommer.

For hvis vi på mirakuløst vis har ramlet over en kur for PMS, er jeg villig til å strekke meg langt for å holde på det.

Spise den samme maten, gå med de samme klærne og si de samme tingene i måned etter måned helt til overgangsalderen kommer snikende 😆✌️

/ Hæppy helg! 🎉🇳🇴

Life hack: Magisk løk

Har løk magiske evner?? Dette trikset er skummelt effektivt!!

Første gang Christina nevnte løk-trikset for meg, trodde jeg det hadde rablet for henne. Helt på alvor. For jeg er en mann som tror på veldig lite. Ingenting egentlig.

Så da Christina en dag fortalte meg, i fullt alvor, at en helt vanlig løk har magiske egenskaper og kan kurere hoste, trodde jeg hun hadde gått seg vill i medisinskapet.

Men nei da, hun sto på sitt.

I starten ble jeg irritert. Selvfølgelig er dette bare tull og tilfeldigheter!

Samtidig begynte jeg å frykte at hun var en sånn person som tror på månesteiner, kaffegrut og voodoo-dukker.

Men igjen, ikke et fnugg av tvil i hennes hode. Løken fungerer.

Og teorien var idiotisk enkel: Kutt opp en løk, sett den på nattbordet og hosten vil forsvinne. Jeg mener, har du hørt maken til kjerringråd??

Så her for noen år siden, bestemte jeg meg for å sette teorien på prøve. Eldstemann lå på rommet og hostet som en rullings, og jeg tenkte at endelig skal vi få motbevist denne tullete teorien én gang for alle.

Så jeg kuttet en løk, satt den på nattbordet og gikk ut.

5 minutter senere…

Ikke et pip.

LØKEN VIRKET!!

Hostingen opphørte etter få minutter og kom ikke tilbake resten av natten!

Siden den gang har jeg prøvd løk-trikset mange ganger og det fungerer HVER. ENESTE. GANG.

Det er kanskje ikke så fryktelig ulogisk når man tenker etter, for kutter man løk på kjøkkenet, begynner tårene raskt å renne. Så løk har tydeligvis en direkte påvirkning på kroppen. Kanskje nykuttet løk sender enzymer ut i luften som gjør slimhinnene fuktige og derfor hjelper mot tørrhoste ved innånding? Jeg aner ikke, alt jeg vet er at det funker. 100%.

Det har faktisk gått så langt at jeg mener at det er nærmest uforsvarlig å ikke sette inn løk til hostende barn, fordi jeg VET at det hjelper. Gi det 5 minutter og barna slutter å hoste. Hvordan er det mulig?!

Christina har for øvrig også en teori om at siden kroppen ikke trenger å bruke energi på å hoste om natten, går sykdom raskere over. Akkurat det kan jeg verken bekrefte eller avkrefte, men at løken har magiske egenskaper, er det INGEN tvil om! 😄

Jeg vet ikke hvor effektivt løk er mot slimhoste, men mot tørrhoste er løken rett og slett magisk. Vi snakker Durek-nivå.

Så hvis du eller noen i familien sliter med tørrhoste en kveld:

  • Kutt en løk i to (aller helst fersk, gul løk)
  • Sett løken på soverommet
  • Dører og vinduer bør helst være lukket eller åpnet minimalt, slik at løken får jobbe i fred

5 minutter senere er hosten borte! Jeg lover.

Den eneste ulempen med dette trikset, er at soverommet vil lukte som en helt vanlig kebab-vogn hele natten, men det er det lett verdt for å slippe å hoste opp en lunge.

Lykke til!

Og hvis noen faktisk prøver løk-trikset:

Pliiiiiis legg igjen en kommentar og si hvordan det gikk 😊👍

 

P.S. Klar for mer løk-prat og morsomme historier? Sjekk ut ukens episode av Gjesterommet:

Gjesterommet finner du også i iTunes, Spotify eller ved å søke etter “Gjesterommet” i din podcast-app

Når den minste blir størst

Jeg våkner med et sjokk.

Midt på natten og plutselig livredd.

Hjertet banker og øynene prøver å stirre hull i mørket.

Var det noen der?

Er det noen her?

Jeg holder pusten, mens hjertet kjører trommesolo.

Stille som bare natten kan være.

Må ha vært et mareritt.

Puster lettet ut og faller tilbake på en klam rygg.

Hjertet fortsatt i hundre.

Ja vel, så var det bare en drøm, men kroppen er i angrepsmodus.

Adrenalinet pumper, nevene er knyttet så hardt at det knaser i leddene

Jeg er ikke klar for å sove, jeg er klar for å slåss.

Legger meg ned og kjenner meg.. redd?

Vet det bare var en drøm, men klarer ikke å riste det av meg.

