Denne uken har jeg vært så heldig å få spille inn podcast sammen med Silje fra Mammabanden!
Episoden slippes i deres kanaler til uka, men etter innspillingen ble jeg sittende å tenke over det å bli eldre. Vi snakket nemlig litt om det underveis – at det er femtenhundre år siden russetiden, at man plutselig får et og annet grått hår etc.
Og jeg synes det er så sprøtt, for mentalt føler jeg meg ikke en dag over 25, men samtidig ser jeg jo at alderen i passet ikke er til å ta feil av. Jeg er 37.
Men selv om jeg føler meg ung, innser jeg også at 30-årene så langt er mitt favoritt-tiår. Mye takket være barna selvfølgelig, men det er mange andre fordeler ved å bikke 30 også.
Når man er yngre er man gjerne veldig opptatt av hva andre tror og mener om en. Synes de jeg er kul, liker de der meg, er denne buksa innafor, kan jeg gå sånn på håret etc.
Men jo eldre man blir, dess mindre bryr man seg om sånt. Ikke lenger en usikker kalv, men en fullvoksen okse. Og det er ganske befriende. Man blir langt mer bevisst på hva som faktisk er viktig i livet. Familie, barn og egen lykke.
Ungdomstidens forvirrende natur og sterke tilknytning til venner, viskes sakte ut og erstattes av en godt fundamentert bevissthet rundt egen identitet og verdier. Som er en fin måte å si at man i langt større grad enn tidligere i livet driter litt i hva alle andre mener.
Med alderen kan man også tørre å vise seg mer sårbar. Som å innrømme at man liker en sang fra et særs upopulært band, eller at man helst ikke vil være med på fest. Kunne jo ikke si sånt da man var yngre.
Husker at jeg en gang på videregående kom over en sang av Backstreet Boys som jeg faktisk likte. Og jeg innså umiddelbart: Dette må ingen få vite. Denne hemmeligheten tar jeg med meg i grava. Det blir mellom Nick, Kevin, Brian, AJ, Howie og meg.
Too cool for school (og i hvert fall Backstreet Boys) 😂
Noe annet man kan like i 30-åra uten ironisk distanse, er hagearbeid! Ja, for det liker jeg faktisk. Og jeg liker å like det. Innser at det er et alderdomstrekk av dimensjoner, men heller en dag i hagen enn en kveld på byen.
Spesielt om man er to. Småprate litt, luke litt, drikke litt kaffe. Tøyse med barna. Nydelig.
Og når hengeren er full av hageavfall, kan man suse av sted på søppeldynga. Nok en ting man kan bli glad i etter fylte 30!
Jeg har i hvert fall blitt det. Skikkelig. Dra på meg arbeidsbukser, få på en podcast eller noe musikk på øret og jobbe med hus og hage. Det er fint det. Ta litt ansvar. Være litt voksen.
Ja vel, så er jeg ikke ung og hipp lenger, men alle menn begynner tilsynelatende å likne på George Clooney så fort de får noen grå hår på nøtta, så jeg har jo det å glede meg til.
Og du kan glede deg til en ny episode av Mammabandens podcast til uka 😉
/ ”Heller en dag i hagen enn en kveld på byen” – Mann 30+
