53 sekunder med egentid!

I dag skjedde det.

Endelig! De perfekte omgivelsene for egentid.

Christina måtte jobbe og låste seg inn på soverommet med macen. Ungene fant frem vannpistoler fra i fjor sommer og en bøtte vann, kledde på seg og løp ut. Plutselig var det stille. Helt 100% stille. Egentid.

Men klok av skade vet jeg at stillheten er en lunefull jævel. Man tror det betyr ro, men egentlig er det bare som vannet som trekker seg tilbake fra stranden før tsunamien treffer. Eller..?

Kan vi virkelig ha kommet dit at verden er et rolig sted og pappa kan få et minutt for seg selv uten konstante avbrytelser? Ja, for man hører jo stadig småbarnsforeldre som klager og bærer seg på sosiale medier om hvordan karantene-hverdagen med barn i hus, holder på å få dem til å gå på veggen.

Men brått står jeg der altså. Latter utenfor, fingre som knatrer i vei på et tastatur på soverommet, verden er i vater.

Så jeg sniker meg inn på do, fisker frem mobilen og setter på episode 4 i den fantastiske serien «Tiger King» på Netflix. Må egentlig ikke på do, men det har med årene blitt min man cave i hverdagen og her inne søker jeg tilflukt.

Å sitte i fred på do, er litt som å meditere i en sirkel av stearinlys og røkelse. Bare med buksa rundt anklene og en fornemmelse av grevling.

Uansett.

Egentid nå.

Skrur på episoden..

Alt vel..

Skal det virkelig…

* dunk dunk dunk* – lyden av støvler som smeller i plattingen.

Er det..

En dør rives opp:

– PAPPAAA!!!!!

Så kommer Christina stormende ut fra soverommet:

– PETER, HVOR LA DU KRAGEN TIL TEO? HAN SLIKKER SEG PÅ SÅRET IGJEN! HVOR ER KRAGEN??

– PAPPA?!?!?!

– UNGER, HVOR ER PAPPA?!

– VET IKKE! PAPPA!!!!

– PETEEEEER?!

– PAPPAAAAPEEETEEEERPAPPAAPRPPETETPAPRETER!!!!!

 

53 sekunder…

53 vakre sekunder og så var det på´n igjen.

…og man lurer på hvorfor småbarnsforeldre går fra vettet i disse karantenetider 🤣

Osten over eller under??

Dette spørsmålet deler nasjonen i to! Hva mener du?

Tøffe tider til tross, vi kan ikke bare snakke om smittetall og hytteskam heller. Det er på tide å ta opp et av de virkelig store temaene, som ingen andre tør å ta opp.

Så i dag, herren være med meg, hiver jeg ut en skikkelig brannfakkel. For på en brødskive med ost og syltetøy, skal syltetøyet være oppå eller under osten??

Det ble vi nemlig sittende og diskutere i lunsjen på jobben en dag, og meningene var overraskende delt!

På den ene siden har man de som mener at syltetøyet skal ligge under osten, altså ned mot skiva. På den måten skaper den både en limende effekt og osten legger seg som en klissbeskytter på toppen.

Osten holder seg på plass og syltetøyet streifer ikke innom overleppa på vei inn. Enkelte (jeg!) mener også at smaken blir bedre. Først treffer osten sansene, før syltetøyet kommer i andre fase og velsigner munnen med sin søte ettersmak.

Opposisjonen mener derimot at syltetøyet skal brukes som topping oppå ost. Legger man det under, vil det skvises ut på siden når man setter tennene i ostelaget og det blir mer klin.

På denne måten unngår man også at syltetøyet trekker inn i brødet og lager en blaut masse. Osten ligger mer utsatt, men trenger man lim til osten kan man bruke smør.

Tilhengerne av dette alternativet mener gjerne at kombinasjonen av smør og syltetøy under osten blir for mye klin. De mener også at tyggeopplevelsen blir bedre av at tennene treffer syltetøyet først, slik at det søte, klissete syltetøyet baner vei for den litt tørrere osten.

Så hva mener du?

