Det er lett å bli forelsket i Norge, spesielt etter en helg som denne ❤️

Denne helgen har jeg levd i ett med naturen, fra en liten jakthytte ute i skogen. Ingen moderne finesser, bare stearinlys, ved og røverhistorier. Og det har vært som balsam for sjela. Finnes det egentlig noen bedre følelse enn å nyte en dag i flott, norsk natur?

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Når man trasker oppover fjellsider og ser utover vårt vakre land, trekker inn den friske luften og kjenner den fortryllende duften av skog og lyng.

Når man setter seg ned for en rast, lager bål av en tyrirot, varmer hendene mot flammene, beundrer fjelltoppene, får sol i ansiktet, utveksler historier, slurper på en bålkaffe og knekker av en bit sjokolade.

Da kjenner man det. Naturen er det beste stedet i verden og aldri er man mer i ett med den norske folkesjela. Dessuten gjør den noe med deg. Får deg til å verdsette alt det som er så lett å glemme i en travel hverdag, med nesa trykket inn i en dataskjerm.

Men når man tråkler seg gjennom tett skog, for plutselig å befinne seg på et utsiktspunkt som tar pusten fra deg med mil etter mil med vakkert landskap badet i sol.

Når man står der stille og puster. Tar det hele inn. Svett på ryggen, kald på nesa og klar for en neve rosiner. Henter en kjeft med vann i bekken og så er man klar igjen.

Når støvlene knaser over lyngen og jobber seg listig over steiner og vann. Når beina danser avsted over mark og myr, og slåss seg gjennom tøft terreng, mens du er lykkelig passasjer på toppen av en kropp som jobber.

Da er det lett å bli forelsket i Norge. Og der er jeg nå. For i helgen har jeg vært på jakttur i skogskongeriket Hedmark, og jeg kommer hjem med et savn etter mer. Vi har fått så fine turopplevelser i fantastisk vær og kost oss rundt leirbålet.

Vi har sett majestetisk tiur, røy og orrfugl, gått langt og lengre enn langt, og nytt rolige kvelder uten strøm på mobilen, men fyr i peisen og nok røverhistorier til å vare et år.

På sånne turer kan jeg fort finne på å sette meg på kne og ta av meg hanskene for å kjenne på kratt, myr og mose. Ta på trærne og lukte på blader. Jording, rett og slett. Det høres kanskje rart ut, men har du noen gang knekt av en bit tyri og kjent den ubeskrivelige lukten?

Det er lukten av treverket i en gammel hytte og en varm klem fra en bestefar du savner. Og den lukta finnes der ute. Hele tiden. Det er bare så altfor sjeldent man får opplevd den.

Derfor har jeg bestemt meg for å bli mye flinkere til å komme meg ut på tur, både med og uten unger. For hver gang jeg er ute i naturen, tenker jeg det samme: Dette er det beste jeg vet. Leve blant trær og bær i den flotteste naturen i verden. Dette må jeg gjøre mer av. Mye mer.

Ute i naturen er kroppen seg selv ❤️