Da jeg var yngre både gruet og gledet jeg meg til å bli eldre.
Gledet meg fordi man som voksen kan gjøre hva man vil (være oppe hele natten, kjøre bil, kjøpe uendelig mye sjokolade etc), men gruet meg også litt fordi jeg var redd for å bli en voksen.
Du vet. Kjedelig. Grå og trist og en del av systemet. En som helt har glemt å være seg selv. Som bare går rundt i en grå dress med en tung stresskoffert og lever som en gnager i et hamsterhjul.
Så blir man litt eldre, og innser at voksenlivet har noen flere lag enn det. Jo da, det er ikke alltid som en gigantisk sukkerspinn, men livet som voksen er ganske ålreit likevel.
Helt ærlig tror jeg faktisk jeg liker tiåret jeg er i nå best. 30-årene har brakt så mange fantastiske ting på banen; barn, hus, kone og ferier, og jeg kjenner meg liksom mye mer meg enn før.
Da jeg var yngre var jeg så fryktelig opptatt av hva alle andre mente, men som 30+ kan man gladelig innrømme at man helt oppriktig synes at en låt av Marcus og Martinus er bra, uten å bry seg to ganger om hva alle andre mener.
Men voksenlivet kan være veldig voksent også. Voksent og fullt av arbeidsoppgaver. Og i dag hadde vi et litt søtt øyeblikk som på en fin måte definerer nettopp det.
Vi sto med hver vår pensel, kona og jeg, og malte den ene uteveggen.
En ganske kjedelig jobb vi har utsatt lenge, men er man to om det, blir det brått ganske trivelig. Da kan man prate skit og gjøre litt parterapi ut av det, og med litt sol attåt, blir det fort rett så hyggelig.
Så der sto vi. Hver vår flekkete malebukse, hvite streker i håret og panna. Og malte. Som kunne vært ålreit, men det er noe med andrestrøket. Spesielt på en hvit vegg.
Det er nesten umulig å se hvor man har vært, og i perioder føles det som en utrettelig tredemølle av klatting på klatting. Så går man videre, men usikker i sin sak kommer man tilbake til et sted man allerede har malt. 23 ganger.
– ”Det er bare så utrolig kjedelig å male en hvit vegg hvit”, sa jeg.
– ”Ja… Det er vel egentlig definisjonen på voksenlivet, det”, svarte Christina.
Og jeg vet ikke om det var stemning i luften, høstvinden som slåss mot sommersolen, samværet, praten eller den gladkjipe følelsen av å få ting gjort, men det er det sanneste jeg har hørt. Uten at jeg helt kan forklare hvorfor.
/ Ha en fortsatt fantastisk voksenuke 😊