Jeg beklager å måtte splitte nasjonen over slikt et betent og tabubelagt tema, men i disse tøffe tider synes jeg det er på sin plass med litt morsom forskning på lavt nivå 😄

// Oppå eller under – hva mener du? 🍓🧀🍞

7 fantastiske familiespill

Trenger du tips til morsomme spill som kan spilles med familien i helgen? Her skal du få våre 7 favoritter akkurat nå 😄

 

1. Villkatten er og blir vårt favorittspill. Det er lett å forstå og kan spilles uendelig mange ganger uten at rundene blir like. Det er genialt i all sin enkelhet og det beste er at barna kan konkurrere på lik linje med de voksne. Og veldig ofte vinne. Som må sies å være et stort minus for en far med mye konkurranseinstinkt 😆

 

2. Ligretto er et kortspill som ligner på Uno. Går fort å lære og gir masse engasjerende moro for hele familien. Høyt tempo, raske runder og gir god trening i tallforståelse for de mellomsmå 👍

 

3. Otrio oppdaget vi først i vinterferien og vi er fortsatt forelsket! Det er en slags nyvinning av det klassiske tre på rad, og også her kan taktiske småttiser ta innersvingen på foreldrene sine. Funker som familiespill for 3-4 personer i alle aldre, men gjerne fra ca. 5 år og oppover.

 

4. Rubiks Kube – hvorfor ikke bruke overfloden av innetid til å lære seg å mestre en myteomspunnet duppeditt? Her i huset er vi to store og en litt mindre som prøver å lære oss Rubiks kube og det er overraskende moro! Igjen, til fars store fortvilelse, er det arvingen som har kommet desidert lengst til nå, men med hjelp fra youtube satser jeg på å jukse meg tilbake på pallen 😆

 

5. Kortspill er jo den enkleste sak i verden. ALLE har en kortstokk og det finnes sikkert 15 000 ulike kortspill der ute. Hos oss går det mye i idiot og ljugern for tiden, og når barna går lei kan de voksne spille Casino e.l. Kan også brukes til poker, dersom man er i beit for penger og får med barna på å spille om ukepengene sine 😁

 

6. Möllky spilles utendørs og minner om en videreutviklet versjon av kubb. Möllky er kjempemorsomt og engasjerende for store og små. Anbefales varmt til alle som har mulighet til å spille i hagen eller annet egnet uteområde med minst 2 meters avstand til andre.

 

7. Ubongo er så utrolig moro! Det minner litt om tetris, der man raskest mulig skal sette sammen brikker i ulike former. Det kan kanskje virke vanskelig, men vanskelighetsgraden kan varieres individuelt.

Da vi spilte dette på hytta i fjor sommer, hendte det flerfoldige ganger (flere enn jeg liker å innrømme) at jeg ble slått av både 4- og 5-åringer. På ekte. Et spill som får opp pulsen og konkurranseinstinktet på selv den roligste gråstein.

// Tiden flyr når man har det moro, så sett i gang og spill 😄🎲

Kan alt dette være bra for Norge?

Det kan være utfordrende å tenke positivt i en vanskelig tid, men i dag slo det meg at alt dette Korona-kaoset muligens kan være bra for Norge på sikt.

Photo by Mikita Karasiou on Unsplash

 

La meg først få understreke at dette innlegget på ingen måte ønsker å undergrave den alvorlige situasjonen vi er i nå. Liv går tapt, jobber går tapt og akkurat nå befinner vi oss i en altoverskyggende krise. Jeg mener ikke å ta lett på dette og beklager hvis noen føler seg støtt over et optimistisk frampek i en vanskelig tid.

Men dette vil gå over. Før eller siden vil barna begynne på skole igjen, bedrifter vil åpne, smitten vil miste taket og landet vil atter vende tilbake til full vigør.

Og når den dagen kommer da vi endelig kan sparke opp døra og gi naboen en klem – tror jeg denne graverende perioden kan ha positive ringvirkninger for Norge.

For akkurat nå sitter de fleste hjemme. Innendørs og kjeder vettet av seg. Spiller spill, rydder i boden og vasker gulvet for tiende gang denne uka. Men de ser også på TV. Masse på TV og gjerne på nett. Så mye faktisk, at EU har bedt Netflix skru ned kvaliteten på sine tjenester så ikke internettet i Europa skal knele totalt.

Men dette gjelder også i Norge, og så sent som på søndag kunne VG melde om at rekordmange så helgens finale i 71 grader Nord. Samtidig ser veldig mange på andre norske serier, slik som Farmen Kjendis og Kompani Lauritzen. Sitter i sofaen og drømmer seg bort til naturskjønne perler i norske fjell og daler.

