Denne MÅ du prøve! 😍😍

Det er snart 2 år siden Christina oppdaget ”Den magiske brokkolisalaten”. Ikke husker vi hvem som tipset oss om den eller hvor oppskriften kommer fra, alt vi vet er at den valset rett inn i livene våre en sommerdag i 2017 og endret smaken av sommer for alltid.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

For denne brokkolisalaten er seriøst magisk! Så sjukt enkel å lage, så utrolig gode smaker og så sinnssykt god til absolutt alt!

Denne perlen av et tilbehør hadde helt gått i glemmeboka, da vi plutselig kom på den tidligere denne uken. Og nå kommer jeg til å lage den annenhver dag frem til midten av september. Koteletter, kylling, pølser, hamburgere, biff eller falafel – denne salaten passer til alt!

Og alt du trenger å ha oppi er dette:

Navnet ”Brokkolisalat” kan kanskje høres irriterende sunt ut for noen, men når vi ser at retten også inneholder en hel pakke bacon, burde pipen få en annen lyd. Og det er akkurat denne balansen som gjør salaten så nydelig.

Litt sunn, litt usunn, litt søt, lit salt, litt syrlig, litt alt, men mest av alt litt magisk.

Jeg vet jeg høres litt nyforelsket ut og det er jeg kanskje. Og det kommer du til å bli også.

Nu kör vi!

“Magisk brokkolisalat”

Du trenger:

• 1 brokkoli
• 1 beger med Crème Fraîche
• 1 pakke bacon
• 1-2 ss finhakket rødløk
• 1 dl solsikkekjerner
• 1-2 ss balsamikosirup (bruker du balsamico-eddik, holder det med 1 ts)
• 1 dæsj sitronsaft
• Salt/pepper/sukker etter smak

Slik gjør du:

1. Start med å finhakke løk. Rå løk høres kanskje litt drøyt ut, men jeg lover deg at det blir godt. Du kan gjerne halvere mengden hvis du vil. Kutt løken først og legg deretter i iskaldt vann mens du gjør klart alt det andre, så mister løken litt av den skarpe smaken.
2. Rist solsikkekjerner i en stekepanne. Men OBS: Pass på! De brenner seg fort, så følg med. De skal bare brunes for å få litt smak, ikke brennes, så brun raskt og hold under konstant oppsyn, hehe.
3. Skjær baconskiver i biter og stek i panna. Når baconet er ferdigstekt, legg over på en asjett med tørkepapir på, for å dryppe av fett.
4. Hakk opp en hel brokkoli i biter. Husk å bruke stilken også, men skjær av det ytterste laget, som kan være litt kjipt å tygge. Kutt toppene i mindre biter. Brokkolien skal brukes rå i salaten, så små, lett-tyggelige bunter er et must.
5. Ha Crème Fraîche i en bolle og bland inn balsamicoeddik/-sirup, sitronsaft, salt og pepper. Sil av løken og ha oppi sammen med solsikkekjerner. Smak til og bruk ev ½ ts sukker om det føles nødvendig (aldri brukt selv, balsamicosirup gjør susen).
6. Ha blandingen over i en større skål og bland inn brokkoli og bacon. Spar gjerne noen baconbiter som pynt til å legge på toppen, om du er litt fin på det.
7. Servér sammen med hamburger / kylling / pølse / falafel e.l. og gjør deg klar for trampeklapp fra gjestene.

Det er helt sykt at en enkel salat med rå løk, brokkoli og bacon kan bli så god, men ta meg på mitt ord: Sommerforelskelsen er her.

Gled deg 😍👌

OBS! For en ryddigere oppskrift med bedre bilder og forklaringer, sjekk ut: “Kona til – Magisk brokkolisalat”

Er ikke dette det rareste du har hørt? Hjelp meg å oppklare mysteriet!

