Fordeler ved å bikke 30

Denne uken har jeg vært så heldig å få spille inn podcast sammen med Silje fra Mammabanden!

Episoden slippes i deres kanaler til uka, men etter innspillingen ble jeg sittende å tenke over det å bli eldre. Vi snakket nemlig litt om det underveis – at det er femtenhundre år siden russetiden, at man plutselig får et og annet grått hår etc.

Og jeg synes det er så sprøtt, for mentalt føler jeg meg ikke en dag over 25, men samtidig ser jeg jo at alderen i passet ikke er til å ta feil av. Jeg er 37.

Men selv om jeg føler meg ung, innser jeg også at 30-årene så langt er mitt favoritt-tiår. Mye takket være barna selvfølgelig, men det er mange andre fordeler ved å bikke 30 også.

Når man er yngre er man gjerne veldig opptatt av hva andre tror og mener om en. Synes de jeg er kul, liker de der meg, er denne buksa innafor, kan jeg gå sånn på håret etc.

Men jo eldre man blir, dess mindre bryr man seg om sånt. Ikke lenger en usikker kalv, men en fullvoksen okse. Og det er ganske befriende. Man blir langt mer bevisst på hva som faktisk er viktig i livet. Familie, barn og egen lykke.

Ungdomstidens forvirrende natur og sterke tilknytning til venner, viskes sakte ut og erstattes av en godt fundamentert bevissthet rundt egen identitet og verdier. Som er en fin måte å si at man i langt større grad enn tidligere i livet driter litt i hva alle andre mener.

Med alderen kan man også tørre å vise seg mer sårbar. Som å innrømme at man liker en sang fra et særs upopulært band, eller at man helst ikke vil være med på fest. Kunne jo ikke si sånt da man var yngre.

Husker at jeg en gang på videregående kom over en sang av Backstreet Boys som jeg faktisk likte. Og jeg innså umiddelbart: Dette må ingen få vite. Denne hemmeligheten tar jeg med meg i grava. Det blir mellom Nick, Kevin, Brian, AJ, Howie og meg.

Too cool for school (og i hvert fall Backstreet Boys) 😂

 

Noe annet man kan like i 30-åra uten ironisk distanse, er hagearbeid! Ja, for det liker jeg faktisk. Og jeg liker å like det. Innser at det er et alderdomstrekk av dimensjoner, men heller en dag i hagen enn en kveld på byen.

Spesielt om man er to. Småprate litt, luke litt, drikke litt kaffe. Tøyse med barna. Nydelig.

Og når hengeren er full av hageavfall, kan man suse av sted på søppeldynga. Nok en ting man kan bli glad i etter fylte 30!

Jeg har i hvert fall blitt det. Skikkelig. Dra på meg arbeidsbukser, få på en podcast eller noe musikk på øret og jobbe med hus og hage. Det er fint det. Ta litt ansvar. Være litt voksen.

Ja vel, så er jeg ikke ung og hipp lenger, men alle menn begynner tilsynelatende å likne på George Clooney så fort de får noen grå hår på nøtta, så jeg har jo det å glede meg til.

Og du kan glede deg til en ny episode av Mammabandens podcast til uka 😉

/ ”Heller en dag i hagen enn en kveld på byen” – Mann 30+

Pizzakveld med gjengen

Det er rart hvor sjeldent vi gjør det, når det er så utrolig trivelig. Lager en pizza eller to, blander en stor mugge med saft, setter på en film og tar middagen i sofaen.

Det har vi gjort i kveld. Bare vi fire. Gjengen.

Og det er i sånne øyeblikk man kjenner lykken komme boblende opp fra magen. Når man sitter skulder mot skulder og koser seg. Sprøstekt pizza, tullete film, småfnising i sofakroken og kjernefamilien på sitt beste.

Da er det lett å glemme alle søvnløse netter. Alle bleier man har skiftet og gulp med blåbær. Alle de tanker, bekymringer, frustrasjoner og utfordringer man har møtt i årene så langt som småbarnsforeldre.

For det er jo en del jobb med barn. I hvert fall i starten. Et helt nytt liv med nye utfordringer. En totalomveltning på alt man kan og vet fra før. Plutselig står man på bar bakke med et kliss nytt menneske i armene. Det kan være fryktinngytende, spesielt i starten.

Men etter hvert får man taket på det. Ting blir enklere. Så går det enda litt tid og ting blir enda enklere, og plutselig har du nesten glemt hvor vanskelig du synes det var en gang i tiden.

Så du lener deg frem, fisker frem en pizzabit, gnukker deg på plass i sofaen igjen og lar lykken synke inn. Vi har det bra, vi.

Og i morgen er det lørdag.

/ Ha en fantastisk helg, folkens! 😊👍

Oppdragelsen har feilet

Her prøver man å oppdra barna til å bli røddige folk. Har ingen mal å følge, men gjør sitt beste langs veien.

Det er prøve og feile, jeg innser det. Men jeg trodde vi hadde taket på det. Trodde vi skulle klare å oppdra pluss minus anstendige mennesker.

Men i går ropte de på meg. Måtte vise meg noe på tv-en. Noe viktig.

Okei, tenkte jeg. Dette blir spennende.

Har de funnet noe spennende på tv nå. Kanskje noe interessant fra dyrenes verden? Kanskje noe samfunnsaktuelt? Kjenner jeg er spent.

Og.. vel.. et eller annet sted langs veien må vi ha feilet 😆

 

/ Hvordan klarer ungene å finne sånt på youtube? 😂

Stygge sko og vakre blomster

De siste dagene har det eksplodert av fantastiske farger og nydelige blomster i hagen. Jeg er så glad for at forrige eier var et hagemenneske, for det nyter vi godt av nå! Lilla, rosa, hvitt, gult, alle regnbuens farger er representert.

Og sånt må selvfølgelig dokumenteres.

Det er bare ett problem..

Jeg legger nemlig ofte merke til blomstene på vei til og fra hjemmekontoret i garasjen. Og dit går jeg alltid i de samme grusomme kontorskoene. Crocs.

For som alle vet: Crocs er skotøy totalt blottet for både verdighet og finesse. Stygge, men komfortable.

Derfor synes jeg det var så komisk da jeg gikk gjennom bilderullen på telefonen for å plukke ut de fineste blomsterbildene, og så at halvparten av bildene blir ødelagt av noe fælt.

Flott blomst i front, grusomme sko i bakgrunnen.

Så derfor ønsker jeg å by dere på en ørliten bildespesial jeg har valgt å kalle: Stygge sko og vakre blomster.

Enjoy 😊

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

/ Ha en styggfin uke! 🌸🌼👟

* Følg Pappahjerte på Facebook *