Photo by Seth kane on Unsplash

 

De som ikke er inne, er ute på tur. Kjenner naturen flørte med sansene. Jeg kan i hvert fall melde om at vi aldri har vært mer ute i naturen med barna enn den siste tiden. Trenger å riste av seg brakkesyken, få frisk luft og kjenne litt på livet. Vi elsker det, barna elsker det og sånt gir mersmak. Og jeg tror ikke vi er alene.

For i tillegg til å ha en samfunnskritisk jobb som blogger, jobber jeg også for en nettbutikk som selger friluftsutstyr.

I det siste synes jeg trenden fra salget går mer og mer mot turutstyr som hengekøye, pulk, kajakk, turmat og turklær til store og små. Flere og flere ønsker seg rett og slett ut i naturen! Ikke bare for å slippe unna innetiden, men også for å oppleve vårt fantastiske land som man ser på TV hver dag.

Selv ønsker jeg sterkt å reise til Åndalsnes for å gå Rampestreken, slik de gjorde på en episode av Kompani Lauritzen, og jeg tror også rekordmange har latt seg inspirere av årets sesong av 71 grader nord.

Og jeg tror, når viruståka letter og vi atter kan vandre fritt igjen, at rekordmange vil ønske å reise rundt i vårt fantastiske land. Kortreiste turer i vårt trygge lille land, for jeg tror det vil ta lang tid å bygge opp tilliten til utenlandsreiser og flytrafikk igjen.

Rett før Korona-krisen traff var vi allerede godt i gang med flyskam og et økt fokus på forurensning fra ferietrafikk, og jeg tror mange føler litt ekstra på det nå som Koronaviruset i mange tilfeller har blitt fløyet over landegrenser.

Dette er selvfølgelig dårlige nyheter for noen, men også potensielt fantastiske nyheter for Norge!

For tenk om dette globale virus-helvetet, som må kunne sies å være en direkte konsekvens av økt globalisering, kan føre til at vi reiser mer innenlands, kjøper mer lokalt, bruker nærmarka, går til fots til fjells og basker oss i landet vi alle elsker, fremfor å reise utenlands hver gang vi skal strekke litt på vingene!

Photo by Robert Bye on Unsplash

 

Samtidig som turismen inn til Norge sikkert vil minke, som i de fleste andre land en periode, både håper og tror jeg at vi nordmenn vil begynne å benytte oss av landet vårt i langt større grad fremover. Det vil i så fall være redningen for norsk turistnæring, og antakeligvis et par hakk bedre for miljøet enn at flyene går i skytteltrafikk til utenlandske strender.

Jeg skal absolutt ikke kaste stein i glasshus her, for vi har vært på mange ferieturer til mine foreldres feriehus i Spania de siste årene, men jeg føler at Korona-krisen har satt ting litt i perspektiv. Når man ikke lenger kan reise ut, setter det liksom nærområdet i perspektiv. Jeg gleder meg i hvert fall stort til å være turist i eget land fremover.

Og det gir meg et herlig glimt av håp å tenke at en eller annen gang, forhåpentligvis om ikke altfor lenge, vil jeg stå på toppen av Rampestreken og juble, mens jeg fyller lungene med vakker utsikt og nasjonalromantikk.

Photo by Johny Goerend on Unsplash

 

// Hold ut, ting vil bli bra – bare gi det litt tid ❤️

Magiske dager i skogen

Denne helgen har vi flyktet fra folk, og hatt våre beste dager på lenge ❤️

For det er mye Corona nå. Det er dødstall og dommedagsprofetier over en lav sko. Smitt meg hit, smitt meg dit!

Det er de som holder seg hjemme og holder å gå på veggene mens de prøver å kombinere barn og hjemmekontor. Også har du de idiotene som gir totalt faen og tar seg en utepils med gode venner som normalt.

Ja, for pandemi, isolasjon, stengte skoler, stengte bedrifter, stengte land og tusenvis av døde mennesker til tross – Det må da værra lov å kose seg!!

Noen roper «PORTFORBUD!», andre roper «HYSTERI!», så denne helgen følte vi for å ikke rope noe som helst.

Bare sette verden på pause og nyte fantastiske timer i skogen. Ingen nyhetsoppdatering, ingen Trump, bare skogens ro. Og det var magisk.

På lørdag lagde vi oss en skikkelig camp med leirbål og hengekøye. Der nøt vi livet i solsteiken mens pølsene flørtet med flammene og barna løp rundt i skogen.