For i går hadde Christina bursdag. Tidligere på dagen hadde jeg vært ute på sykkeltur med 7-åringen og på vår strabasiøse ferd gjennom rurale strøk, la jeg merke til en skråning der Christinas favorittblomst sto tett i tett.

Liten, vakker, velduftende og giftig, en lunefull blomst for kjennere. Liljekonvall.

Perfekt, tenkte jeg. Hit stikker jeg tilbake i kveld.

Kvelden kom, barn ble lagt og jeg sneik meg ut døra. Skal bare ha noe på butikken, sa jeg, og listet meg ut på trippende tær.

Noen minutter senere ankom jeg området og hele skråningen var full av nydelige små liljekonvaller. Solen hadde begynt sin ferd mot horisonten, men enda var det godt og lyst.

Tilfeldighetene skal ha det til at jeg har blitt litt hektet på ”Truecrimepodden” i det siste, en podcast der man tar for seg alle de grusomme detaljene i uløste drapssaker.

Det er ikke en podcast for sarte mager og frynsete nerver, og etter at jeg begynte å høre på den har sovet betraktelig dårligere enn før. Som allerede var ganske dårlig. Derfor var jeg allerede ganske frynsete der jeg sto langs en øde landevei, sent en kveld og plukket blomster. Alene. Men jeg er en voksen mann, tross alt, kan ikke la pysenervene ta overhånd.

Så jeg satte på meg øretelefoner, skrudde på podcasten og skred til verks. Kom små blomster, la oss sanke bonuspoeng.

Men ikke mange minutter senere, så jeg plutselig noe som skinte i gresset. Halvveis gjemt under pinner og rask. Noe av glass. Sikkert søppel. Tenkte jeg kunne gjøre en god gjerning og plukke det med meg, men da jeg nærmet meg så jeg var det var.

En flaske champagne.

Moët.

Uåpnet.

Hæ?

Jeg plukket den opp, vendte på den og ga den noen raske dunk, slik en nysgjerrig ape ville gjort. Og ganske riktig: Korken sto i, flasken var intakt.

Dobbelt-hæ!

Hvordan?

Hvorfor?

Asså..

Hæ?

Jeg står i skråningen av en lite trafikkert bilvei midt uti ingenmannsland, hvem i all verden ville lagt en flaske champagne her? Og hvorfor?

Kan noen ha rappet den og gjemt den her? Er den lagt her med vilje eller kastet ut fra en bil? Er den glemt eller er noen på leting etter den??

Jeg fikk frysninger. Plutselig var det som om den mystiske kvinnestemmen fra Truecrimepodden begynte å viske meg i øret.

Peter befant seg alene i skogen og det begynte å bli mørkt. Hvem kunne ha lagt flasken der? Og lette de etter den? Det var ingen tegn til liv, men plutselig hørte han det rasle i buskene. Var det morderen?

Da fikk jeg selvfølgelig helt panikk og gjorde det enhver voksen mann i min situasjon ville gjort: Løp til bilen det raskeste jeg kunne, med halen mellom beina og flasken under armen.

Så nå sitter jeg her med tusen spørsmål, en mystisk flaske champagne og en haug med konspirasjonsteorier.

Hvem er den sin? Kan det være ungdommer som har rappet den fra barskapet til foreldrene og gjemt den i skogen? Kan den være stjålet av fulle gjester i et bryllup, som senere har fått kalde føtter? Er den helt vanlig tyvgods? Kastet ut av bilen under en vill biljakt med politiet hakk i hæl?

Jeg skjønner ingenting. Jeg mener: Hvem i all verden kaster dyre champagneflasker i grøftekanter??

Legg gjerne igjen en kommentar hvis du har noen teorier, eller også om du ønsker å gjøre krav på flasken. Men da skal du ha en rimelig vanntett forklaring ass, haha!

P.S. Hvis ingen melder seg, ryker flasken under lørdagens Eurovision-finale 😉

Min kone,

Min vakre, yndige, erotiske blomst,

På den store, store 37-årsdagen,

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Takk for at jeg fortsatt ikke har hørt deg prompe.