Christina må ha gått til et av barna i løpet av natta, for hun er ikke her.

Det er som om luften er tømt for trygghet og varme.

Føler meg plutselig 8 år og mørkeredd igjen.

Skulle hatt en kropp å varme meg på nå.

Snur meg rundt for å motvillig legge meg, og der ser jeg det.

Et lite bustehode.

En liten bylt som snorker trygt i natten.

Det andre barnet må ha sneket seg inn til pappa i løpet av natten.

Listet seg inn på katteføtter og lusket seg innunder dyna.

Søkte pappas trygghet.

Vel, lille venn, bordene har snudd.

Jeg kryper tett inntil og rufser det myke håret, går for en klem og legger en hånd på den varme ryggen. Vet det er jeg som er pappa, vet det er jeg som er størst. Jeg er deres klippe, jeg er deres trygge havn. Pappa er stor, pappa er sterk. Men i natt, lille venn, var det du som var størst.

// ❤️

Pærra? Ex on the beach? Ullared??

Jeg blir ofte spurt om hvilket TV-program jeg kunne tenkt meg å være med på.

Da jeg var yngre, svarte jeg Robinson. Bare ligge på stranda hele dagen? Digg det da! Men nei, det er altfor mye intriger og altfor lite mat. Dessuten gjør man jo ingenting. Jeg hadde blitt gal av å ha så mye tid til overs!

Så hvis jeg hadde blitt sittende fast på en øde øy med en gjeng idioter som skal krangle og lage drama for hver minste filleting, hadde det ikke gått mange timene før jeg hadde lagt på svøm.

Luksusfellen sier vel seg selv at ingen vil være med på, og med meg som deltaker ville det blitt et utrolig kjedelig program.

  • «Ja Peter, vi ser du går i minus hver måned. Du bruker jo utrolig mye på ja.. helt vanlige ting faktisk. Regninger, mat og klær til barna. Sant å si så er det vel ikke så mye du kan gjøre annerledes, såå… ja, vi går til reklame.»

Paradise Hotel og Ex on the beach er selvfølgelig helt uaktuelt, for ingen, meg selv inkludert, har lyst til å se en 37 år gammel mann ha sex på tv.

Sånne programmer er ment for å se folk med lave panner og store pupper kveile seg rundt hverandre som slanger i en paringsdans, ikke en voksen mann som står naken på badet og pusser tennene med dressokkene på.

«Bloggerne» har jeg allerede vært med på og «Skal vi danse» høres ut som ekstremt mye jobb for å kle seg ut som en sirkuselefant og svinse rundt som en dressurhest for dommerne. Sikkert moro, men kanskje ikke helt innertier.

Farmen høres utrolig spennende ut, men flere måneder på én og samme bondegård, med én og samme fjøslukt, tror jeg hadde gitt tarmslyng til bygutten i meg. Men klart, for en uhandy, utålmodig, kresen og stressa småbarnsfar, hadde det vært en fantastisk utfordring. Jeg elsker fysisk arbeid, men fraværet av all teknologi ville kanskje fått meg ned i fosterstilling.

71 grader nord derimot, det måtte vært helt perfekt. Og jeg skal ikke lure meg selv til å tro at jeg hadde vunnet eller seilt gjennom konkurransen med letthet, for det virker både beinhardt og livsfarlig, men fy søren så gøy!

Tenk så moro å få oppleve alt det utrolige med den vakre norske naturen på sitt aller, aller beste. Og skumleste. DET hadde virkelig vært en drøm ❤️🇳🇴

Det innså jeg nok ikke før en leser tipset meg om det i dag. For etter helgens skogstur i Våler i Solør (Hedmark) innser jeg at jeg har så ufattelig lyst til å se mye, mye mer av Norge. Høye fjell og lave daler, elver, skog og leirbål.

Og 71 grader Nord må jo være den ultimate måten å gjøre det på.

Og etter at jeg hadde kommet hjem derfra og levd som en villmann i X antall uker, ville jeg tatt meg en tur på Ullared, bare for å veie opp.

Men da helst uten kamera 😆

Fantastisk helg i norsk natur!

Det er lett å bli forelsket i Norge, spesielt etter en helg som denne ❤️

Denne helgen har jeg levd i ett med naturen, fra en liten jakthytte ute i skogen. Ingen moderne finesser, bare stearinlys, ved og røverhistorier. Og det har vært som balsam for sjela. Finnes det egentlig noen bedre følelse enn å nyte en dag i flott, norsk natur?

Når man trasker oppover fjellsider og ser utover vårt vakre land, trekker inn den friske luften og kjenner den fortryllende duften av skog og lyng.

Når man setter seg ned for en rast, lager bål av en tyrirot, varmer hendene mot flammene, beundrer fjelltoppene, får sol i ansiktet, utveksler historier, slurper på en bålkaffe og knekker av en bit sjokolade.