Å legge seg varm og mett i en hengekøye og bare kjenne på naturen uten en eneste nyhetsoppdatering i sikte, var noe av det beste jeg har gjort på lenge.

I dag ble det en ny tur til et nytt sted, og den lokale nærmarka leverte igjen! Vi rotet rundt i skogen og fant oss et perfekt sted for middag på primusen. Turmat, varm saft og skogens ro leverte igjen.

Det rare med skogen er hva den gjør med kroppen. Det er som om den suger ut alt stresset av kroppen og erstatter det med velvære. Timene flyr mens man går der og kjenner hvordan jordingen gjør underverker for sjela.

Inne er jeg ofte stresset og sur, men ute i naturen har jeg bare lyst til å løpe rundt som et lykkelig barn. Det er nesten magisk!

Og etter noen nydelige timer med naturterapi, kommer man hjem harmonisk og glad, klar for flere nyhetsoppdateringer, Keyboard-krigere, hytteskam og Corona-livet i heimen.

Så hvis du kjenner at du er i ferd med å miste forstanden, husk at naturen er alltid åpen. Du trenger ikke gå 5 timer på vidda, det holder med 100 meter inn i skogen. Bruk nærmarka! 😄

Litt niste, noe godt på termosen og gjerne et sitteunderlag, så har du alt du trenger for et magisk avbrekk fra en vanskelig hverdag.

// Takk skogen, du er best 🌲❤️

Ut på tur i Corona-tider

Det er vanskelige og frustrerende tider. Alle våre trygge rutiner er kastet på sjøen og vi som nasjon har enda ikke klart å tilpasse oss den nye hverdagen.

Folk som er vant til å jobbe dagen lang, er plutselig tvunget til å sitte hjemme og trykke. Og som mange nok allerede har erfart: Påtvunget hjemmekontor med barn i hus, er IKKE nødvendigvis en dans på roser.

For det er lett å få brakkesyke når hele nasjonen går i riksdekkende pappaperm – det er lett å gå på veggene.

Dagen starter med friskt mot, men etter hvert som timene snegler av sted, sniker veggene seg sakte men sikkert inn på deg, helt til huset føles 2 ganger 2 centimeter stort.

Da kan det være lurt å ta en tur ut!

Ikke på kjøpesenter, ikke ut på byen – men ut i naturen!

For så lenge man er i god form, er det fortsatt lov å være ute i kontrollerte former, og frisk luft smaker bedre nå enn noen gang før. Strekke litt på beina, kjenne litt på livet, føle at man er mer enn bare en innelåst, doven innekatt.

Smør med litt niste, finn en plass uten folk og løp rundt blant busker og trær. Nyt en strekk på beina, pust med magen og drikk kaffe fra termos. Lek som barn og trekk motvillig mot hulen igjen når mørket faller på. Eventuelt bare ta en tur ut i hagen eller sett din beste stol ut på terrassen.

Bare kom deg ut og kjenn litt på brisen, for kronisk brakkesyke er ikke bra for verken kropp eller sjel.

// Snø, regn, kaldt eller varmt – naturen er alltid åpen 🌎❤️

Fortsett å dra på konserter!

I går kveld var jeg på konsert, og det skal jeg gjøre igjen 🥳

Coronaviruset rir landet som en mare, men skal vi la det stoppe oss for å dra på konserter og forestillinger med artistene vi elsker? Nei!

For det første trenger artistene vår støtte mer enn noen gang før, og for det andre trenger vi underholdningen. Vi trenger lyspunkt, underholdning og glede i en dyster tid preget av frykt og usikkerhet.

Nettopp derfor mener jeg at vi skal fortsette å støtte oppunder artistene vi elsker. Dra på konserter, ta med barna på klovneshow, se på ballett og dra på diktkveld, så mye man vil.

Inntil nylig kunne vi samles i tusentall på slike arrangementer, men inntil videre må alt slikt avlyses. Eller..? Kan vi fortsette å dra på konserter og show hvis vi føler for det?

Svaret er: JA!

Du kan faktisk dra på flere show og konserter enn noen gang før! Selv skal jeg faktisk på konsert i kveld kl. 20.00 og om bare få minutter skal jeg på barneteater med hele familien!

Er det forsvarlig da? Ta med seg barna på show i disse smittetider?

Nok en gang: JA!