Glad i deg og alt det der,

Din Peter ❤️

P.S. Christina sa at jeg ikke fikk lov til å skrive noe romantisk kliss 😆✌️

Reklame | Compeed

I det siste har jeg blitt helt hektet på løping. Det er så forfriskende enkelt! Bare å snøre på seg skoene og legge i vei.

Løping krever ingen rare treningsapparater, dyre medlemskap eller spesialutstyr. Ingen yogamatte, treningsbenk, padleåre eller gummistrikk.

Bare deg selv, veien og guds frie natur.

I teorien trenger man ikke engang sko for å løpe seg en tur, men ta det fra en mann som har prøvd å løpe 6 kilometer barbeint på asfalt: Sko er din beste venn.

Men skoene kan også fort bli en uvenn. For i perioder med økt aktivitet eller nye sko, er det én ting som fort kan oppstå: Gnagsår.

Alle som noensinne har fått gnagsår, vet at det kan være utrolig vondt. Det gjelder selvfølgelig ikke bare på løpetur, men også på 17. mai i nye pensko. Huden er ikke vant til den nye påkjenning og plutselig har du en skikkelig kjøttkake bakpå hælen.

Har man først fått et skikkelig gnagsår, er det helt grusomt. Er man ikke godt forberedt, må man i verste fall gjennomføre resten av 17. mai-toget i bare sokkelesten.

Sånn er det også med løping. Får man gnagsår, kan resten av turen være ødelagt. Og alle løpeturene en god stund fremover. For å løpe med gnagsår er veldig smertefullt og ikke noe man ønsker å utsette seg for.

Heldigvis finnes det et enkelt triks for å redde både løpeturen og 17. mai: Gnagsårplaster!

Har man et gnagsårplaster lett tilgjengelig, er dagen reddet. Så enkelt er det. Plasteret kan brukes forebyggende i forkant eller settes på når skaden har skjedd. Et skikkelig gnagsårplaster legger seg over såret som et ekstra hudlag, og beskytter huden, lindrer smerte og demper påkjenningene.

Forskjellen er natt og dag! For har man ikke et gnagsårplaster tilgjengelig når kjøttkaka melder seg, kan man like gjerne ringe etter taxi.

Derfor har jeg alltid med meg Compeed på løpetur.

Compeed er markedets kanskje beste gnagsårplaster og en reddende engel når føttene går på en smell. Foruten det tradisjonelle gnagsårplasteret, har de også en rekke produkter for hard hud, liktorn og sår mellom tærne.

Nå som mai er i gang, pen-sko-sesongen er på topp og vårværet kaller til nydelige løpeturer langs fjell og fjorder, ta dette lille rådet fra meg: Kjøp Compeed gnagsårplaster og ha det med deg på tur.

Du vet aldri når du kan trenge et gnagsårplaster, før du virkelig trenger det 😉

–> Løp og kjøp Compeed her

Tenk det. For to år siden i dag, ga vi hverandre vårt ”Okei da”. Mann og kone i gode og onde dager.

Gjennom lange frokoster med fire pysjer rundt bordet og trøtte kosefjes. Men også gjennom oppussing og våkenetter.

Må ta det ene med det andre, sånn er et ekte ekteskap. Ikke bare på solskinnsdager, men også gjennom bannebyger. Når stekepanna går i bakken. Når påskerushet skaper fergekø fra Horten til Dakar.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Når vi står i hvert vårt hjørne av hagen og på avstand sender hverandre et lite nikk av bifall, som for å si at nå koser vi oss og er litt voksne sammen. Eller i sofakroken med tottemassasje og en spennende serie. Et lite nikk. Vi to.

Og på teite dager. Når plenen ikke er klippet på tredje uka på overtid og jeg skylder på at det kanskje kommer regn. Igjen.