Da kjenner man det. Naturen er det beste stedet i verden og aldri er man mer i ett med den norske folkesjela. Dessuten gjør den noe med deg. Får deg til å verdsette alt det som er så lett å glemme i en travel hverdag, med nesa trykket inn i en dataskjerm.

Men når man tråkler seg gjennom tett skog, for plutselig å befinne seg på et utsiktspunkt som tar pusten fra deg med mil etter mil med vakkert landskap badet i sol.

Når man står der stille og puster. Tar det hele inn. Svett på ryggen, kald på nesa og klar for en neve rosiner. Henter en kjeft med vann i bekken og så er man klar igjen.

Når støvlene knaser over lyngen og jobber seg listig over steiner og vann. Når beina danser avsted over mark og myr, og slåss seg gjennom tøft terreng, mens du er lykkelig passasjer på toppen av en kropp som jobber.

Da er det lett å bli forelsket i Norge. Og der er jeg nå. For i helgen har jeg vært på jakttur i skogskongeriket Hedmark, og jeg kommer hjem med et savn etter mer. Vi har fått så fine turopplevelser i fantastisk vær og kost oss rundt leirbålet.

Vi har sett majestetisk tiur, røy og orrfugl, gått langt og lengre enn langt, og nytt rolige kvelder uten strøm på mobilen, men fyr i peisen og nok røverhistorier til å vare et år.

På sånne turer kan jeg fort finne på å sette meg på kne og ta av meg hanskene for å kjenne på kratt, myr og mose. Ta på trærne og lukte på blader. Jording, rett og slett. Det høres kanskje rart ut, men har du noen gang knekt av en bit tyri og kjent den ubeskrivelige lukten?

Det er lukten av treverket i en gammel hytte og en varm klem fra en bestefar du savner. Og den lukta finnes der ute. Hele tiden. Det er bare så altfor sjeldent man får opplevd den.

Derfor har jeg bestemt meg for å bli mye flinkere til å komme meg ut på tur, både med og uten unger. For hver gang jeg er ute i naturen, tenker jeg det samme: Dette er det beste jeg vet. Leve blant trær og bær i den flotteste naturen i verden. Dette må jeg gjøre mer av. Mye mer.

Ute i naturen er kroppen seg selv ❤️

Årets julegave til Harry Potter-fans!

Reklame | Lekekassen

Snakker vi seriøst tidenes kuleste julegave?! 🧙‍♂️

Helt siden dagen jeg først ble kjent med den pjuskete gutten som bodde i et bøttekott under trappa til tanta og onkelen sin, har Harry Potter-universet hatt noe magisk over seg (ba dum tss).

Det er flyvende sopelimer, svart magi, heksebrygg, rumpeldunk, drager og demoner. Men kulest av alt: Harrys usynlighetskappe.

Jeg har mange ganger drømt meg bort i tanker om hvor moro det kunne vært å være usynlig. Snike seg inn til folk og spionere på dem, stjele fra butikken, spenne bein på folk, luske seg inn på dyr i skogen, få ting til å sveve i løse luften og skremme livsskiten av folk.

Det finnes sikkert nyttige bruksområder for noe sånt også, men alt jeg kommer på er pranks og mindre lovbrudd. Jeg mener, herregud, ingen hadde vel savnet et par hundretusen som plutselig forsvant helt sporløst fra et bankhvelv? 😜

Med usynlighetskappen skulle jeg også gjort den ene tingen alle i verden drømmer om: Smugle med meg en liten saks og uten at noen merker det, snauklippe Donald Trump.

Jeg ville også sneket meg lydløst inn bakdøra på isbilen og spist opp all innmaten, før jeg hadde rullet ut igjen, sprengmett og lykkelig.

Inntil videre finnes det dessverre ingen ekte magisk usynlighetskappe, MEN nå har det kommet noe som er nesten like bra: Harry Potter Usynlighetskappe!

Kappen fungerer som en green screen, som gjør at alt under kappen forsvinner når man ser det på mobilen. Hvor kult er ikke det? Jeg kan se for meg at en slik usynlighetskappe vil skape VELDIG mye moro for store og små.

Usynlighetskappen er nominert til «årets leke 2019» og med god grunn.

Bare se her!

Dette er i hvert fall lett det jeg ønsker meg mest til jul i år!

Harry Potter Usynlighetskappe fås kjøpt på Lekekassen.no. Lekekassen har et stooort utvalg leker, prismatch på alle varer(!) og lynrask levering. Akkurat nå får du dessuten rabattert kampanjepris på kappen!!