Men nye tider med nye utfordringer, krever også nye løsninger.

Spørsmålet er hvordan.

Svaret er Facebook.

For sent i går kveld oppdaget jeg noe helt nytt: Digitale konserter!

Jeg var egentlig på vei til sengs, men så at jeg var invitert til gruppa Digitalscenen på Facebook. Jeg stakk innom gruppa og kom over en intimkonsert med Egil Olsen på Facebook live. Og brått var jeg på konsert!

Han spilte live fra sitt hjemmestudio, mens jeg satt i sofakroken og storkoste meg. Og det var så fint og ekte, og tilpasset helt nye tider. Vi har vel alle sett videoklippene av musikalske italienere som står og synger fra balkongene sine, og dette føltes litt som det samme. En helt ny måte for artister å nå ut til sitt publikum på.

I dag har jeg funnet nok en gruppe (Brakkesyke 2020) med lignende tiltak og jeg bare digger det! Det er live-konserter med kjente og ukjente artister, det er klovneshow, diktlesning etc.

For et genialt konsept i en vanskelig tid! Artistene formidler sang, dans, poesi eller hva det måtte være, og publikum oppfordres til å Vippse valgfritt beløp. Vi får underholdning, de får til salt i maten – verden går videre. Er ikke det fantastisk?!

Så håper jeg at også større artister hopper på dette og gir oss helt nye konsertopplevelser på en helt ny arena. Se for deg f.eks Karpe på Facebook live. DET hadde vært kult det!

Christina og jeg har billetter til Ina Wroldsen til sommeren, men hvis den konserten blir avlyst hadde det vært et fantastisk plaster på såret å dra på intimkonsert på Facebook isteden.

Så heia dere som har startet dette initiativet, heia alle artister og kunstnere som henger seg på og heia dere som faktisk vippser artistene for tiden de bruker på å fylle livene våre med oppløftende underholdning i disse vanskelige tider.

// Stopp smitten, ikke artistene ❤️

–> Følg Digitalscenen på Facebook

–> Følg Brakkesyke 2020 på Facebook

Hvor var du da Norge stoppet?

I mange år har jeg lurt på hva som kommer til å bli den neste store greia. Den greia vi kommer til å snakke om og huske i mange, mange år. Sjokkerende øyeblikk, litt som «Hvor var du da Oddvar Brå brakk staven?».

Øyeblikk av ufattelig lykke, som da Norge slo Brazil 2-1. Øyeblikk av ustanselig ekstase, som da Aleksander Rybak satte fyr på hele Europa med fela si. Men det er også øyeblikk av bunnløs sorg. 11. september. 22. juli.

Øyeblikk så store at de endrer våre liv med et knips. Det er ikke så mange sånne øyeblikk i løpet av et liv, men et sånt øyeblikk inntraff i dag.

Jeg kommer aldri til å glemme øyeblikket da jeg sto bak på lageret sammen med flere av jentene på jobben og pakket turmat i turbofart. Ordrene haglet inn og vi måtte løpe mellom hyllene for å rekke å sende ut ting i tide.

Men så plutselig stoppet hele verden opp til lyden av en pressekonferanse. Lyden av statsministeren som dro i nødbremsen. Nok er nok, vi stenger skoler, barnehager, frisører, restauranter, kinoer. Lyden av Norge som kom til et bråstopp.

Jeg vet ikke om du husker den scenen fra den massive storfilmen «Independence Day» (fra 1996 med Will Smith i hovedrollen), da de enorme UFO-ene for første gang bryter ut av skyene og viser seg for en sjokkert verdensbefolkning for aller første gang.

Litt sånn føltes det.

Vi ble bare stående og måpe i stillhet mens hjernene våre prøvde å fatte hva ørene fortalte. Nå stopper Norge.

Der er jeg litt nå. Klarer ikke helt å fatte hva som foregår, men jeg vet i hvert fall at jeg aldri kommer til å glemme denne dagen. Så krysser jeg bare fingrene for at disse ekstreme tiltakene vil hjelpe og redde liv. Vi går en uklar og usikker fremtid i møte, men time for time, stein for stein, skal vi stable denne nye hverdagen på plass.

Og en annen ting..

Jeg har lenge slitt med å klare helt å slutte å bite negler. Det tror jeg skal gå helt fint nå 😅

 

// Ta vare på dere selv, folkens ❤️

“Finn deg en hverdagsjente” ❤️

“Finn deg en hverdagsjente” har fattern alltid sagt. Og det gjorde jeg. Og vet du hva? Han hadde helt rett.