Også senere da, når barna blir store og jeg får en midtlivskrise og melder oss på salsa-kurs. Og du begynner på yoga og skal fermentere alt. Grønnsaker, frø og sukker.

Og netter. Ikke bare kosemose som lilleskje, men også når jeg vekker deg med lommelykt i fleisen og tror du er en tyv. Igjen.

Vil du tro meg hvis jeg sier at i hvert fall faren din er en tyv? Fordi han stjal alle stjernene fra himmelen og puttet de i øynene dine?

Nei, sånne sjekketriks funker bare på byen. Og der slipper jeg heldigvis å reke rundt med min fineste skjorte og vannkjemmet hår, takket være deg. Forhåpentligvis for alltid.

Selv når jeg pirker ut mat fra tennene, midt under middagen.

Lover å slutte med det.

😘

/ Gratulerer med dagen, jenta mi ❤️

I det siste har det vært så mye kluss med Snapchat, at jeg nå har bestemt meg for å ta en pause. Tekniske problemer, linker som ikke funker, app som kræsjer og selvfølgelig en million snapper fra random folk rundt om i verden.

Det er selvfølgelig kjempehyggelig å få meldinger fra engasjerte følgere rundt om i landet, problemet er at disse meldingene drukner i teite streak-snaps fra hundrevis av arabere.

Dessuten har mengden pikksnapper sendt til Christina økt betraktelig i det siste. Ikke at det er så fryktelig farlig, en patetisk pølse i ny og ne kan man overleve, det ble liksom bare toppen av kransekaka.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Og når man har en offisiell profil med mange tusen følgere, må nesten det tekniske være på plass. Etter mange runder med kontakt med snapchat, men fortsatt tekniske problemer, er det nok. Jeg trenger en pause 💔

Kanskje jeg kommer tilbake, men akkurat nå er jeg lei. Jeg ønsker selvfølgelig å fortsette å dele galskap og moro fra hverdagen, derfor har jeg kastet meg over på Instagram stories. Og det er jo helt nydelig!

Jeg vet at ikke like mange sjekker Instagram stories, men det får så være. Instagram funker bedre, kræsjer ikke konstant, har mange artige funksjoner og vesentlig færre anonyme drittprofiler som sender underliv til gud og hvermann.

Dessuten er det langt lettere å svare direkte på meldinger fra dere, fremfor å tråkle seg gjennom 200 utenlandske streak-jegere per nordmann.

Christina har også valgt å ta et steg vekk fra penisen, og går fra Snapchat til Instagram stories – så sjekk oss ut der:

• konatil
• pappahjerte

/ Vi snappes instagrammes! 😘

Vi har jo alle hørt om dem. Gutta som glemmer den kanskje viktigste dagen i året. Husker julaften, husker påskeaften og selvfølgelig sin egen bursdag. Men glemmer den kanskje viktigste datoen av alle: Dagen kjæresten har bursdag.

Idioter.

Tenkte jeg.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Men så har det seg sånn at for to år siden så skulle jo Christina og jeg gifte oss. Og vi tenkte at det var en god idé å legge det til samme dag som hun hadde bursdag. Men så hadde hun bursdag på en lørdag og da var ikke vigsler på jobb.

Så skulle vi ta det uka etter? Eller hva med fredag? Jo, fredag kan funke. Men hvis vi ikke setter på ringene før på lørdag, blir det jo liksom bryllupsdag da likevel. Eller må vi ha bryllupsdag den dagen vi signerer papirene? Nei uff, dette ble bare rot.

Og i det rotet, skjedde det noe. Mitt allerede ganske rotete hode, mistet helt kontrollen. Frem og tilbake mellom to datoer i ukesvis. Den ene bryllupsdag, den andre bursdag. Plutselig begge på likt, men så plutselig ikke likevel.

