Rett over nyttår kastet jeg meg ut i det ambisiøse treningsprosjektet ”Fit for fight” sammen med Line Victoria ”Supporterfrue” og Desirèe Andersen. Vi skulle trene hardt og spise riktig helt frem til sommeren, og det skulle være så enkelt.

Men sånn ble det jo ikke..

For som mange vet: Noen ganger kommer livet i veien for store planer. Jeg kan ikke si så veldig mye om hva som skjedde med de andre, men for min del falt det litt sammen når samspillet gikk dukken.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Og det er trist, for vi var så godt i gang!

Jeg endret kosthold, begynte å trene mer, sove mer og følte meg som en million dollar. Men lufta går liksom litt ut av ballongen når kjepper i hjulene stopper hele toget.

Derfor har jeg ikke skrevet om Fit for fight på en god stund.

Men i kulissene har det skjedd noe fantastisk!

Jeg har nemlig ikke gitt meg! De første ukene med livsstilsendring plantet et frø i kroppen som har fortsatt å spire.

Jeg spiser ikke like usunt, jeg trener regelmessig og jeg kjenner at jeg ønsker å gjennomføre dette. For selv om Fit for Fight-prosjektet gikk på et skjær, så ønsker jeg jo fortsatt å etablere sunne livsstilsendringer for meg selv og min familie.

Jeg gjør jo ikke dette for et kortvarig engasjement på bloggen, men for at jeg skal få en sunn og frisk pappakropp med energi og overskudd til å være den beste versjonen av meg selv.

Så nå børster jeg av meg støvet og hopper opp på hesten igjen. Sammen eller alene – jeg skal i mål!

Jeg kommer til å holde på planen om å ta ETTER-bilder rett før Sankthans og vil jobbe beinhardt for at det skal bli bra. Bildene kommer nok ikke til å vise den mirakuløse endringen jeg hadde sett for meg, men vil heller gi et realistisk bilde på hva man kan få til i en travel hverdag der ikke alt går på skinner. Som det jo sjeldent gjør 😉

Sånn sett er det egentlig bare bra! Ingen kan leve på hvetegress og maraton hver dag, så da er det vel bedre å vise hva man realistisk kan få til.

I starten skrev jeg at jeg ikke skulle røre sjokolade, alkohol eller noe som helst i disse månedene, men etter noen uker innså jeg at et sånt naziregime ikke har noe med varige livsstilsendringer å gjøre.

Alle kan leve på hvetegress og bananskall en periode, men trikset er å finne en perfekt balanse som funker i hverdagen. Ikke for en uke eller to, men et år. To år. Resten av livet.

For det handler ikke om kortvarig vektreduksjon og endringer over natta, men om indre helse, glede og livskvalitet.

På ett punkt synder jeg derimot massivt for tiden, og om jeg skal komme meg noen vei, er det én ting jeg virkelig må bli bedre på: Søvn.

Men mer om det senere. For nå ville jeg bare si: Nu kör vi.