* Dette innlegget er en ønskereprise av et mye etterspurt innlegg fra 2018 ❤️

 

For en hverdagsjente er en sånn som er pen helt uten å mene det. En som ikke trenger dyre smykker for å føle seg vel. En som tør å være seg selv, akkurat sånn som hun er. Gjerne i joggebuksa. Eller i penklær. Ikke så farlig, egentlig.

Som er hverdagssmart og morsom uten egentlig å prøve. En med naturlig selvtillit. Ikke selvgod på noen måte, bare trygg i eget skinn.

En som kan ting. Ikke bare er en skjør porselensdukke som må stå i fred på peishylla, men som plutselig henger opp hyller i pysjbuksa når du ikke følger med.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

En sånn som gjerne kan gjerne skifte dekk eller gå i penkjole. Bare ikke begge på en gang. Kunne sikkert gjort det også. En som har en beundringsverdig tosidighet og flere lag enn en løk.

En som ser livets små gleder som livets ekte gleder. Som er helt perfekt som hun er, bare ved å være.

Kanskje det ikke er definisjonen på en hverdagsjente i det hele tatt, men bare min definisjon basert på hva jeg ser i Christina. Fordi for meg er hun den perfekte hverdagsjenta.

Bryr seg lite om overflatiske ting, men setter pris på de små tingene. Fire sett med totter i sofakroken, mens to små munner knusper og knaser i frokostblanding.

En rolig kveld i armkroken.

En fin sang på radioen.

En knusekos på kjøkkenet.

Lykken i hverdagen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

/ Hverdagsjenta mi ❤️

Hvem setter lyden på 17???

Man tror man kjenner et menneske, men denne uken lærte jeg noe om Christina jeg ikke helt vet om jeg kan leve med 😱🙈

For se for deg at du sitter og ser på TV. Det er litt for lavt, så du må skru opp lyden. Går du for et helt vilkårlig tall på et greit volum, eller lander du ofte på partall eller oddetall?

Altså: Hvis lyden er ok på volum 23, er det ok for deg? Det er det nemlig ikke for meg!

Jeg vet ikke om det er tegn på galskap eller helt normalt, men jeg takler altså ikke å ha TV-lyden på et oddetall.

Så selv om volumet er helt greit på 23, må jeg opp på 24 før jeg kan gi meg. Aller helst vil jeg lande på et rundt tall (20 eller 30), men jeg kan nøye meg med et partall.

Og det som enda verre er, jeg kan ikke gå ned fra 25 til 24 og stoppe der. Nei, da må jeg i så fall gå ned fra 25 til 23 og så opp til 24 igjen.

Er det rart? Det har alltid virket så normalt, men når jeg leser det nå, ser jeg at det heller mot galskap.

Men det er greit, jeg har levd fint med det hele livet. Men det var frem til her for noen dager siden…

Dette med TV-lyden kom nemlig opp under innspillingen av denne ukens episode av Gjesterommet, og jeg trodde ikke mine egne ører da jeg hørte hva Christina hadde å si om saken.

Hun setter nemlig lyden på 17! Hvem i all verden setter lyden på 17???

19 er enda verre! 😳🤢

 

Jeg var sekunder fra å løpe ut døra og aldri komme tilbake, da hun heldigvis kom med en fornuftig forklaring. Hun gjør det nemlig helt bevisst – nettopp for ikke å bli spist opp av den slags tall-galskap jeg holder på med.

Det kan jeg respektere, for det betyr i hvert fall at hun anerkjenner at dette er en greie.

Og det var akkurat det som fikk meg til å begynne å lure: Er det andre som har det sånn? Er det andre som bryr seg om lyden står på 23 eller 24? I så fall, hvilken side står de på? Finnes det faktisk de som mener at oddetall er veien å gå her i livet? Bare tanken gir meg frysninger 😅

Legg veldig gjerne igjen et pip i kommentarfeltet!

Vil du høre mer om Christinas forklaring på det forferdelige tallet 17, finnes det i den dagsferske episoden av podcasten Gjesterommet 😄

Hør Gjesterommet på iTunes, Spotify, søk opp “Gjesterommet” i din podcast-app, eller hør direkte her:

/ Volum 24 4 life 😎👊