Og sånn ble det.. at jeg har glemt hvilken av dagene Christina har bursdag 🙈

Jeg vet at det var den siste av dem, men var det 12. mai? 13. mai? Jeg vet hva du tenker: Du kan jo bare sjekke datoen i gifteringen. Men det hjelper faktisk ikke, for jeg husker ikke om vi bestemte oss for å bruke samme dato i ringen som dagen vi giftet oss eller dagen vi tok dem på.

Og sånn ble det, at jeg tidligere denne uka plutselig satt svarskyldig da Christina og jeg spilte inn podcast sammen og hun plutselig spurte meg om når hun har bursdag.

Ikke at det er noen krise, hun er ikke en jente som tar på vei for sånt, men det er jo ganske flaut. Den viktigste personen i livet mitt, jenta jeg elsker herfra til Hemsedal, og jeg husker ikke når hun har bursdag.

Og da hun spurte fikk jeg nesten panikk, haha! Det blir som å prøve å huske en PIN-kode hvis hele verden går under om du ikke husker den innen 10 sekunder. Presset blir for stort. Alle tanker og stressorer i hjernen kaster seg inn på likt og tetter hver eneste tankeåre.

Heldigvis kom jeg på det like før verden gikk i tusen knas. Vi vurderte to datoer, 12. og 13. mai for bryllupsdag. En av de må være en fredag, en må være en lørdag og Christina hadde bursdag på lørdagen. Så 13. mai altså.

Jeg kastet forslaget ut i luften og Christina nikket bifallende. Nailed it.

.. men bryllupsdatoen er jeg fortsatt usikker på 😅

Hør innslaget i ukens episode av Gjesterommet på Facebook, iTunes, Spotify eller i din podcast-app

/ God helg! 😊🌟

Vi kjenner alle den klassiske fremstillingen av svigermor. Satans lillesøster som gjør luften til is hver gang hun krafser sine klør på dørhåndtaket.

Fuglene flyr i skjul, hunden løper ut med halen mellom beina og prestens bibel spontan-antenner. Svigermor kommer, helvete er løs.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Så leste jeg plutselig en sak i går som traff meg midt i gørra. Om akkurat en slik type svigermor, som kommer inn i livet ditt og ødelegger alt.

Saken omhandler australske Courtney Blard som oppdaget at svigermor ryddet i bestikkskuffen. Og i den prosessen hadde hun gjort det utenkelige: Endret rekkefølgen på kniv, skje og gaffel!

Og denne saken har selvfølgelig tatt av i sosiale medier. For alle har sterke meninger om hvilken rekkefølge det være på bestikket i skuffen.

Stakkars Courtney hadde tidligere organisert bestikket i rekkefølge: Kniv, gaffel, skje. Men etter at svigermor hadde vært på besøk, lå bestikket i rekkefølge: Gaffel, kniv, skje!

Ikke bare det, men hun hadde også hengt opp klesvasken slik at alle plaggene berørte hverandre!!

Dette har selvfølgelig engasjert, provosert og motivert mange til å hive seg på debatten. For bestikket skal ligge sånn og sånn, og klesvasken skal henge sånn og sånn.

Saken har tatt fyr også her til lands, der blant annet vår egen Synnøve Skarbø har uttalt seg om hvordan hun arrangerer bestikket, og bestikk-debatten har tidligere også vært brennaktuell i nettforumet Reddit.

Meningene er mange om hvilken rekkefølge som er den rette, og det finnes også de som argumenter for å legge bestikket hulter til bulter. Og som en leser skrev i Reddit-forumet: ”Hva slags dyr er det som ville lagt håndtakene mot baksiden av skuffen?”.

Som bringer oss til meg. For jeg har også en svigermor som iblant er på kjøkkenet og legger ting på nye steder.

Plutselig står kjøkkenmaskinen der bakebollene skal være, og bestikket ligger i helt feil rekkefølge. Ekstra rart ble det da vi flyttet til nytt hus og svigermor hadde tatt ansvar for å plassere ting på kjøkkenet. Det var helt Texas!

