Småbarnslivet har forandret seg

Jeg husker da jeg kom hjem på ettermiddagene før. Fant jeg Christina og de to apekattene samlet i sofaen, så de alltid på det samme. Det gikk i Paw Patrol, Drømmehagen, Masha & Mishka eller noe annet fra barne-tv med epileptisk tempo og psykedeliske farger.

Men da jeg kom hjem fra tur med Teo i dag, var det stille. Har de dratt noe sted?

Jeg slipper løs Teo, tar av meg headsettet, skoene og jakka. Ingenting.

Alt jeg hører er utydelig prating fra TV-en i stua.

Jøss.

– Hallo?

Ingen svarer.

Jøss, er det fotballtrening i dag? Dugnad? Akutt behov for butikkbesøk? Jeg stikker hodet ut igjen, men bilen står fortsatt parkert utenfor garasjen.

Merkelig.

Jeg tasser inn på kjøkkenet og sjekker mobilen.

Ingen meldinger.

– Hellååå?

Lyden på TV-en står fortsatt veldig høyt på. Har de bare gått fra TV-en og alt, uten å si fra til meg?

Jeg går for å skru av støyen nede i TV-stua, men idet jeg titter over kanten, ser jeg tre velkjente fjes i sofakroken. Alle tre klint sammen som sild i tønne, alle med øynene limt til TV-skjermen som rådyr i fjernlys.

– Å hei! Jøss, sitter dere her da, jeg trodde kans-

Tre hoder rynker pannen synkront, ser på meg og sier i kor:

– Hysj, pappa – vi ser på Farmen!

Så der er vi altså nå.

Før satt vi samlet og så på Fantorangen og Eddie, nå er Christina og ungene hekta på Farmen Kjendis, mens pappa sitter alene på gulvet og piller med Lego.

Skal si tidene har forandret seg 😆

Jeg sov ute i -8 grader!

Tenk deg at du er på vei til sengs. Pusset tennene, skrudd av lyset og klar for en god natts søvn. Så åpner du døra til soverommet og der inne er det åtte minusgrader!!

Det var det som ventet meg på onsdag. På en måte.

For da jeg begynte i ny jobb i desember på et sted fylt med friske og raske turfolk, var jeg smertelig klar over hva det ville bety.

Og ganske riktig, i forrige uke kom beskjeden. Neste onsdag blir det tur, folkens. Pølser, bål og overnatting – det blir bra!

Jeg rev opp telefonen, sjekket vær-appen og ganske riktig – det er fortsatt vinter. 8 minus og snø i vente, vi skulle ikke bare.. tja.. ventet til juli da? Tenkte jeg. Men som sagt, skal jeg noensinne få noe som minner om et hint av respekt på kontoret, blir jeg nødt til å følge strømmen, og derfor hang jeg meg på.

Men jeg må innrømme at det føltes som galskap, der vi gikk i lystig lag opp en liten fjellside for å sove på toppen av en knaus. Utendørs, i februar, i Norge, i småsnø og 8 minus.

Men jeg hadde fått låne utstyr av tipp toppersen kvalitet og var blitt lovet en goood natts søvn i hengekøya.

Jeg utelot å nevne stort om mitt første forsøk på å sove utendørs her for en ukes tid siden. Da var det 5 pluss på gradestokken og jeg hadde min første natt noensinne i hengekøye. Det gikk hva man på godt norsk ville kalt: Dritt.

For den gang tenkte jeg selvfølgelig ikke på vær og vind, ly og le, så jeg slang bare hengekøyer for søsteren og meg opp i første og beste treklynge. Men den kvelden var det meldt minst 15 meter i sekundet på pila og regn i store mengder. Storm og regn, og jeg hadde halvhjertet hengt opp en duk som bare halvveis dekket begge posene.

Dette kan jo bli krise, tenkte jeg. Og jeg hadde rett.

Klissbløte og forblåst måtte søsteren min og jeg løpe inn i hytta i vær-asyl sånn halv fem på mårrakvisten, og vi kunne raskt konkludere med at vår første natt i hengekøye, var en fadese.

Men denne gangen var jeg med kjentfolk. Folk som kjenner fjell og vinder bedre enn sin egen bukselomme.

Og ganske riktig, etter en fantastisk hyggelig kveld med bål og latter og Teigen på allsang (❤️), snek jeg meg skeptisk ned i påsan. Treet knirket rolig, taket over meg var stjernene på himmelen. Vannet på flasken hadde for lengst fryst til is.

Blendende vakkert, men bikkjekaldt. Dette kommer aldri til å gå bra, tenkte jeg.

Og våknet 7 timer senere. Uthvilt, fornøyd og fortsatt varm på tottelottene!

Hvordan det er mulig, fatter jeg ikke, jeg vet bare at det ga mersmak. Skikkelig mersmak!

Ei av jentene på jobben har som mål å sove ute minst én natt i måneden, og det målet henger jeg meg offisielt på.

For å våkne ute i åtte blå, stikke snuta opp av påsan og ta et skikkelig magedrag av frisk, norsk, morgenluft – dét er en følelse jeg kan bli hekta på 🥰🌲