Så dropp sokker og barberhøvler, gi meg heller en usynlighetskappe, slik at jeg endelig kan snoke på venner og bekjente uten å bli sett rart på 😆

–> Sjekk ut Harry Potter Usynlighetskappe her!

P.S. Dette er bare en leke, du blir ikke usynlig på ekte 😆

Den fantastiske «gaven»

Christina kommer til å hate dette, men jeg ler meg skakk.

Jeg beklager nesten å måtte dele dette, men denne historien har jeg ledd av så utrolig mange ganger, at jeg bare må.

Det er en historie om kjærlighet og dedikasjon, om brorskap og lojalitet.

Et vakkert bånd mellom to menn, et ubrytelig bånd over mange tiår.

Takk til Ketil som lar meg dele og takk til Håkon for å være mitt nye favorittmenneske 😂

 

/ 😂✌️ God helg!

Årets skumleste Halloween-kostyme?

Ville ikke du blitt livredd om denne dukket opp på døra? Nettopp!

Varulver

Spøkelser

Vampyrer

Hekser

Troll

Skal det liksom være skummelt? Pøh!

Tradisjonelle Halloween-kostymer virker kanskje skumle og fryktinngytende for barna, men for oss voksne preller de av som vann på gåsa.

Derfor la jeg hodet i bløtt for å finne et Halloween-kostyme som kunne skremme vannet av oss voksne. Og enda bedre om det kan skremme bare voksne, men ikke barna!

Det viste seg å være en skikkelig utfordring, for hva er det alle voksne frykter, men som ingen barn er redd for? En klassisk tyv med brekkjern og kniv er jo alle redd for, men en svane er liksom ikke skummel for noen.

Så jeg måtte dypt ned i tenketanken. Tenke og tenke.

Hmm..

Nja…

Nei.

Eller…?

Nei.

Vent litt..

Jeg har det!

JEG HAR DET!!

Men et sånt kostyme finnes ikke på lager, så derfor måtte jeg lage det selv.

En rask tur på butikken og litt rolig klipping og liming senere, så var kostymet klart. Og det ble perfekt.

Er du klar?

Jeg lover deg, det er dritskummelt.

Men du er klar?

Ok, her kommer det:

/ Hekser og «skumle» vampyrer gir meg et smil helt ut til øra,

men mitt hjerte fryser til is så fort kemneren kommer på døra 😱🎃

Mannen som hatet Halloween

Jeg har alltid vært han fyren. Du veit.

– «Halloween er bare noe oppdiktet piss som store butikkjeder med kommersielle interesser har presset på oss for å selge mer dritt.»

Han fyren der. Det rare er at det mener jeg fortsatt, men nå elsker jeg det.

For er ikke alle feiringer litt sånn?

Julen, for eksempel. Jo da, i utgangspunktet handler det kanskje om Jesus og eselet og 3 ganske smarte menn, menn sånn på overflaten handler det 99% om gaver og ribbe. Lite Jesus under julegrana, for å si det sånn.

Hva med påsken? Påskelam og rødvin, hyttetur og marsipan. Langhelg, kvikk lunsj, skismøring og appelsiner. Ja, også Jesus på korset da.

Nå tenker du sikkert at dette blir veldig søkt, men Halloween er faktisk en feiring med dype historiske røtter. I USA går feiringen helt tilbake til år 749(!), og på Wikipedia kan vi lese:

 «Halloween stammer fra det engelske All Hallows Eve, altså alle helliges kveld, som er en katolsk minnefest for helgener og martyrer som ikke har egen dag i kalenderen. I katolsk tradisjon er kvelden før allehelgensaften en tid for forberedelser til denne obligatoriske feiringen» (wikipedia.com).

Halloween i Norge inneholder dog veldig få helgener og utrolig mange spøkelser. Det er lite som minner om en katolsk minnefest, og mye som minner om et massivt lagerutsalg av billig dritt. Det er overprisa kostymer, glorete pynt og klissete godteri fra gulv til tak.

Og barna elsker det.

Jeg har alltid hatet det, og for noen år siden gjestet jeg til og med God Morgen Norge med mitt innbitte hat. Mange sa at jeg kom til å endre mening når barna ble litt eldre, men jeg sa nei. Og jeg tok feil.

For jeg trodde ikke at Halloween betydde stort, det gjorde det ikke da jeg vokste opp, men Halloween i 2019 er som julaften for barna. I noen få uker av året er det alt som står i hodet på dem. Vampyrer og hekser, engler og demoner.

Og jeg har ikke tenkt til å være han fyren som på prinsipielt grunnlag nekter barna å være med på festen. Som det heter: If you can´t beat them, join them.

Barna pleier å bli kvalme og lei av godteri etter bare noen biter uansett, og da er det fortsatt masse igjen til «musene» i skapet. Vinn-vinn 😉

/ Happy Halloween! 🎃