Men Courtney, la oss være ærlige:

Hvis du har en svigermor som frivillig rydder på kjøkkenet ditt, som legger bestikk i skuffen og i tillegg henger opp klær til tørk, har du skutt gullfuglen.

Om hun så hadde lagt knivene i fryseren og gaflene på taket, drit i rekkefølgen og pris deg lykkelig for at du har en sånn ressursperson i livet ditt. Det er i hvert fall jeg 😊

P.S. Gaffel, kniv, spiseskje.

Rett over nyttår kastet jeg meg ut i det ambisiøse treningsprosjektet ”Fit for fight” sammen med Line Victoria ”Supporterfrue” og Desirèe Andersen. Vi skulle trene hardt og spise riktig helt frem til sommeren, og det skulle være så enkelt.

Men sånn ble det jo ikke..

For som mange vet: Noen ganger kommer livet i veien for store planer. Jeg kan ikke si så veldig mye om hva som skjedde med de andre, men for min del falt det litt sammen når samspillet gikk dukken.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Og det er trist, for vi var så godt i gang!

Jeg endret kosthold, begynte å trene mer, sove mer og følte meg som en million dollar. Men lufta går liksom litt ut av ballongen når kjepper i hjulene stopper hele toget.

Derfor har jeg ikke skrevet om Fit for fight på en god stund.

Men i kulissene har det skjedd noe fantastisk!

Jeg har nemlig ikke gitt meg! De første ukene med livsstilsendring plantet et frø i kroppen som har fortsatt å spire.

Jeg spiser ikke like usunt, jeg trener regelmessig og jeg kjenner at jeg ønsker å gjennomføre dette. For selv om Fit for Fight-prosjektet gikk på et skjær, så ønsker jeg jo fortsatt å etablere sunne livsstilsendringer for meg selv og min familie.

Jeg gjør jo ikke dette for et kortvarig engasjement på bloggen, men for at jeg skal få en sunn og frisk pappakropp med energi og overskudd til å være den beste versjonen av meg selv.

Så nå børster jeg av meg støvet og hopper opp på hesten igjen. Sammen eller alene – jeg skal i mål!

Jeg kommer til å holde på planen om å ta ETTER-bilder rett før Sankthans og vil jobbe beinhardt for at det skal bli bra. Bildene kommer nok ikke til å vise den mirakuløse endringen jeg hadde sett for meg, men vil heller gi et realistisk bilde på hva man kan få til i en travel hverdag der ikke alt går på skinner. Som det jo sjeldent gjør 😉

Sånn sett er det egentlig bare bra! Ingen kan leve på hvetegress og maraton hver dag, så da er det vel bedre å vise hva man realistisk kan få til.

I starten skrev jeg at jeg ikke skulle røre sjokolade, alkohol eller noe som helst i disse månedene, men etter noen uker innså jeg at et sånt naziregime ikke har noe med varige livsstilsendringer å gjøre.

Alle kan leve på hvetegress og bananskall en periode, men trikset er å finne en perfekt balanse som funker i hverdagen. Ikke for en uke eller to, men et år. To år. Resten av livet.

For det handler ikke om kortvarig vektreduksjon og endringer over natta, men om indre helse, glede og livskvalitet.

På ett punkt synder jeg derimot massivt for tiden, og om jeg skal komme meg noen vei, er det én ting jeg virkelig må bli bedre på: Søvn.

Men mer om det senere. For nå ville jeg bare si: Nu kör vi.

Du står på bunnen av trappen. På toppen står 2-åringen. Tiden har løpt fra dere, alt er stress, nå må det gå unna. Men den lille tyrannen har slått seg vrang.

Kan du ikke bare-

Nei.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Men, nå må vi-

NEI!

Vet du hva, nå begynner jeg å bli litt-

NEEEEEEEI!!

