Jeg våkner med et sjokk.

Midt på natten og plutselig livredd.

Hjertet banker og øynene prøver å stirre hull i mørket.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Var det noen der?

Er det noen her?

Jeg holder pusten, mens hjertet kjører trommesolo.

Stille som bare natten kan være.

Må ha vært et mareritt.

Puster lettet ut og faller tilbake på en klam rygg.

Hjertet fortsatt i hundre.

Ja vel, så var det bare en drøm, men kroppen er i angrepsmodus.

Adrenalinet pumper, nevene er knyttet så hardt at det knaser i leddene

Jeg er ikke klar for å sove, jeg er klar for å slåss.

Legger meg ned og kjenner meg.. redd?

Vet det bare var en drøm, men klarer ikke å riste det av meg.

Christina må ha gått til et av barna i løpet av natta, for hun er ikke her.

Det er som om luften er tømt for trygghet og varme.

Føler meg plutselig 8 år og mørkeredd igjen.

Skulle hatt en kropp å varme meg på nå.

Snur meg rundt for å motvillig legge meg, og der ser jeg det.

Et lite bustehode.

En liten bylt som snorker trygt i natten.

Det andre barnet må ha sneket seg inn til pappa i løpet av natten.

Listet seg inn på katteføtter og lusket seg innunder dyna.

Søkte pappas trygghet.

Vel, lille venn, bordene har snudd.

Jeg kryper tett inntil og rufser det myke håret, går for en klem og legger en hånd på den varme ryggen. Vet det er jeg som er pappa, vet det er jeg som er størst. Jeg er deres klippe, jeg er deres trygge havn. Pappa er stor, pappa er sterk. Men i natt, lille venn, var det du som var størst.

// ❤️