I sånne øyeblikk er det lett å miste hodet. Bli forbannet, storme opp trappen og ta styringen. Nå tar vi DEN buksa og sånn er det bare. Så blir det gråting hele veien og klaging, og mer irritasjon og dagen er for det aller meste ødelagt.

Høres det noenlunde kjent ut? Alle som har hatt barn i trassalderen vet at det kan være en tid som setter tålmodigheten på enorme prøver. Og det føles på en måte urettferdig. For som voksen klarer man ikke å forklare barna hvor teit det blir å skulle krangle om at rundstykket allerede er skåret opp og ikke kan settes sammen igjen, og at sånn er det bare.

Men de kan få de steileste holdninger om de minste ting, og det er ikke noe man kan gjøre med det. Til tider føler man seg maktesløs over det ulogiske idiotiet.

Men det er selvfølgelig grunner til det. Trassalderen er ikke bare en dårlig timet spøk fra gudene. Det er også en definerende alder som har veldig mye å si for barnets identitet og utvikling.

Det fikk jeg en fin reminder på, da jeg leste saken ”Trass-tabbe kan ødelegge forholdet til barnet ditt”. I saken forteller familieterapeut Hedvig Montgomery om hvordan vi som foreldre best bør forholde oss til trassalder. Hun gir et nytt perspektiv på det hele og forteller blant annet at feilaktige valg vi tar i denne kritiske fasen av barnas utvikling, faktisk kan skade vårt forhold til dem for resten av livet.

Og det var utrolig interessant lesning! Jeg likte spesielt hvordan hun mener at fremfor å kalle det trassalder, burde man kanskje kalt det ”forventningskrasj-alder”.

For det er en alder der barna gjerne utvikler sterke forventninger til ting, samtidig som de lærer seg grunnleggende ord og meninger som ”Nei!”. Og denne potente kombinasjonen kan ofte være utspring til konflikt.

Det høres kanskje bare ut som en ubetydelig semantisk endring, men å endre tankesettet fra ”trassalder” til ”forventningskrasj-alder”, gir et helt nytt perspektiv på perioden. Det tar begrepet fra en låst stillingskrig til en periode med muligheter for endring og forbedring. Ved å stemple noe som ”trass” er det så lett å tenke at det ikke er noe man kan gjøre med saken, for det er bare trass.

Tenker man derimot at det er en forventing, et ønske eller en idé som har krasjet helt for barnet, kan man derimot snu det til en situasjon man faktisk kan gjøre noe med. Det er ikke bare blind trass, det er en skuffelse her som barnet ikke klarer å uttrykke. Det tankesettet skulle jeg gjerne hatt i bakhodet da mine egne barn var i denne karakteristiske tiden i livet.

Montgomery minner oss også på at det ikke er barna, men vi voksne med fullt utviklede hjerner og mange års livserfaring, som må styre denne prosessen. Barna har ikke har fullt utviklede hjerner, men veldig store forventninger og et begrenset vokabular til å beskrive følelsene sine.

Ofte vet de kanskje ikke helt hva de føler en gang, og de har i hvert fall ikke ordene til å forklare følelsene med.

Tenk selv hvis 99% av ordforrådet ditt plutselig ble byttet ut med ”Nei!”. Det sier seg selv at det fort kunne ført til misforståelser, problemer og frustrasjon.

Slike utfordringer lever de små småttisene med, og det er faktisk opp til oss voksne å identifisere og håndtere. Lett i teorien, men vanskelig i praksis. Derfor synes jeg det var så fint å lese saken og høre intervjuet med Montgomery, for en liten påminner i hverdagen.

Husk at det er vi som er foreldre.

Og for å hente frem litt lærdom fra et COS-kurs Christina og jeg var på for noen år siden:

Vær større, sterkere, klokere og god.

Når mulig: Følg barnets behov.

Når nødvendig: Ta ledelsen.

Les hele saken: ”Trass-tabbe kan ødelegge forholdet til barnet ditt”